rase fordeler i forhold til ettersøk?

[nyhund]

Hvilke fordeler mener dere de forskjellige rasene har som ettersøkshund?

 

Hvilken rase tror dere er den mest komplette ettersøksrasen?

[jmonsen]

Dette spørsmålet finnes det ikke entydige svar på.

Klar over at enkelte rasefantaster kommer til å fremheve SIN rase.

 

Dette har med Trening, motivasjon å gjøre. Orker du som fører å gjøre jobben får du en god hund. Slurver du får du sikkert en godkjent hund. Men den blir ikke bedre enn dere to er tilsammen.

[krepsen]

Til ettersøk kan du lære opp de fleste hunder,men skal du også bruke hunden til jakt så må du velge hund utifra jaktform Jakthunder kan skifte fra ettersøksvilt til ett ferskspor som lukter bedre,men det er her opplæringa og samarbeidet mellom hund og fører spiller en stor rolle Jeg har ei langhår dax tispe som er godkjent hun blir ikke brukt til jakt og hun følger blodsporet slavisk..

[nyhund]

Kjempe fint.

Men når en tenker på en ettersøkshund ville jeg trud at det var en fordell å kunne slippe den på eventuelt litt hurtiggående skadet vilt?

kan alle raser det?

personlig kjenner jeg litt til hundearbeid uten for jakten, og det er det ganske stor forskjell på rasers interesse for å jobbe underlitt vansklige forhold til de verste forholdene. Er det ikke slik innen for jakthund?

[Norwegianwoods]

Jeg har trent opp og brukt to raser til ettersøk.

Langhåret Vorsteher og Strihåret Dachs.

 

Begge raser er tøffe arbeidsjern.

Vorsteheren var veldig fin å bruke til å slippe på rev, rådyr og hjort om disse kom seg ut fra sårleiet uten av jeg fikk skuddsjanse.

Han tok da og ordnet biffen selv.

Men han kunne ikke brukes til jakt på rådyr og hjort ellers.

 

Dachsene brukte jeg på jakt til vanlig, og kunne så brukes til ettersøk om det trengtes.

Men de fleste ville jeg ikke slippe om det var vanskelig å få skuddsjanse under sporing, da jeg ikke stolte nok på at de var 100% spornøye og evtuelt med risiko for bytte av losdyr under en evt los.

 

Den ene hannen min derimot var alltid 100% spornøye, både på jakt og ettersøk. Når han først begynte å følge sporene til et dyr, holdt han seg 100% til det.

Han slapp jeg om det var vanskelig/umulig å komme inn å få skutt det skadede dyret på sårleiet. Han tok også stålos på elg. Han ble brukt mye på ettersøk så lenge han levde.

 

Spesielt i tilfeller hvor det "kun" er blitt skutt av et bein, er det en stor fordel å kunne slippe hunden på det skadede dyret.

 

 

Generelt synes jeg at det er lettere å trene en hund(rase), som naturlig søker etter lukt på bakken og ikke så mye på overvær, til ettersøk.

 

Men det aller viktigste er at du har en hund som har den rette "driven" og pågangsmotet, og så er det meste opp til deg å trene og motivere mye og riktig.

 

Og det er veldig viktig å merke seg at det er snakk om en ettersøksekvipasje med fører og hund, og det er det samarbeidet og deres erfaring/kunskap som avgjør om de klarer å gjøre en god jobb under alle forhold eller ikke.