Jakttrening av retrievere!

[runner]

Setter i gang en tråd om jakttrening av retrievere.

 

Har observert at det er flere her på kammeret som har retrievere de bruker til ulike former for jakt, men jeg har ennå ikke sett en egen tråd om dette emnet. Tenket at det kunne være moro å diskutere treningsmetoder og utveksle noen ideer.

 

Kort om meg: Har to labber - en pensjonist på seks år og et nytt håp på seks måneder. Den eldste bikkja har dessverre artrose og mye annet skit. Hun rakk imidlertid å være med på endel jaktprøver og andejakter. Siden den bikkja var en helt ordinær labbe - såkalt "fläskstövare" - har jeg måttet jobbe mye med henne. Med min nye hund går det farlig lett! Den er en jaktavla labbe fra Sverige. Med en helt annen motor og helt andre medfødte evner. For eksempel apporterte han kråke, skjære, due og and spontant den første gangen vi prøve oss på kaldtvilt. Da var han tre måneder.

 

Med den gamle bikkja har jeg måttet trene på å ta vilt, og skrapvilt vil hun ikke ta. Så forskjell er det. Men på andejakt har hun vært helt rå. Konsekvent på skadeskutt vilt, fin behandling og myk i bittet. Gode søksegenskaper og markeringsevner. På jakta var det som å se en helt annen hund. Bikkja ble rett og slett litt het.

 

For tida blir det trening av det nye håpet - Pelle som han heter til hverdags. Trener mye fot. Går gjerne langs et gjerde slik at Pelle ikke kommer foran meg. Da slipper jeg å korrigere med kobbelet. Pelle er utrolig stødig; ikke noe lyd og han sitter og blir på kommando. Bra "stadga" som svenskene sier. For å få opp et høyt tempo på vei ut og inn lar jeg Pelle knallapportere.

Ellers blir det å gå tur i skauen. Har ei rute som vi går, og der legger jeg inn innkalling, nærsøk, fot og stoppsignal. Løser ut med "fri" etter hvert moment. Men er nøye med at Pelle ikke får dra av gårde på egen hånd. Prøver å gjøre ting synlig og tydelig både når det gjelder markeringer og dirigeringer.

 

Vi har skikkelig fin kontakt. Han er en mild skapning med en egen evne til å gjøre meg fornøyd! Vi prøver å jobbe etter en oppskrift fra oppdretteren min. Hun sier for eksempel at valpekurs er noe vi ikke skal være med på, og jeg kan egentlig være enig når jeg ser valper som i løpet av ti kurskvelder skal lære seg alt mulig på en arena der de sjelden har det grunnleggende inne som skal til før en går løs på innkalling, fot, sitt og bli, sammen med masse andre bikkjer. Da er det lett at kontakten med føreren uteblir, og at en også lærer noe en ikke vil at bikkja skal lære. Imidlertid er vi mye sammen med andre bikkjer - og ikke bare retrievere. Da trener vi kontakt og fot. Gjerne på litt avstand fra de andre.

 

Jeg kunne ha fortsatt å skrive mye mer for det er moro med en god hund. En går litt fem på for man tror at man er en sabla god hundetrener - så det gjelder å gå forsiktig fram når en bygger grunnlaget for en god jakthund. Håper på god respons på denne tråden fra andre her på kammeret.

[runner]

Driver for tida med å få på plass linjetag eller fremadsending. Poenget er å få bikkja til å gå rett fram med fullt trøkk helt til en har bikkja der en vil. Begynte med å sette ut matskåla synlig for valpen 15 meter unna. Bikkja i sitt og bli. Tok meg god tid til å få inn håndsignalet for utsending. Gjør dette med jevne mellomrom for å befeste kommandoen.

 

Vet at veldig mange legger ut blinde apporter for bikkjene sine, men det gjør ikke jeg. Vil at bikkja skal vite at det er noe der ute og få erfaring på at hver gang jeg sender ut er det noe å finne. Varierer på å sette igjen hunden og å ha han med meg ut der jeg legger apporten. Uansett blir det ulikt en markering som kastes.

 

Har også faste områder på turløypa mi der jeg gjør den samme øvelsen om og om igjen over tid. En annen super måte er å benytte seg av et innhegna området der jeg og labben sammen starter med å legge ut en apport i hjørnet. Deretter går vi langs gjerdet den avstanden jeg vil ha og sender derfra. Det gir en veldig rak utsending. Etter å ha fått inn apporten går vi videre til neste hjørne og gjør det samme der osv. Da får en drilla øvelsen, linja blir rett, lengden kan varieres og treningssettingen er relativt sett den samme, men med variasjon i hvor en sender fra og hvor utsendinga går. Kan anbefales.

 

Prøver å tenke små skritt av gangen - kan jo etterhvert legge ut to apporter i hvert sitt hjørne av innhegninga og starte med den første som ble lagt ut. Og så kan en la det gå lengre og lengre tid mellom hver gang en sender bikkja - den vet jo at det ligger noe der ute. Da spikrer en blindapporten. Variasjonsmulighetene er mange. Gjelder å tenke gjennom hva en vil oppnå med treninga på forhånd.

 

Hadde vært moro å høre om det er noen som har noen tips å dele med seg.

[Guttapåskauen]

runner er tydeligvis godt på vei med å lykkes med labben sin. Veldig morsomt med folk som har gode apportører, og fint med en tråd om apportrening.

 

En variant av linjetagtreningen er å legge ut flere apporter på et lite område. Og så bevege seg i en stor cirkel rundt disse apportene og sende hunden inn å hente fra ulike hold og vinkler helt til du har fått inn alle apportene.

 

For eksempel apporterte han kråke, skjære, due og and spontant den første gangen vi prøve oss på kaldtvilt. Da var han tre måneder.

Nå fikk jeg fryktelig lyst på jaktlab.

[runner]

Supert tips fra guttapåskauen!

Har sett dette i praksis på elitenivå. Oppdretteren av bikkja mi er proff, og er ofte i England og deltar på Field Trials. Hun gikk ut på ei diger eng med hund ved fot og la ut tennisballer. Bikkja så med andre ord at det ble lagt ut apporter. Så bar det tilbake til midten av enga for å sende ut hunden i linjetag. Da ble håndsignal og rett linje befesta.

 

Takk for innspill - moro å høre fra andre.

 

Var og trena med den lokale jeger- og fiskerforeninga i går, og jammen dukka ikke en kjenning fra kammeret opp med sin jaktlabbe. Moro! Bikkja hans var 14 måneder, og hadde mye trøkk og fart. Den treninga på jeger- og fiskerforeninga skiller seg fra annen sosial trening i regi av hundeklubber. Til det bedre etter min oppfatning da det ikke stresses med fellesmomenter i starten av treninga. I stedet får hver og en jobbe kontakt med sin hund og nærme seg de andre på eget initiativ. Da blir det lettere å spørre andre om hjelp, og en blir ikke tvunget inn i momenter som kan virke nedbrytende på det en sjøl kan. Selvfølgelig må en være så kynisk at en alltid vet å sette grenser for hva en være med på av felles trening.

 

Mot slutten av treninga ble det lagt opp til felles momenter som sitt og bli, innkalling, fotgåing og provokasjoner. Da var de fleste bikkjene vant til hverandre og ulike forhold som kunne trigge. Kjempebra.

[runner]

Tanker om det å gå fot.

 

Det blir mye fokus på å få bikkja til å gå fot. Trener både med og uten kobbel. Sørger for å variere lengende på øktene, og settinga. Alle har sikkert opplevde eller sett at mange bikkjer gjerne vil trekke framover, og gå foran føreren. Og mange har sikkert erfart at en har lett for å komme inn en slags ond sirkel der en røkker og drar i kobbelet for å korrigere, eller en prøver å få kontakt gjennom å fore eller snakke med bikkja.

 

I innlæringsfasen er det vel ok å gi en og annen gobit, men en kan jo ikke ha det sånn i lengden. Poenget er jo at bikkja skal følge deg på jakt - fortrinnsvis gå på den sida der børsa ikke henger. Like viktig er jo at en ikke snubler i hunden også. Derfor er jeg nøye med foten. Engelskmenna sier jo "heel" som egentlig er mer treffende på hvor en ønsker å ha retrieveren sin når en går på jakt.

 

Mener bestemt at også denne treninga må være en trening der en lykkes hele tia. Blir viktig å time øktene slik at bikkja skjønner at det er akkurat der den skal gå. Av den grunn bør en være kresen på hvor en trener inn dette slik at en slipper å få en dårlig fot eller at en må korrigere og lære inn på nytt senere. Det betyr at en ikke trener inn dette der det er mange forstyrrelser for hudnen. Sverger til å legge på kommandoen "fot" når jeg vet at bikkja ikke kan trekke fremover foran meg. Dette kan en få til når en trener langs en hekk eller et gjerde slik at en fysisk hindrer med beina at vidunderet kommer foran. Så kan en rose akkurat når den er der den skal være for eksempel.

 

Det er jo ikke en lydighetsfot en skal ha med bikkja stirrende opp på føreren, men ei bikkje som svimer rundt er ikke å foretrekke. Vil at bikkja skal se fram der jeg ser på grunn av fokuset på det viltet som måtte bli felt.

 

Hadde vært interessant å høre om noen har andre og gode strategier for å trene inn en solid fotgåing.

[runner]

Var ikke tanken å kjøre en blogg, men "what the hell"

 

Tok en lang skogstur i dag med begge bikkjene. Hadde en plan om å få det nye håpet til å komme i gang med vannapportering. Siden dette var helt i starten av å legge til rette for at bikkja skulle hente dummy på flatt vann, var poenget å få den til å svømme ut, gripe, returnere og komme opp fra vannet.

 

Den gamle bikkja er rå på vannarbeid, mens junior var mer forsiktig. Han gikk forsiktig ut - hadde likevel et klart ønske om å hente apporten. Svømming ligna mer på et cruise med Skibladner, men svømmeferdigheten kommer etterhvert.

 

Vet at det er en diskusjon blant retrievereiere om dette med at bikkja skal "stupe" ut i vannet kontra det å gå forsiktig ut. Noen mener en byks ut kan skade bikkja dersom det er spisse stokker som ligger under vannflata. Andre hevder at det er et poeng at bikkja går forsiktig i vannet. For meg spiller det ingen rolle bare bikkja er rimelig spontan på kommandoen.

 

Synes det gir viktig læring å støtte hunden sin både ut og inn i innlæringsfasen. Har opplevde god effekt av å støtte hunden med stemmen for å få den til å hente apporten. Inn er det like viktig siden det ikke alltid er like lett for en uerfaren hund å orientere seg på vann. Selv bruker jeg innkallingssignal på fløyta samt ut med armene.

 

Enkelte retrieverkjennere hevder en ikke skal blåse innkallingssignal når apporten er i kjeften på dyret, men jeg ønsker full fart både ut og inn, og erfarer at det lønner seg å spikre innkallingen. Dessuten vil en på den måten bidra til at en uerfaren hund ikke vil bytte apport underveis dersom det skulle ligger flere apporter ute.

 

Nå i starten blåser jeg i "hold fast" og avlevering i hånd. Viktigste er at hunden er spontan ut og inn med apporten i gapet.

 

Benytta sjansen til å trene litt med pensjonisten også. Hev ut tre dummies på linje utover fra land med første apport tjue meter unna. Jeg ville at hunden skulle hente apporten lengst ute - som om det hadde vært et skadeskutt vilt. På vei ut støtta jeg hunden og så at den var på vei mot den først apporten. To meter unna denne blåser jeg stoppsignal eller kontaktsignal om en vil. Da har vi tidliger trent kontakt ved at bikkja snur rundt for å se hvor jeg dirigerer - nå er det blitt mer automatisert ved at bikkja skjønner at jeg ikke ønsker å få inn apport nummer en. Bikkja svømmer derfor videre til nummer to. Jeg gjentar det samme en gang til. Dermed får jeg inn apport nummer tre først. Moro.

 

Trena også dirigering over vannet mot land førti meter unna. Ikke all verden av avstand, men apporten var blind. Det gikk bra ut, men bikkja sprang på land tilbake med apporten. Raskere ja, men det var ikke det jeg ville...

 

Snakke med oppdretteren min i dag, og hun mente bestemt at "hold fast" kommando ikke har noe for seg før bikkja er ett år. Nå i knappe seks måneders alderen er det fart ut og inn som gjelder.

 

Det regna mye da vi var ute, men det var egentlig flott. Hadde hele skauen for oss sjøl. Ikke verdens beste sommer for folk flest hittil, men bra for trening av retrievere.

[Guttapåskauen]

Svømming ligna mer på et cruise med Skibladner, men svømmeferdigheten kommer etterhvert.

[Purdey]

Knall fin tråd!! Jeg får en Chessy i slutten av august. og kan nesten ikke vente. Hadde en chessy tidligere som var helt super, men det er nå 6 år siden. Er det noen som vet om noen som trener organisert her på østlandet/akershus?

[Carl-gustav12]

Her i gården går det ikke akurat rolig for seg under vannapportering, full fart hele tiden, elsker vann. Noe som det er både fordeler og ulemper med.

 

Full fart ut

 

Full fart inn igjen

[Henrik123]

Flott tråd Runner med spennende lesing. Jeg har selv en setter. Har vært ganske nøye med å trene fot. Jeg har 2 forskjellige elementer her og det passer meg. Det er fot, betyr at han ikke engang får lukte og han skal ligge kliss på mitt bein. Bruker ikke denne så mye. Det jeg bruker mest er bak. For min hund betyr det at jeg skal gå fremst. Om han ligger en meter bak, på høyre eller venstre side spiller ingen rolle. Han får lov å snuse og gjøre fra seg. Jeg regner dette som "å være i depot". Her kan det løpe andre hunder rundt oss, men han skal bare være i depotet. Slipper dermed stress når han ser andre som får løpe/søke fugl/fugl i lufta osv. Funker knall for oss.

 

Forøvrig har setter folket i Norge etter min erfaring/mening for lite fokus på apportering. Apportprøven er ikke akkurat vanskelig... Og har inntrykk av at det er liten status med apportprøver.

[Guttapåskauen]

Henrik 123 skrev:

Forøvrig har setter folket i Norge etter min erfaring/mening for lite fokus på apportering. Apportprøven er ikke akkurat vanskelig...

 

Apportbeviset er ikke vanskelig. Men apportprøve for stående fuglehunder krever mye trening. I AK skal hunden prøves i vannapport, søkapport og spor.

 

bildet er rappet fra NVK

[Henrik123]

Jeg er fullstendig klar over at prøver er mer krevende. Har trena litt med svenske vorsteh folk. De tar ikke lett på apporteringen. Har enda tilgode å møte noen med setter som mestrer apport på det nivået. Finnes sikkert, men jeg mener at det generellt sett legges for lite fokus på apport.

 

Beklager avsporing fra tråden.

 

Ontopic: mye å lære av de som trener aktivt med revtrievere verd apport

[Carl-gustav12]

Har et spm når det gjelder apportering, har endelig fått prøvd jaktlabben min på apport, har vært med på duejakt og andejakt.

Har før hatt problem med at han knaller akurat i det det smeller, men dette har jeg fått nogelunde kontroll på, problemet er at jeg har flyttet denne knallingen over til når viltet treffer bakken eller vannet, så jeg jakter med bånd for å få korigert han litt. Og på den siste anda så han faktiskt stille helt til han fikk beskjed, men gangen før så korrigerte jeg han ganske kraftig.

Noen tips til hvordan å få slutt på knallinga? Bør jeg bare fortsette å jakte med han i bånd og korrigere han?

Jeg har ikke slippi han ut etter fuglen før han har roet seg litt.

[Lotta2]

Å trene en retriever er gøy uansett om det er en "jaktlabbe" eller labrador retriever som er den korrekte betegnelsen på hele rasen.

Apportering, begynner med lydighet- lineføring, så fri v fot. Da må man trene mye fotgåing altså For det er jo helt klart at å løpe og hente det kan retrieverne. Så trener man på å sitt og bli, kaster gjerne noen dummier rundt hunden, mens den sitter, som man plukker opp selv.Gå frem og ros hunden når den sitter i ro. Bruk mye tid på dette. Så kommer roen og sitte stille under jakten også. Dette er faktisk det aller viktigste man skal trene på , særlig gjelder dette aktive og arbeidsvillige labradorer fra jaktlige linjer.

Skal man lære rette linjer og rakt ut. fin et åpent område, lag en firkant. bruk gjerne noen blomster pinner, til å sette i hvert hjørne av firkanten. legg fra deg en dummi, gå frem og legg, snu og gå tilbake, send hunden. forflytt deg i firkanten og send hunden i rett linje øk avstanden.Vær nøye med måten du holder hånden rett ut etterhvert vil hunden løpe den veien hånden peker. Husk å hold på lenge med dette, til hunden lystrer kan tegnet for rett ut. Lykke til.

 

hilsen lotti

 

-----------

 

Med labrador retriever til nytte og glede for samfunnet