Engelsksetteren blir kontaktløs.

[jegern79]

Har er engelsksetter på 4 år som jeg sliter litt med.

Etter å ha jaktet i 1-2 timer med lite fuglekontakt, kan han for ta seg noe skikkelige langturer..

Han kan da godt bli borte i godt over en halvtime. J.... frustrerende for å si det mildt.

Jeg jakter mest i skogsterreng. Kan det være en fordel å bruke mer tid på fjellet?

 

Noen som har forslag på hvordan jeg får dette av han?

 

Har vurdert å bare gå tilbake til bilen neste gang han stikker, slik at han blir bekymret over hvor jeg er. Kanskje han da blir flinkere til å holde kontakten?

[Jutul]

Om du velger å gå bort fra ham, bør du ihvertfall ikke gå til bilen. Dette vil han lære seg etter en gang og kommer straks til å oppsøke bilen om han ikke finner deg.

Sannsynligvis har bikkja full kontroll på hvor du er og frykter ikke å miste deg. På en såpass voksen hund har ikke jeg tro på at det vil være virkningsfullt å gjemme seg bort heller. Bikkja vil ta noen kryss i terrenget og spore deg opp på fot.

Jeg er litt nysgjerrig på hvordan dette har utviklet seg og om det har blitt mer og mer egenrådighet over tid. Jeg ville i såfall anta at det er slik.

 

For å si det rett ut har jeg vært borti problemstillingen mer enn en gang, og har hatt gode resultater men en svært kraftig irettesettelse med dertil å drive mye grunndressur og lineføring. En av mine "kjepphester" når det gjelder bikkjer etter tøffe linjer er å kjøre full runde med tvangsapport straks hundens jaktlyst våkner for fullt, oftest rund 18mnd alder eller deromkring på hannbikkjer. Tvangsapport er ett stort inngripen i en hunds liv og er sterk med på å befeste ditt lederskap, da det i bunn og grunn er det som det handler om når bikkja har så stor jaktlyst som engelsksettere oftest har.

 

Jeg går utifra at du er sikker på att bikkja ikke står og er borte av den grunn.

 

Masse snakk rundt grøten, men dette ville jeg ha gjort:

 

Få lånt deg en peiler slik at du kan ha kontroll på hvor du har bikkja. Slipp bikkja i vante omgivelser og kall den inn. Det er viktig att bikkja er sikker på at den er kalt inn og bryter innkallingsorderen.

Bruk peileren på å peile inn bikkja og gjem deg på en plass du antar den vil passere. Regner med at du kjenner bikkjas søksmønster såpass bra at du kan anta dette. I det bikkja passere dukker du opp som troll av en eske og griper fatt i rampen. Det er nå viktig at du irettesetter bikkja så hardt at det holder med denne ene gangen og aldri mer. Dette kan virke brutalt, og er også det. Poenget er å ta bikkja så hardt en gang at dette sitter for resten av livet. Bikkja vet den har gjort noe galt og får en voldsom reaksjon på dette. Den fysiske irettesettelsen skal være kontant, presis og gjenomtenkt på forhånd og ikke foregå over tid. Sett bikkja i band og ta den med deg hjem uten å snakke med den. Ingen skal få gå bort til den eller trøste. Etter en stund vil bikkja være så lysten på kontakt at den vil gjøre hva som helst for å blidgjøre deg. La bikkja ligge alene natta over uten kontakt med andre mennesker. Ta den ut dagen etter og start med grunndressur på vanlig måte med masse ros på vel gjennomførte øvelser og rask(ikke hårdhendt) korreksjon på feil eller ikke gjennomførte øvelser. Personlig bruker jeg tid hver eneste dag på terping på grunndressur.

 

Mange vil nok synes at dette er unødvendig og brutalt, og muliggens blir mine metoder slaktet, men min tro er at dette har utviklet seg såpass langt at dette er siste muligheten til å få en brukandes jakthund ut av bikkja di.

[jegern79]

Hjertelig takk for utfyllende svar.

Gammern har en astro peiler jeg kan låne. Kommer til å gi denne metoden et realt forsøk så snart båndtvangen opphører..

[Jutul]

Som du selv er inne på, ville jeg etterpå tatt med bikkja på fjellet. Når bikkja er ute i søk bruker du fløyte å blåser på bikkja og snur og går i en annen retning. Sørg for at bikkja også endrer retning med deg. Når den gjør det så kaller du den inn og roser den en hel masse før den sendes ut igjen. Bikkja skal læres at den skal følge deg og ikke omnvendt.

En annen ting du bør unngå, er å slippe bikkja i skauen hjemme og la den få fly rundt og finne på ugagn. Det er både en rask og sikker måte å ødelegge og forsere all innlært dressur. Mange bikkjer tåler selvføgelig det, men langt fra alle.

Lykke til med bikkja og kommende jaktturer

[jegern79]

Da er overnevnte metode prøvd ut og tid har gått..

Det har resultert i at har blitt kjempelydig på innkalling, kommandoer ved reising av fugl osv.

Men...

Det virker som om jaktlysten overskygger "lagarbeidet"

Når han etter hvert har hatt en del fuglearbeider under ei økt virker det som om han glemmer at jeg er med. Han kutter i allefall kontakten med meg. Men han driver jo ikke med f...skap når han er borte. Ser på sporloggen på astroen at han går fra fuglearbeid til fuglearbeid, står i stand leeeenge, for så bevege seg enda lenger bort og starte på nytt fuglearbeid.....

Begynner å resignere på "kontaktbiten" og vurderer faktisk å bare følge på... Blir utvilsomt mye fugl i sekken da, men dette vil jo forsterke hans adferd. En annen ulempe blir jo at han til en hver tid bestemmer retningen det jaktes i, og han vil utvilsomt jakte seg ut av jaktterrenget...

 

Noen som har forslag til meg, er ganske fortvilet nå ...

[SSamiK]

Jeg er langt fra erfaren med fuglehunder, har en strihårs vorsteh på 1 år, men vil allikevel driste meg frempå med en mening.

Har slitt litt med at min hund er litt vel selvstendig, og tendenserte til å dra langt avgårde om jeg ikke fulgte på. Dette har jeg prøvd unngå med å kalle inn hunden etter hver fuglesituasjon og sette meg ned å ta pause. Hunden roer seg ned og jobber dermed bedre i skogen og kontakten ble straks mye bedre. Hunden ble rett og slett ikke så "heit" og det virker som han i mye større grad husker meg i skogen. Veit ikke om dette er noe du har gjort, eller om du kanskje burde prøvd det... Virket iallefall bra for meg.

 

I tillegg er det selvsagt viktig med god grunndressur, men det sitter godt nok om jeg leser tråden rett.

[Jutul]

Ville også fulgt rådet til siste her. Kople bikkje når du ser tendensene og ro bikkja helt ned. Bruk gjerne tida til noen dressurøvelser under hviletida. Sannsynligvis bobler det over i bikkjas hode. Prøv å holde bikkja med fløyte i terrenget for å få snudd den og tving den til å følge deg.

Nå er det mange som setter ett liketstegn mellom stor jaktlyst og sterker nerver, og slik er det ofte ikke. Har bikkja sterke nerver kan du "håndtere" den litt i fjellet for å presisere at det er du som er sjefen.

Jeg nevnte noe tidliggere om en full rundte med tvangsapport, noe som kan være løsningen på "problemet" Gå innpå http://www.hovdmyra.no og let deg frem til det han har skrevet om emnet. Jeg har kjørt tvangsapport på ett stort antall engelsksettere med svært gode resultater. Ett tips: Følg det som Jostein Hellevik har skrevet slavisk ang tvangsapport. Husk bare at det ikke finnes noen god snarvei og at gjennomføring av tvangsapport er en lang prosess som til tider kan virke både meningsløs og uten fremgang/progresjon. Det er da det er viktig å ikke gi seg.

 

Nå skriver du lite om hvordan du beveger deg i terrenget mtp. på vind og biotop. Det kan hende at bikkja faktisk sliter med å "lese" deg og hvordan du beveger deg i terrenget. Husk at ES er avlet på vindbruk og vil eks.vis i medvind slå langt ut, rett fremover for så og søke seg tilbake til deg i sidevise slag. Om du da beveger det raskt fremover for å se hvor den blir av er sjansen stor for at bikkja vil mistolke hva du er ute etter og bare slå lenger ut og frem i terrenget. Finner den dan fugl langt ute er det som du skriver vanskelig å komme opp i situasjonen Den største feilen vi som førere ofte gjør er å bevege oss for raskt frem i terrenget, særlig i medvind eller sidevind.

Motsatt er det ofte i motvind. Om du legger opp til ett raskt tempo vil bikja avsøke terrenget i smalere slag eller gjerne komme inn bak deg. Legger du merke til at bikkja ofte kommer inn bak, så ha dette i mente.

 

Personlig har jeg bikkjer etter stortgående linjer og liker det slik. Det hender jo at bikkjene blir borte i ny og ne, særlig på jaktprøver hvor konkurransenervene setter inn og bikkja virkelig skal vise at han kan gå både større og bredere og fortere enn makker. Min medisin blir da å ha en "morgenandakt" med dressur og disiplin før start så bikkja ikke glemmer hvem som er sjef.

Nå ser jeg at du bruker astro på bikkja, og til syvende og sist er det kanskje det som blir redningen. I så måte er jo astro ett fremragende hjelpemiddel for å finne bikkja kjapt. Du skriver ikke noe om hvor langt ut bikkja slår. Selv setter jeg en grense på 500 m +- for hva som er greie slag alt etter terreng og biotop. Det sier seg selv at om en beveger seg for raskt frem når bikkja har slike slag vil den krysse inn bak deg og gjerne fortsette sitt slag på din andre side i samme format uten at du vet at den har krysset bak deg. Da blir det ganske så håpløst.

Håper du finner ut av problemet, enten ved form av dressur(eks. vis tvangsapport) eller at du bare godtar at det er slik. Kanskje en repitisjon av det med å ta en skikkelig "medarbeidersamtale" er på sin plass. Det hender desverre at det er ett nødvendig onde som kan være løsningen på problemet.

Håper andre kan komme med tips de har god erfaring med som kan vært til hjelp.

Edited September 5, 2010 by Guest

[jegern79]

Takk for veldig gode tips nok en gang!

 

Når det gjelder marsfarten min holder jeg den godt nede, og stopper ganske hyppig opp for å la hunden gjennomsøke teigen forran meg. Hvis jeg planlegger en retningsforandring kaller hunden inn før jeg bytter retning. Kommanderer hunden ved fot inntil jeg har gått i ny retning 100-200 meter. Han vet derfor alltid hvor jeg er.

Skal forøvrig sies at Max som han heter er en fuglefinner av rang. De siste to årene har jeg ikke støkt opp fugl som han ikke har stått på. Han kan til tider ha litt problemer med å lokalisere fuglen 100% og blir stående litt for langt unna noen ganger. Men det er ganske lett å se når han ikke har fuglen rett forran seg etter som han da gir meg ett raskt blikk når jeg nærmer meg, og da hvisker jeg "finn att`n, så gjør han ett nytt finsøk.

Nervene hans er kjempebra, er en veldig trygg hund i alle settinger, så han tåler harde medarbeidersamtaler veldig godt.

 

Kommer ikke inn på hovdmyra nå, men skal lese så øyet blir stort og vått om tvangs apport når jeg kommer inn .

 

Kommer også til å følge tips om innkalling etter hvert fuglearbeid med en godbit og teambuilding

[Jutul]

Du setter ihvertfall fokus på de tinga du ønsker å forbedre. Det er bra.

Som du skriver er det en god viltfinner og for meg ser det ut som om du både fører bikkja på en tydelig måte og tar hensyn til biotop og vind.

Kan ikke gi noen andre tips enn det jeg alderede har gjort, bortsett i fra at du har den hunden du har, og om kanskje(om intet annet nytter) du må lære deg å utnytte dette på den beste måten. Moa å følge hunden tettere og føre den mer ved å blåse den inn hver gang den er for langt ute og på den måten styre hundens søk. Det er på ingen måte optimalt, men kan jo være med på å deg og hunden flere opplevelser sammen. Å la bikkja gå så stort at du mister kontroll medfører jo,som du selv skriver- at bikkja ordner opp på egenhånd og blir perifer i både søk og fuglesituasjoner.

Ta deg en pause etter hvert fuglearbeid, det kan jo godt hende at bikkja roer seg litt etterhvert som alderen og erfaringa kommer.

Ønsker deg virkelig lykke til