Oppfølging av påskutte dyr?

[M67]

Er en tråd her om skuddreaksjoner hos storvilt: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=21&t=35390

 

I denne sammenheng kunne det være interessant å høre om folks meninger og erfaringer angående oppfølging av skudd/påskutt vilt.

I de tilfeller jeg har jaktet i USA er de svært nøye med å la viltet roe seg, gjerne i timesvis etter at det er påskutt. Dette terper de også i litteraturen. Evt. tom vente til neste dag om en regner det som nesten sikkert dødt, og ulv og bjørn ikke er påtrengende.

 

Her hjemme er det langt mere vanlig å "gå rett på", eller nokså raskt, iallefall lenge før det er gått en time. Hva mener folket.

 

K

[fat_dog86]

Lærebøkene her på berget sier vel at en skal vente minst en time, om en ikke finner dyret innen de nærmeste hundre metrene fra skuddplass. Unntaket er treff i beina, da dette ikke tar livet av dyret på kort sikt, og det etter hvert vil lære seg å bevege seg mer og mer effektivt på fungerende bein.

 

Har til gode å følge påskutt vilt som ikke har ligget i umiddelbar nærhet av skuddplass, eller hvor man sett innslaget i dyret og følt seg trygg på å finne det raskt og ikke minst dødt.

[Ranger]

Først og fremst; hvis dyret er mistenkt bare å være skadd så SKYTES det oppfølging hvis mulig, ikke ventes... Jeg har avlivet dyr med skudd tvers gjennom et grantre fordi jeg visste det var påskutt.

 

Ellers enig med siste taler.

Edited March 26, 2010 by Guest

[M67]

om en ikke finner dyret innen de nærmeste hundre metrene fra skuddplass

Her er egentlig spørsmålets kjerne.. Begynne å sette etter umiddelbart vs vente? Slik jeg har forstått det er "læreboka" til disse amerikanerne jeg snakker om at en ikke skal nærme seg skuddstedet engang på minst en time, om en ikke er sikker på at dyret er dødt.

Har dyret en skade som dreper det på en time, og stiller seg/legger seg for nært, og en kommer fram og begynner å rote rundt etter 5 min - så har en et dyr som går 3-8km? Eller ikke?

 

K

[Abs]

Jeg skyter også oppfølgningskudd. Men har også opplevd at det har ført til en litt "tragisk" hendelse . Skøyt på en rev med rifla en gang, og var sikker på at jeg traff. Holdet var kort og jeg hadde fint annlegg i vinduskarmen. Men reven dro avgårde over jordet og jeg skøyt oppfølgingskudd med hagla på kanskje 50-60 m ( jepp, langt hold, men alt for å få dyret i bakken om det er skada). Reven kasta til i skuddet, og løp videre.

 

Skuddplassundersøkelse viste at rifle skuddet var bom! Hagleskuddet derimot, var dessverre en treff. Fulgte sporet til skogkanten, 100 m fra der reven var da jeg skøyt hagleskuddet. Fant en del blo, men reven hadde fortsatt inn i skogen, men snubla da den skulle over ei grøft. Der var det bra med blod og den hadde tydligvis liggi der en stund.

 

Bestemte meg for å stå opp når det var lyst neste dag for å fortsette siden det var klarvær. Dette blir jo stort sett annbefalt i alle filmer/bøker om revejakt. Våkna dagen etterpå til 10 cm nysnø...etter et resultatløst ettersøk med hund under vanskelige forhold måtte jeg gi opp.

 

Vet ikke hvilken effekt 1`er haggel( av godt merke) har på det holdet, men det satt hvertfall 7-8 haggel i en pappplate på 50x50 cm på tilsvarende hold..

 

Men stort sett lønner det seg vel og skyte oppfølgingskudd..

[Abs]

Forresten, vet at en rev ikke er storvilt. Men det kan jo like gjerne skje der..Beklager hvis det dreide seg om når ettersøket burde settes igang! Da kan innlegget slettes om det er ønskelig..

[Furnesz]

Jeg driver for det meste drivjakt på hjort og elg. Vi har nesten bestandig med hund i driverrekka. Hvis vi skyter på dyr, og dyrene forsvinner etter skuddet, har vi den regelen i laget at vi skal forholde oss helt rolig på post til hundeføreren kommer. Da har det ikke vært noen på skuddplassen fra før og trampet rundt omkring og ødelagt for hunden. Hunden er da den første på skuddplassen og får dermed følge sporet uten at den blir forstyrret av andre lukter. Ofte kan dette ta tid, men hundeførerern kan også være raskt på plass. Det er det man finner på skuddplassen samt den skuddreaksjonen som skytteren så som avgjør ettersøket. Føler skytteren seg sikker på at skuddet sitter der det skal og forholdene på skuddstedet tilsier det samme, går hundeføreren rett på og sporer opp dyret. Hvis skytteren er usikker og forholdene på skuddplassen tilsier et tvilsomt skudd pleier vi avvente en liten stund. Vi bruker da også litt tid til å ompostere hvis dette er nødvendig for å få felt det skadde dyret.

 

Er man usikker på førsteskuddet skal man etter min mening selvsagt skyte et eller flere oppfølgningsskudd. Om det dat er kratt i veien, ugunstig vinkel, stor fart eller langt hold så spiller ikke det noen rolle. Et skamskutt dyr skal i bakken.

[pettern]

for det første så skal skyttern sitte i ro på posten han har skutt fra og være sikker på hvor dyret sto når skudde gikk, og han vet vel om han har et greit skudd eller ikke om han tenker seg om.så er det bare og vente en snøv time så er det og få hundførern og hund til stede dyret sto og se etter blod sprikene klauer osv. postene sitter på post underrettet om hva dyr som er på skutt.så er det og føle på sporet og se etter blod.dette med og vente til dagen etter er vel mer for dem som ikke har tenkt at det skal avlives så fort råd er,og tross alt så skal det være matføde og. har vært med og gått etter ei påskutt elgku fra tidlig mårra til utpå æftan og den hadde fått sårfeber,lukta ikke vidre godt når dem vomma.så vi venter ikke mer en max 1 time før vi mobilisere alt inn på det dyret som er påskutt.og det skal ikke skytes på andre dyr før det påskutte dyret er felt.helt klare regler på dette