Den frie jakta på havet - holmer og skjær

[johan]

Hvordan avgjør man om en holme eller et skjær som ligger ganske nærme land er grunneiers rett, eller går under den frie jakta på havet?

Mener å ha hørt noe om at hvis den dekkes av vann under høyvann så er det allemannsrett? Stemmer det? Er det andre regler? Avstand til land eller noe?

[Pegleg]

Sakset fra Økokrim ( http://www.okokrim.no/aktuelt_arkiv/miljokrim/magasinet/2000-2-3/page7.html

 

 

Det kanskje mest interessante ved jakten på hav og fjord er spørsmålet om jaktrett. Jakten i sjøområder i Norge har på mange måter karakter av å være en allemannsrett, selv om det ikke er vanlig å regne jaktrett som en del av allemannsrettene. Retten til å jakte i sjøen reguleres av viltlovens § 32. Grensen for jaktretten går der hvor sjøen til enhver tid møter land, eller som det heter i loven - så langt som landet ligger tørt. Jaktrettens utstrekning vil altså variere med flo og fjære.

 

 

I sjøen sammenfaller ikke jaktretten med grunneiers eiendomsrett. Eiendomsretten i sjøen vil normalt gå ut til marbakken, mens den geografiske utstrekning av jaktretten altså til enhver tid følger det sted hvor vann treffer land. Som en naturlig følge av dette utgangspunkt er jakten fri også på grunner og skjær som er overskylt ved alminnelig høyvann og ikke tilligger noen som kobbeveide (sel- eller kobbeskjær, hvor jaktretten tilligger en eiendom som en rettighet. Slik rett kan ha oppstått f eks gjennom alders tids bruk). Til forskjell fra fastland følger ikke jaktretten på øyer og skjær overskyld ved høyvann, vannstanden til enhver tid. Dette er altså det eneste sted hvor en sjøfugljeger kan jakte "tørrskodd" uten å spørre grunneier om lov.

 

 

En jeger som jakter på sjøen i medhold av viltlovens § 32, må til enhver tid være plassert i vannet, enten i båt eller f eks gående med gummistøvler/vaderer i strandkanten. Jegeren kan ikke uten grunneiers samtykke felle vilt som enten befinner seg på privat grunn eller flyr over privat grunn. Dette vil si at man ikke lovlig kan felle vilt som flyr over land. Avgjørende i denne sammenheng må være hvor viltet blir beskutt og avlivet. Blir det felt med et dødelig skudd over vannet kan nok jegeren i medhold av allemannsretten (dersom viltet faller i utmark) hente viltet og tilegne seg eiendomsretten til det. Av det som er sagt følger også at jegeren ikke kan skyte fra land på vilt i vannet.

 

 

Når jegeren jakter uten båt f eks vasser i strandkanten med vadere, vil ferdselen foregå i medhold av allemannsretten jfr friluftsloven. Dette betyr at jegeren i hovedsak bare kan ferdes i utmark. Hva som er innmark og utmark følger av friluftslovens § 1a. Etter friluftsloven er en pliktig til å ta hensyn til grunneier selv om jegeren befinner seg i utmark. Det kan f eks være i strid med loven å jakte fra utmark i umiddelbar nærhet av bebyggelse, og da særlig på steder og til tider hvor skuddstøy vil virke forstyrrende.

[Xprez]

Hei!

 

Kort og enkelt svar på spørsmålet: Holmer og skjær som ligger under ved normal flo(høyvann) kommer under allemansretten.

[Kjetil-A]

Hvor jakter du? På sørlandet er det en hel del holmer som eies av staten og kommunen man kan jakte på uten å ha noen spesiell tillatelse. Klikk deg inn på denne linken: http://fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=3441&amid=1653164

 

Ellers er det vel som du sier med høyvann. Altså når det er lavvann kan du stå det hvor det ellers er høyvann, dette gjelder alle holmer og skjær såvidt jeg vet.

[johan]

Sakset fra Økokrim ( http://www.okokrim.no/aktuelt_arkiv/miljokrim/magasinet/2000-2-3/page7.html

 

...

En jeger som jakter på sjøen i medhold av viltlovens § 32, må til enhver tid være plassert i vannet, enten i båt eller f eks gående med gummistøvler/vaderer i strandkanten.

...

Når jegeren jakter uten båt f eks vasser i strandkanten med vadere, vil ferdselen foregå i medhold av allemannsretten jfr friluftsloven. Dette betyr at jegeren i hovedsak bare kan ferdes i utmark. Hva som er innmark og utmark følger av friluftslovens § 1a. Etter friluftsloven er en pliktig til å ta hensyn til grunneier selv om jegeren befinner seg i utmark. Det kan f eks være i strid med loven å jakte fra utmark i umiddelbar nærhet av bebyggelse, og da særlig på steder og til tider hvor skuddstøy vil virke forstyrrende.

 

Dette var nytt og veldig interessant for meg. Jeg vet om et sted i nærheten av der jeg jakter der det er mulig å gå veldig fint bortover i sjøkanten med vadere. Da kan jeg bare padle bort dit med kano, og gå med vaderne på støkk eller postering.

 

Så at det var en forutsetning av strandlinja var definert som utmark, men utifra § 1a så det ut til at en slik strandlinje som ikke er i bruk til noe spesielt burde vært utmark...(?)