Gordonsetter søker dårlig.

[Buvsti]

Hallo.

Jeg har en GS som er 1,5 år og verdens beste kamerat !

Har gått veldig mye i skogen og høyfjellet med hunden, har tilogmed hatt mange stander og skutt rype i stand for han. Men sliter litt med at han dangler rundt beina mine når vi skal jakte. Han stikker aldri mer enn 100 m fra meg da han ikke har fot. Er dette noe som kommer da hunden blir mer erfaren? syns 100 m er litt i snaueste laget på høyfjell og i skog.

[Buvsti]

Ingen som kan komme med evt tips eller fortelle meg at dette kommer når hunden får litt mer kjøtt på beina, så jeg får ro i sjela ?

[Sunnmøring]

Ta det med ro er mye bedre å starte med en hund som går nært enn en som søker stort og jakter på egenhånd.. Etter hvert som hunden blir mere moden og føler seg trygg på omgivelsene og at du som fører har kontroll så skal du se det blir bedre.. Du kan nå starte med å gå på høyfjellet eller i åpene landskap så skal du se at søkene blir større og at hunden blir vant til å finne deg ved hjelp av vind og lukt..

[Geco5]

TS. Ikke lett å vite hva som er galt, uten å ha sett hunden i terrenget og vite litt om din dressur og sett deres samarbeid. Det kan være hunden, men det hører til sjeldenhetene. I lignende tilfeller, kan det være en hund som ikke har våknet. Men da du sier den har tatt stand (håper det ikke er "syns" stand), så vet den nok hva jakt er.

 

Det neste som ofte kan være et problem, er dressur. Er dressuren for hard, blir ikke hunden selvstendig i søket og blir en "skopusser". (Men det er de som også foretrekker det slik). En del dresserer stående fuglehunder, som "brukshund folket", eller andre som krever annen dressur. Og dette blir feil, på en fuglehund. Er det dressuren, så må du "roe ned" på den, så kan dette gå over. Mer trening i åpnet fjellterreng, vil også være å foretrekke. Kan også hende dette løser problemet helt, selv om jeg er litt tvilende.

 

En hund som har startet og er trent/brukt mye i skog, kan også være litt trange i søket. Spessielt i tett og uoversiktlig skog, er det ikke så galt at hunden holder seg innen 100 m, eller viser seg (kontakt) for hvert 2 - 3 minutt. Opp til 4 -5 min., på en erfaren prøvehund.

 

Vet også at noen anbefaler å gjømme seg for en valp i skogen, for å få et tettere sammarbeid. Normalt så er dette tull og i alle fall ikke noe for nybegynnere! Gennerelt så er det lettere å "stramme inn strikken", enn å "tøye den", når det kommer til selvstendig søk. Tror jeg stopper her og avventer svar. Og kanskje andre har gode råd.

[Mycroft]

Har 2 settere selv, og som det sies oppe i tråden, så er det bare å ta det med ro.

 

Du har en ung hund og når den våkner skikkelig, så øker søksradiusen betraktelig. Unghunder som utvikler en sterk jaktlyst tidlig, kan bli veldig stortgående som voksen. Fjellet er fult av fuglehunder som jakter alene, mens eierne går og leter etter dem. De fleste våkner ikke ordentlig før i 3-4 års alderen.

 

Du kommer til å se stor forskjell de neste par åra. Og så har du nå muligheten til å observere hvordan hunden oppfører seg i fuglesituasjoner og korrigere ting som tjuvreis, ettergang osv. Arbeidet du gjør nå, vil gi deg mye glede senere.

 

Skal du ha opp søkslengden, så gå sakte mot vinden på fjellet og vær stille. Det bruker å hjelpe. Går du mye i skog og kommuniserer med bikkja mye, så bruker resultatet å bli motsatt.