Jenny Rolness

Tok bare med konklusjonen på studiene, resten kan folk lese selv hvis de ønsker det. Men her er noen flere detaljer, siden noen reagerte på at bare konklusjonen var med: Forskere ved Percy FitzPatrick Institute of Ornothology i Cape Town samlet 42 studier av kråkefugler og deres effekt på andre arter. De fant at i 81 % av tilfellene hadde kråkefugler ingen negativ effekt på bestandene og produktiviteten hos andre arter. I de tilfellene der de hadde effekt, var det mer på produktivitet uten å påvirke bestandene, og med liten langsiktig effekt. Konklusjonen var at om kråkene fjernes vil det ikke bli større bestander av andre arter. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ibi.12223/full Flere studier viser det samme. Har dem i en pdf-fil, hvis det er mulig å legge det ved her. Prosjektet "Kameraovervåkning av hønsefuglreir" (Trøndelag og Hedmark 2010-2012) viser at kråker har en svært lav predasjon på reir, tilsvarende den som gjelder for løse hunder: http://www.viltkamera.no/wp-content/Arbeidsnotat-253_Kameraprosjekt_2012.pdf De som dreper kråker for sin egen glede tenker tydeligvis ikke på at de ødelegger for seg selv og andre jegere når de skyter ned bestanden av et viktig byttedyr for rovfugler. Alle har vel opplevd hvordan andre fugler responderer på kråkenes varsling når det er fare på ferde. Et signal fra kråkene så er hele fugleflokker på vingene. Kråkene redder på den måten mange fugleliv. Ved å fjerne "sladrehankene" som NOF kaller dem, tar man fra andre fuglearter en viktig beskyttelse. Kråkefugler er blant dyrerikets mest intelligente og fascinerende skapninger, og man burde finne større glede i å studere dem levende enn å ta livet av dem. Kråker kjenner igjen folk og biler, og husker hvem som har vært snille mot dem og omvendt. Selv om situasjonen hadde vært en annen, og de virkelig hadde hatt innvirkning på andre arter, ville begrunnelsen for å drepe dem vært syltynn. Overfloden er så stor at vi kaster en tredel av all mat på søppelfyllingene, bl.a. rundt 100.000 daggamle brød hver dag. En tredel av all fisken som fanges blir også kastet. Likevel drepes titusener av dyr i naturen i den tro at det kan sikre jegerne noen flere ryper. Når det viser seg at kråkene har vært forfulgt på feilaktig grunnlag er det i hvert fall ingen grunn til å fortsette denne krigen. Vi lever i en usunn overflod og det er ingen behov som driver denne drepingen av naturens dyr. Det går også ut over mange mennesker som føler og lider med dyrene. Det burde være en viktigere oppgave for jegerstanden å være med i kampen for å få innført obligatorisk ID-merking på katt, for å motvirke hjemløse katter, som faktisk er et problem for andre arter.

Rovfuglene er fredet. Deres predasjon kan ikke hindres, og uten kråker rettes den mer mot andre fuglearter. Mer jakt på rev vil nok heller ikke øke bestandene av arter som jegerne ønsker å skyte mer av. Selv intensiv jakt på rev på Varangerhalvøya, der det ble skutt rundt 600 rev i en fireårsperiode, gav ingen målbar effekt på rypebestanden.

Hva er grunnen til at det skytes så mange kråker? Noen ser det tydelig som et mål å skyte flest mulig. Det har ingen positiv effekt for naturen, tvert imot. Når kråkene fjernes tas maten fra rovfugler, som i større grad må rette predasjonen mot rype, skogsfugl og andre arter som kan være i tilbakegang. Kråkene er viktige varslere i forhold til rovdyr og rovfugler, og bidrar på den måten til økt overlevelse for andre fuglearter. Mange studier viser at kråkefugler ikke har negativ innvirkning på andre fuglearter. En samling av 42 studier av kråkefugler og deres effekt på andre arter, viser at fjerning av kråkefugler ikke øker bestandene av andre fuglearter. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ibi.12223/full En studie fra 1984 der kråkefugler ble fjernet fra et område, viste økt reirsuksess bare i ett av fire år. Kyllingdødelighet, produksjon og hekkettetthet ble ikke påvirket i noen av årene. Predasjonen på reir ble kompensert av andre arter. Konklusjonen var at fjerning av kråkefugler ikke er en effektiv metode for å øke villfuglbestandene. I en undersøkelse fra 1993 ble kråkefugler og måker fjernet fra et myrområde i Skottland. Fjerningen av kråkene og måkene hadde ingen innvirkning på andre fuglearter, og en økning i predasjon fra rev ble registrert. En kanadisk studie fra 1995 viste at hekkesuksessen til ender i to områder hvor kråker ble fjernet ikke skilte seg fra hekkesuksessen i to kontrollområder der kråkene ikke ble fjernet. Kråkene er blitt forfulgt på feilaktig grunnlag i mange tiår. En stor del av kråkene som jaktes i vinterhalvåret er trekkfugler fra øst som ikke oppholder seg i Norge i hekketida. Det eneste jegerne oppnår med å skyte rundt 50.000 kråker i året er at det blir mye mindre mat på rovfuglene, som i stedet tar andre fuglearter, blant annet arter som jegerne ønsker å skyte flere av.

En samling av 42 studier av kråkefugler og deres effekt på andre arter, viser at fjerning av kråkefugler ikke øker bestandene av andre fuglearter. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ibi.12223/full Flere eldre studier viser samme resultat. En studie fra 1984 der kråkefugler ble fjernet fra et område, viste økt reirsuksess bare i ett av fire år. Kyllingdødelighet, produksjon og hekkettetthet ble ikke påvirket i noen av årene. Predasjonen på reir ble kompensert av andre arter. Konklusjonen var at fjerning av kråkefugler ikke er en effektiv metode for å øke villfuglbestandene. I en undersøkelse fra 1993 ble kråkefugler og måker fjernet fra et myrområde i Skottland. Fjerningen av kråkene og måkene hadde ingen innvirkning på andre fuglearter, og en økning i predasjon fra rev ble registrert. En kanadisk studie fra 1995 viste at hekkesuksessen til ender i to områder hvor kråker ble fjernet ikke skilte seg fra hekkesuksessen i to kontrollområder der kråkene ikke ble fjernet. Kråkene som jaktes i vinterhalvåret er for en stor del trekkfugler fra øst som ikke oppholder seg i Norge i hekketida. Kråker er byttedyr for rovfugl, og ved å drepe rundt 50.000 kråker i året vil rovfuglenes predasjon i større grad rettes mot andre fuglearter, blant annet rype og skogsfugl - arter som jegerne ønsker å skyte flere av. Kråker er viktige varslere i forhold til rovdyr og rovfugler, og kan på den måten bidra til økt overlevelse for andre fuglearter. http://www.birdlife.no/organisasjonen/fylkesavdelinger/osloakershus/nyheter/?id=1847

Avliving av skadeskutte dyr med et oppfølgingsskudd er selvfølgelig ikke mulig for mindre dyr som rype, som også kan avlives raskt med andre metoder. Men når jegere diskuterer avlivingsmetoder på gås og beskriver hvordan de vrir og brekker på halsen og ikke klarer å få livet av gåsa, og ender opp med å kvele den, så må en lure på hvorfor de ikke kan gi den et ekstra skudd på nært hold. Det samme gjelder for rådyr og andre dyr av en viss størrelse. Jakt er i mange tilfeller ikke nødvendig, og for rødlista arter er jakt uforsvarlig. Det er mange arter som med fordel kunne fredes. For andre arter der man har fjernet naturlige fiender blir det en annen situasjon, men da er etikken viktig og også tidspunktet for jaktstart, som er altfor tidlig for flere arter med tanke på avkommet. Det bør tas mer hensyn til dyrene generelt, både i jakt og i andre sammenhenger.

Hvor mye fokus er det på etikk i småviltjakta? Hvor forsiktige er jegerne med å skyte mot fugler i flokk, hvor mye fokus er det på å unngå skadeskyting, og hvordan avlives skadeskutte fugler? I en gruppe for gåsejakt på facebook ble avlivingsmetoder for skadeskutte grågås diskutert, og det var skremmende lesning. Det var fremstilt som om alt var tillatt - trampe på hodet, bruke hammer, kniv eller sveive hodet rundt til nakken knekker. Det var kun en person som reagerte og mente at hvis man ikke kunne spandere et ekstra skudd på skadeskutte fugler så burde man avstå fra å jakte. Nå som jakta er i gang for flere arter av småvilt kan en bare håpe at alle jegere tenker seg godt om før de avfyrer skudd som gir risiko for skadeskyting, og at de ved avliving av skadeskutte dyr spanderer et ekstra skudd for å gjøre avslutningen så rask og smertefri som mulig. Det bør være enhver jegers viktigste fokus å unngå å påføre dyr unødig lidelse. Alle individer har egenverdi og fortjener å bli behandlet så respektfullt og hensynsfullt som mulig.