Rifle til Jervejakt

[Jatta]

Hei. Noen som har praktisk erfaring med småviltkaliber (.222, .243 etc) vs storviltkaliber

til felling av jerv. Flere som påstår at jerven er så hardskutt at man minimum bør bruke

6,5x55.

[kjell74]

Tror jeg ingen ting på.

En V-Max i 224 cal burde virke bra.

Du må selfølgelig treffe.

[shooter 2]

Hei 'jatta' ! At jerv er hardskutt er bare tull ! Har skutt jerv på 100 m med et kaliber som ikke kan trykkes i dag uten at den tok et steg etterpå (skuddet satt ikke i hodet nei)

222 og 223 funker topp . Der som du bor ville jeg ha valgt 22-250 eller helst 6,5 som har hatt ei kvass ladning for da har du god ballistikk og flattskytende patron til litt lange avstander og som tåler en del vind

De som mener denne er hardskutt treffer ikke det som er innenfor 'fellen' men blinken er ikke stor

[Mikkel]

Fleste jerv som felles veier ikke stort mer enn en stor grevling. Viktigste er å treffe der man skal. Men som tidligere nevnt er det greit å ha en litt kraftig patron pga vind og lange hold i fjellterreng. En 243 eller 6,5x55 er ikke et dumt valg når man tar hensyn til dette.

[Jatta]

Hei og takk for svar!

 

Hei 'jatta' ! At jerv er hardskutt er bare tull ! Har skutt jerv på 100 m med et kaliber som ikke kan trykkes i dag uten at den tok et steg etterpå (skuddet satt ikke i hodet nei)

222 og 223 funker topp . Der som du bor ville jeg ha valgt 22-250 eller helst 6,5 som har hatt ei kvass ladning for da har du god ballistikk og flattskytende patron til litt lange avstander og som tåler en del vind

De som mener denne er hardskutt treffer ikke det som er innenfor 'fellen' men blinken er ikke stor

Det var dette jeg ville høre!!

 

Har en .223 og skal for det meste drive med åtejakt, så vindavdrift tenker jeg ikke så mye på da åtet ligger på 50-60 meter. Hvilke kuler vil dere anbefale? har 1-12 i riflestigning så kuler over 60grains blir vel mest sannsynlig i tyngste laget.

[fat_dog86]

Lader du selv? Skal skinnet brukes?

Skal du bruke skinnet "som skinn" er det fordelaktig med ei kule som stopper i dyret. Skal det stoppes ut kan du tillate deg gjennomskyting, men hold deg da til ei litt solid kule, sånn at utgangshullet ikke blir som en fotball.

Skal du bare heve skuddpremie er vel 55 grs v-max en vinner?

 

Med 223 holder vel det meste kravet, men vær obs. I alle fall lillebror 222 sliter med å holde kravet (980j/100m) med lette kuler i fabrikkhastigheter.

[Dressing]

Har dessverre ikke praktisk erfaring med jervjakt men ut fra hva jeg har sett, hørt og lest ville jeg brukt min .243 med 87 grs v-max med god samvittighet. Av kjøpeammo er utvalget snevert i .243 så godt egnet varmintammo må lades selv.

[Niak]

Har et .22-250 løp og et 6,5x55 løp til "fjell-børsa". Litt lange hold? Vind og snø? Synes 6,5'en er klart å foretrekke. Skjer litt mer når 6,5-kule treffer. Litt skuffet over den 55V-max'en i så måte. Mer "schvung" over en 120NBT eller 123Scenar i .264"

[santo 1]

Litt OT men kjekt å vite....

 

 

 

Fakta om Jerv i Norge:

 

 

Data fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt gir et anslag over vinterbestanden av jerv i Norge på om lag 362 individer på landsbasis i perioden 2005 - 2007. Av disse er ca. 255 individer i Nord-Norge inkludert Nord-Trøndelag. Undersøkelser har vist at rein kan utgjøre 80 prosent av næringen. Videre spiser Jerven s

smågnagere og sau. Kadaver med kraftige bitemerker i nakken kan være tegn på at jerv har vært der.

 

Jerven har store fotsåler som bærer lett oppå den løse snøen. Jervens latinske navn Gulo gulo betyr storeter og gjenspeiler forestillingen om at jerven er et blodtørstig dyr som kan spise ubegrensede matmengder. Men jerven lagrer ofte byttedyr i en snøfonn, bekkefar, myr eller en steinur. Den gode luktesansen gjør at jerven kan oppspore lagret kjøtt under dype snølag. Kraftige tenner og kjever gjør jerven i stand til å knuse store bein og spise frosset kjøtt.

 

Sammenlignet med rovdyr av tilsvarende størrelse, så benytter jerven svært store leveområder. Men leveområdene varierer med områdets kvalitet, kjønn og status til de forskjellige individer. Hunner med unger har de minste leveområdene som varierer fra 40 - 140 km², mens hunner som ikke har unger og hanner bruker områder som varierer fra 200 - 1500 km².

 

 

 

Norsk Polarinstitutt, Tromsø.

 

Fakta: Direktoratet for Naturforvaltning.