Bjørnås våpen var da en 1908, i 9mm corto. Altså det våpen han gikk rundt med i Norge mot slutten av krigen.
"Vi måtte han noe flatt som vi kunne ha i lomma, vi kunne ikke ha hylster, og i hvert fall ikke skulderhylster. Våpnet måtte være lite, slik at vi hadde en sjanse til å bli kvitt det, og det dukka opp en kontroll."
Tidligere hadde han blitt sendt inn i Norge fra Sverige, ett sprengingsoppdrag mot drivstofflager. Da måtte han skyte seg ut av ei bu, sammen med en kamerat. De hadde US carbine og pistol, antakelig Colt 1911 Super 38 ACP, de var gitt oppdraget av den britiske ambassaden i Stockholm og utstyrt og bevæpnet derfra.
Senere, før sluttmånedene, var oppdraget Sulitjelma.
Han fortalte meg personlig at han valgte seg ut en Colt 1911 i kaliber .38 super på den britiske ambassaden i Stockholm, før de la ivei nordover for å sprenge transportmulighetene i Sulitjelma, svovelkis var verdifulle saker.
De var to mann og skulle ha skyss med en reinflokk og samer. Føret i fjellet ble dårlig og oppdraget avlyst.
"jeg valgte den pistolen fordi den var kraftigere og hadde lengre rekkevidde enn en vanlig 9mm" sa Bjørnås.
Jeg går ut fra at han da tenkte på enten HP 35 i 9mm eller en Luger.
Utrolig nok dro to mann på "tur" til Sulitjelma med litt mat, sprengstoff og to pistoler, ingenting annet.
Man kan være enig eller uenig i vurderingen, men slik var det i følge tidsvitne.
Han var altså engelsk agent ved disse to oppdragene. Siden kom jobben som våpenstruktør for guttene som dukka opp 8 mai 1945, men da jobba han for Milorg og var norsk soldat fra Nor IC 1.
