Er det dumt å bruke hunden som bandhund?

[jjrckd]

Har en TJT som nå er 1 år og noen uker. I begynnelsen var jeg ganske fornøyd med hvordan bikkja sporet i bånd. Virket relativt fokusert på oppgaven og fulgte sporet uten problemer. Etter en stund merket jeg at bikkja oftere og oftere fikk tap selv på ferske spor da den istedenfor å gå på spor heller valgte å gå på overvær.

 

På lørdag slapp jeg bikkja for første gang i kjent terreng (andre gang totalt). Tok ganske raskt ut i en los som var hørbar i 5-7 minutter før dyr og bikkje forsvant ut at hørevidde. På GPSen så jeg (tidvis) at losen gikk i ei åsside omtrent 2km borte. Etter omtrent 1 time ga bikkja opp og returnerte på baksporet. Da en av postene i mellomtiden hadde sett en rådyrbukk tok jeg inn bikkja og gikk rundt der hvor bukken var blitt sett for å prøve å jage denne tilbake mot postene. Etter litt vimsing tok bikkja ut i los igjen. Nok en gang gikk losen ut av vår terreng ,men denne gangen bare ca 500m ut. Jeg la fra meg drillingen og gikk inn på naboterrenget og satte meg til på en liten topp med god utsikt (naboen bryr seg ikke). Etter 35min i los ga bikkja opp og startet returen uten at jeg hadde sett dyret. Hører med til historien at bikkja på returen brått bryter ut i stålos. Etter 1 time hvor losen har gått fra ilter til et par bjeff i minuttet går jeg inn for å se hva det er den loser på. Med vinden i trynet nærmer jeg meg forsiktig losen. Kommer til slutt helt frem og møter en hund som er overlykkelig for å se meg men kan ikke se noe dyr, finner heller ikke noe hi. På veien ut slår det meg at den antagelig har truffet på en mår eller ei gaupe som den har jaget opp i et tre. Kan ikke tenke meg noen annen forklaring.

 

På søndag skulle vi jakte elg i et terreng som ligger inn mot en trafikkert vei så bikkja ble igjen båndhund. Dette terrenget er overbefolket av rådyr, ene posten så 7 rådyr på vei til post.. I det vi startet å gå merket jeg straks at bikkja baserte seg mer på spor enn overvær, riktig flink var den. Helt tydelig at den dagen før hadde funnet ut at nesa i bakken var oppskriften på suksess. Etter en stund ble all viltlukten for mye og den klarte ikke lenger å overse overværet med det resultat at vi fikk tap etter tap selv på blodferske spor da selv det minste tap ble forsøkt lest ved å stikke nesa i været.

 

For meg så virker det som om det er lite lurt å bruke bikkja som bandhund da det virker som om dette stresser den og gjør at den foretrekker overvær fremfor spor. Hvis jeg har rett så er dette litt dumt da jeg sterkt begrenser bruksområdet og at jeg mister en del hjortejakt hvis jeg ikke vil gå med bikkja i bånd (er ikke spesielt populært med løshund her på sørvestlandet). Uansett så er det viktigere for meg å ha en god løshund enn det er å ha en middels bandhund. Er det noen erfarne hundeførere som har noen betraktninger rundt dette?

[Stykkjunkeren]

Ingen ekspert på noen av områdene, men min første tanke er at en ung hund naturlig vil være mer opphisset og heit, og nettopp derfor mer troende til å søke på overvær enn å gå slavisk på sporet.

De fleste gode bandhunder er rolige og metodiske på grensen til sedate på sporet, men likefullt i stand til å gå på overvær av sporet og ikke ferten av dyret, i enkelte tilfeller hele 20 meter til siden for sporet.

I mange tilfeller er det hundefører som svikter og ikke bandhunden.

[jjrckd]

Rolig, metodisk og på grensen til sedat vil nok bikkja mi aldri bli men regner nok med at den vil roe ned tempoet betraktelig etterhvert som den blir eldre. Spørsmålet er vel egentlig om jeg burde vente med å bruke den som bandhund til den har fått litt erfaring som løshund da det er løshund jeg primert vil bruke hunden som?

 

Og ja, hundefører er i dette tilfellet helt klart et forstyrrende element i denne sammenhengen. Da jeg observerte hvordan hunden jobbet for å nøste opp i et spor da den gikk løs ser jeg at min påvirkning grunnet linen nok virker forstyrrende og frustrerende da jeg ikke har mulighet for å holde samme tempoet i tette plantefelt og kjerr.

[Stykkjunkeren]

Faktisk verre med en hundefører som holder høyt tempo og stresser bikkja såpass at hunden går glipp av sporet.