Tankevekkende artikkel.

[jarvi]

Se: http://www.hfg.no/artikler/lederskapsteori.html" target="_blank

[BusterGutten]

[Wolverine67]

100% korrekt.

[Varj]

Har vel egentlig vært kjent en stund at store deler av hundemiljøet er en gjeng tullebukker.

Cesar Milan er vel den som får mest pes fra den kanten, til tross for at metodene hans er faglig bunnsolide.

[Erlend Meyer]

Slik jeg forstår det er vel diskusjonen koblet til en vanlig misforståelse av hva lederskap egentlig er. Mange tenker på en "sjef", men en sjef sjefer. En leder er noen man ønsker å følge. Har jeg forstått essensen da?

[Lindskog]

Tror ikke du bommer så veldig fælt der nei. God oppsummering egentlig.

 

Bra artikkel.

[Erlend Meyer]

Artikkelen avslutter med en ypperlig beskrivelse:

Dominans og lederskap handler ikke om å være slem eller maktsyk, men om å gi omsorg, trygghet og veiledning. I naturen gir dette harmoni. En hund som respekterer deg og følger din veiledning vil være trygg og finne seg tilrette i tilværelsen. Du vil oppdage at det knyttes tette bånd dere i mellom, og at dere får et forhold basert på tillit og respekt.

 

Dette er vel ganske elementær oppdragelse, er det ikke det? Man bruker positiv forsterkning så langt som det er mulig, men noen ganger må man ty til det negative for å korrigerer uønsket atferd.

 

Han skriver også: Hunden og ulven er samme art! De er disponert fra naturens side til å bli dominert og veiledet av en leder.

Jeg er ikke uenig, men mener likevel at biologi ikke er det viktige men resultatet. Biologien legger riktignok føringer, men om en "unaturlig" teknikk gir bedre resultater så bruker man selvfølgelig det.

[BusterGutten]

Men er det ikke slik at disse "nymotens adferdsekspertene" mener at all bruk av korreksjon,straff er uakseptabelt og unødvendig,og at man oppnår det man vil ved bruk av kun positiv forsterkning?

Det er vel ordet dominans i "lederskap og dominans" som gir blodtrykksøkning hos enkelte

[Erlend Meyer]

Jeg er for positiv forsterkning, det er den beste måten å lære på så langt det lar seg gjøre. Men selv positiv forsterkning gir jo en implisitt negativ input (mangelen på belønning), men man mister muligheten til å skille mellom uvesentlig og uakseptabel adferd. En hund har jo nok av frihet til adferd som hverken kan kalles ønsket eller uønsket, enten det er uvesentlig (når de vimser rundt i buskene på tur) eller forventet (som å ikke gjøre fra seg inne), hvordan skiller man mellom de? Med negativ forsterkning kan man dele adferden i 3, ønsket, forventet/uvesentlig og uønsket.

 

For meg virker dette som en variant av "fri oppdragelse", og det er det ikke mange som bruker i moderne barneoppdragelse. Man sier jo at man lærer av sine feil, men det er jo som regel en negativ forsterkning enten det er en person eller virkeligheten som står for et negative. Hvorfor skulle ikke hunder evne å lære fra sine feil? Nå har ikke jeg barn, men jeg vil vel tro at de fleste med IQ over 75 vet sånn cirka hvordan man oppdrar et barn. Hundeoppdragelse basert på samme prinsipper (om enn forenklet) kan da umulig være dyreplageri?

[jarvi]

Jo, du har helt rett. Hunder lærer selvsagt også av sine feil. Hunden lærer som en konsekvens av egen atferd. Hvis hunden gjør noe den får en positiv opplevelse av så øker sjansen for at den gjentar handlingen, og hvis den gjør noe som den får en negativ opplevelse av så øker sjansen for at den ikke gjentar handlingen. Akkurat som oss.

[Lindskog]

Det er egentlig så utrolig grunnleggende at man nesten skulle tro det ikke var noe å være uenige om. Nesten.

 

Men det ryktes jo at det fortsatt finnes de som tror på såkalt "fri" barneoppdragelse også, så idiotien er tydeligvis ikke død.

 

Dette bildet fra artikkelen oppsummerer jo greit det visse mennesker faktisk tror og mener, om enn noe satt på spissen.

 

[Erlend Meyer]

Jepp, det er akkurat det jeg mener. At positiv trening har mye for seg er jeg enig i, og mange (meg inklusive) ville nok kunne lære mye av slikt. Men det er sjelden at absolutte metoder er de beste, alt er en balansegang. Det handler ikke bare om det absolutt beste for hunden men for hund OG eier, og eiers behov har en enorm betydning for hunden. Det er feks ikke i dens interesse at eier avliver den fordi han ikke kan tolerere en adferd eller tiden det vil ta å bli kvitt den.

En hund som biter en unge har ikke livets rett selv om man kunne kurert den i løpet av et års tid, risikoen for en ny hendelse vil nesten alltid bli for stor. Og selv da, klarer man virkelig stole på den etter det? Om eier kan ta problemet ved rota med negativ trening vil det definitivt være i hundens interesse.

 

Hvor terskelen for negativ trening skal gå er et mye mer interessant og nyansert spørsmål.