Jump to content

Kuldeforkortning på storvilt


Hjortetrekk

Recommended Posts

Kva som skal til for at kjøttet får den nødvendige mørningsprossen er mykje omtalt. 40 døgngrader, 15 grader som den idielle temperaturen osv...

 

I jaktterrenget vårt kjem vi ofte i situasjoner kor det blir minusgrader på natta når dyret skal henge til mørning fyrste natta. Sjansen for dette er dess større i disse tider og fram til jul. I mitt tilfelle er det snakk om fyrste natta etter det er skutt. Men kor kaldt kan det egentlig være for at det går utover mørningsprosessen? Kan det være lurt å henge skrotten f. eks i gangen i staden for låven/ute når man ikkje har kjølerom tilgjengelig? Kva da med nødvendig lufting? Hjelper det å ha skinnet på?

 

Etter en god del reaserch finner eg ikkje svaret. Kor mange minusgrader det kan det egentlig være før det kan oppstå kuldeskader i kjøttet på et storvilt? Finner ingen vitenskapelige undersøkelser kor man har stadfestet dette. I boka "Når viltet er skutt" av Helge Hagen, kjem det fram at kuldeforkortning kan f. eks skje ved 10 minusgrader, kombinert med sterk vind. Han seier ingenting om at dette er grensa for at kjøttet ikkje skal ta skade av det. Sjansen for kuldeskader er da meget stor, seier han vidare (en kuldeforkortning). Kroppsdeler som blir raskt avkjølt, for eksempel ryggkjøttet er mest utsatt.

 

Ønsker naturligvis å ta vare på kjøttet på ein best mogleg måte fram til det henges opp på kjølerommet dagen derpå.

 

Men ser det er mange meininger ute og går på dette temaet. Så lurer derfor på kva erfaringer dere har på dette området. Kva gjer dokke, og finnes det noken konkrete undersøkelser? (tipper det gjer det, men har ikkje funnet noke sjølv enda...)

Link to comment
Share on other sites

Spørsmålet du stiller er det egentlig litt vanskelig å svare på. Man får kuldeforkorting hvis kjøttet blir for kaldt før slaktet stivner (rigor mortis inntrer):

Dersom nedkjølingen er så langsom at temperaturen ligger på cirka 15°C når dødsstivheten inntrer, vil sammentrekningen i muskelen være minimal. Sammen med etterfølgende modning ved kjøleromstemperatur (2-4°C) gir denne nedkjølingsprosessen det klart møreste kjøttet.

 

Skjer nedkjølingen derimot så raskt at temperaturen i muskelen kommer under cirka 10°C eller helt ned mot 0°C. Når dødsstivheten inntreffer vil det utløses en kraftig sammentrekning av muskelfibrene (kuldeforkorting). Dette resulterer i kuldeseigt kjøtt som vanskelig lar seg mørne ved etterfølgende modning. Dersom dødsstivheten inntrer ved for høy temperatur (mer enn 25°C), vil også dette gi muskelsammentrekning som resulterer i seigt kjøtt.

Ref. http://www.animalia.no/upload/Filer%20til%20nedlasting/KT%20pdf/Kjøttets%20tilstand%202001.pdf

 

Det er altså avkjølingshastighet som er den viktige tingen her, og dermed vil en haug med faktorer spille inn: Temperatur, trekk/"windchill", størrelse på dyret, flådd/ikke flådd, kanskje til og med fettbesetning og sikkert et par ting til. Jeg tror det er alt for mye variasjon i disse faktorene til at det går an å gi noen enkel tommelfingerregel for når man får kuldeforkorting og når man unngår kuldeforkorting. Selv ville jeg vært obs. og tenkt på å skjerme slaktet mot for rask avkjøling allerede når kvikksølvet begynner å dra seg mot nullstreken, spesielt hvis det var litt vind.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...