Jeg har litt innsikt angående dette siden jeg var en “outsider” som kom inn i skytesporten ved en tilfeldighet under studietiden for typ 7-8 år siden.
Jeg vet ikke om utstyrsjag eller stevnejag har så mye og si.
Den største problemet sånn jeg ser det er at skyttersporten er dårlig til å markedsføre seg selv. Spesielt til folk som er gamle nok til å drive med sporten selvstendig - men som kanskje aldri har vært borti det. Blant barn og ungdom så er det så enkelt som at hvis foreldre driver med skytesport så blir ungene dratt med, eller så driver ingen av de med det og de vet ikke at det eksisterer (sikkert noen som har en anekdotisk historie om et unntakstilfelle).
Det neste spørsmålet er hvorfor skal man begynne med skyting? Det finnes jo så mange andre hobbyer som er billigere og mer tilgjengelig i dagens Norge. Svaret er selvfølgelig X-faktoren - nemlig at noen syntes våpen er kult!
Her er en del av problemet, at enkelte av forbundene jobber desperat med å gjøre seg selv så u-kule som overhodet mulig. Så skjønner de ikke hvorfor medlemstallene synker hvert år, og hvorfor unge voksne velger ting som snowboard, fjellklatring eller kampsport i stedet - hvor de kan føle seg kule og/eller sporty mens de driver på.
—-- Advarsel: DFS “rant” under —--
Hva er vitsen med å prøve å tilfredsstille alle som ikke driver med skytesport ved å gjøre seg så gammeldags og u-kul som overhode mulig? Det er 66 år siden sorte rifler av lettvekt materialer som maskinert-aluminium og sprøytestøpt-plast ble standard, likevel er det veldig kontroversielt blant enkelte - og så skal man tviholde på treskjefte som veier et metaforisk tonn. Optikk og elektroniske sikter er blitt så billig og bra, likevel så brukes en overraskende dyr diopter som blir umulig å bruke med en gang man er i bevegelse og det er flere mål som blender inn med bakgrunnen? Eller at man fortsatt driver å styrer med den reima i stedet for en tofot. Og kansje mest bizare av alt - klovnedrakta hvor det ser ut som du kommer ferdig stroppa fra galehuset. (Mye av dette gjelder også ISSF rifle).
Men med en gang du har på uniform og bærer flagg på skulderen så er selvfølgelig alle de tingene helt innafor.
—-- “rant” ferdig —--
Jeg ser jo at noen elsker det (ofte de som vokste opp med det virker det som), og det er kjempefint! Men det er en grunn til at det blir færre og færre som driver med det. For en som kom helt fra utsiden, uten noen kjennskap til DFS, NSF, NJFF, DSSN, NBSF, NROF, NMSF eller noe som helst annen skytesport på forhånd; så er DFS definitivt den rareste. De er ikke bunnet til noen olympiske regler eller lignende, det er utelukkende selvpåført - og hele greia virker rart og gammeldags når man ikke kommer fra “miljøet”.