Skvetten Dachs

[Tell]

Har en 10 måneder gammel strihåret hannhund som jeg synes virker veldig skvetten, nervøs og pysete.

Dette er min første Dachs og jeg kjenner ikke rasen godt annet enn det jeg har lest om dem.

Hunden er forøvrig utrolig rolig og fin å ha med å gjøre. Må si jeg er kjempe fornøyd med hvordan den har tillpasset seg sosialt og responsen på dressur. Er så heldig at jeg kan ta den med på jobb hver dag og den har blitt hele kontorets store kjæledegge. Den er veldig sosial og gleder seg til å komme på jobb hver dag og logrer med hele kroppen hver gang vi møter folk. Så det virker ikke som om den har noe skepsis til mennesker. Hadde den mye med i skogen i fjor sommer og høst og satt timesvis og brant bål og håpet den skulle begynne å søke ut, noe den ikke gjorde. Dette er vel ikke uvanlig med tanke på alderen, men den er i hvertfall skogsvant.

Det jeg reagerer på er at den skvetter til ved den minste lille uvante lyd. I tillegg virker den redd alle ukjente ting/objekter som står rundt omkring. Et eksempel: da vi skulle ut på tur i går kveld viste det seg at feiekosten hadde falt ned slik at skaftet lå nede på trappen under dørstokken. Det var nok til at bikkja ikke turte å gå ut. Den ble stående i gangen tydelig usikker og pipe. Har mange flere lignende eksempler.

Den skal i hovedsak brukes på rådyr og det er her min forhåpentligvis ubegrunnede bekymring slår inn. Vil den i det hele tatt begynne å jage da den virker så redd og skvetten?

Bikkja er utvilsomt av den mykere slaget. Trenger ikke heve røsten mye for å få respons om det er noe ugagn.

Er dette bare et helt vanlig tilfelle av typisk ”hunden min jager ikke” redsel eller har jeg grunn til å være bekymret?

 

Noen som har erfaring med noe tilsvarende?

[Ranger]

Jeg har lite erfaring med slik atferd, men hund med normal psyke ville nok heller gått fram og snust på kosteskaftet for å sjekke ut hva dette er.

 

Jeg tror det er viktig at du ikke gir bikkja trøst og oppmerksomhet når den møter noe den er redd for. Hvis du trøster og klapper bikkja kan du få motsatt effekt; bekrefte for bikkja at dette ER farlige saker... Overse bikkja, ta opp kosteskaftet og sett det på plass uten mere dikkedarier, og gå ut, få henne med deg. Også i liknende situasjoner.

 

Hvis du signaliserer med kroppsspråk og oppførsel at slike ting ikke er noe å være redd for, så går du som leder foran med et godt eksempel for bikkja. Kanskje blir den tryggere av det.

 

Bare mine 5 cents om dette.

[Foxterrier]

En normal dachs er vanligvis litt for tøff for sitt eget beste

 

Det forteller om, er en dachs med dårlig psyke.

Den blir nok aldrig noen god jakthund, men kan trives som sofahund.

[Melvin]

Den blir nok aldrig noen god jakthund, men kan trives som sofahund.

 

Synes du kanskje er litt i overkant kjapt ut med og dra den konklusjonen på en 10 mnd gammel hund.

Jeg ville brukt masse tid på miljøtilvenning av bikkja i forskjellige situasjoner. Aldri dullet med den som Ranger var inne på. Men alltid godt foran som et godt forbilde. Den 10 gangen du åpner døra og kosten fortsatt ligger der, er den plutselig ikke så farlig. Etter hvert som bikkja vokser og ting "setter" seg i huet på den. Kan den bli bedre. Det kan i lengden bli slitsom med en så "myk" hund, men hvis du trener og bygger den riktig kan det bli bra. Vil heller ha en sånn hund, enn en som er så stri at når du den slipper i skogen ser du den ikke igjen før du henter den på naboens terreng i full los på 10 timen kl 22:00 kvelden.

[sako_35]

Gi aldri opp håpet om en dachs som jager rådyr, har du tilgang til skinn eller klover fra rådyr?

La han lukte på dem, se om det tenner gnisten i han.

 

Min dachs er nå 2.5år, han vet ikke alltid sitt eget beste når det gjelder jakt eller større motstandere, så han er det intet å si på psyken hans. Kullet han kom fra var avskrevet som jakthunder, gjorde som deg, brukte masse tid i skogen, gjorde han skogsvant, 7 mnd fikk jeg se første rådyrlosen hans, før dette hadde han jaget sansynlig rådyr, uten jeg fikk se dem.

Siden har det gått over all forventning med uttak av rådyr, hare har han litt vanskligere for å ta ut, selv om jeg har 2 verfiserte hareloser med han.

 

Ellers er han oversosial hjemme og ute blandt folk og fe.

 

Ellers enig med Ranger, vis deg som en leder for hunden.

 

Og for all del, aldri avskriv hunden som jakthund. Tok også ettersøkskurs med han og gikk opp før han var 1 år, vurdert å prøve det med han?

 

Ønsker deg lykke til.

 

Sako_35

[Foxterrier]

Har den alltid vært nervøs eller har den blitt sånn ?

 

Dachser skal ikke være redde, det er nå min mening

[Raymond]

Dagblindhet er påvist hos strihåret dachshund.

 

Her er mer lesestoff:

 

http://www.veths.no/Venstremeny/Forskni ... ret-dachs/

 

http://www.veths.no/Venstremeny/7483/Da ... chsformen/

 

http://www.veths.no/Venstremeny/7483/Ge ... er-funnet/

 

Kan jo være at den ser dårlig, og dermed føler seg trygg i kjente miljøer..

[C.Patron]

Uten at det er helt relevant, Dachsen jeg hadde, var svært skeptisk til objekter den ikke gjenkjente når det var mørkt. Krøket seg sammen som en katt og advarende knurring inntil gjenstanden ble undersøkt. Dette var ikke spesielt framtredende, stort sett var han klar for all motstand, men en jakthund fikk han desverre ikke lov til å bli, etter å ha vært på "feriekoloni" aleine i skogen ei uke.

[Tell]

Siden dette er mitt første innlegg vil jeg først av alt bare skrive at kammeret.no er en fantastisk glimrende sted å dele og skaffe seg informasjon i fra.

Uten tvil en mengde dyktige, erfarne og kunnskapsrike folk innpå her som gladelig deler av sin erfaring og kunnskap.

 

Takker så mye for alle svar.

 

Trøst har ikke bikkja fått fra meg. Har hele tiden istedet oppmuntret og prøvd å gire opp hunden til å klare å gjøre ting den har vært redd for. Da det gjelder oppmerksomhet har det nok vært annerledes. Kan nok være at bikkja har fått litt vel mye oppmerksomhet. Spesielt i enkelte situasjoner hvor den har vært usikker. Når det gjelder trøst så har det nok vært syndet en del der også, men da fra andre familiemedlemmer. Skal ta en runde med synderne så får vi se:o)

 

Har også alltid hatt det inntrykket at dachser har vært tøffere enn toget, men jeg er veeeeldig laaaaangt fra å gi den opp. Håper du tar feil Foxterrier. Bikkja har forøvrig alltid vært sånn. Tror ikke det er noen hendelser som har skapt usikkerheten.

 

Har latt bikkja lukte på nylig skutt rådyr 2 ganger i høst. Den var veldig skeptisk til å gå frem den første gangen, men etter en stund bustet den som bare det. Da jeg dro dyret ut av skogen stod bikkja oppå dyret og slapp ikke taket før vi var tilbake ved bilen. Har også meldt oss på grunnleggende nybegynnerkurs i ettersøk i mai så det blir spennende.

 

Jeg får bare fortsette "skogsarbeidet" så håper jeg det løsner etterhvert.

Har lest mye om dressur og innjaging og det er vel generelt store variasjoner i alder før de begynner å søke ut.

 

Hilsen implicit optimist.......

[stefan]

i mine unge år hadde vi en blandning med drivende hund hjemme. ho var skeptisk til stort sett allt ho ikke kjente bort sett fra en ting - det var skogen. hvis man gikk tur med ho uten bånd o ikke var forisktig forsvant ho som en rakett ut i skogen når det var rådjur eller hare der. tror faktiskt jaktlysten var større en angsten for det ukjente! får du hunden din bare ordentlig interessert i rådjur skall du se han fort glemmer det meste når han kjenner lukten av dem!