Winchester 1886 atskillelse og sammensetting

[Vargen]

Atskilling, enkel tuning og sammensetting av Winchester 1886 Takedown

 

For en tid tilbake var det noen som postet en beskrivelse av hvordan man atskiller en Marlin. Dette synes jeg var et bra tiltak, vi skulle hatt flere slike poster slik at Kammeret etter hvert blir et oppslagsverk av rang. Jeg synes å huske flere tråder av typen ”hvordan får jeg ut sluttstykket på mævsern?” eller ”jeg får ikke i sluttstykket, noe bakpå der har vridd seg og nå passer det ikke”. Hvis flere kammerater kunne ha laget detaljerte beskrivelser av hvordan man tar fra hverandre og setter sammen vanlige og uvanlige våpen, så hadde slike spørsmål blitt enkle å besvare. Slik atskilling er ikke noe man gjør ofte, blir børsa lite brukt så holder det kanskje med en gang i tiåret. Hyppig bruk av skrujern har også en tendens til å slite på ting, uansett hvor forsiktig man er. Dermed er det gjerne lenge siden sist, eller man har kanskje aldri hatt våpenet i småbiter, og et oppslagsverk kan være kjekt å ha.

 

Jeg vil derfor etter beste evne forsøke å gi en detaljert beskrivelse av (nesten) fullstendig atskillelse og sammensetting av et våpen jeg tilfeldigvis skulle til å finpusse. Noen av bildene er dessverre litt uskarpe, og jeg ber dere overse en del dritt og gammelt fett. Våpenet ble jo atskilt for puss, så bildene ble tatt mens dritten enda var der. Videre ble bildene tatt i litt annen rekkefølge enn de blir presentert her, jeg poster dem i den rekkefølgen man har behov for å vite hvilke skruer etc jeg snakker om og ikke nødvendigvis i den rekkefølgen bildene ble tatt mens jeg tok fra hverandre våpenet. Jeg håper likevel at det blir forståelig.

 

Jeg har hentet informasjon om dette våpenet fra diverse nettfora, fra egen eksperimentering, og ikke minst fra boka ”Gunsmithing guns of the old west” av David R. Chicone. Boka gir meget detaljert informasjon om mange gamle våpentyper, men er dessverre litt overfladisk om 1886. Jeg har derfor måttet finne ut av mye selv, og kan ha gjort en del feil. Konstruktiv kritikk og tips mottas med takk!

 

Alle retninger er angitt i forhold til våpenet slik det holdes i skytestilling.

 

Før vi starter må vi ha litt utstyr, og et egnet sted å jobbe. Jeg dekte kjøkkenbordet med aviser og slikt, så ikke fruen skal ha noe å klage på og slik at ingen ting blir ripet opp unødig. Av verktøy trenger du diverse skrujern som passer EKSAKT til skruene. Til arbeid på gamle våpen pleier jeg å kjøpe noen rimelige bits som jeg sliper til de passer. Min rifle har litt småherpede skruer fra før, men det er ingen grunn til å gjøre dem enda styggere.

For å løsne et par av skruene er det en fordel å ha ett eller to skrujern som er bøyd 90 grader, eventuelt bits og en skiftenøkkel.

Videre trengs det en pinnedor og hammer til å drive ut splinter, og noen mindre pinnedorer hvis du skal drive ut splintene til avtrekker, utdrager og tennstempel. Jeg tar ikke sjansen på å drive ut akkurat disse splintene, men hvis noe er ødelagt så må man vel til med dor og slegge.

 

OBS: splinter skal drives ut fra venstre mot høyre, og inn igjen andre veien. Det samme gjelder kiler og siktemidler.

For å kunne sette sammen igjen er det en stor fordel å ha ei tang som ikke riper opp ting, ei nebbtang med kjeften dekt av et par lag krympestrømpe vil nok fungere. Det er også en fordel å ha en fiber- eller plasthammer til å slå inn splinter uten å skade stålet.

 

Her er børsa, litt brukspreget og med uoriginale sikter samt en stokk som Ola Gujord skal ha laget.

 

Dette er på mange måter en erketypisk John M. Browning- konstruksjon, med mye intrikat maskinering og med noen tilsynelatende enkle deler som samhandler på lite intuitive måter. Til tross for et høyt antall bevegelige deler er våpenet meget pålitelig, det er da også konstruert for jakt på farlig vilt i en tid hvor amerikanere nylig hadde oppdaget Afrika som jaktreisemål. Våpenet fantes originalt i en rekke gromkalibre som .45-90 og .50-110, i tillegg til de mer vanlige. Mitt er i velkjente .45-70, en patron som faktisk er i korteste laget for optimal mating i denne lange kassa. Ikke at det fusker, altså- jeg får bare matefeil hvis jeg holder våpenet opp ned og tar langsomt ladegrep. Med hurtige ladegrep virker det også opp ned, og med lengre patroner ser det ut til at selv langsomme ladegrep opp ned ikke ville gitt problemer.

 

1886-modellen ble også produsert i Europa under Browning- navnet, og ga opphav til Winchester/Browning 71 som er en lett modernisert utgave i kaliber .348 Winchester. I nyere tid har Miroku i Japan produsert kopier av 1886, som har blitt solgt under både Winchesters og Brownings merkenavn. Det finnes dermed våpen i alle aldre og tilstander, fra 1800-talls med dårlig stål i pipene til helt moderne utførelser med topp japansk metallurgi. Alle utgaver har visstnok låsekasse som skal tåle opp til ca 42000 psi kammertrykk fordi den godeste Browning la inn enorme sikkerhetsmarginer, men de eldste utgavene har dårlig pipestål og bør bare skytes med svartkrutt. Pipa er ganske tynn under kammeret, hvor det er en utfresning for å gi plass til magasinrøret. En bør derfor utvise forsiktighet med de eldste våpnene. Nyere våpen er såkalt ”light” eller ”extra light”, med tynnere vegger i låsekassa fordi mer moderne stål tillot tynnere gods for samme styrke. Mitt eksemplar er laget i 1905, og har ”nickel steel” pipe som skal tåle mantlede kuler og røyksvakt krutt på samme trykknivå som en Marlin.

 

Link til en ”exploded view”: http://www.rarewinchesters.com/images/Exploded%20Views/1886%20Exploded%20View.jpg

 

Vær obs på et det er noen unøyaktigheter i denne og en del andre ”eksploderte” tegninger av 1886, blant annet er delene til utkasteren tegnet inn i feil rekkefølge. Det refereres også til en skrue hvor det normalt er en splint som ligner på en skrue osv…

Det er også en del forskjellige varianter i omløp, spesielt er det forskjell på hvordan magasinrøret er festet på rifler, karabiner og takedown-versjoner. Videre er det noen små forskjeller mellom 1886 og 71, samt at moderne replicas (også de solgt under Winchester-navnet) har radikalt redesignet avtrekksmekanisme med hagle-aktig skyvesikring. Det aller meste skal likevel stemme, små forskjeller finner du nok ut av

 

Nok tørrprat, vi setter i gang:

 

Siden mitt våpen er en takedown, så passer det å starte med å ta av pipa. Det er viktig at man gjør dette mens sluttstykket er i bakre stilling, ellers vil utdrageren klemmes og kan skades (eller mer sannsynlig, utdrageren vil skade bakenden av pipa fordi utdrageren er herdet mens pipa er myk). Altså, ladearm ned. Vipp deretter ut takedown-hendelen, og bruk den til å skru ut magasinrøret noen omdreininger. For bare å ta av pipa er det ikke nødvendig å ta magasinet helt ut, men siden vi skal atskille i småbiter gjør vi det likevel. Skru så pipa løs fra låsekassa ved å vri 90 grader, og trekk pipa rett forover.

 

 

Vi kan fortsette med å atskille magasinet, det er nokså selvforklarende. Løsne skruene, og ta ut magasinpluggen. Pass på så ikke magasinfjæra spretter ut og bøyes.

 

Hvis du har en 1886 med fast løp, så kan magasinet være festet på flere måter. Nyere 1886’er samt 71 og noen replicas har røret gjenget inn på samme måte som takedown-utgaven, men kan i tillegg ha røret festet med splinter og/eller løpsbånd. Eldre utgaver har ikke gjenger på røret.

På eldre rifler, hvor røret går gjennom en eller flere ringer under pipa, må man først løsne skruen som holder endepluggen. Endepluggen har et skruespor i enden, som man bruker til å vri pluggen 90 grader så den løsner og kan tas ut sammen med fjær og tilbringer. Deretter må man drive ut en liten splint som sitter i den ringen som holder magasinet fast i pipa, denne ringen kan være skjult inne i forskjeftekappa så det lønner deg å ta løs denne først og se. Magasinet skal nå kunne trekkes rett ut framover.

På karabiner, hvor magasinet holdes fast av løpsbånd, må man først fjerne endeplugg med skrue samt fjær og tilbringer. Deretter skrus løpsbåndene løs, og magasinrøret trekkes av framover.

 

Når magasinrøret er helt ute og forskjeftekappa er klar av treverket, kan man på våpen med fast pipe løsne forskjeftet ved å vippe det ned i fremkant. På takedown-våpen er det litt mer komplisert. Forskjeftekappa og kilen som holder kappa til løpet må fjernes helt, og forskjeftet trekkes av rett framover. Vipper du for mye ned kan det brekke i bakkant, da en del av låsekasseforlengelsen går inni fortreet.

 

 

 

Så kan vi løsne kolben. Skru løs øvre og nedre tangeskrue, ikke rør de andre skruene enda. Nedre tangeskrue er en treskrue, så vær litt forsiktig når du senere skrur den på plass igjen. Trekk kolben rett bakover.

 

Løsne ladeportskruen, og ta ut ladeporten. Det er normalt ikke behov for å ta ladeporten løs fra ladeportbasen, de er festet sammen med en splint som eventuelt må drives ut. Ikke forsøk å tvinge ladeportfjæra løs, den kan ikke løsnes uten at ovennevnte splint er fjernet og porten løsnet fra basen. På mitt våpen har noen forsøkt å vippe ut fjæra med skrujern, og det ser ikke pent ut. Beveg mekanismen mens du ser inn i åpningen der ladeporten var, og legg merke til hvordan patronguiden styres av en utsparing i høyre låseklakk. Husk hvordan det ser ut til du skal sette det sammen igjen, her er det mulighet for feil da man kan få inn låseklakken uten at patronguiden er i utsparingen (på bildet som viser dette er jeg kommet litt lengre, jeg glemte å ta bildet på riktig punkt i rekkefølgen).

 

 

For å løsne slagfjæra må man først løsne strammeskruen, som sitter på undersiden av nedre tange. Det er mindre press på skruen hvis fjæra er helt slakk, i alle fall hvis skruen har blitt dratt hardt til. For å få den løs kan man derfor bli nødt til å holde ladearmen bare litt ned, mens man bruker et bøyd skrujern eller eventuelt en bits holdt i en skiftenøkkel eller lignende. Når skruen ikke lenger er i inngrep med fjæra, kan fjæra drives ut av hakket fra venstre mot høyre. Fjæras fremre ende løsner da fra hanens ”stigbøyle”, og faller ut.

 

 

Før vi skal ta ut hanen er det en fordel å løsne patronheisstopperen, hvis du kan få det til uten å ødelegge skruen. Jeg brukte en tilpasset bits som jeg skrudde rundt med en skiftenøkkel, man når ikke riktig til med et rett skrujern mens nedre tange er på plass. Det er ingen krise om du ikke løsner den enda, men stopperen legger press på patronheisen som holdes av haneskruen. Skruen er derfor lettere å få ut hvis patronheis-stopperen er fjernet først. Jeg husket ikke på dette, derfor er stopperen med på de fleste bildene.

 

Lukk mekanismen, og spenn ned hanen. Hold avtrekkeren inne mens du skrur ut haneskruen, så er det minst mulig press på den. Ta skruen ut, og trekk hanen ut oppover.

 

 

Når haneskruen er ute skal det gå an å trekke nedre tange løs rett bakover. Avtrekkeren er festet til tangen med en splint. Avtrekkerfjæra er festet med en skrue.

 

 

Nå er det på tide å fjerne patronheis-stopperen, hvis du ikke allerede har gjort det.

 

 

 

Med mekanismen åpen, driv ut splinten som holder låseklakkene fast i ladearmen. Den ser ut som en skrue, men er egentlig en slags fjærsplittpinne. Splinten drives ut fra den siden som ser ut som et skruehode, vanligvis fra venstre side men den kan ha blitt satt inn motsatt. Splinten sitter i ei hylse, ta ut denne også.

OBS: ”exploded view” tegningen angir at dette faktisk skal være en skrue og at hylsa skal ha skruespor på motsatt side slik at man må bruke to skrujern for å løsne dem. Det finnes nyere varianter med skrue, og noen med splint som låses av en delvis overlappende skrue. Er du usikker så se etter ”skruespor” på motsatt side også, og prøv å skru den løs før du bruker dor og slegge. Hvis det bare roterer uten å løsne, så er det en splint

 

 

Trekk låseklakkene ut nedover. OBS: hvis du ikke har tatt av ladeporten først, så vil høyre låseklakk sitte fast. Ikke bruk makt, bruk huet og følg anvisningene!

 

 

Ved å bevege på ladearmen, før sluttstykket så langt bakover at du ser splinten som holder ladearm og sluttstykke fast i hverandre. Driv splinten ut fra venstre mot høyre. Sluttstykket skal nå løsne og kan trekkes helt ut bakover, pass på å fange opp utkasteren med fjær og krage. Husk rekkefølgen på utkasterdelene, disse er feil inntegnet på ”exploded view”.

 

 

Trekk ladearmen og patronheisen ut nedover, legg merke til hvordan patronheis-kroken skal sitte mellom disse delene. Patronheis-kroken er ordentlig fiklete å få på plass igjen, spesielt hvis man ikke vet hvordan den skal være.

 

 

Skru løs patronstopper-skruen og patronguide-skruen, ta stopper og guide ut av låsekassa.

 

 

Enkel tuning, når vi først har våpenet fra hverandre:

Jeg tar ingen ansvar for hva som skjer hvis du mekker på egne våpen, ei heller for at det jeg skriver her er riktig.

Mitt våpen var slarkete i takedown-mekanismen, men heldigvis er det innebygd en justeringsmulighet som til en viss grad kan kompensere for slitasje. Innenfor forskjeftet, på låsekasseforlengelsen, sitter det tre skruer. Disse skruene er ikke gjennomgående, de sitter i blinde hull med tynn bunn. Når skruene strammes vil de bøye stålet litt ut i anleggsflaten mellom låsekasseforlenger og låskasse, slik at slarken fjernes. Her er det små marginer, og nokså sikkert muligheter for å ødelegge. Det skal bli fritt for slark, men det skal ikke gå tregt når man skrur pipa ut eller inn. Ideelt skal tilpasningen være slik at når man skrur inn pipa med håndmakt, så blir gjengene tighte akkurat på riktig punkt. Jeg skrudde bittelitt på disse skruene; mellom en åttendedels og en sekstenedels omdreining på den nedre skruen, og omtrent en sekstenedels omdreining på hver av sideskruene. Den nedre skruen fjernet høydeslark, de to andre sideslark. Nå er det absolutt null slark i pipeinnfestningen, uten at det er noe motstand når jeg fester eller løsner pipa.

 

 

Videre så var avtrekket etter mitt skjønn horribelt tungt, det var krypfritt men sikkert 5 kilo. Det hjalp litt å slakke slagfjæra ved å bakke ut strammeskruen en del, merk at det faktisk er en utsparing i ladearmen slik at man skal kunne bakke ut skruen litt uten at den blokkerer mekanismen. Likevel var avtrekket for tungt for min smak, jeg er litt bortskjemt med lette avtrekk. Jeg fant ut at avtrekkerfjæra var unødig hard, bare denne la til over to kilo på avtrekksvekta. Jeg lagde meg derfor en kileformet shim som jeg la under fjæra, så denne ble vippet litt opp i framkant uten at avtrekksfjærskruen trengte å bakkes så langt ut. Shimmen var bare en del av løsningen, fordi slagfjæra ligger an mot hodet til avtrekkerfjærskruen når hanen er i helspenn. Når slagfjærstrammeskruen ikke er strammet veldig mye, har strammeskruen mest innvirkning på fjærstramming i halvspenn og nedover. Jeg tok noen bilder med slagfjæras strammeskrue bakket ekstra langt ut, man kan se at fjæra ligger an mot skruen i halvspenn men at det er luft imellom i helspenn. Fjæra må da ligge nedpå avtrekkerfjærskruen, som er høyeste punkt under fjæra. I helspenn er det primært høyden på avtrekksfjærskruen som strammer fjæra, og når denne skruen stikker høyere opp pga shimming, blir slagfjæra strammere i helspenn enn den skal være.

 

 

Vinninga går dermed litt opp i spinninga, hvis man ikke modifiserer avtrekksfjærskruen litt.

Det er vel helligbrøde å bruke fila på en over 100 år gammel skrue, men den er jo skjult inne i våpenet og formålet var bare å redusere slagfjæras stramming til samme nivå som originalt. Heldigvis har skruen et uvanlig høyt kuppelformet hode med dypt spor, muligens nettopp for å ha nok gods til at en kan file litt uten å gjøre skruen ubrukelig. Jeg tok et par drag med fila slik at skruen nå har flatt hode, og er tilnærmet like høy etter shimming som den originalt var uten shim.

 

 

Etter shimming og filing justerte jeg slagfjær-strammeskruen slik at den akkurat så vidt strammer litt i helspenn, den har da minst mulig å si for avtrekksvekta men gir likevel litt stramming mens hanen faller.

Resultatet ble over all forventning, helt rent avtrekk på så vidt over 1300 gram. Hanen står for press og slag, og avtrekksfjæra er stiv nok til at avtrekkeren snepper trygt i halvspenn hvis man slipper hanen. Slagtiden er nok ikke stort å skryte av, men det er nok kraft til sikker avfyring uten klikk. Og skulle det bli behov så kan jeg enkelt stramme slagfjæra litt mer.

Jeg har ikke rørt avtrekksflatene, hvis de ikke hadde vært så glatte etter 103 års slitasje kunne man selvsagt ha polert dem litt forsiktig. Filing på avtrekksflater er derimot en uting, og slike dyptgripende modifikasjoner bør overlates til profesjonelle. Jeg har kun ”ødelagt” en skrue, som fremdeles går an å få tak i ny da det selges reservedelesett med alle skruer til 1886 (i praksis ville jeg nok ha dreid en ny skrue selv, det går raskere enn å skaffe fra Unaiten).

 

Sammensetting:

Motsatt rekkefølge

Jeg beskriver ikke hele sekvensen, du kan stort sett ”lese baklengs”, men det er et par ting som er fiklete.

 

Det første C-momentet oppstår når du skal drive inn sluttstykkesplinten og få ladearm, patronheis og patronheiskrok sammen med sluttstykket inn i våpenet. For å få inn splinten må utkasteren være helt på plass med litt komprimert fjær. Tennstempelet må også være i bakre stilling for å få ladearmen på plass så splinten kan gå inn. IKKE bruk makt på splinten før den har passert utkasteren!

Patronheiskroken sitter løst og slarkete fordi den skal ha litt sideveis bevegelse, dermed detter den ut hele tiden inntil alt er på plass. Det går an å nå den gjennom utkasteråpning og ladeport- åpning, men dette er ikke helt enkelt. Noen tips:

- En kladd med grease mellom ladearm og krok gjør at delene ”klistrer” seg litt sammen, så ikke kroken faller like lett ut. Grease gjør ingen skade i moderate doser, heller tvert imot!

- Kroken behøver ikke å være helt på riktig plass før du skal til å skyve sluttstykket inn i låsekassa. Ikke bry deg om at den faller ut av sporet mens du driver inn sluttstykkesplinten, men få den på plass før du skyver sluttstykket og de andre delene inn mot riktig posisjon i låsekassa.

- Ikke fest patronheisstopperen før de ovennevnte delene er på plass, ellers vil den legge press på patronheisen slik den kommer ut av stilling og kroken faller ut av sporet.

- Så snart patronheisen har kommet i riktig stilling med kroken på plass, sett haneskruen midlertidig inn. Så lenge skruen holder patronheisen i riktig stilling vil kroken sitte.

 

Skyv låseklakkene på plass, se gjennom ladeportåpningen og sørg for at patronguiden treffer utsparingen i høyre låseklakk.

 

For å få inn ladearmsplinten og hylsa trenger du noe å legge hylsa an mot (en trekloss eller en blyklump), en polstret tang til å klemme splinten sammen med, og en fiberhammer eller annet ”mykt” redskap til å slå inn splinten med uten å lage riper. Sett hylsa inn fra venstre, og driv splinten inn fra høyre mot venstre.

 

Det er en fordel å utsette montering av patronheisstopperen til etter at nedre tange og hanen er montert, ellers kan det bli vanskelig å få haneskruen gjennom hullet i patronheisen da denne presses ut av stilling av patronheisstopperen. Dette krever dog et 90 graders bøyd skrujern eller tilsvarende, og det går an å fikle litt med en dor eller lignende for å line opp hullene med stopperen på plass. Du kan derfor montere stopperen nå, hvis du heller vil fikle med å få inn haneskruen enn med å skru i vinkel.

 

Skyv nedre tange (med avtrekker, avtrekkerfjær og avtrekkerfjærskrue montert) på plass og skyv haneskruen litt inn. Hold avtrekkeren tilbake mens du skyver hanen på plass ovenfra, og skyver haneskruen gjennom hanen. Kikk så inn i skruehullet på høyre side, og korriger om nødvendig patronheisens stilling så du får skjøvet skruen helt gjennom og kan feste den. Hint: patroneisen kan bevege seg en del når man beveger mekanismen, forsøk å bevege litt på ladearmen hvis hullene ikke flukter.

 

Med mindre du jobber som sterk mann på sirkus, så trengs det en polstret tang eller lignende for å installere slagfjæra igjen. Sørg for at strammeskruen er helt bakket ut, og at hanen er spent ned. Hekt ”klørne” på slagfjæra inn på hanens stigbøyle, og bruk tanga til å klemme fjæras bakende ned mot nedre tange slik at du kan skyve den inn i hakket sitt fra høyre mot venstre. Tanga må klemme over fjæra og inni fingerbøylen på ladearmen for å få til dette, og det er viktig at tanga er polstret eller glatt så den ikke lager riper. Muligens kan en slik enhånds snekkertvinge fungere bedre? Når fjæra er kommet inn i hakket, bruk om nødvendig en trepinne eller lignende som brekkstang for å skyve fjæra bakover så den kommer helt bakerst i hakket. Hakket er litt skrått for å gjøre det enklere å montere fjæra, så litt glipe bakerst til høyre blir det nok uansett. Sørg for at fjæra er sentrert i side, så den ligger over utfresingen til avtrekkerfjæra. I helspenn bøyes fjæra litt nedi denne utfresningen, så hvis den bommer i side blir den alt for hard.

 

Resten finner du ut av selv!

 

Edit: endret bildelinker, nå blir bildene litt større hvis du klikker på dem.

Edited April 15, 2009 by Guest

[LongRange]

Jæklig bra innlegg Vargen!!

 

Ikke at jeg har en slik, men jeg har en viss forkjærlighet for Whinchestere! (har en 94 BigBore)