Utstillingsdommere - etikk

[Guttapåskauen]

Man trenger ikke være veldig observant for å skjønne at det ofte er veldig tette bånd mellom oppdrettere, utstillere, arrangører - og dommere. Siden dette stort sett er ildsjeler og entusisaster skal jeg ikke mistenkeligjøre noen. Men noen ganger kan man lure på om ikke dommeren kan ha latt seg påvirke.

 

Jeg kjenner et tilfelle der samme hunden ble BIR på en utstilling og fikk 3. på neste. Jeg begriper ikke hvordan bedømmelsen kan sprike så mye. Hundene skal dømmes etter en standard som skal ivareta en rettferdig bedømming, uavhengig av hvem som dømmer. I dette tilfellet ble hunden bedømt etter helt ulike kriterier.

 

Jeg er ikke den som flyr på utstillinger i tide og utide, men når jeg stiller ønsker jeg en uavhengig bedømming fundamentert i rasestandarden. Hvem som er dommer bør være uviktig.

 

Jeg har også sett at utenlandske dommere stiller mye høyere krav til arrangør enn det norske dommere gjør.

 

Spørsmålet er: Hvilke etiske rettningslinjer har utstillingsdommere? Hvilke friheter har de til å dømme subjektivt?

[Guest]

Har kun vore på 4 utstillinger i heile mitt liv.

Men fikk fort ett intrykk av hvordan sløyfene skulle fordeles...

Er ikkje bitter på noen måte da min hund fikk det vi kom for...

Men det var en tydelig trend att de jegerne som var innom med sin ettersøkshund, fikk 1p eller 2p

For det er det de trenger.

Mens det kun var igjen oppdrettere i neste runde.

[jaktlykke]

Selv har jeg stilt for ganske mange ulike dommere etterhvert og har aldri opplevd det som det hentydes til her.

 

Jeg har lyst til å gjengi et svar som en dame skreiv på et hundeforum om nettopp dette og som jeg synes er et godt og velfundert svar:

 

"...Ja, du vil oppleve at det ofte er de samme personene som vinner ofte. Men å tro at disse har betalt dommeren, ligger med dommeren, brevvekskler med dommeren, truer dommeren eller på andre måter påvirker dommeren - det er å være dårlig taper og å gå i alle nybegynnerfellene. Og jeg har hørt alle disse beskyldningene, tro meg. Det er heller ikke uvanlig at folk sier som du sier, at den som er mest kjent vinner. Og det er å så en enormt stor tvil om dommerens ryggrad, og vilje til å ha en viss profesjonell følelse rundt sin dommergjerning.

Årsaken til at det finnes gjengangere blant de topplasserte, er at dette er mennesker som kan gamet. Det er oppdrettere og utstillere som har flere hunder, som kan velge hvilke hunder de melder på for hvilke dommere. De har erfart at dommer Hansen liker de lettere enn det dommer Olsen gjør. Derfor melder de på sine lettere hunder for Hansen, og sine tyngre for Olsen. Og for dommer Pettersen stiller de ikke i det hele tatt, da denne vil ha en helt annen type. Disse har flere hunder, så de har til enhver tid en som er i toppels, som er i kondisjon, som kan stilles. De kan velge mer enn de som har en eller to hunder. Store oppdrettere har kanskje 10-15 hunder (hos seg og på fôr), slik at de ikke behøver å stille noe annet enn de som til enhver tid er best.

Dessuten har de vært så lenge med i gamet at de er i stand til å gjøre gode kombinasjoner og å plukke ut den valpen på åtte uker som har det beste utstillingspotensialet. Dermed sørger de for at de stadig får nye stjerner, stadig har en bra unghund, en lovende valp. Også gidder de ikke å stille hundene som kan får en flat rød, som kanskje får en CK. Men det gjør de som har en hund eller to, og liker å stille.

Disse menneskene får også førstevalget i valpekassa hos andre. Har jeg et valpekull, med to valper som virker lovende, vil jeg beholde en og selge en annen til noen som vil stille. Hvis oppdretter Larsen har bevist at denne er seriøs i mine øyne, og jeg vet at den stiller en del, vil jeg heller selge valp til denne enn til ukjente Dalen som sier at han kanskje vil prøve en utstilling eller to.

En annen ting er at noen har lært seg den kunsten det er å perfeksjonere sin handling. Å handle er å vise hunden, jada, men det er en del der ute som knepper på bikkja lenka, går en tur i ringen, og lar hunden stå. Også gjør de kanskje i tillegg ting som gjør at hunden forverrer sitt eksteriør (for eksempel klør hunden i buken, og ødelegger rygglinja, i den tro at det får hunden til å stå rolig...) De som stiller mye vet hvilke feil hunden har, og jobber i ringen for å skjule disse feilene (og har trent mye hjemme). De viser hunden på en pen måte. Og dommere er også mennesker, må de velge mellom to hunder som ellers har like mange fortrinn og feil, vil mange velge den som blir presentert på en tiltalende måte, som står pent, som har lært å showe litt, framfor den som står og snuser i bakken, setter seg og som daffet med eieren rundt ringen.

En god handler sørger også for at hunden er i presentabel kondisjon, både i forhold til vekt, muskler, bevegelsesapparat og pels.

 

Dette er sånn gamet er. Det er derfor man må lære, derfor enkelte går på handlerkurs, derfor det føles urettferdig at den samme ofte vinner. Alle kan lære. Men så er det også slik at dommere er hundemennesker. Mange kan de samme handlerknepene som vi andre kan, så de vet at det trikset brukes for å skjule dårlig rygglinje, det knepet brukes for å få ned en høy hale. Derfor vil noen ganger den som ofte vinner bli hevet ut, fordi dommer fant feilen. Men den vil også kunne vinne, fordi den presenteres på en så bra måte at den virker "feilfri". En dommer som kan rasen og er all right som person vil også kunne se hvor bra hunden egentlig er, til tross for dårlig handling, og mange vil da gi hunden en ekstra sjanse, hjelpe eieren, og gjøre sitt for å kunne gi hunden den premieringen den fortjener, selv om den står som et takras i ringen. Men eksteriørkonkurranser er en skjønnhetskonkurranse, og jenta som i Miss Universe stiller seg bakerst med fett hår, kviser og dårlig kroppsholdning vil aldri vinne.

Og dommere er mennesker med smak og preferanser. Noen vil ha de sånn, andre slik. Derfor går det opp og ned. Det sier ingenting om at en dommer er mer eller mindre kompetent. Ser du på championatreglene, vil du også se at det er krav til at cert skal være vunnet for tre forskjellige dommere - så det holder ikke å finne én dommer som liker hunden din, det må være flere som synes den er bra for at du kan bli champion.

 

Jeg beklager om jeg virker krass, men jeg synes det er trist at noen dømmer utstillingsverden som korrupt. Jeg håper det jeg har skrevet virker forklarende og logisk for deg og andre som tror at man må kjenne dommeren eller arrangør for å kunne vinne. Som du selv sier, du har blitt BIS uten å kjenne noen. Da syntes den dommeren at din hund var best.

Og til deg som snakket om å ha fått to forskjellige kritikker på forbryst: Det er ikke så himla enkelt å definere hva et godt forbryst er, selv om det i standarden står at hunden skal ha velutviklet, godt markert eller what ever forbryst. Og hvis hunden din er ung og i utvikling, så kan faktisk forbrystet være svært forskjellig med et par ukers mellomrom. Jeg kunne vist deg noen bilder jeg så en gang, men som jeg dessverre ikke finner igjen, hvor en hund er stilt opp dårlig og samme hund er stilt opp bra - bildene er tatt på samme dag. Det er ekstreme forskjeller. På det ene bildet ser det ut som om hunden har svak rygglinje, steil front, svake mellomhender, knappe bakbeinsvinkler og kort hals. På det andre ser du en hund med reisning, med gode bakbeinsvinkler, med flott front og et killer-look. Så man kan faktisk forsterke feil og gi hunden feil ved å stille den bort".

[Lucy]

Jeg håper og tror flertallet av dommere holder seg til god dommerskikk. Men jeg er ikke i tvil om at det foregår favorisering i enkelte "lag", det har til og med blitt innrømt. Det er også noe man lærer etterhvert, hvilke dommere man kan stole på, og hvilke dommere som heier på "hjemmelaget", være seg naboen eller storoppdretteren.

Det som er synd er at det er så ufattelig vanskelig å gjøre noe med de tilfellene hvor dette forekommer. Hvordan kan man bevise noe, hvem skal man klage til, og hva skjer med en klage?

En bedømning skal være objektiv i forhold til rasestandard, men til syvende og sist får man alltid en relativt subjektig bedømning på hver hund. Ingen hunder er identisk med en standard, det er komplett umulig uten kloning. Og hva en dommer legger vekt på generelt og hos hver hund den skal bedømme vil nok uansett være noe subjektivt.

[Guttapåskauen]

Jaktlykke, det finnes plenty av eksempler på veldig ujamn dømming. Det er heller ikke på mine ømme tær's vegne at jeg stiller spørsmålet. Jeg stiller spørsmålet som valpekjøper, og om jeg kan stole på resultatene. Jeg ønsker at bedømmingen skjer utifra en rasestandard, og ikke om dommeren liker lette eller tunge typer osv.

 

Ellers er jeg dypt uenig i at utstilling er en skjønnhetskonkurranse. Utstilling har som formål å finne De beste representantene for rasen. Jakthunder skal være funksjonelle med gode bevegelser. Jakthunder er ikke showdogs, og jeg håper at vi slipper ødelegge jakthundene våres for å tilfredstille utstillingsdommerne.

[jaktlykke]

...Jeg ønsker at bedømmingen skjer utifra en rasestandard, og ikke om dommeren liker lette eller tunge typer osv.

Standarden ligger der - og den skal dommeren følge. Men man kan ikke unngå den subjektive oppfatningen - nettopp fordi man er individer med egne preferanser.

Hadde alle dommere likt akkurat den samme - så hadde det vel blitt en smule kjedelig i ringen? De forholder seg til standarden - men om de liker tunge eller lette varianter av rasen er jo en smakssak.

I min rase f.eks er det stor forskjell på utseende - Amigo er av type stor, men svært mange er mer langstrakte og har kortere bein. Noen dommere liker størrelsen hans og gir ham kredit for det - andre synes han er altfor diger og dømmer ham ut av konkurransen. Det er helt fair det. Men - så vet jeg jo til en annen gang da at det ikke er vits å stille for den dommeren siden jeg vet at han foretrekker den nettere utgaven. Sånn er det bare.

Men standarden er der like fullt å følge.

[Guest]

Problemet er der uansett, opdretter nr 1 er dommer på en utstilling som opdretter nr 2 stiller på.

Så bytter de rolle neste helg.

Veit att dette vil bestrides uansett, å kan ikkje bevises.

Men det er like fullt min påstand

[jaktlykke]

Har kun vore på 4 utstillinger i heile mitt liv.

Men fikk fort ett intrykk av hvordan sløyfene skulle fordeles...

Er ikkje bitter på noen måte da min hund fikk det vi kom for...

Men det var en tydelig trend att de jegerne som var innom med sin ettersøkshund, fikk 1p eller 2p

For det er det de trenger.

Og den trenden klarer du å se tydelig etter å ha deltatt på 4 utstillinger - midt oppi jobben med å stille din egen hund? Jøss, da har du fått med deg noe som ikke jeg har i alle fall! Nå er jo både 1 og 2 premie bra premier da - bare for å ha det sagt.

 

Når det gjelder nettopp "jakthundfolket" - så skiller de seg veldig ofte ut på utstillinger på et vis. Mange er der kun for å få den premieringen de trenger for å få championatet sitt innen jakt/ettersøk. Akkurat som du nevner. Men det vil si at de kanskje ikke legger så stor vekt på hvordan bikkja ser ut eller hvordan de presenterer den. Hunden legger seg ned/sitter foran dommeren eller den hopper og spretter i båndet når de skal løpe i ring. Hvordan i alle dager skal han kunne bedømme dyret da når man ikke får sett ordentlig hverken bevegelser eller anatomi?

[Guttapåskauen]

Problemet er der uansett, opdretter nr 1 er dommer på en utstilling som opdretter nr 2 stiller på.

Så bytter de rolle neste helg.

Veit att dette vil bestrides uansett, å kan ikkje bevises.

Men det er like fullt min påstand

 

Hvem henter dommeren på flyplassen?

Hvor inkvarteres dommeren?

Hvem er dommeren gift med?

Hvem jakter dommeren sammen med?

osv...

 

Miljøet er såpass lite at det nesten er umulig å ikke finne forbindelser som man kan stille spørsmålstegn ved. Dette tror jeg vi må akseptere. Skal man drive hundeavl så må man ha forbindelser. Mange har så mange roller at det kan virke uryddig. Dette tror jeg ikke vi kan gjøre noe med. Man må egentlig ta av seg hatten for alle ildsjelene som bruker så mye fritid på dette.

 

På den annen side kunne kanskje selve bedømmingen skje med litt mindre subjektiv synsing og litt mer kvalitetsikret fakta. Hvorfor måles ikke hundene? Hvorfor sjekkes ikke tenner og poter grundig? ...og en ting til som jeg lurer litt på: Leser dommeren katalogen før vedkommende starter bedømmingen?

[John A]

Skal man drive hundeavl så må man ha forbindelser. Mange har så mange roller at det kan virke uryddig. Dette tror jeg ikke vi kan gjøre noe med.

Dette har jeg vært oppmerksom på i mange år og er grunnen til at jeg ikke driver med rasehunder, jeg sleiker ikke en hundedommer i ræva for å få resultater. Dette er det mest tvilsome miljøet jeg har hatt befatning med i mitt liv! For noen år siden møtte jeg en hundekar gående på veien her som egentlig skulle vært på utstilling den helgen og jeg spurte hvorfor han var hjemme og fikk følgende svar:

Dommeren har blitt syk og han som skal kommer i stedet er det ikke noe vits å stille for.

 

Man må egentlig ta av seg hatten for alle ildsjelene som bruker så mye fritid på dette.

 

Ja, la oss endelig ta av hatten av for denne trafikken...

 

Lykkelig eier av en bastard!

[jaktlykke]

Leser dommeren katalogen før vedkommende starter bedømmingen?

Nei.

[Lucy]

Skal man drive hundeavl så må man ha forbindelser. Mange har så mange roller at det kan virke uryddig. Dette tror jeg ikke vi kan gjøre noe med.

Dette har jeg vært oppmerksom på i mange år og er grunnen til at jeg ikke driver med rasehunder, jeg sleiker ikke en hundedommer i ræva for å få resultater. Dette er det mest tvilsome miljøet jeg har hatt befatning med i mitt liv! For noen år siden møtte jeg en hundekar gående på veien her som egentlig skulle vært på utstilling den helgen og jeg spurte hvorfor han var hjemme og fikk følgende svar:

Dommeren har blitt syk og han som skal kommer i stedet er det ikke noe vits å stille for.

 

Dette kan tolkes på ulike måter da. Var det dommeren som var syk som var innhabil, eller den dommeren som kom i stedet? Eller var det mannen i gata? Eller kanskje dette ikke var årsaken i det hele tatt?

Som skrevet over så er det mange grunner til å se an hvem som dømmer, men dommeren trenger ikke være innhabil av den grunn. Jeg har stilt min hund to ganger for samme dommer og fått blå begge ganger, men hun har allikevel fått topp-plassering en rekke ganger for flere andre dommere. Jeg gidder jo ikke stille for en dommer som har gitt henne to blå igjen, men har ikke problem med å prøve for andre, åpen for hvilket resultat det måtte bli. Når man leser kritikken og sammenlikner resultater, så ser man at dommere kan dømme likt men samtidig vektlegge forskjellig. Vurdering av premiering blir da til slutt resultat av subjektiv opplevelse av hunden den dagen.

 

Og - hunder og eiere kan ha dårlige dager, dommeren kan være fersk etc. Derfor mener jeg det er flere faktorer å tenke på enn innhabilitet før man selv dømmer hele dommerstanden nord og ned. Jeg synes det er viktig å stille ut hunder hvis man driver oppdrett av rasehunder, og rasehunder er vel til syvende og sist også viktig å ta vare på?

[John A]

Dette kan tolkes på ulike måter da. Var det dommeren som var syk som var innhabil, eller den dommeren som kom i stedet? Eller var det mannen i gata? Eller kanskje dette ikke var årsaken i det hele tatt?

 

For meg så er det et fett, det burde ikke være slik at en må "sortere" dommere for å få resultater!

Enten så er rasebeskrivelsene for løse eller så er dommerne for løse, så enkelt er det bare.

 

Dette er et system som etter min mening ikke holder mål. Dette et system som jeg ikke vil være en del av eller være bekjent av å ha noe med å gjøre!

[Foxterrier]

Er vel ingen tvil om at utstillingsbransjen har vært med på å ødelegge flere hunderaser, men thats life og er nok umulig å gjøre noe med.

Er bare til å se på min rase, fox terrier, der er det flust av hunder som er champions og alt for store til å gå i hi.

 

Etter min mening så burde alle bruks og jakthunder også være bruks/jaktpremiert for å bli champions.

 

Men støtter også ideen med måling og veiing på utstilling, da hadde mange strøket om de skulle følgt rasestandarden...

[jaktlykke]

En hund som ikke fyller rasestandarden når ikke opp. Dvs det er diskvalifiserende feil som tannstilling, farger, størrelse mm.

Men innenfor en standard er det jo et hav av ulikheter individene imellom - og det er tillatte ulikheter. Hvordan i huleste man skal skille mellom den som går videre og den som går ut dersom man ikke skal kunne bruke skjønn?

 

I en firkanta verden ser alt likt ut - men her er alle unike. Hva skal dommeren vektlegge da dersom han skal skille hundene fra hverandre?

[Foxterrier]

Om en hund er 50-70 % større en det rasestandarden tilsier, burde den vært tatt i nakken og ræva og blitt kastet ut av ringen, helst kastrert å stedet

 

Men istedet blir store hannhunder premiert for "stor og maskulin" størrelse....

 

Skal bli spennende å se til helga, da skal jeg på utstillingen med mine foxer, de blir vel omregistrert til toy fox terrier

[jaktlykke]

Noen standarder sier " idealhøyde xx cm" mens andre sier "+/- xx cm".

 

I min rase er det idealhøyde som gjelder - 53 cm for hanner. Her er det altså slingringsmonn - og her kommer dommerens subjektive preferanser inn.

Amigo er blitt målt til 56 cm på utstilling og da skreiv dommeren "bra størrelse". På andre kritikker har han fått alt fra stor, passe stor til middels stor. Det kommer altså an på øynene som ser og hva man liker. Face it - men sånn er det. Og det er vel ikke noe galt i det vel? Noen liker dattera og andre mora osv.

 

Men når en dommer helt klart ser forbi standarden - som i Foxterrier sitt eksempel med for store hunder i forhold til standarden - da er det klart noe riv ruskende galt ute og går. Der har de som oppdrettere og raseklubber noe å ta tak i - for det er vel slik at f.eks foxterrier ikke bare brukes som jakthund lenger men også går i retning selskapshund? Og da er man på vide veier dersom man avler vekk de rasetypiske egenskapene.

 

 

I USA er det blitt slik bl.a på jakthundfronten - man har showdogs og workingdogs. Jeg skulle likt å se den amerikanske utstillingssetteren gå på rypejakt - den har mer pels enn en afghansk mynde og mangler skikkelige vinkler og poter til å jobbe en hel dag i fjellet.

 

En viss forskjell

[Foxterrier]

Ja fox terrier er en "liten" jakthundrase nå til dags, flesteparten er familie og utstillingshunder.

Men synes det er veldig rart at de avles så langt bort fra standarden selv om de ikke brukes til jakt, skulle tro at man ville beholde orginal størrelse.

 

Standarden antyder ikke høyde, men sier noe om vekta og det er

Vekt: Hannhund 7,3-8,2 kg, tisper 6,8-7,7 kg.

Grunnen til dette er jo at terrieren skal kunne gå ned i ett hi og kunne følge etter reven der.

 

Det finnes uts. champs, som er både 10-12-14 kg og da snakker man om hunder som er 50-70% større en de skal være.

For å ta en teit sammenligning så vil det si at f.eks rottweieler som skal veie ca 50 kg hadde veid 70-90 kg og da hadde nok mange reagert, men en fox terrier på 12-14 kg er fortsatt en "relativt" liten hund så ser man det ikke så godt.

 

Du får ta en titt til helga om du får tid jaktlykke, så skal du få se forskjellen på hvor stor en fox skal være og hvordan utstillingsbransjen har avlet de frem

 

jeg har ingen intensjoner om å vinne noe, vil bare se hva "fagfolkene" sier om mine hunder, det er en grunn til at de som bruker foxer til jakt holder seg unna utstillingsringen...

[H. Nilsen]

Jeg tror ikke du får pluss i margen for å stille ut en to-hodet hund iallefall (fra din egen Finn.no-annonse):

[omega]

Jeg tror ikke du får pluss i margen for å stille ut en to-hodet hund iallefall:

[img-snip]

[Foxterrier]

Du måtte ødelegge alt ja

Har holdt kjeft om dette for å sjekke utstillingsdommerene har peiling eller ei