Jenny Rolness

Tok med slakt som eksempel på respektløs behandling av dyr, og fordi Eid nettopp har vært og bilder av dette ligger ute på sosiale medier. Det viser for et forstokket syn vi egentlig har på dyr, som kjøttstykker mer enn som individer. Det er mye lidelser i naturen, det er det ingen tvil om. Det er så klart bedre for dyr å dø for ei kule enn å bli revet i hjel av tenner, hvis kula treffer der den skal. Hvis ikke kan lidelsene bli enda mer langtrukne enn når rovdyr dreper eller ved halal- og kosherslakting. Under fuglejakt kan jegere skadeskyte uten å være klar over det, når fugler flyr videre med hagl i kroppen. Tror ingen seriøse jegere ønsker å påføre dyr unødige lidelser, og at de aller fleste prøver å unngå det så langt som mulig. Likevel skjer det, med tusener av hjortedyr og anslagsvis hundretusener av fugler og andre småvilt hvert år. Det er mye lidelser med jakt, og det er kontroversielt å ta liv, særlig når det ikke er nødvendig. Det er vel bare jakt på hjortedyr som kan kalles "nødvendig", siden toppredatorene er fjernet mange steder. Hadde det vært bedre kontroll med jakta for å luke ut useriøse, og hadde den startet senere på høsten, med tanke på kalvene, ville det trolig vært færre jaktmotstandere. Kunne ikke vært med på jakt. Det er ikke for å være respektløs, men klarer det ikke. Tror at mange jegere driver på en forsvarlig måte, og at jaktlag kan ha sin egen justis som luker ut uansvarlige. Men det vil alltid være noen som jakter som ikke burde gjøre det, som tar for lett på det, løsner skudd når de burde holdt igjen og skyter mordyr uten å forvisse seg om at det ikke er en kalv med. Det er slikt som ødelegger. Noen jegere sikter på hodet til hjortedyr for å spare kjøtt, og risikerer å skyte av kjeven. Dette fortalte en som drev jaktopplæring. Han prøvde å få jegerne til å forstå at de mister mer kjøtt enn de sparer med denne metoden, når skadeskutte dyr kommer seg unna. Så lenge det er så mye lidelser med jakt, kan en ikke støtte jakt, selv om det gjelder arter som ikke har naturlige fiender lenger. Men når det er sagt går nok utviklingen i riktig retning, mot en mer human jakt.

Vi menneskeliggjør ikke dyrene eller gir dem menneskerettigheter om vi oppgraderer verdien deres. Vi har skapt en kunstig kløft mellom oss og alle de andre artene, der vår art har en grenseløs verdi, mens de andre artene nesten ikke er gitt noen verdi i det hele tatt, utenom den nytteverdien de har for mennesker. Dyrevelferdsloven slår fast at dyr har egenverdi, men det er langt mellom teori og praksis. Det truer ikke vår menneskelighet om vi oppjusterer dyrenes verdi, tvert imot. Vi dehumaniserer oss selv i måten vi behandler dyrene. Det skjer ufattelig grotesk mishandling av dyr, særlig i matindustrien, forsøksdyrindustrien og underholdningen. Det har nettopp vært Eid al-Adha, der millioner av dyr blir fraktet og slaktet på en pinefull måte, ofte på åpen gate, slik at man får inntrykk av hvordan dyr behandles i slakteriene i mange land. De får tredd tau gjennom nesen, drives frem med piskeslag og roping, og ender opp med sammenbundne bein i gater som flyter av blod, mens slakteren kvesser knivene foran øynene deres, som er vidåpne av skrekk. Det viser hvor brutale vi er mot dyr, og hvor langt det er igjen før dyr har fått såpass verdi at de i det minste vises respekt. Vi kan i hvert fall begynne på den veien, og ikke stenge av med begrunnelse i at vi reduserer vårt eget menneskeverd om dyrene får hevet sitt. Har lyst til å sitere Pythagoras, selv om det kanskje vil provosere. "As long as man continues to be the ruthless destroyer of lower living beings, he will never know health or peace. For as long as men massacre animals, they will kill each other. Indeed, he who sows the seed of murder and pain cannot reap joy and love." Tror heller ikke at vi vil få en fredelig verden så lenge vi fortsetter å ødelegge annet liv. Nå læres barn opp til å drepe dyr helt fra barnehagestadiet. De skal forherdes overfor dyr, uten tanke for at dette kan forherde dem overfor mennesker også. Jegere gjør mye bra, som å berge rådyrkje fra slåmaskinene. Dette burde dyrevernere vært med på også. Kanskje det kunne annonseres på en eller annen måte? Her er det ikke rådyr, men ville ellers gjerne vært med på det.

Det er ikke snakk om at dyr skal sidestilles med mennesker på alle nivåer i samfunnet og politikken. Det er ikke mulig eller ønskelig, og dyr har nok ikke behov for å bli behandlet som mennesker. Men vi dehumaniserer ikke mennesker ved å oppgradere dyrenes verdi, like lite som de hvite ble dehumanisert da de svarte fikk rettigheter. Det er bare snakk om å erkjenne at dyr også har følelser, bevissthet, livsønske og annet som vi feilaktig har trodd at mennesker er alene om.

God helg til dere også, og takk for at dere er åpne for en diskusjon, selv om vi ikke er helt enige.

Når dyrevernere sammenligner dyr og mennesker, blir det fremstilt som negativt og sentimentalt. Men jegerne gjør det samme. De fremstiller seg som toppredatorer som drives av det samme jaktinstinktet som hos rovdyr. Er imot jakta slik den drives i dag, og med det motivet som de fleste har for å jakte. At man ikke er imot jakt for urfolk, der motivet er overlevelse, på samme måte som for rovdyr, betyr ikke at man trekker mennesket ned, slik enkelte oppfatter det. Det er ikke farlig å sammenligne mennesker og dyr, vi har ifølge evolusjonsteorien det samme opphav. Vi kan ikke stå fast i et foreldet, primitivt forhold til dyr når ny kunnskap om dyr viser at vi er grunnleggende like. Det betyr ikke at mennesket nedgraderes, men bare at dyrenes verdi oppjusteres.

Må også nevne skadeskyting, som en vesentlig grunn til motstanden mot jakt. Det verste er skadeskyting av fugler, der fuglene flyr videre og senere dør av infeksjoner. En del lever videre med hagl i kroppen. Det er anslagsvis hundretusener av fugler som påføres slike lidelser hvert år. Dette er langtrukne lidelser som vanligvis ikke forekommer i naturen. Der blir de fleste dyr som blir tatt av rovdyr drept og spist. Med sau kan det være annerledes, men det er ikke en art som hører til i naturen, og der har vi selv ansvaret for lidelsene.

Det er akkurat like naturlig at dyr sulter ihjel når det er dårlig tilgang på mat som at mennesker gjør det. Det er også like naturlig for mange å hjelpe dyr som sulter som å hjelpe mennesker i samme situasjon. Vi er opptatt av at andre arter skal begrenses og ikke bli for tallrike. Men det er bare vår egen art som skader jorda og truer alt liv. Det burde være den viktigste oppgaven for mennesker å regulere vår egen art, i tillegg til å begrense avtrykket vårt på jorda. Hadde mennesket ikke eksistert ville det vært balanse mellom byttedyr og rovdyr. Naturen er innrettet slik at den regulerer seg selv. Vi er overflødige i den sammenheng. Det er mye lidelse i naturen, enten dyr dreper hverandre, blir syke eller sulter i hjel. Det kan hende at det tross alt kunne vært mer skånsomt for enkelte arter med jakt, hvis den ble drevet på en annen måte. Men slik det er i dag er det mange som tar fullstendig avstand fra jakta. Er en av dem, men er ikke imot jakt som drives av urfolk, og der motivet er overlevelse, på samme måte som for rovdyr. Kan nevne noen grunner til motstanden mot jakt. Sommerjakt, som det er snakk om her, der man starter jakta mens mange dyreunger fortsatt mates og læres opp av foreldrene. Det samme med hjort og rådyr - jakta starter mens kalvene er små og vil ha problemer med å klare seg hvis de mister mora. Nå blir det jakt fra 15. august på hjort og elg i 22 kommuner rundt Nordfjella og Hardangervidda, på en tid når mange hjortekalver bare er 1-2 måneder gamle og elgkalvene kan være 2-2,5 måneder gamle. Hvis jegerne skyter slike små kalver kan de ikke argumentere med at rovdyr tar små kalver, da gjør de det samme selv. I enkelte kommuner på Vestlandet er det fri kalveskyting. Det er ikke tanke for bandet mellom kolle og kalv. De store rovdyrene, som i prinsippet er fredet, blir skutt fra helikopter, og unger av jerv drepes i hiet. Fellefangst kan pine dyr i timer og i verste fall dager, dersom slagmekanismen treffer feil eller dyrene har en annen størrelse enn fellene er beregnet på. Vi oppfører oss ikke bedre enn rovdyrene, i mange tilfeller verre, og vi dreper alle disse dyrene uten at det handler om overlevelse. Alle har overflod av mat her i landet, og jakt handler for mennesker først og fremst om hobby og rekreasjon. Samtidig drepes rovdyr fordi de prøver å overleve. De er ofte radmagre, de klarer ikke alltid å berge frem ungene, eller det kan være bare en som vokser opp. Likevel skytes de fordi de prøver å skaffe mat til seg og sine. Som jegere burde dere ha forutsetning for å forstå rovdyrene og deres instinkt for å jakte, som er forbundet med kampen for å overleve. De har langt bedre grunn til å jakte enn noen jeger i Norge har.

Det stemmer nok at den eldste delen av hjernen, reptilhjernen, ikke er den som styrer følelsene. Det er det limbiske system, som oppstod i de første pattedyrene, som styrer følelsene, og som er grunnleggende likt hos mennesker og andre dyr. Der det er instinkter er det også følelser. Bergljot Børresen skriver i Mennesker og dyr: "Instinkt kan aldri skilles fra følelser. Dyr som har instinkter, har alltid følelser. Dyr (og mennesker) som er rike på instinkter er tilsvarende rike på følelser." Viten.com: Mennesker og dyr Enkelte her skriver at dyr er styrt av instinkter, som om det utelukker følelser. Samtidig skriver de om menneskenes jegerinstinkt, som noe man tydelig ikke kan styre, og likestiller dermed dyr og mennesker som instinktbaserte vesen (selv om det ikke utelukker følelser). Vi anser oss som moralske vesen, vi har en vilje, vi har innsikt i andres opplevelser og har evne til medfølelse (som også mange dyr har). Likevel vurderer en del mennesker tilfredsstillelse av egne instinkter som viktigere enn andres liv og velferd. Gjør vel omtrent det samme for de ville dyrene som mange av dere gjør - gir dem mat om vinteren og hjelper de en kommer over som trenger hjelp. Her er en flokk gråmåker i tillegg til andre fuglearter som får mat om vinteren, og en gang i uka hentes det brød på butikker og fuglene i de to nærliggende byene får mat. Når det kommer ei mager revetispe som er utsugd etter amming, med valper, får de mat. Det er kanskje ulike meninger om å gi ville dyr mat, men de som kommer får mat, uansett art. Har ellers alltid med knipetang på tur i skogen og klipper vekk piggtråd. Det er sikkert det samme som mange av dere gjør. Vil aldri påstå at jegere ikke har empati med dyr, men forstår ikke jegerufølsomheten, som Bergljot Børresen også skriver om, og hvordan det er mulig å slå av følelsene når man står overfor et annet individ som bare ønsker å leve, og som ikke er til skade for oss på noen måte. At jegerne tror at de får mer å jakte på hvis de skyter noen rever og kråker, er vel grundig tilbakevist gjennom flere studier.

Det er klart at dyr har følelser som ikke er ulike våre. Den eldste delen av hjernen, som styrer hele spekteret av følelser, er lik hos alle virveldyr. Vi har det samme opphavet og de samme grunnleggende følelsene. Alle som har hund, katt eller andre familiedyr, eller gårdsdyr, vet at dyr har følelser. De er ikke bare instinktbaserte vesen. Det samme gjelder selvfølgelig for ville dyr. Dyr er på et stadium unger, og de har foreldre. Det er ikke menneskene alene om. Vi er ikke så unike som vi gjerne ønsker å tro, og vi er ikke alene om å være tenkende og følende vesen. Problemet er ikke menneskeliggjøring av dyrene, men at noen nærmest tingliggjør dyrene. Kråker har en hjerne som er like stor som vår i forhold til kroppsvekten, og forskning viser at det er de kognitive sentrene som er store. De har velutviklede bevissthetssentre, en evne til å forstå og tenke. Disse evnene bruker de til å lage og bruke redskaper, løse komplekse oppgaver og de kan også spjelke sin egen fot hvis de brekker den, ifølge denne artikkelen: Kråker: Årvåkne, smarte og lærer av hverandre - Dyr og folk - Kråke

Ved utbrudd av reveskabb i Sør-Norge nærmest eksploderte rådyrbestanden, skriver en. Folk vil ikke ha store bestander av hjortevilt, da klager hageeiere og bønder, og det kommer krav om å skyte mer. Naturlig predasjon bidrar til å holde bestandene i balanse. Det er brutalt, men det er slik naturen fungerer for at det ikke skal bli for mange av noen arter. Rundt 10.000 rådyrkje blir drept av slåmaskiner hvert år. Det blir gjort forsøk på å berge en del av dem med droner, og det er veldig bra, men det er fortsatt tusener som blir drept. Det er også brutalt, og har ingenting med natur å gjøre. Kråkeungene forlater reiret når de er omtrent fem uker gamle. De holder seg nær reiret de første ukene og blir fortsatt matet av foreldrene i 4-5 uker. Selv om kråkene begynner hekkingen tidlig rekker ikke ungene alltid å bli selvstendige før jakta starter. Det er klart at det har betydning for dyr om de blir skutt som unger eller som voksne. Alle ønsker selvfølgelig å leve. På den tida jakta starter er hekkingen for de fleste arter over og naturen er full av bær og insekter. Her kommer en revetispe med valp og spiser fuglemat. Valpen er så liten at den går inn gjennom katteluka om natta og spiser kattemat og leker med teppene. Den har fortsatt melketennene sine. Hvorfor skulle man drepe en så liten valp, eller skyte mora så valpen blir alene igjen? Hvorfor dette hastverket med å drepe dyr?

Sommerjakta på rødrev og kråke starter på en tid der mange av ungene fortsatt mates og læres opp av foreldrene. I hastverket med å sette i gang jakta har miljømyndighetene ikke tatt høyde for at en del av revevalpene bare er rundt to måneder når jakta starter, og at mange kråkeunger fortsatt er avhengige av foreldrene. Jakt på foreldredyr i yngletida gir stor risiko for å etterlate unger hjelpeløse. Det er ingen dokumentasjon på at rødrev eller kråker har negativ innvirkning på naturen. Flere års skuddpremie på rødrev på Varangerhalvøya gav ingen målbar effekt på rypebestanden. En samling av 42 studier på kråkefugler, utført av forskere ved Percy FitzPatrick Institute of Ornithology i Cape Town, viste at fjerning av kråker ikke førte til større bestander av andre arter. Flere andre undersøkelser viser det samme, blant annet en studie fra 1993, der kråker og måker ble fjernet fra et myrområde i Skottland. Dette hadde ingen innvirkning på andre fuglearter. Det norske prosjektet "Kameraovervåkning av hønsefuglreir" viser at kråker har en svært lav predasjon på reir, tilsvarende den som gjelder for løse hunder. Enkelte tror at ved å fjerne en art kan man tilrettelegge for andre. I stedet skapes et tomrom som andre predatorer vil fylle. Summen av predasjon vil som regel være konstant, eller den kan øke når balansen i naturen forrykkes. Alle områder trenger et kråkepar. De er naturens varslere som bidrar til økt overlevelse for andre fuglearter. Rødreven er alteter og lever for en stor del av bær, smågnagere, åtsler og avfall. Tilbakegangen for en rekke arter er en menneskeskapt utvikling som ikke har noe med kråker, rødrev eller andre naturlig forekommende arter å gjøre. Det er ingen grunn til å haste frem dreping av naturens dyr. Sommerjakt på dyreunger og foreldrene deres er uetisk - en hjerteløs jakt som jegermiljøet også bør ta avstand fra.

Det hadde tross alt vært bedre å vente til 10. august. Kråkeungene har bare levd noen få uker når jakta starter 15. juli. Andre fugler og dyr i naturen er også små på denne tid. Jakt om sommeren burde ikke forekomme, men jo nærmere høsten det er, jo mindre skadevirkninger har det på etterlatte unger og andre dyr i naturen.

Det er sommer og ferietid. Kråkeungene som nylig er blitt flygedyktige læres opp av foreldrene. På denne tid starter jakta, før ungene er blitt uavhengige. Det er ingen grunn til at jakta skal starte så tidlig. Hekkesesongen for de fleste fuglearter er over og ungene er kommet på vingene. Kråkene livnærer seg på denne tid hovedsakelig på bær og insekter, foruten avfall, åtsler og smågnagere. Flere studier viser at kråker ikke har negativ innvirkning på andre fuglearter: https://dyrenesrett.com/2020/01/28/kraker-forfolges-pa-feilaktig-grunnlag/?fbclid=IwAR2YxIt9nw1lfnfSGH0bHlJCBj2bMmjDHBz0y4I5lLciDc_kKQAWxWpR4n0 Kråkene er viktige for naturen på mange måter. De er naturens renovasjonsvesen. De varsler fare og bidrar til økt overlevelse for andre arter, og de er selv viktig byttedyr for rovfugl. Med lite eller ingen kråker i et område vil rovfuglenes predasjon i større grad rettes mot andre arter, blant annet hønsefuglarter. Det er meningsløst å skyte et alfapar som holder området sitt fritt for andre kråker. I vinterhalvåret er mange av kråkene som skytes trekkfugler fra Russland, som ikke hekker i Norge. Jakt om sommeren, i yngletiden, er negativt for mange arter. Da bør alle dyr få være i fred.

Er selvfølgelig ikke for at tamdyr skal være innestengt for å være beskyttet mot rovdyr. De må få leve et naturlig liv, men med tilsyn og pass, særlig når de er nyfødte. Naturen er forferdelig brutal. Men er menneskenes metoder mindre brutale? Skadeskyting kan føre til lidelser over dager og uker. Morløse kalver etter jakt og påkjørsler kan lide gjennom hele vinteren før de omkommer i vårknipa. Milliarder av tamdyr sperres inne på minimal plass hele livet, og mange transporteres over landegrenser og kontinent under forferdelig forhold og slaktes med brutale metoder. Dyremarkedene der nye virus skapes er tortur for titalls millioner av dyr, og fortsatt er mishandling og dreping av dyr folkeforlystelse i mange land. I tillegg er vi årsak til masseutryddelse av arter, med all lidelse det fører til for enkeltindividene. Det er vi som skaper mest lidelser for flest dyr. Men at rovdyr skaper lidelser er det heller ingen tvil om, både for dyrene som blir tatt og for mordyr som må se på. Kråker derimot er altetere som for det meste lever av insekter, meitemark, frø, bær, åtsler og avfall. Undersøkelsen fra Hedmark viser at kråkenes predasjon på reir er svært lav, tilsvarende den som gjelder for løshunder. Vi bør heller fokusere på det som er årsak til fugledøden over hele verden, særlig nedbygging av natur, industrielt jordbruk, insektdød og massefangst av fugler. Det hjelper også å få ned kattebestanden gjennom kastrering og forhindre hjemløshet ved pålagt ID-merking. Skyting av katter er ikke lov, som andre også skriver, og det er bra at det reageres på det også her. Er enig i at det er stor takhøyde på dette forumet, og at det drives seriøst og med fokus på lovverk. Det er veldig positivt.

Hvis nyfødte lam etterlates ute uten tilsyn er de utsatt for angrep fra mange slags dyr. Eieren må kunne legge til rette så lammene ikke får hakket ut øynene av ravn eller blir et lett bytte for rev, løshund eller hva som måtte komme forbi. Det ville blitt en bedre verden for alle om vi gikk over til plantebasert kosthold. Mindre klimapåvirkning, mindre avskoging og nedbygging av natur, større areal til å dyrke mat direkte til mennesker i stedet for til dyrefôr, som er langt mer ressurs- og arealkrevende, mye mindre lidelser for dyr, mer mat i naturen og havet for andre dyr, og verden ville sluppet virusutbruddene og pandemiene som har sitt utspring i grusomme dyremarkeder i Kina. En verden med mindre vold og grusomhet, mer empati og trolig mer fred. Det eneste som kreves er at man er villig til å la smaksløkene omstille seg litt, og det skal ikke mye til, for det lages produkter i dag som er omtrent identiske med kjøtt og melkeprodukt. Litt mer hensyn til andre, litt mindre fokus på oss selv, men vi ville leve like godt, og etterkommerne ville slippe å arve en jord som er rasert på grunn av grådighet etter å utnytte alt som lever. Sier ikke at det ikke er greit at folk drar på fisketur og har litt husdyr, men fabrikkdrift enten det er husdyrhold eller fiskeri er ikke greit, og heller ikke jakt på rødlista arter og andre arter i tilbakegang, eller jakt for fornøyelsen, bare for å ha gleden av å se et liv falle.

Fuglene forsvinner over hele verden. I Europa er 421 millioner hekkefugler blitt borte på 30 år, i USA og Kanada er tapet av fugler på 2,9 milliarder siden 1970. I Norge er det 40-50 prosent nedgang for en del arter. Det skyldes menneskets endring av kulturlandskapet, intensivt landbruk og insektdød, og har ingenting med kråker å gjøre. De er ikke engang nevnt som årsak. https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/11/11/211614/gjok-og-sisik-spurv-og-staer-alle-gar-tilbake https://www.nrk.no/norge/kjente-fuglearter-i-ferd-med-a-forsvinne-1.14436251 Det har heller ikke noe med katter å gjøre. De er ikke lov å skyte katter, verken eide eller eierløse, det er ikke jakttid på katter. Det har heller ingen hensikt når det hele tiden kommer til nye katter. Kastrering og ID-merking er den eneste måten å få ned kattebestanden og hindre hjemløshet. Der har jegere og dyrevernere felles interesse og kunne jobbe for samme sak.

Nå har det vist seg at fjerning av kråker, som ved å jakte på dem i siste del av jaktsesongen for å få dem til å sky området, fører til at andre arter overtar predasjonen. Summen av predasjon blir den samme. Flere studier fra ulike områder viser at fjerning av kråker ikke fører til større bestander av andre arter. En undersøkelse fra den tyske delstaten Rheinland-Pfalz i 1994, viste at kråkenes og skjærenes diett i området bestod av henholdsvis 83,4 % og 90,9 % leddyr/insekter, og bare henholdsvis 0,1 % og 0,2 % egg og fugleunger. Resten av dietten bestod av særlig meitemark, frø, korn og bær. Rester av småvilt kunne ikke påvises. Finner dessverre ikke linken til denne studien. Det er bare myter og gamle fordommer som sitter igjen om kråker. For mange er de favorittfuglen. De er av dyrerikets klokeste. De ikke bare bruker verktøy, de kan lage dem også, som ved å vri en streng til en krok for å fiske opp ting. Har noen gjort dem fortred forteller de vennene sine og fremtidige generasjoner om det, så kråker i årevis fremover vil passe seg. https://www.nytimes.com/2008/08/26/science/26crow.html Forstår ikke at noen kan gjøre dem vondt. De er de hyggeligste fugler å ha i nabolaget. Har aldri sett kråker ta fugleunger her i området. Derimot er det mange som blir tatt av katter. Det beste en kan gjøre for fuglefaunaen er å kastrere kattene og arbeide for lovpålagt ID-merking, for å få kontroll med kattebestanden. Det hjelper ikke å skyte kråker, det er feil fokus.

Rovfugl og rovdyr må også få mat, men byttedyrene må ha en sjanse. Det får de med varslere. Kråkene har ett signal for fare, ett for faren er over og de varsler når det er mat i området. Det er kanskje sine artsfeller de varsler, men det kommer mange andre fuglearter til gode. Kråkene er til god hjelp også for de som har tamfugler. En får et forvarsel når det er rovfugl i området, og fuglene lærer fort og løper inn på kråkenes signal. Det er ikke greit at tamdyr blir tatt av rovdyr, men det er eiernes ansvar å passe på dem. Det er stor overproduksjon av sau, og rovdyr ryddes ut for å gi plass til denne overproduksjonen. Naturen kan ikke gjøres om til beitemark for tamme og ville dyr som menneskene selv vil spise. Her er en norsk studie av kråker, av Miljø- og jordbrukssjef i Utsira kommune, som skriver: "Jo sterkere alfa-par jo større territorier (plass til mindre kråker i hekketida)." http://atgrims.blogspot.com/2006/11/my-favoritebird-hooded-crow.html

Siden vi har fjernet de store rovdyrene må menneskene ta over deres rolle i forhold til hjortedyr. Men vi gjør det ikke like bra som rovdyrene, som ser seg ut svake individ og bidrar til å holde stammen frisk. Med store rovdyr i Nordfjella kunne det trolig fortsatt vært villrein i det området der den nå er utryddet. Forstår ikke at jegere ønsker å skyte ned eller fordrive lokale kråkebestander. Har observert kråkene og de er fantastiske som varslere. Mens måkene er mer uforsiktige og ivrige på maten, sitter kråkene gruppevis i trærne og holder utkikk. Når de varsler er hele måkeflokken på vingene, hønene løper inn og hele området er blåst for fugler. I dag var kråkene reist og ingen satt i bakgrunnen og varslet. Måkene var ikke forberedt på angrep, og en hauk slo ned og fikk nesten tak i en måke. Med kråkene på post i trærne ville det trolig ikke ha skjedd. Slik varsler kråkene også ryper, storfugl og alt annet av fugler i skogen. Fuglene er dyktige på unnamanøvrer, og når de er klar over faren har rovfuglene en vanskelig jobb. Ved å fjerne varslerne gjør jegerne rovfuglene en tjeneste, samtidig som de tar fra dem et byttedyr. Det er vanskelig å se hva som er gevinsten ved dette.

Man kunne begynne med å frede nasjonalparkene for jakt og se hvordan en natur i balanse vil fungere. Selinvasjon ble nevnt som eksempel på følgene av jaktstopp. Men overfiske og lite mat i havet for sjøfugl og sjøpattedyr er en mer sannsynlig forklaring. Det kan også forklare hvorfor spekklaget til grønnlandsselen og vågehvalen er blitt tynnere. Dyrenes Rett mottar ikke statlig støtte og legger ikke vekt på inntekter. Vi ønsker bare en plattform for å kunne bidra til å arbeide for dyr. Lærer også noe her og respekterer at andre har andre synspunkt. Men savner et mer helhetlig syn på naturen, der alle arter har sin plass. Noen har som mål å skyte flest mulig kråker, men samtidig er rovfuglene fredet og vil fortsette sin predasjon, i større grad på andre arter når kråkene forsvinner. Som sagt er kråkene viktige som varslere. I områder uten kråker vil trolig mange flere fugler bli tatt av rovfugler.

Konklusjonen på forskningen fra Sverige er vel at fredningen må skje i stor skala. Det er ikke nok å frede et område, siden rypene sprer seg over store områder og jegerne også forflytter seg.

Det høres ut som at det er en sammenheng mellom at jakta er innstilt på fugl og hare i ditt område og at bestandene er begynt å ta seg opp igjen. Det ville de trolig gjort også uten at jakta ble rettet mot små rovdyr og kråker. På Varangerhalvøya der det ble skutt rundt 600 rødrev i en fireårs-periode uten å stoppe rypejakta, var det ingen målbar effekt på rypebestanden. Studiene viser at i de tilfeller der kråker har innvirkning på andre arter er det mest på produktivitet og uten å påvirke bestandene. Jakta tar ut mange stamfugler av rype og storfugl, og vil dermed påvirke bestandene negativt. Den beste måten å få opp bestandene er ved å frede dem over flere år. Med all forskningen som har vært rettet mot å fjerne rovdyr for å se hvordan det påvirker faunaen, burde det gjøres forsøk på å frede områder for all jakt, for å se hvordan naturen fungerer uten menneskelig innblanding.

Det er vel ingen som benekter at fjerning av alt av predatorer vil føre til økning i byttedyr. Et forsøk fra Hedmark viste at systematisk, intensiv og lønnet jakt på mindre rovdyr i et et avgrenset område førte til at rypejegerne som jaktet i området i gjennomsnitt skjøt ei halv rype ekstra per dag. Men dette lar seg ikke realisere, og det bør heller ikke være et mål. Studiene som det er linket til handler om fjerning av kråker, ikke av alt av predatorer. Skal det lønnes jegere for å renske naturen for predatorer for å sikre menneskelige predatorer litt mer å skyte på, vil det vekke sterke reaksjoner, trolig også fra jegere som har et sunnere natursyn. Når arter går tilbake på grunn av menneskelig påvirkning, bør tiltakene settes inn mot det som er årsak til tilbakegangen, i stedet for å utpeke syndebukker blant dyrene. Men det er det som skjer enten det er rype, sjøfugl eller fisk som går tilbake - rovdyr og sjøpattedyr får skylden. Vi kommer vel aldri til å slutte å skylde på alle andre enn oss selv.

Den store forskjellen er at vi ikke trenger å jakte, vi har overflod av mat, lagrene er fulle av kjøtt som folk ikke klarer å spise opp, og for mye og feit mat fører til livsstilssykdommer. Det kastes enorme mengder mat hver dag, en tredel av all mat ender på søppelfyllingene og graves ned, det meste fullverdig mat. Dyrene i naturen kjemper for å finne nok mat til å overleve, og mange sulter i hjel, blant annet sjøfugler som følge av overfisket. Det er heller ikke lett for rovfugler å overleve når rypebestanden og skogsfuglbestanden går tilbake og kråkebestanden skytes ned hver vinter. ' Når folk dreper titusener av kråker og andre dyr i den tro at de kan få litt mer å skyte på, er det ikke ut fra et behov, tvert imot - folk har knapt plass til mer i sine overfylte frysere. Når det viser seg at fjerning av kråker i tillegg ikke har effekt, og kanskje til og med virker mot sin hensikt, bør det være mulig å endre tankegang.

Hvis dere leser studien viser den at i de tilfellene der kråkene hadde effekt på andre arter (i 19 prosent av tilfellene), var det mer på produktivitet uten å påvirke bestandene, og med liten langsiktig effekt. Flere andre studier viser det samme, blant annet en kanadisk studie fra 1995 som viste at hekkesuksessen til ender i to områder der kråker ble fjernet ikke skilte seg fra hekkesuksessen i to kontrollområder der kråkene ikke ble fjernet. Studier viser også at når kråkene fjernes øker predasjonen fra andre arter. Om det lages kråkefrie soner etablerer de overlevende kråkene seg bare andre steder, og andre predatorer overtar. Summen av predasjon blir nok den samme. Det skal være naturlig predasjon, det er slik naturen er oppbygd. I tillegg er kråkefugler viktige renovatører og rydder opp i åtsler og søppel. At det noen steder er mange kråker om vinteren er ikke et problem for andre arter. Her i området er det ett fast kråkepar i hekketida, men om høsten kommer trekk- og streiffugler, så det øker til en flokk på 12-15 kråker. Det gir kråkene trygghet mot rovfugl og de varsler hverandre og andre fugler så snart det er ørn eller hauk i området. I løpet av vinteren blir flere kråker tatt, vi finner rester etter dem, og flokken er oftest redusert til 8-9 når våren kommer. Da forsvinner de overvintrende kråkene og bare ett kråkepar er igjen, og de holder reviret fritt for andre kråker gjennom hele hekketida. Det er vanskelig å forstå logikken bak kråkejakta. Når det etablerte kråkeparet skytes åpnes reviret for ungkråker som krever mindre revir. Når disse igjen skytes når jakta starter, rekker aldri et kråkepar å etablere seg. I stedet kan reviret som det eldre kråkeparet ville ha forsvart bli stykket opp til flere ungkråker. Det mest fornuftige sett med jegerøyne burde være å la kråkene være i fred, så rovfuglene har nok av annen mat og ikke i så stor grad må rette predasjonen mot arter som jegerne ønsker å skyte mer av. Det vil aldri være mulig å hindre naturlig predasjon, og det bør heller ikke være et mål. Alle arter har rett til å leve og alle har sin plass i naturen. Det er ikke den naturlige predasjonen som er grunnen til at mange arter går tilbake, men utbygging av naturområder, intensivt jordbruk, forurensing, klimaendring, jakt og annen menneskeskapt påvirkning.