Custom rifler til custom patroner

[Arrowmaker]

Jeg nevnte mine patroner i tråden "Velkommen etter Blaser". Patronene blir jo brukt i et par rifler som kommer her.

 

Den øverste er i 300 OAM (basert på 8x68S) og bygd på en god gammel Sako. Den er modifisert med en type M70 sikring og har fått ei ny dråpeformet hevarmskule. Løpet er Border og med stigning 1:12. Stigningen ble valgt med tanke på at jeg ikke har planer om å skyte tyngre kuler enn 180grs. Rent teoretisk vil en slakkere stigning gi høy hastighet og mindre trykk. Lengden er 26" eller 66cm og profilen ca. Douglas #5. Kikkerten, en Zeiss 3-9x36 er montert i Redfield baser og med Leupold ringer. Denne kombinasjonen har blitt favoritten min på Sako. Basene har spor tilpasset kassa og festes ved å slå/tappe de fast. Sant nok så er toleransene ikke gode mellom kasse og baser, men dette rettes enkelt med shims. Da kan du få basene til å flukte med utkasteråpningen foran og bak.

Stokken er en klassisk fra McMillan (hvem ellers ) og har Fibergrain finish. Finish'n var McMillans forsøk på å imitere treverk i en tid da de fleste syntes lakkerte glassfiberstokker var stygge. Dette har jo forandret seg og denne type finish gav McMillan seg med for flere år siden. Meg bekjent er det bare to slike stokker til i Norge. Finish'n holder bra, jeg har hatt rifla i 18 år og jaktet med den hver høst. Noen riper har det jo blitt, men det er adelsmerker.

 

Patronen ble laget for å gi samme ytelse som 308 NM og 300 WinMag, noe den gjør. 70 gr MRP, CCI250 hetter og en North Fork 180 gr gir 2933fps eller 893m/s. Dette er en startladning som egentlig holder i lange baner til formålet og sier litt om potensialet. Jeg har samme volum vann i mine RWS hylser som i ei Federal 300 WM hylse.

 

Å når jeg lufter denne rifla kan det gå slik

 

En liten 9 spiring, men ei meget spennende snikjakt der jeg etter en lang løpetur greide å komme meg foran oksen og på riktig vær. Oksen kom på posten bare minutter etter at jeg var på plass

 

Den nederste rifla er en Win M70

 

Denne ble bygd på ei slakta classic featherweight rifle i 270. Eneste modifikasjon for uten åpning av sluttstykket er forlenging av utkasteråpning, kutting av utkaster og forlenging av magasinboks. Underbeslaget er i ett stykke. Etter utvidelse av utkasteråpning måtte det bores nye hull til montasjene som er fra Talley. Kikkerten et en Burris. Den gjør nytta.Løpet på denne er også Border, samme profil og lengde som Sako'n. Stokken er også den samme som på Sako'n, men denne valgte jeg å krympelakkere i et anfall av nostalgisk lengsel etter det glade 80 tallet. Denne rifla ble gjort ferdig først i sommer og har således ikke fått luftet seg så mye. Vurderte å ta den med i høst, men det blei Sako'n i år også.

 

Patronen til denne er en 338 også basert på 8x68S. Den har ca 7,8% større volum enn 338 Win Mag.

Normas ladebok oppgir en maxladning i 338 WM og 225 gr A-frame til 77,3 gr med MRP. Dette gir en hastighet på 2838fps eller 865m/s i Normas 26" testpipe.

Samme ladning men med en 225 Norma FMJ kule gir 2917 fps eller 889m/s. Dette regner jeg som startladning, men ser heller ingen grunn til å øke betydelig.

 

Kommentarer eller beskrivelser av egne grombørser og patroner er velkommen

[Etterbrenner]

Ole var veldig tidlig ute i Norge med egne patroner og børser. Til en sammenlikning så var det av Ole jeg kjøpte min første McMillian stokk den gangen jeg såvidt begynnte å fikle med ting og Ole var importør av McMillian.....

[338RUM]

Kommentarer eller beskrivelser av egne grombørser og patroner er velkommen

 

Skal da se om jeg ikke kan få tatt nogle bilder av 270-ien. Min første jaktrifle ble "bygget opp" av.....ja nettop.....Ole.

Pen gammel Mauser som ble rettet opp, og fikk montert en Fajenstokk, og ei Shilenpipe i 270 win.

 

Fant ett (litt dårlig) bilde ifra rådyrjakten for ettpartre år siden. Stokken er den samme, men er på det tredje løpet nå..... . Så det er blitt noen skudd med denne riflen.

Skal få tatt noen bilder med bedre kvalitet senere.

[THS]

Stokken er en klassisk fra McMillan (hvem ellers ) og har Fibergrain finish. Finish'n var McMillans forsøk på å imitere treverk i en tid da de fleste syntes lakkerte glassfiberstokker var stygge. Dette har jo forandret seg og denne type finish gav McMillan seg med for flere år siden. Meg bekjent er det bare to slike stokker til i Norge. Finish'n holder bra, jeg har hatt rifla i 18 år og jaktet med den hver høst.

Jeg kan bare ikke begripe at de gav seg med dette! Har selv et par McMillans og de ser jo ikke ut i måneskinn, selv om de er gode å skyte med. Når den har holdt i 18 år for deg så kan vel ikke holdbarheten være noe tema? Er ikke umulig at en McMillan med 80% brun og 20% sort hadde blitt helt ueffent, men jeg anså det for litt mye bære eller briste, mest briste kanskje, til å ha ville testet det. Man må jo tross allt vente i 6 måneder på stokken også

 

 

Gode børser, men man må nesten bruke solbriller når man ser på skjeftene

 

Har prøvd ensfargede malte skjefter fra de også, men da syntes jeg grepet ble litt dårligere og gav et mindre solid intrykk...

 

Er vel markedet som rår tenker jeg. Blaser sluttet jo med sin modell Offroad Timber og har isteden dratt frem all verdens kreasjoner i steden... De gutta kan jo å drive butikk, så da er det vel slik at det er flere som vil ha kamo skjefte enn treimitasjon.

[Arrowmaker]

Skal da se om jeg ikke kan få tatt nogle bilder av 270-ien. Min første jaktrifle ble "bygget opp" av.....ja nettop.....Ole.

Pen gammel Mauser som ble rettet opp, og fikk montert en Fajenstokk, og ei Shilenpipe i 270 win.

 

Artig at du har den rifla enda Tor

[Arrowmaker]

THS

Du avslutter med at det er markedet som rår, og det er vel konklusjonen.

 

Som det så ofte blir nevnt her inne, smaken er som baken, delt Selv synes jeg marbel finishen er OK.

Jeg spurte faktisk, eller rettere, utrykte min misnøye til McMillan da de ga seg med Fibergrain finishen, men som de sa, det var ikke etterspørsel.

Ellers prøvde McMillan flere typer finish de første årene. Som det sikkert huskes så var ett av ankepunktene mot fiberstokker at de bråkte mer enn tre. McMillan svarte med å gummiere skjeftene. Det ble visst ingen suksess. Slik jeg forsto det hadde de problemer med å få gummien til å hefte. Jeg har kun sett bilde av en slik stokk og det var i hvert fall ikke pent. Neste forsøk på Quiet finish var en slags flanellduk. Denne hadde de i noen år. Slitestyrken var så som så, men det var et godt forsøk. Jeg hadde et par rifler med denne stokkfinishen.

Bildet er scannet og kvaliteten der etter.