Med familien til RSA(?)

[Fanten]

Konemor og jeg leker med tanken på å ta med hele familien til Sør-Afrika. (2, muligens 3 voksne, og 6 barn)

Kriterier:

- ca 10 dagers tur

- 2-3 dagers jakt

- besøk i nasjonalpark med mye dyr

- bading og generelt "slaraffenliv"

 

Barna er i alderen 10-24 år.

 

Lar dette i det hele tatt seg kombinere?

Noen her som har forsøkt det samme?

 

Jeg ønsker tips, andres evt erfaringer og gjerne konkrete tilbud/forslag. (Dette bør muligens taes på PM)

 

Og det MÅ ikke være Sør-Afrika.

[villreinjegeren]

Det ville være helt topp for dere å gjøre dette, Man kan kombinere jakt og ferie, og å reise rundt til forskjellige plasser.

 

F.eks jakte 3-4 dager i Kwazulu Natal, legge inn et besøk i en nationalpark, vil man kjøre litt er jo Krüger parken absolutt et Høydepunkt, man kan avslutte ferien med ett opphold på F.eks Ballito, som ligger litt nord for Durban, da kan man bade i det Indiske hav, og eventuelt kombinere med haifiske eller seilfisk-fiske.

 

Søk opp Ballito på Google så vil du se en fantastisk plass.

[Guest]

Det bør gå bra. Vi tar med 12 åringen nedover i juli. Blir i 14 dager.

[Fanten]

@Villreinjegeren

Ja, jeg tror det kan bli veldig bra. Både min kone og jeg har vært i RSA og Botswana tidligere, og ønsker at barna skal få en opplevelse av/innblikk i, hva Afrika kan tilby. Og jeg har faktisk ingen betenkligheter med å ta med barna. Men det må gjøres før barnebarn begynner å gjøre sitt inntog!

 

Noen som vet om norske operatører som kan skreddersy noe slikt?

[villreinjegeren]

Ja, du har fått PM ta kontakt

[Fanten]

Da var familieturen til RSA unnagjort. Min kone og jeg, samt våre 6 barn i alderen 11 til 25 år, ankom Johannesburg ved 9-tiden tirsdag morgen 3. august. Der ble vi møtt av Henriette og Barries, halvparten av vårt vertskap på Wildberg. Dagen gikk med til transport videre til Middelburg, hvor Wildberg ligger. Wildberg er en jaktfarm på ca 55 000 dekar og ligger mellom 1400 og 1800 m.o.h. Terrenget lignet faktisk mye på norsk fjellheim. Vel framme på Wildberg møtte vi også den andre halvparten av vertskapet, Sarina og Derick.

 

 

Onsdagen startet med innskyting av våpen (en Winchester i .243 og en CZ i .300WM) og etter en solid brunch, bar det ut på jakt. For å gjøre avstandene overkommelige, var det en ”vei” som dannet en slags sløyfe inne i terrenget. Denne ble brukt til både å spotte dyr, og til å få oss jegere transportert så nærme ”godpostene” som mulig. Når de rette dyrene ble spottet, ble det enten gjort forsøk på en ansmygning, eller en slagplan ble lagt for å forposte på dyrene når sporerne forsøkte å trykke de i riktig retning. M.a.o. en ganske variert og krevende jakt. Det ble mye forflytning til fots og den tynne luften var merkbar.

Det ble ingen fangst denne dagen, men vi hadde noen forsøk og så bra med dyr.

 

Black wilderbeast og blesbukk.

 

De dyrene vi hadde på ønskelisten var som følger: Lotta, min kone, ville helst ha springbukk, evt blesbukk. Synnøve, min datter, ville ha blesbukk, og jeg ville ha eland og black wilderbeast, evt ta en springbukk og/eller blesbukk i stedet for wilderbeasten, Eneste vi ikke så den første dagen var eland.

 

Barna hadde nok å finne på....

 

 

Torsdag delte vi oss i to grupper. Lotta og Synnøve jaktet springbukk/blesbukk, mens jeg skulle prioritere eland. Sporerne ble sendt ut for å prøve å lokalisere elandene, mens jentene forsøkte å komme innpå en flokk med blesbukk. Etter en tid fikk vi beskjed på radioen at eland var observert. Vi kom oss på post og sporerne meldte at dyra var i bevegelse. Mens vi satt og ventet, kom det en flokk med springbukk stadig nærmere. På 200-220m stanset de. Jeg fulgte en fin bukk i kikkerten, men med frisk bris/kuling fra siden, samt at det var så tidlig i oppholdet, lot jeg det være. Elandene kom aldri fram og ingen kunne forklare hvor de var blitt av. Lotta hadde for øvrig et bomskudd på blesbukk under denne økten. Der hun skjøt fra var det le og hverken hun eller PH’n hadde tanke for den sterke sidevinden. Med 90 grains kule og avstand på ca 170m ble det en ren bom.

Etter lunsj postet jeg igjen på samme stedet, mens sporerne ble sendt ut for finne igjen flokken med eland. Jentene fortsatte med sitt. Etter et par timer fikk vi melding om at flokken var som sunket i jorden, og vi ruslet tilbake til bilen. Synnøve og Barries var etter en flokk med blesbukk, men Lotta kom oss i møte og fortalte at hun nettopp hadde sett 3 eland på vei mot stedet vi hadde sittet. Det ble en rask tur tilbake i håp om å avskjære dem. Andpustne og svette kom vi til stedet, men ingen eland. Febrilsk speiding med kikkertene, men fortsatt intet å se. Plutselig kommer de nesten bakfra og under oss på under 100m. Derick rekker aldri å peke ut dyret for meg, men jeg finner det jeg mener er en okse i kikkerten. Men kombinasjonen av stor fart, usikker på om det var rett dyr og fortsatt noen dager til å jakte, gjorde at jeg holdt igjen. Litt senere på dagen skjøt Lotta sin springbukk. Ikke av de største, men hun var strålende fornøyd.

 

 

Fredag ble vi enige om ikke å bare jakte eland, men også forsøke på wilderbeasten. Sporerne ble nær sagt sendt i alle retninger for å lokalisere eland, mens vi skulle forsøke oss på wilderbeast. Vi var godt i gang med ansmygning da meldingen om eland i bevegelse kom. Rask forflytning og vi var klare. Men ingen eland kom…. Mens vi satt og postet på eland, satt Synnøve og Barris på andre siden av dalen, ca 1km unna, og postet på blesbukk. Plutselig hørte vi et skudd og i kikkerten så jeg en blesbukk sprellende i lyngen. Synnøve (16) hadde felt sitt første vilt! Flokken med eland var igjen som sunket i jorden så vi tok lunsj.

 

 

Etter lunsj ble det flere forsøk på wilderbeast, men uten å lykkes. Under det siste forsøket fikk vi se en blesbukk med brukket bakben, tydelig avmagret. Barries ba meg om å ta den for ham og jeg var ikke vanskelig å be! Et perfekt hjerteskudd på ca 150m gjorde slutt på dens lidelser. Lidelser som med stor sannsynlighet skyldtes en skuddskade.

 

 

Lørdagen kom og jeg begynte å føle et visst press. To dager igjen å jakte! På vei ut fikk vi se en flokk wilderbeast og strategien ble lagt. Vi skulle forposte og sporerne skulle forsøke å drive dyrene i vår retning. Planen fungerte perfekt og etter en times tid fikk vi se dyrene. Holdet var altfor langt og selvfølgelig stoppet dyrene der. Vi hadde ikke den beste vinden så de ante nok uråd. Men når driverne kom for nær, kom de endelig nærmere. Jeg fant en fin okse i kikkertsiktet og fulgte den. På ca 160m gikk skuddet og jeg følte at det satt bra. Men dyret satte av gårde og forsvant ned lia, ut av syne. Vi satte etter og etter litt fikk jeg se dem på vei langs lia under oss. Bakerst av dem, en fin okse som tydelig slet med å holde følge. Ned på kne og et nytt skudd fikk den til å tippe overende. Wilderbeasten var min! Første skuddet hadde truffet litt for lavt på bogen og gått gjennom brystbeinet.

 

 

Etter lunsj skulle damene og ungene ha seg en gåtur opp i fjellet nærmest farmen, mens vi skulle gjøre en innsats mot elanden. Og når vi kom opp i dalen, fikk vi se en flokk eland i lia et par kilometer unna. En av sporerne ble sendt opp i lia for å presse dem vår vei, mens vi fant posten vi regnet med de ville komme. Og de kom. Men på ca 250m avstand og i stor fart. Pokker! Dette begynte å se mørkt ut. Men så får vi melding fra damene om at de hadde gått på en flokk elander, og disse var nå på vei i samme leia som de første. Vi forflyttet oss litt for å korte inn avstanden, og det gikk ikke mange minuttene før de kom. Etter Barries anvisning fant jeg en okse og fulgte den i siktet. Der jeg hadde målt opp ca 160m med laseren, lot jeg skuddet gå. Følelsen var god, men automatisk tok jeg ladegrep. Barries ba meg holde igjen, en rød flekk kom til syne midt på bogen og vi ventet bare at den skulle gå overende.

For å gjøre en lang historie kort: Det ble en lang ettermiddag hvor vi forsøkte å komme i kapp med en lungeskutt eland. Det gikk bra, den fikk slippe lidelsene etter et skudd i ryggraden fra 250m. Det viste seg at kula hadde stoppet etter å ha passert kun en lunge, uten å splintre store bein.

Ingen stor eland, men den blir et trofe med mange minner.

 

 

På mandag dro vi videre til en ferie-resort. Herfra dro vi også på safari, og vi badet og koste oss. En fenomenal tur, med en utrolig flott jakt! Alt tilrettelagt av vårt vertskap på Wildberg og Stubberud her på kammeret.

Edited September 6, 2010 by Guest

[STUBBERUD]

Gratulerer med flott Wildebeest og Eland. , og flott at du fikk tatt den Blesbok'en.

 

Hils Lotta og Synnøve fra meg, og gratuler så mye med Springbok og Blesbok.

 

Nils-Ole

[Fanten]

Sånn, da var de siste bildene lagt inn....

[federal79]

Hvordan var tilbakemeldingene fra resten av familien ang turen ned? Vurderer sterkt å vise tråden til min egen konemor.....

[Fanten]

Jeg har et veldig klart inntrykk av at dette var en stor opplevelse for samtlige. Vi var jo 8 personer med stort og smått, og med litt ulike interresser, men jeg tror det var langt mellom dødpunktene for alle sammen.

Du bør absolutt starte bearbeidingen av konemor!

[dk]

Vi skal noe liknende til våren, 3 uker til Namibia med hele familien. Blir mye tur rundt i landet for å se oss omkring, og noen dager med ranch og jaktliv hos en kamerat. Er ikke all verden av jaktplaner, men noe warthog og guineafowl er i alle fall sikret.

 

Familien består av to store en treåring og en femåring:-)

 

/D

[Ruger #1]

Artig lesning Fanten

Gratulerer med fine trofeer til dere alle.