Lause hunder, jaktprøver og avl

[Ranger]

Lause bikkjer i denne sammenhengen er bikkjer som er lause i målet blant drivende hunder, bare for å klarlegge trådtittelens betydning.

 

Premisset; bikkjer som gir mye og ofte lyd får mange losminutter og stor sjanse til topp premiering på drevprøver. Hunder som er trange eller mer sparsom i losføringa kan slite litt med det samme. Topp premierte hunder blir ofte brukt i avl.

 

Poenget; Mange lause bikkjer loser på "antakelser i tomme lufta". Det kan være losliknende støting på fot, det kan være omjag både 2 og 3 ganger på gammel streng, det er full los på tapet, og ikke så rent sjelden er det da faktisk ikke vilt foran ei bikkje i full los. Om ikke dommeren ser dette, så skrives flittig losminutter, gjerne helt tapsfritt (blir jo aldri stille). Premiering blir topp, gjerne med god kritikk for tapsfri los.

 

Bikkja settes prompte i avl.

 

Både mål/hørbarhet og losføring/nyansering er arvbart (forskning ved Landbruksskolen i Ås viser dette), og det er gode sjanser for at valpene arver denne losføringa.

 

Så skal man ut i praktisk jakt med slike bikkjer.

På jaktprøver så stiller man jo ikke innpå losen for å skyte, dommeren holder gjerne en viss avstand (for å ikke støkke) og bedømmer etter hørselen for det meste.

På jakt stiller man innpå... og det dukker sjelden opp noe, det er vanskelig å vite om bikkja faktisk jager eller bare lager lyd likevel, det er i det hele tatt lite jaktbart. I motsetning til ei ærlig bikkje som bare gir lyd når det faktisk er et drev.

 

Gjennom få generasjoner har man da skapt bikkjer som gjør det supert på jaktprøver, men som er vanskelig å jakte for. Jeg har forenklet problemstillingen her, men dette er noe jeg har følt på lenge.

 

Tanker om dette?

 

(Jeg har ikke nevnt raser her, selv om noen er mer beryktet for dette enn andre)

[Tommy.A]

Takke meg til en hund som gir litt lyd på fot da er en forberedt på at noe skjer. Jeg er selv dommer og tror ikke det er så mange lause hunder som ikke blir avslørt du hører ofte hvis nyanseringa er dårlig bør en inn å følge ekstra med på hva som skjer. Tror ikke dette er noe problem på prøver får håpe det snart blir påkrevd gps peiler på prøve og kan dømme litt etter den for da får du mye mer riktig dømming. Tenk hvor mye lettere det er å se om det er misstanke om omjag så kan en inn på losen og følge ekstra nøye med. Jeg blir fort misstenksom når hundefører setter på en contakt peiler eller ikke vil vise meg peileren da er det noe di vil skjule og jeg følger ekstra nøye med.

[Desert-Beagle]

Til jaktbruk: Litt støyting på fot er ikke nødvendigvis noen ulempe. En ting er at jegeren skjønner at noe er på gang, noe annet er at rådyr får et lite forvarsel og ikke blir skremt til nabofylket av et beskrik på overvær. Harens behov for å forlate bosoa har nok mindre å si i forhold til støyting. Full los på fot er selvfølgelig for mye av det gode, eller enda værre, full los på bakspor etter tap.

 

Jaktprøve: Jeg tror Finsk støver får flere losminutter enn Dunker fordi Finsk støver generelt, etter min overbevisning, lyver mer enn Dunker. For småhunder tror jeg Drevere er lausere enn Beagler. Etter Astro-revolusjonen er det nok imidlertid enklere å avsløre bikkjer som stemmer i for den minste ting.

 

Avl: Det avles på prøveresultater

[Foxhound]

Jeg har selv tenkt tanken Ranger. Jeg hadde tidligere stående fuglehunder og gikk endel jaktprøver med disse. Her så jeg topp premierte hunder jeg ikke ville hatt om jeg fikk de gratis , vil helst ikke utdype det mer. Jeg ble veldig skeptisk til jaktpremieringer og avl etter dette.

 

Jeg har nå drivende hunder , driver ikke jaktprøver lenger , men skepsisen til jaktprøve premieringer er der i høyeste grad fortsatt.

[Tommy.A]

I mitt syn er det desverre slik at en prøvehund ikke alltid er den beste jakthunden. Ser på småhundprøver så går disse som regel i meget gode terreng med tett viltbestand. Dette resulterer dermed i at hunder med lite utslag og en sprek og dyktig hundefører som regel har di beste oddsa desverre værtfall i konkuranser der antall loser ofte teller mer enn egenskapspoeng. Søk er desverre tatt bort fra skjema. Hos elghunden er har søk en stor verdi som den også burde hatt i småhund også etter min mening.

[Ranger]

Jeg skrev "losliknende støting" på fot som ett av eksemplene ja, selvfølgelig er det flott om bikkja støter på fot som det skal støtes, især på rådyr. På hare er det ikke så viktig med støting på fot, selv om jeg personlig synes det er kjekt med et lite forvarsel.

 

"Jaktlig" losmål og losføring setter jeg personlig mest pris på, er glad i ærlige bikkjer. Fallhøyden er stor for ei bikkje som kommer losende i full guffe forbi deg der du vet det ikke har løpt dyr, men som regel kommer nok tvilen tiltalte (bikkja) til gode.

[flyfisher]

Jeg har hatt hunder som har vært lause og nå har jeg to hunder som ikke er trange, men ærlige dvs er det losing er det dyr forran..

 

De to som det var mye lyd i krevde litt mer fra hundefører, hadde ikke problem med å lese losen, men andre som ikke hadde jaktet med disse hundene hadde vansker med å tyde losføringen.

 

Hadde ei dchstispe som begynte i bilen med losføring, hun satt med nesa i lufteventilen ved passasjersete og når vi svingte inn på veien til terrenget var losen et faktum, denne tispa skjøt jeg mange rådyr og harer for, så det går ann..

 

Den dachstispa jeg har i dag, er dønn ærlig, på grensen til å være litt for trang, dvs ved tap er det ikke et knyst, en harehunddommer hadde fått en tåre i øyekroken av å høre denne hunden..

 

for en som har litt erfaring avslører ganske lett om hunden juger eller ei, jeg har en dachs hannhund som er litt lett på avtrekkeren, høyt premiert er han også. Jeg vet med sikkerhet at han ikke hadde rent trav på jaktprøver, men når losen går 4 timer gjør ikke et omjag på et kvarter mye fra eller til, jeg hørte forskjell, dommeren gjorde ikke det...