Rett gjennom stål?

[Keith]

På SL går det en tråd om stoppekraft og gjennomskyting, derfra sakses data:

 

25 ACP = 2,7 J/mm2

.22 LR = 5,3 J/mm2

32 ACP = 3,6 J/mm2

380 = 4,4 J/mm2

9mm P = 9,2 J/mm2

38 Spec = 6,2 J/mm2

357 M = 12,4 J/mm2

40 S&W = 6,9 J/mm2

10mm A = 10,9 J/mm2

44 M = 16,1 J/mm2

45 ACP = 5,3 J/mm2

454 C = 24,3 J/mm2

460 S&W M = 30,5 J/mm2

500 S&W M = 24,1 J/mm2

30 US = 27,3 J/mm2

6,5x55 = 75,6 J/mm2

.308 = 75,8 J/mm2

50 BMG = 149,9 J/mm2

 

Dette er altså Joule / kvadratmillimeter kaliber.

 

Når man kjenner J/mm2 dvs Nm/mm2 og dersom man kjenner bruddstyrken for stål i N/mm2 man man ikke da beregne max gjennomskyting i samme på følgende vis

 

Nm/mm2

N/mm2 = m

 

??

 

Er det i så fall noen som sitter på data for aktuelle ståltyper, slik at teorien kan testes ut?

Stålkvaliteter, traumaplater, stål i oløjefat osv osv osv.

 

Ser en på data over er det interessant hvor mye kulediameter/areal har å si!

 

Det kan se ut til at .45 ACP pga stor diameter og frontflate ikke penetrerer mye bedre enn .22 LR......

[Fulmen]

Du mangler en svært viktig faktor; egenskapene til prosjektilet. Det er stor forskjell på hvor mye en sprettball og en stålkule penetrerer ved samme "energitetthet". Dessuten snakker vi ikke om flate prosjektiler her, formen på nesen vil også påvirke.

[Keith]

Hvordan?

[Fulmen]

Hvordan hva?

[Mildot]

Keith.

 

Det er mange faktorer som spiller inn.

**prosjektil utforming

**prosjektil matriale

**prosjektil hastighet..........

 

 

Ta cal. .30 prosjektilet hvist det er helt flatt i front 75.8 J/mm2

Om du endrer det til ett i "spiss" uførrelse (front=1mm2) 3648J/mm2

 

Mulig det går ann å regne seg fram til gjennomslag i stål, men med så mange faktorer tror jeg det letteste faktisk er å prøve.

 

Ett lite eksempel som viser hvor mye prosjektilet har å si.

12mm tykk Hardox 400

**En 338 Lapua mag. med 250grs. normalt match prosjektil V0=900ms, lager ett lite merke i plata som står på 200m

 

** En 308 Win med 196grs. AP prosjetil V0=760ms, fine hull i plata som står på 500m

[Keith]

"Det er mange faktorer som spiller inn.

**prosjektil utforming

**prosjektil matriale

**prosjektil hastighet.......... "

 

Tanken min er at dersom man kan si NOE intelligent om de andre faktorene: stålets styrke, kraften i prosjektilet i forhold til kalibret, som ÅPENBART er viktig, og resthastighet på avstand....

 

Så kan vi lære noe av gamlegutta, fra tiden før alt skulle bregnes helt ned til siste titusendel med maskiner, og legge inn en enkelt FAKTOR for kuletypen:'

 

DVS AP = 1,0 verst tenkelige tilfelle (og FORBUDT på stålfigurer!!!!)

 

Mantel = faktor 0,XX

Blyspiss = faktor 0,XX

Blykule = faktor 0,XX

 

 

Så får man fram et redskap som kan brukes til å anslå virkningen, slik at en unngår slemme ulykker.

 

Min erfaring med stålskyting er at i de tilfelkle en ligger på en grenseverdi, får en svært varierende resultat: av og til gjennomskyting, og da praktisk talt i kaliberstørrelse på hullene, av og til ikke gjennomskyting og da ser kula til å gå i oppløsning, det er færre tilfelle av nesten gjennomskyting bed bule og sprekk.

 

Andre kan ha ulik erfaring, og her er datapunkter av interesse.

 

Takk for innspill med data forresten, skal bruke de til å regne litt på.

 

(Den 308 AP'n den var ikke skutt med et ekstrem-presist SKARPskyttergevær den, slik at DET er forklaringen på den dødelige effekten på så langt hold?)

[Keith]

Nå har jeg undersøkt litt her: på besøk hos svigerfar kom jeg over ei gammal bok: Verksted boken, bind II, Teknisk handbok for verkstedindustrien, Teknisk Forlag 1962.

 

Der fant jeg et kapittel som beskriver stykkskjæring og presenterer et ligningssett for å beregne stansemaskiner og stanseprosessen.

 

Om en antar at det som skjer når en skyter på stål er sammenlignbart har jeg funnet en måte å beregne dette, og her er det ikke Joule pr kvadratmillimeter som gjelder, men joule (eller omregnet til Kgm, det er ei GAMMEL bok) pr millimeter skjærelengde, som settes lik omkretsen av prosjektilet.

 

Etter som dette beskrives av to ligninger, kom jeg på å bruke en iterasjonsteknikk for å løse disse to innbyrdes sammenhengende ligningene, det var slik en måtte gjøre det i gamle dager, før avanserte kalkulatorer og datamaskiner kom i vanlig bruk.

 

Jeg putta det inn i et regneark, beregna verdier for stålprosjektil (lokkstans med dyne) og regna om med faktor, som antydet over, for blykuler og mantlede kuler.

 

Resultatet ser faktisk ikke så verst ut, og stemmer sånn noenlunde med praktisk erfaring.

 

Fører for langt å legge ut alt her, mulig at regnearket kan lastes opp et sted, men noen utdrag og en grundigere presentasjon av ligninger, tankegang og fremgangsmåte vil komme her, så kan jo de som er mer oppdaterte og flinkere med slikt finne noe nyere, bedre og enklere....

 

Det som er mest interessant er å kunne beregne hva som IKKE går i forhold til stål en måtte ha tilgjengelig

[Fulmen]

Det som er mest interessant er å kunne beregne hva som IKKE går i forhold til stål en måtte ha tilgjengelig

 

Med den målsetningen er det enda noe vettugt i prosjektet, men selv da får du en enorm sikkerhetsfaktor. Skal du gjøre noe reellt ut av dette justerer du beregningene etter egenskapene til 9mm M39B, det er den mest penetrerende kula man vil møte på i vanlig drift.

[Per-S]

For lave hastigheter tror jeg dette kan vær noenlunde riktig, men dynamiske prosesser har en tendens til å oppføre seg litt anderledes enn mer statiske styrkeberegninger forutser.

Når det gjelder høyere hastigheter kan en komme over flytgrensen for stålet i anslaget, da er det et helt annet formelsett som gjelder.

[Keith]

Det som er mest interessant er å kunne beregne hva som IKKE går i forhold til stål en måtte ha tilgjengelig

 

Med den målsetningen er det enda noe vettugt i prosjektet, men selv da får du en enorm sikkerhetsfaktor. Skal du gjøre noe reellt ut av dette justerer du beregningene etter egenskapene til 9mm M39B, det er den mest penetrerende kula man vil møte på i vanlig drift.

 

Vettugt? Er NOE av det vi driver med her inne VETTUGT?

 

Spør kona - hu sukker sikkert og mumler noe om mannfolk som aldri blir voksne........ Vi tilhører arten Det Lekende menneske vi Fulmen, og det er vi jaggu stolte av!

 

Mht M39B - den kan vel enklest regnes som AP? Ved å gjøre som jeg sier beregne som en lokkstans og regne AP som en stålstans og legge in faktor for blyspiss/hullspiss, reint bly og mantel så tror jeg en har noe som ligner på et praktisk redskap - vettugt blir det nok aldri nei!

[Keith]

For lave hastigheter tror jeg dette kan vær noenlunde riktig, men dynamiske prosesser har en tendens til å oppføre seg litt anderledes enn mer statiske styrkeberegninger forutser.

Når det gjelder høyere hastigheter kan en komme over flytgrensen for stålet i anslaget, da er det et helt annet formelsett som gjelder.

 

Der tror jeg du har rett. Det ser ut til at grensen går et sted rundt magnum-pistol hastigheter.

 

DVS på pistolsiden er det utrolig liten forskjell på gjennomskytings-evne fra kaliber til kaliber. Det ser ut til å ha sammenheng med at kraftigere kaliber også (som regel) har grovere kulediametre. Dermed oppheves økningen i energi av det større arbeidet som går med på å klippe seg gjennom større og større omkrets delvis.

 

Data stemmer med praktiske observasjoner for kaliber opp til .44 Mag.

I parentes bemerket: data sier at det ikke er rare forskjellen på .22 LR i rifleløp (selv med blykule) og 45 ACP - og det stemmer med observasjoner fra skytebanen og kulefanger som består av oppmalte filler pakket i komprimerte sekker.....

 

For rifler, ser det ut til at en får noe dårligere verdier enn hva som stemmer med praksis.

 

Kom gjerne med mer moderne formelsett, jeg kjører dem gjerne gjennnom "kverna" mi jeg!

[Keith]

Ett lite eksempel som viser hvor mye prosjektilet har å si.

12mm tykk Hardox 400

**En 338 Lapua mag. med 250grs. normalt match prosjektil V0=900ms, lager ett lite merke i plata som står på 200m

 

** En 308 Win med 196grs. AP prosjetil V0=760ms, fine hull i plata som står på 500m

 

Nå har jeg regnet på dette, og som nevnt ikke basert på energi pr flateenhet:

 

Det er etter hva jeg kan se to faktorer som fører til dette resultatet:

 

For det første forskjellen i BC, har sjekka tabeller og fra hva jeg kan se har den .338 kula så mye dårligere BC enn den AP-.308 kula, at allerede etter 200 yards har den tapt 38% av munningsenergien.

 

.308 AP ser ut til å beholde opp i mot 45% av munningsenergien ute på 500 yards!!

 

Så ballistsisk koeffisient er selvsagt Alfa og Omega når det gjelder RIFLE, for pistoler er holdet som regel så kort at det ikke sl¨år så voldsomt ut........

 

For det andre, .308 AP gir et overraskende BRA resultat mot stål.

 

Det kommer av at penetratoren er å betrakte som en SUBKALIBER, det blir dermed mindre diameter og mindre klipping, mens prosjektilet arriverer med kulevekt som tilsvarer et grovere kaliber og BC likeså.

 

Jeg husker ikke helt men mener å ha lest at stålpenetratoren i kaliber .308 tilsvarer omrtrent kaliber 6,5 kule (.264") setter man inn .264 som "kaliber" og ser på resthastigheter helt ut på 500yards (bruker amerikanske tabeller), så vil faktisk denne slå gjennom ca 12- 14 hardt stål, mens .338 mister så mye hastighet (sammen med grovere kaliber) at den akkurtat ikke klarer det på 200 yards!

 

Jeg må lage en ny versjon av regnearket mitt for å ta hensyn til ulike skyteavstander, jeg har kun regnet ut fra berst tenkelige tilfelle og beregnet munningen......