Jump to content

litt dramatisk episode


flyfisher

Recommended Posts

Harejakt fortoner seg for de fleste som en lite stresset og balansert fritidssysel.. men ingen regel uten unntak..

 

Dagen i dag åpenbar seg litt tung og grå som Novemberpleier å være, klokka sa i fra at klokka hadde passert seks og for å rekke en fersk harefot måtte den deilige varme sengen forlates, til fordel til Novembertåke og underkjølet regn.

 

Alt dette forsvinner som dugg for solen når koppelet strykes og Dreveren river i gang med stor iver, han er i 4 året og har utviklet en meeeget stor interesse for gnagere og kan untaksvis vise interesse for kløvvilt..

 

Nattemørket hadde begynt å vike for svake morgenlyset når vi ruslet nedover en skogsbilvei, her visste jeg at haren ofte frekventerte og vissheten om et snarlig uttak lå hele tiden i bakhodet..

Etter en kort men intens arbeid på fot, ringet han beitet og tok opp i en liten hogstflate med strak kurs, nå luktet dette såpass at noen småboff hadde presset på og det låt lovende for uttaket som kom med beskrik og balletten var igang..

 

Jeg satt og smågliste og beundret målbruket som buktet seg bortover åssiden, han ga godt på og etter 500 meter gikk losen ut av hørehold. I disse Garmintider hadde jeg imidlertidig god oversikt på hva den saktejagende harehunden drev på med. Den vise at hunden svingte nittigrader og dro nedover en bekkefar, for så å ta rettningen rett mot meg..

 

Men plutselig stillnet barytonmålet og en underlig stillhet oppstod.. jeg syntes dette var merkelig og hold Gaminen nøye under oppsyn. Tanken var å stille på ei jaktprøve for premiering på Hare , Så jeg fulgte ekstra godt med på tapsarbeidet og var ikke spesiellt imponert over den håpfulle i dag.

 

Hele tiden bevegelse, men på et svært lite området ikke større en 5X20 meter og veldig opp og ned en bestemt punkt.

 

Nå har jeg som filosofi at han er bedre enn meg til å finne Hare, så jeg hadde all mulig tillit til han på dette området, så jeg lot være å blande meg inn.. jeg hadde dessuten krabbet inn i fjellduken og en salig varme hadde befestet seg rundt mitt beskjedene legme.

 

Etter en god time hadde fortsatt Drever`n ikke gjordt mye av seg der nede i lia, samme området ble støvsuget med millimeter presisjon...dette var dårlige greier tenkte jeg..

 

Men, plutslig tok han en bue rundt og kom oppover paralellt med losstrengen mot meg, når han var 80 meter unna, krabbet jeg ut av fjellduken og forberedte kos&berøm for vel utført harejakt.. han får alltid mye ros...

 

Med sine signalgule hi-viz vest så syntes han godt og jeg la straks merke til at han hadde ett eller annet i munnen sin... og jaggu kom han med haren i kjeften !

 

30hyg4p.jpg

 

Og den haren var ikke helt komplett :overrasket: Drevere`n er av natur svært beskjeden, han er overhodet ikke skarp mot noe som helst så vi kan utelukke han som predator, men at en annen predator hadde drept losdyret er hevet over tvil...men hva ?

Link to comment
Share on other sites

Selv den mest godlynnede dreveren kan bli skarp etter å ha løpt etter haren i flere år uten å få tak i den.

Er det ikke bikkja så vil jeg tippe en rovfugl. Hadde det vært et annet vilt hadde vel det blitt los på det. Rev, gaupe? Har hørt om hønsehauk som har tatt hare i los.

Link to comment
Share on other sites

Velkommen i klubben! :oops::mrgreen: Har opplevd to basseter ta hare i losen, og det har vel det som har skjedd her også. Det er jo dette bikkjene vil når de jager; fange, drepe og spise byttet. Heldigvis skjer sånt sjelden, iallfall med kortfotinger, men når det skjer så er det iallfall like kort prosess som med en haglladning. Normalt er hundene altfor trege til noensinne å ta haren, men hvis haren har en eller skavank eller skade, eller noe annet usedvanlig er i bildet, så kan det skje.

Link to comment
Share on other sites

Opplevde selv noe i nærheten av dette. Taiko tok ut pus og losen gikk tett og fint i skogen,

Når pus etterhvert skulle ut i det åpne ble den avskjært av en hønsehauk som gjorde sitt

beste for å ta pus. Fikk etter en stund skutt denne pusen som viste seg å ha eldre åpne sår på ene

låret, og var tydeligvis svekket, da den hoppet snodige veier til tider. Tok en del bilder

i dag og når jeg fikk de opp på stor skjerm ser jeg Taiko i full los med harepels i kjeften.

Så han har nok vært bortpå og det har vært like før. Første gangen for vår del.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...