Tour de Telemark - En roadtrip

[Hollako]

Dette er historien om Raudnakke og Hollakos Road Trip gjennom Telemark som ble gjennomført sist onsdag. Historien er fra oss begge, men bakgrunnen for denne Roadtripen får et eget kapittel:

 

Bakgrunn (Hollako)

 

Jeg har siden jeg fikk langholdsbørsa i hus tenkt at hjemmelading er en fin ting. Jeg har til nå kun skutt fabrikkammo, og det er det mange gode grunner til: Lett tilgjengelig ammunisjon av god kvalitet og lav pris. Jeg skyter Norma Golden Target med BC .548 til litt over 6 kroner smellen, så økonomisk vil jo nedskrivingstiden være temmelig lang. Dessuten er vel området hjemmelading en uuttømmelig når det gjelder innkjøp av mere stasj, bedre utstyr, mer litteratur, kjekt å ha-ting osv osv. Kort sagt: Med mine kalibre er det ikke økonomien som driver det, men ønsket om mest mulig spesialtilpasset ammunisjon til akkurat mi børse. Og kanskje en ny hobby?

 

Denne tanken har jeg delt med flere, og i en sein chat med Raudnakke forrige helg, lekte vi litt med en tanke om å ta turen til Notodden og samle sammen det jeg trengte for å komme i gang. Her skal det sies at den utløsende faktor var at jeg et par uker tidligere hadde fått et tilsagn fra Raudnakke om ei ladepresse free of charge. Selv om pressa var gratis, så ble ikke turen til Notodden det. Så takk skal du faen meg ha, Nakke

 

Siden jeg ikke ennå har ferie, måtte jeg avtale avspasering med sjefen. Hun er grei, og Raudnakke og jeg kom fram til at den amerikanske nasjonaldagen var en fin dag for en tur som vi i disse sykkeltider gjerne kan kalle Tour de Telemark. Planen var som følger: Kjøre til Skien for å se litt på fasilitetene til Jaktfall, slå av en prat og kanskje handle litt. Videre skulle vi til Notodden og Trond Alvestad på Hjemmelading for å kjøpe ladeutstyr og videre til Morgedal for å hente børse og motta litt maltøl, før returen til Agder. Det skulle vise seg å bli tre fylker og omtrent 20 kommuner Hele dagen sto til disposisjon, og et stort poeng var at vi ikke på noen måte hadde det travelt med komme hjem. Det eneste vi måtte sikre oss var at vi rakk åpningstidene til Jaktfall og Hjemmelading.

 

Onsdag kom, vogna full av diesel, og avgårde fra Kristiansand til Arendal bar det for å hente Raudnakke, hvor avreise var kl 08:25. Han møtte packat och klar, og med seg hadde han altså ladepresse og ei eske god-kuler med høy BC. Tusen takk Raudnakke, jeg skal se om jeg kan unngå å bruke akkurat disse kulene om vi skulle skyte i samme klasse en gang. Kanskje...

 

 

Roadtrip gjennom Telemark

 

På vei nordover E18 fikk Hollkao en grundig orientering om Raudnakkes jaktmarker som vi passerte en etter en. Et stort tema var selvsagt også hjemmelading og kunnskapsoverføring rundt dette. Etterhvert som vi nærmet oss Telemark, kom Hollako inn i kjent lende, da han har tilbrakt mange av sine år i Telemark.

 

 

Første stopp - Jaktfall AS

http://www.jaktfall.no/

 

Skal si denne butikken ligger i staselige omgivelser: Løvenskiold - Fossum. Vi fant riktig sted uten nøling. Siste del av veien gikk gjennom en staselig gedigen almeallè, før vi kom til en port som var et grevskap verdig. Inne på området var ikke grusveiene like godt skiltet som de var vedlikeholdt, men god research på forhånd gjorde veiene mellom de ulike gårdsplassene enkle å finne.

 

 

 

På samme adresse holdt også Land Rover Experience til:

 

 

 

Nåde dem som parker her om du ikke kjører riktig bil:

 

 

 

Butikkfasaden til Jaktfall var heller anonym, og ikke spesielt godt merket:

 

 

 

Da vi kom inn i butikken, fikk vi en bekreftelse av førsteinntrykket: Dette er et varelager med kassaapparat, og gjenspeiler at dette dreier seg om en butikk der størstedelen av salget skjer via nettet. Tipper vi 96%?

 

 

 

En reol til:

 

 

 

Som kjent er Jaktfall importør av EKA-kniver, og dermed er det utstilt en del varianter av disse. Noen av dem er gode, og andre er både gode og fine:

 

 

 

Raudnakke benyttet besøket til å titte gjennom en kikkert han lurte på om han ville ha, mens Hollako kjøpte litt pusseutstyr, en bore guide som har vært utsolgt alle andre steder, samt en kilo krutt til en grei pris. Henning var en trivelig fyr som bød oss på kaffe. Dette takket vi ja til, og dermed fikk vi også snakket skit, bl.a. om afrikajakt og andre jaktreiser, lading, konkurransen i bransjen, felles kjente og annet. Vi hadde allerede fortalt om reiseruta på vår road-trip, og ble dermed bedt om å hilse til Trond Alvestad på neste stopp.

 

 

Til Notodden gjennom Valebø

 

Dermed var det å ta en Willie Nelson:

 

Vi kjørte rake sporet mot Notodden, og dette brakte oss langs Bratsbergbanen gjennom Valebø. Siden vi hadde god tid, holdt vi øynene åpne for store og små opplevelser underveis. Et sted i Valebø var det en kar som hadde fått en viss medfart i en trafikkulykke Utgangen var fatal:

 

 

 

Som en kan se, er det gjort skikkelig. V-max-effekten?

 

 

 

Om denne skogens ingeniør ikke skulle være helt sikker på at det er slutt, ble store deler av fordøyelsessystmet lagt igjen noen meter unna:

 

 

 

Som dette overskiktsbilde har det gått noen meter fra impact til finale:

 

 

 

Litt lengre oppover mot hjemmeladerens Mekka fikk vi nok en dramatisk opplevelse. Vel, dramatisk var den vel ikke for oss i samme grad som forhenværende eier:

 

 

 

Her hadde allerede ordensmakten vært for å sikre branntomta:

 

 

 

Siden vi som våpeninnehavere per definisjon er lovlydige mennesker, overholdt vi Politilovens §30, så ved hjelp av kamera med zoom fikk vi dokumentert opplevelsen.

 

 

 

Den nye vinkelzoomfunksjonen til Casiso Exilim lot oss dokumentere mulig brannårsak i kjelleren: Var det her apparatet en gang var plassert, tro?

 

 

 

Firma Trond Alvestad

http://www.hjemmelading.no/

 

Etter noen miles til langs Valebøveien kunne vi svinge inn i Storgata og leite oss fram til nr 65 som er adressen til Hjemmelading AS. Butikken har om mulig en like anonym fasade som Jaktfall. Vi hadde en lite drøfting om dokumenteringen av dette, og landet på at vi for å bevare mystikken rundt nasjonalhelligdommen Firma Trond Alvestad lar fotografisk dokumentasjon av fasaden være ugjort. I likhet med Jaktfall har nok Hjemmelading godt over 95% av sin omsetning via nett, og da er vi jo forsåvidt bare glad for at de også har et kassaapparat, slik at vi også kan handle over disk. Det er jo morsomt å vite hvor de morsomme pakkene kommer fra

 

Inne på hjemmelading.no ble vi møtt av ei aldeles hyggelig dame med peiling på ladeutstyr og komponenter. Sjangser vi på at dette er Berit? Trond sjøl kom også for å hilse på innimellom kontorarbeid og ekspedering av bestillinger, og vi har sans for prioriteringen.. Vi tilbød oss forresten å bringe en pakke vi så på disken portofritt til Jakt & Friluft, men siden det viste seg å være til avdelingen på Gjøvik, ville nok ikke dette bidra til å opprettholde ryktet som Norges kanskje mest ekspiditte nettbutikk. Så det lot vi klokelig være.

 

Selv om pressa Raudnakke utstyrte Hollako med var gratis, betyr det ikke at det ikke ble investert noen fjelldaler i butikken. Her ser vi en betydelig feilberegning av vekta da Raudnakke var ivrig med å bære innkjøpet ut i bilen:

 

 

 

Som vi kan se, er også Hjemmelading et lager med kassaapparat med majoriteten av salget via nett

 

Da var vi ferdig med handlinga, og kun dokumentasjon av omgivelsene gjenstår. Av alle gater i Norge med navn Storgata, er kanskje denne den mest rurale. Og det ser heller ikke ut til å være noe galt med kollektivtrafikken:

 

 

 

Videre mot Morgedal og maltølet

 

Ferdig handlet bar det avsted mot Morgedal. Ingen av oss hadde hatt noe å spise siden frokost, så da var en tur innom Meny vis a vis flyplassen i Notodden på sin plass. Flyplassen ja. Jeg tror kanskje at Notodden har den eneste lysregulerte veien i Norge hvor man får rødt lys for kryssende fly Dette var nok mer aktuelt tidligere, da Bush jr. sørget for grundig å gjerde inn alle terminaler for internasjonal trafikk. Da dette skjedde, kortet man inn flyplassen pga nevnte kryssende vei, som naturlig nok gjorde det vanskelig å får gjerdet inn området uten å ta med seg deler av Notodden og Lifjell i samme slengen. Resultatet er nå at de flyvende blant oss må si fra om de ønsker kort eller lang landing utfra flytype, temperatur og andre forhold. Bestiller man lang landing, åpnes gjerdet, kjørende i kryssende retning får rødt lys, og så håper man det går bra

 

Da vi kom videre vestover, kom vi inn i dekningsområdet til Radio Hjalarhornet - lokalradioen i Vest-Telemark. Dette var kjent radiokanal for oss begge, og vi håpet på vaskeekte country på resten av turen mot Morgedal. Men kanskje redaksjonen var på Seljordfestivalen for å høre på storheter som Ole Ivars, Vazelina Bilopphøggers, DDE og Bonnie Tyler, for å nevne noen? Reklame og værmelding var i allefall satt på loop, og dermed var vi i allefall godt oppdatert på værmeldingen

 

http://www.seljordfestivalen.no

 

Nord for Seljord holder det til en kar som driver utsalg av militært overskuddsmateriell. Her måtte vi ha en stopp. Men hva er det man sier? Lyset var på men ingen var hjemme:

 

 

 

Vi måtte dermed nøye oss med vindusshopping, som forsåvidt så lovende ut: Det så ut til å være et greit utvalg av både klær og utsyr, og man kan gjerne stoppe her en gang i åpningstida hvis slikt finnes. Forresten var det litt å se: Butikken hadde jo også et utendørs varelager, men omsetningen på dette ser ut til å være omvendt proporsjonal med høyden på vegetasjonen i lagereret:

 

Det var forøvrig denne butikken som leverte NATO-plank til øvelsen Skiskyting på årets kammersmell:

 

 

Betingelsen var at også stavene måtte overtas. Tør vi tippe på ny øvelse til neste Kammersmell? "Kjerringa med staven"?

 

 

 

Morgedal

http://www.morgedalcamping.no/

 

Etter ei stund ankom vi tourens siste planlagte reisemål: Garden til HB i Morgedal. Hollako har nylig kjøpt billig og bra salongrifle: Valmet M22 fra 1976 eller 1977. Det er en enkeltskuddsrifle, og er tung som fy, og dermed er det nok et smalt marked for denne, derav grei pris. Men for BR50 bør den være svært godt egnet, og det er dette som er formålet med den. Grunneier HB har sørget for gonger som er skytbare fra tunet, og dermed måtte det prøves:

 

 

 

HB, Raudnakke og Hollako skjøt til sammen tre skudd, og resultatet var to pling. Vi gir ingen ytterligere forklaring på dette, med unntak av en presisering av at dette skjedde med dioptersikte og uten kontrollert innskyting.

 

Formålet med besøket hos HB var først og fremst at Raudnakke skulle ha med seg langholdsbørsa til HB for bedding og tuning:

 

http://kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=38&t=74232

 

Men et besøk hos HB uten å få en tur ned i kjelleren for å teste maltøl er ikke et skikkelig besøk, og dermed var det bare å entre leideren ned til godsakene. Det kan se ut for at dette ølet er sterkt og virker umiddelbart, for her er allerede HB og Raudnakke blitt litt uklar i konturene:

 

 

Du HB? Det røret i taket, går det direkte til tappetårnet i spisestua?

 

Se forøvrig mer om ølet her: http://kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=5&t=4560

 

Ved ankomst var det allerede tappet opp et par kolli øl til oss, som ble behørig lagret i Hollakos kjøleboks i bilen, sammen med mer egnede fødevarer for de i følget som er henvist til å være sjåfør:

 

 

 

Sjåføren måtte nøye seg med en slurk for smakens skyld, mens HB og Raudnakke kunne kose seg med hvert sitt glass kvalitetsbrygg fra Morgedal Microbryggeri:

 

 

 

Med ølet vel fortært, ruslet vi litt rundt på tunet for ulike ærend. Det er både folk og fe på garden. Vi så flere dyr her. Både høns og griser, hunder og kaniner. Det er sikkert katt der også. Men en ting jeg ikke har sett før, er egen gravlund for avdøde kjæledyr. Denne var anbrakt bak dokkehuset, og jeg synes dette er en fin ting:

 

 

 

På vei fra HB hadde vi en kort stopp på Coop Marked i Morgedal for å forskuttere desserten ifm middagen vi beskiver under. I tillegg var Hollako interessert i lokale matvarer:

 

 

Det heter egentlig brau, men litt dialekt får man ofre av markedsføringshensyn. Dessuten er det skikkelig godt. Grovt også.

 

 

Middagspause i Kyrkjebygda i Nissedal

 

Hjemover valgte vi å kjøre RV41 Telemarksvegen.

 

http://www.telemarksvegen.no/

 

Raudnakke har på vei hjem fra reinsjakt i Vest-Telemark oppdaget et genialt spisested. Olav fra Fyresdal har kone fra Thailand, og dermed er det etablert en kafe med meny tydelig preget av Crossover: Man får både tradisjonell gatekjøkkenmat, vaskeekte thaimat og mer lokale matvarer som for eksempel røyka sik på samme sted.

 

 

 

Legg merke til navnet på kafeen, her er det bare å subbe inn:

 

 

 

Dessverre var det oppstått et leverandørproblem som førte til at Raudnakke ikke fikk sin yndlingsrett med and. Men vi gikk for to varianter av Fried Rice - kongereker til passasjer og kylling til sjåfør.

 

 

 

Varmt, nylaget, rikelig, godt og smakfullt til fornuftig pris. Neste gang du kjører gjennom Nissedal: Stopp på Subb Inn i Kyrkjebygda! Det er verdt mer enn alskens burger- og pølsetjafs man ellers lett putter i seg langs veien.

 

 

Retur til Agder

 

Heretter var det strake veien tilbake til Arendal og Kristiansand. Vi passerte et par interessante steder, men glemte rett og slett å ta bilder av dem. Men vi var vel også ganske fornøyd med dagen og dens innhold. Vi kan anbefale slike turer. Blandingen av få reisemål, god tid og kjøring utenom hovedfartsårene kombinert med hyppige pauser og fotografering er gøy. Anbefales!

 

Hilsen Raudnakke og Hollako.

[flanged]

Tusen takk for reisebrevet gutar, dette var fin lesning

[Ørret]

Artig å lese fra kjente omgivelser..

[Raudnakke]

Bra referert Hollako..

 

Artig tur som vi får gjenta når konti er kommet opp i minst knestående igjen og korta slutter å lukt svidd..

[Magnus]

Fint reisereferat

Fort gjort at kortet går litt varmt hos Trond ja

[HB]

Kempe fint reisebrev frå eit ellers regtunkt Vest Telemark

 

Og velkomne at til nytt reisebrev når joleølet er brygga