Jump to content

Wintel

Members
  • Posts

    1,534
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    15

Blog Entries posted by Wintel

  1. Wintel
    Har fått meg en 510 Førland pipe til min Blaser R8. Skal brukes til storviltjakt i Norge og Afrika, og da med magnum demper og subsonic ladning. Støper 870gr kuler med tang fra NOE bullet molds (egentlig beregnet på 50 BMG) og smører med Lee allox. Lite blying i løpet grunnet lav hastighet, men ikke helt fritt. Tang: http://noebulletmolds.com/NV/product_info.php?cPath=44_129&products_id=3137&osCsid=cecpp2s81s7r3asptdtp0na5n6
     
    Har også testet Lehigh Defense sin Controlled fraction bullets, 725gr med diameter .510"
    Data på kulene finner du her: https://www.lehighdefense.com/all/510-controlled-fracturing-725gr-bullet og Jakt og friluft på Gjøvik har disse på lager (til 70,- per stykk......)
     
    TrailBoss kan IKKE benyttes i dette kaliberet, det blir for lite energi i kruttet til å dytte kula gjennom løpet. Kaliberet har for lite tilgjengelig hylsevolum når du pakker hylsa full av kule...
     
    Etter mye simulering i Quick Load kom jeg frem til 3 ulike stiger jeg skulle teste på banen i dag.
    N110 hadde jeg mest tro på - det er liksom standarden for sub i grove kalibre om TrailBoss ikke kan brukes, slik N310 gjerne brukes når man skal ned i faktor på pistol.
     
    Siden jeg foretrekker N320 til svake ladninger i pistol, og skyter mye N133 i 45-70 Gov, så laget jeg en kort stige med dette kruttet også. Litt bedre hylsefylling enn med N110, men ikke full forbrenning med kort løp. N150 er billig, og siden jeg skyter mye av dette i 6.5x55 måtte dette også testes. God hylsefylling, men dårlig forbrenning var mine forventninger.
     
    Så, her er noen tall fra dagens testing:
     
    Kaliber Vekt Krutt Kule COL Hastighet 510 Førland 26gr N110 Lehigh Controlled Fracturing 735gr 81.85 310ms
     
     
    Litt for lite krutt, skal prøve med 1-2 grain ekstra slik at jeg kommer meg opp på ca 325ms. Brukbar rekyl, men langt fra snerten i 338LM.
    Egentlig fornøyd med å "gjette" meg frem til en ladning som lå bare 15ms under ønsket nivå.
     
    Traff ikke like godt på ladningen med blykulene - la for stor vekt på vektforskjellen, og for lite vekt på at bly er mye mykere enn messing, så her startet jeg stigen alt for høyt oppe:
     
    Kaliber Vekt Krutt Kule COL Hastighet  
    510 Førland 26gr N110 NOE 887gr LRN   327,5ms - hull i hull. Dette blir favoritten fra nå av 510 Førland 27gr N110 NOE 887gr LRN   336ms - nøyaktig som beregnet i QL 510 Førland 28gr N110 NOE 887gr LRN   345ms 510 Førland 29gr N110 NOE 887gr LRN   352ms 510 Førland 30gr N110 NOE 887gr LRN   358ms 510 Førland 31gr N110 NOE 887gr LRN   366ms Ingen trykktegn
    510 Førland 36gr N133 NOE 887gr LRN   325-310 - stor spredning og diff hastighet 510 Førland 37gr N133 NOE 887gr LRN   316ms - spredning 510 Førland 42gr N150 NOE 887gr LRN   329-316, spredning 510 Førland 43gr N150 NOE 887gr LRN   316-323, spredning 510 Førland 44gr N150 NOE 887gr LRN   331-325 - 3cm samling
     
    Traff godt på stigen til N133 og N150, men kun maksladningen med N150 ga akseptabel samling (under 3cm) på 100m.
     
    N133 og N150 fikk ikke full forbrenning, og det ga seg utslag både i hastighetsforskjell og spredning på skiva. N110 ga konsistent hastighet og blir det foretrukne kruttet. 
     
    Fikk justert optikken samtidig, så neste lørdag skal jeg teste kulefall og lage meg klikktabell på 140, 200 og 300m. Har et håp om å kunne skyte presist nok på 300m slik at jeg kan tillater  meg å jakte på halvparten av avstanden.
     
    I følge Quick Load er kulefallet på 400 bortimot 7 meter, det gidder jeg ikke engang å teste
     
    Bytter gjerne blykuler mot tomhylser
  2. Wintel

    Hjemmeladingsprosjekt
    Noe skal man jo holde på med, og med korona-hjemmekontor og for mye fritid fant jeg ut at det var på tide å bli venn med 9mm pistolen som lå bakerst i skapet. Den tapte bestandig kampen om plassen i rangebagen til revolver i 22lr og 357 Mag - jeg ble ikke helt fortrolig med den snappy rekylen i 9x19...

    Fjær og avtrekk på CZ Shadow 2 ble tunet på Oslo skytesenter, der kjøpte jeg også et rødpunkt-sikte som passet montasjen fra Brownells som ble banket inn i sporet til baksiktet (shoppinglisten tar vi til slutt). Med rødpunkt ble det straks enklere å plinke stål på 25m . Slide stop med thumb rest passet mine hender perfekt, i hvert fall etter at jeg fikk på et litt tykkere grep.

    5-6000 tomhylser ble decappet og våttromlet, ladepressa gjort klar for lading av 9x19 og 5-hulls støpetang i .356 med grunne smøreriller bestilt fra unaiten. Med 168gr kuler skulle hoppetussa temmes ned til 38 special!

    Første batchen på 2000 kuler ble støpt i sommer, smurt med 30/70 Lee allox og Biltema båtvoks, resized og deretter smurt på nytt. Dagen etter ble det støpt et par tusen nye kuler som kun ble smurt, ikke resized. Og så var det bare å finne god-ladningen...

    Jeg lekte litt i QL og fant ut at 1.8gr N320 med COL 28.7 burde være supertrygt å starte med. Målsetningen var 225ms, men så slapp ladning ga bare 176ms, dårlig samling og ingen "bolt hold" på tomt magasin. Sleiden gikk så sakte tilbake at man kunne følge den med øynene...

    Jeg fylte opp magasinene med 1.9gr-2.4gr i 1gr inkrement og kronograferte - 2.4gr ga akkurat 225ms (og 25 i faktor).

    Men det var gjennomgående mateproblemer med ca 2-3 patroner per magasin, så da fulgte noen uker med manipulering av COL opp og ned, mer og mindre krymp, roll-krymp vs taper krymp, av med buffer, på med dobbel buffer og opp til 3gr krutt. Alt resulterte i at kulene enten tverret i blinken, flyere her og der eller mateproblemer. Roll sizing av hylsene hadde ingen effekt, bortsett fra at selve ladingen gikk vesentlig mer smooth. Er i tenkeboksen på en slik en fra JB Shooting, men 16 lapper for å få litt mindre motstand i ladepresse er vel drøyt...

    Var litt knot å finne stabil oppskrift; men i dag løsnet det endelig 
    Hva som egentlig gjorde utslaget er jeg ikke helt sikker på, men nå går det som ei kule:
    38 skudd i skiva på 25m, ingen feilmating, ingen kuler på tvers, behagelig rekyl og grei nok presisjon til mitt bruk





    Havnet til slutt på 2.6gr N320, COL er minimum 28.8mm og maksimum 29mm, roll krymper bittelitt i kuleisetterdien slik at Lee factory crimp die kan taper krympe sånn passe uten at COL endres (blir fort litt gris i diene når man smører med Lee allox, og hoper det seg opp så kødder krympedien til COL).

    CZ-en har en plast-buffer, og siden jeg kjører med lett fjær testet jeg uten buffer og med en ekstra buffer av det tynne slaget - tviler på at buffer har noen effekt men den får stå på siden pangen virker perfekt nå.

    Med hylser plukket på baner her og der så kjører jeg all ammo gjennom en ammo checker med OAL-kontroll til slutt - det minste avvik sender patronen i bøtta som brukes til revolver-mat. Moon-clips kamuflerer alle avvik og lar revolveren tygge gjennom alt av ammo - innenfor eller utenfor spec - spiller ingen rolle, alt går i en S&W 929

    Det kan se ut til at kuler som ikke er sized gir litt bedre presisjon - det tror jeg indikerer at blylegeringen er for hard og kulene er i grenseland for å obturerer tilstrekkelig. Neste batch blir uten den sedvanlige dasjen med type-bly, og ingen sizing.

    Montasje: https://www.brownells.no/CZ-SHADOW-2-TRIJICON-RMR-SIGHT-MOUNT-EGW-Black-1-Piece-Aluminum-Tactical-75-Shadow-Shadow-2-SP-01-Shadow-296000591
    Rødpunkt: https://osloskytesenter.no/produkt/holosun-hs507c-v2/
    Thumb rest: https://www.ipscstore.com/en/cz-shadow-2/8848-eemann-tech-slide-stop-with-thumb-rest-for-cz-shadow-2-black.html
    Grep: https://lokgrips.com/gun-grips/cz/cz-shadow-2/specialty/cz-shadow-2-palm-swell-bogies-engraved-cz-shadow-2-w-liner/
    Støpetang: https://accuratemolds.com/bullet_detail.php?bullet=35-168T
    Ammo-sjekker: https://jbshooting.com/produkt/armanov-100rd-case-gauge/
    OAL-sjekker: https://jbshooting.com/produkt/armanov-oal-checker/

    Nå skal jeg skyte og kose meg frem til jakta er ferdig, og så blir neste prosjekt å pulverlakkere kulene så jeg slipper å grise til pistolen - å pusse etter hvert 500 skudd er kjedelig
     
  3. Wintel

    Jaktbilder
    En liten dagbok med et utvalg bilder skrevet underveis i safarien til Emil (min sønn på 23) og meg, slik at vi husker opplevelsene uten å måtte ta med trofeer hjem.
     
    Jeg fant et tilbud på nettsiden til en tilfeldig agent og booket en ukestur for 2, med 15 dyr på kvota og all inclusive (https://www.discountafricanhunts.com/hunts/discounted-15-animal-plains-game-cull-hunt-package.html). Værmeldingen så lovende ut:

    Med to jegere kom det på ca 41000,- + flybilletter. Kanskje dyrt, men mye jakt for pengene. Når Emil er i forsvaret, nettopp kommet hjem fra utenlandsoppdrag, og med kun et 10 dagers vindu før neste tremåneders tur ut på oppdrag, var det bare å klinke til mens sjansen var der.
    22. jan og -15 ute.
    Kjører til Gardermoen kl 1130 og får tollet ut Emils jaktbørse, selv har jeg Europeisk våpenpass og tollkontoret mente det ikke var nødvendig å tolle ut/inn våpen når man har slikt pass, selv om man reiser utenfor Schengen.
    Det tar en halvtimes ekstra tid å sjekke inn med Qatar når man har med våpen, men dette er kun en formalitet om man har informert om våpnene på forhånd. En koffert med rifla og en egen låsbar koffert med ammo, og så en tredje koffert med klær. Man må betale for ekstra kolli, men ingen gebyr for våpen om man reiser med Qatar!
    Turen gikk via Doha og så nattflyet til Johannesburg. Vi møtte PH (professional hunter) ved utgangen og gikk sammen til våpenkontoret. Der viste det seg at manglende eksportdokumenter ut av Norge var et kjempeproblem, og Europeisk våpenpass gjelder ikke i Afrika. For de som kjenner reglene godt, så er dette åpenbart bullshit, men politiet holdt ett sant helvete en times tid i forsøk på å få bestikkelser …
    Vi kom oss til slutt av gårde og etter 2,5 timer var vi på campen til Africa Maximum Safaris (https://www.africamaximum.co.za/). Pakket ut og fikk servert lunch, deretter på skytebanen for innskyting og så rett i bushen for ei kort kveldsøkt før solnedgang.
     
    Mandag, ankomst
    Vel plassert bakpå pickup-en kjørte vi ut i terrenget, og etter 500m så jeg to unge impala-bukker som sto perfekt til på 50m. Men når man er på culling så skyter man ikke trofe-dyr… Vi fortsetter til fots i 30 varmegrader, ser en liten flokk blue wilderbeest som hviler i skyggen av noen busker, men det er kun okser. Mens PH studerer oksene i kikkerten, ser jeg 5-6 impalaer bak ryggen hans. Får børsa opp på skytestokken, men kun hanndyr i flokken. Vi går over til neste dalstrøk og speider et kvarters tid - helt dødt. Vi jakter oss tilbake til campen, men trackeren får i oppgave å kjøre bilen hjemover.
    Vi støkker en blandingsflokk med blue og blonde wilderbeest flere ganger, hører det brase i krattet når vi kommer for nært innpå, men aldri noen skuddsjans. To kudu-kuer vi kommer innpå, og de får jeg i kikkertsikte, men de står retti mot og hodeskudd første dagen fristet ikke veldig - selv om de sto på kun 40-50m. Vi fortsetter å smyge oss hjemover i tetta, hører dyr på alle kanter, men ingen skuddsjanse.
    Solen går ned og temperaturen synker til 25 grader. Da kommer det en liten tass av et vortesvin rett ut på stien foran oss. Kommer oss faktisk i møte og stopper ikke før han er 5-6 meter unna. Vi står helt i ro og har vinden imot, for moro skyld studerer jeg han gjennom kikkertsikte, og PH-en visker meg i øret: «you can swop him for an impala». Pang, og grisen er død før han treffer bakken. En hardt ladet 230gr Norma Ecostrike i 9,3x62 går inn mellom øynene og ut på siden av øret.

    Vi fortsetter å jakte oss hjemover, får gnu-flokken på 100m flere ganger, men står aldri i ro. Like før campen får vi derimot perfekt skuddsjans på en gnu, men PH holder oss igjen - disse er visstnok genetisk spesielle og derfor ikke skytbare. Står en Nyala av trofe-kvalitet 160m unna, men ser oss og hopper inn i tetta og blir borte i mørket.
     
    Vi tar kveld og en pils, får servert Springbook-stroganof med Sør-Afrikansk pannacotta med kanel til dessert, og så er det bare å avlegge rapport til familien hjemme og stille vekkerklokka på 0500 og gjøre klar til en full dag ute.
     
    Tirsdag
    Opp 0500, et par toast og en kaffe og avgårde i soloppgangen. Vi jakter i åsen bak campen, ser flere trofedyr på 2-300 meter og etter en times tid får vi en liten flokk impala-bukker i sikte. Jeg studerer dem i kikkertsikte, men PH-en spotter et hunndyr 80m unna inne i tetta. Så vidt jeg ser ørene på den etter at han peker henne ut… Emil legger an og feller henne med et høyt lungeskudd. 155gr Lapua Mega i 6.5x55 plystrer tvers gjennom og dyret faller på stedet.

    Vi jobber oss gjennom terrenget og spotter med kikkert gjennom et par dalstrøk før vi kommer til ei glenne i terrenget under høyspentlinja. PH vet at her krysser ofte dyrene, og vi måler opp 220m til lengste aktuelle skyteavstand. Vi sender tracker på en spasertur nedover lia, i håp om å støkke dyr over glenna vi posterer på. Etter 5min raser en flokk gnu over, det går så fort at jeg rekker ikke flytte øyet ned på kikkertsikte. Et par minutter senere drar det 4-5 kuduer over, og disse får jeg studert i kikkertsikte. PH plystrer på de to bakerste, men de stopper ikke. Men helt til slutt kommer det ei ung ku, og hun stopper opp og ser i vår retning. Da står jeg allerede med fingeren på avtrekker og slipper skuddet fort. Litt for fort. Treffer for høyt og for langt bak, tar ene lungen, men står vinklet mot meg så kula går gjennom vomma. Dyret går i bakken men må avlives med oppfølgingsskudd.

    Vi sender tracker til campen med dyrene, og fortsetter videre. PH leter etter en flokk med ca 30 impalaer som skal være i området. Vi finner spor, men ikke flokken. Tracker plukker oss opp med bilen og vi kjører en runde i terrenget og ser etter flokken. Vi finner dem til slutt, de spretter inn i tetta men en blir stående litt for lenge. Feller den, men ser at også denne må avlives med oppfølgingsskudd, og igjen satt skuddet for høyt.

    Vi avslutter formiddagsøkta og kjører dyret til flåing og tar en ekstra runde på skytebanen. Det ender med to klikk høyre og 5 klikk ned. Varmen og/eller mer kontant rekylopptak i jaktsituasjonen gir høyere treffpunkt enn hjemme på skytebanen i Norge. Tar en formiddagspils og logger formiddagens opplevelser. Avtaler med PH av vi tar 4 timers pause grunnet varmen og gjør klar til lunch og ny jakt fra 1600.
     
    Temperaturen nærmer seg 30 grader (fra oversiden) og vi ser etter impalaflokken igjen. Jeg ser to par ører i silhuett og Emil og jeg får dyrene i kikkertsikte. De står midt imot på 60-70m i skyggen, men halve kroppen er dekket av busker så jeg er ikke helt komfortabel med å ta skuddet. Pang, Emil er mindre skyggeredd og feller dyret. På vei mot skuddplassen ser vi voksen Nyala-bukk og en hel flokk med hunndyr som løper bort fra skuddplassen…
    You guessed it! Det ligger en død nyala-hunn på skuddplassen, med inngangshull mellom bogene og med en kule i skinnet ved ribbena. Feil dyr, og dette var et viktig produksjonsdyr. Tracker og PH påtar seg ansvaret og vi kjører tilbake til camp for å informere outfitter. Dette er første feilskyting for oss alle fire, så vi bytter nyalaen med en kudu og fortsetter jakta. Outfitter var ikke helt fornøyd, men jakt er jakt og det var umulig å se forskjell på artene i akkurat denne situasjonen. I Norge skal man se hele dyret før man løsner skudd, i Afrika venter man på OK fra PH…
    Det ble likevel litt amputert stemning etter feilskytingen, så selv med flere 100% sjanser blir det ikke løsnet flere skudd denne dagen. Med fingeren på avtrekkeren sjekker vi både 2 og 3 ganger at impalaen ikke har horn og at det faktisk ER en impala, og sååå lenge står dem ikke i ro. Men det blir nok et fint teppe av nyalaen - virkelig et pent dyr!

     
    Vi avslutter dagen i solnedgangen og får oss ei pils før det serveres innbakt impala-ragu til middag etter en kort bordbønn (det er det 30 år siden sist jeg hørte).
     
    Onsdag
    Opp 0500, 4 toast med honning og så tilbake til åsene rundt campen. I dag ser vi etter blue wilderbeest. Men jakt er jakt, og før vi har kommet oss 100m fra campen ser vi impala på 270m. Utvendig tårn med kulebanekomp kommer til sin rett og dyret faller på stedet.

    Vi veksler på å kjøre rundt i terrenget og snike til fots, men ser ingen dyr. Posterer under kraftlinja slik som i går, og jaggu kom det ikke gnu og kudu over glenna i dag også. Emil skyter kuduen fra 170m men treffer for langt bak. Vi følger blodsporet 100m men så tørker det opp og vi mister sporet. Vi søker en times tid til fots i tetta, men finner ingenting. Tar en runde og kjører rundt i terrenget, men ser ikke et eneste dyr. PH erklærer dyret for tapt og vi jakter litt tafatte og molefonkne før vi avslutter kl 12 og tar lunch. Vi overstyrer PH og setter av resten av dagen til ettersøk, ikke moro å forlate påskutt dyr.
    Vi saumfarer terrenget men finner ikke kuduen. Ser ikke andre dyr heller - det er over 30 grader og dyrene ligger i skyggen og hviler. Tett kratt og sikt på ned til 5m gjør oppgaven umulig. Vi biter i det sure eplet og gir opp, avtaler med PH at vi skal undersøke vannhull hver dag fremover for å se om kuduen får feber og trekker dit for å kjøle seg ned. Sjansen er dog liten.
     
    Det står et par impalaer igjen på kvota, og på kveldingen tar vi en runde med bilen og ser etter noen mindre flokker. Støkker dem gang på gang og kommer ikke på skuddhold. Like før solnedgang ser vi to yngre bukker i veikanten 120-30 meter foran oss. Står litt forkjært til, anlegger børsa på bilen og zoomer inn bukken. Idet skuddet går gynger bilen og vi får et nytt ettersøk å handtere ☹
    Finner blodspor på skuddplass, og lungeblod inne i tetta. Men det mørkner veldig fort, og vi har ikke hund eller hodelykter. Vanskelig å se rødt blod på rød sand i dagslys, umulig i skumringen. Vi følger blodsporet inn i tetta og finner sårleie og hører når impalaen blir støkket og drar ut. Tracker får et glimt av den under en busk og vurder den til å være dødelig såret - når mørket kom måtte vi gi opp og ta tapet. Kvelden avsluttes med Afrikansk barbecue med viltkjøtt på grillen og fyr på bålet. En stang-ut dag, håper morgendagen blir bedre - da blir det jakt på Blesbuck i et terreng som ligger 1,5 timers kjøring herifra.
     
    Torsdag
    Som vanlig opp kl 0500 og avgårde før 6. I dag dro vi til Bona Bona safaris (https://bonabonagamebreeders.co.za/bona-bona-safaris/)  - 1,5 times kjøring, men vel verdt turen.
    Fantastisk landskap med enorme åpne savanner og frodige skyggefylte daler. Eieren er søkkrik og driver 5-6 store farmer på hobby-basis - her jaktes det minimalt (visstnok ikke åpent for booking, med mindre du kjenner noen) og det bygges opp levedyktige bestander av springbook, oryx, impala, vortesvin, giraff, kudu, bushbuck, nyala, mountain reedbuck, sabel, roan, zebra, waterbuck, blesbuck, elan, neshorn, bontebok, red hartebeest, struts og en rekke andre arter jeg har glemt. Stor opplevelse å se utallige flokker spredt ut over savannene som strakte seg kilometervis i alle retninger.
    Outfitteren vår har fått kjøpe 6 blesbucker på denne farmen som vi skal jakte på, og forhåpentligvis bringe hjem kjøtt til campen. Blesbucken er nesten like løpssterk som oryxen, og de slapp oss sjelden inn på 200m før de løp en kilometer. 5 av 6 dyr på skutt på 215-250m, siste var vi heldig og fikk inn på drøye 100m.
    Det har ikke vært jaktet her på 3 måneder, så dyrene er nesten tamme. På slutten av sesongen løper de om de ser deg 600m unna…
    Det blåste friskt på de åpne slettene - og ingen av oss har erfaring med å skyte i vind. Etter gårsdagens skadeskyting bestemte vi oss for å skyte samtidig fra biltaket. Det var også nytt for oss, og bilen gynger nødvendigvis noe i vinden og to skudd som skytes _nesten_ samtidig er heller ikke optimalt. Men dyrene ble avlivet kontant og humant med to dødelige skudd hver. Kjøttødeleggelse var kraftig nedprioritert (og blesbuck smaker ikke godt uansett) 😊
    230gr Norma Ecostrice i 9,3x62 - den eneste kulen vi fant igjen denne dagen:

    9,3x62 ga et brutalt utgangshull med treff gjennom bogene:

    PH kjører bilen med tracker bakpå. Når vi er i passe avstand til flokken måler han avstand og forteller hvilket dyr som skal tas ut. Vi zoomer inn på korrekt dyr og korrigerer for kulefall. Så er det bare å telle ned til 0 og la skuddene falle så samtidig som mulig.
    Første blesbuck ble skutt 5 minutter etter at vi kjørte opp på savannen:

    230gr Norma Ecostrike i 9,3 og 155gr Lapua Mega i 6,5 side om side. De to Ecostrike jeg fant igjen veide 227.5gr og 228.9gr. Megaen veide kun 100.6gr.

     
     
    Neste falt 3 minutter etterpå:

    Den tredje falt en halvtime etterpå der igjen, denne skjøt jeg alene:

     
    Fjerde kom en time etterpå:

    Emil med femte:

     
    Siste skjøt vi begge to, ett av utgangshullene havnet veldig langt bak. Estimerte vinden til å være 10ms tvers over skyteretningen og sjekket tabellen senere på kvelden. Vindavviket ble beregnet til 29cm på 9,3x62 og 34cm på 6.5x55 - det var 3 ganger så mye som jeg trodde! Heldigvis hadde vi vinden rett i mot eller rett bakfra på de fleste skuddsituasjonene, men dette må det øves mer på før neste tur.
     

    PH Francois Cloete og tracker Simon legger opp siste dyret til fotografering med Emil:

     
    Dette er litt mer slakt og litt mindre jakt, med business er business og antall dyr må holdes nede så de ikke snaubeiter farmen. Vi får avlivet de dyrene som er bestilt og tar tidlig kveld. Nå har vi kun en impala igjen på kvoten, så morgendagen settes av til ettersøk på impala og kudu fra gårsdagen, og så tar vi nok med en impala i slengen om det dukker opp en 100% sjanse eller to.
    Jeg har allerede sprengt budsjettet med nyala-teppet som jeg følte meg forpliktet til å ta med hjem, et sebra-teppe har jeg ikke forhåndsaksept for av sjefen hjemme, men om det plutselig ligger et skinn foran peisen en kald lørdagskveld om et års tid, så kanskje det tilgis? Jeg har bare bedt om pris, det kan vel ikke skade?
     
    Fredag
    Sen frokost kl 0730 og ut 0800. Vi jakter oss frem til plassen hvor vi forlot starten på blodsporet etter impalaen jeg skjøt på onsdags kveld. Her tar vi opp sporet på nytt og følger det frem til vi finner dyret dødt. Ligger 30m fra plassen hvor vi måtte avslutte ettersøket grunnet mørket. Et kvarter dagslys til, eller hund, så hadde vi fått dyret med oss hjem i spisbar tilstand.
     

    Vi kjører til et vannhull i nærheten av der kuduen ble påskutt, i håp om å finne den der eller se spor etter den. Masse spor, men ingenting å gå på. Vi bestemmer oss for å gå manngard opp og ned åsen mot skuddplass, i tilfelle dette dyret også ligger dødt inne i et kratt. Vi går med 15m avstand og kikker inn under hvert kratt. Vi dekker nesten 80m i bredden på hvert drag, så 3-4 turer opp og ned så har vi dekket hele åssiden hvor dyrene flyktet.
    PH fant min impala og jeg får en bestemt følelse av at jeg kommer til å finne Emil sin kudu.  Etter knapt 100m kjenner jeg lukten av tarminnhold og følger lukten oppover til jeg hører summingen fra fluene, og da vet jeg at dyret ligger dødt i nærheten.
    Kuduen hadde løpt nedover åsen ca 250m fra skuddplass, før den la seg ned og døde. Vi gikk forbi knapt 15m unna to dager tidligere da vi lette etter kua… Det har ingen hensikt å dra dyret ut, ingenting kan brukes så vi lar naturen ordne opp på egenhånd.

     
    Da er alle påskutte dyr gjort rede for, og det får i det minste være en trøst.
    Nå er det lunch; vi har en impala igjen på kvota og setter av kvelden til denne. Outfitter Jacques Senekal skal sjekke hva bereding av nyala-skinnet + transport til Norge koster, og hva naboen skal ha for en sebra. Mulig det blir jakt i morgen tidlig, flyet går ikke før kl 2025 så vi har frem til lunch.
    1630 og vi drar ut bushen på jakt etter den siste impalaen. Og for en fantastisk avslutning på safarien det ble! Vi marsjer i høyt tempo oppover åssiden like ved campen i 30 varmegrader, men ser ingenting. Tilbake på bilen tråler vi på kryss og tvers, og finner til slutt flokken. Den drar naturligvis avgårde, men vi hopper av bilen og posisjonerer oss i bunnen av åssiden med utsikt til et krysningspunkt 188m unna. Og der trekker flokken sakte over. PH plukker ut dyret, Emil legger an på skytestokken og feller dyret med et perfekt skudd i bogen. Dyret faller på plassen - ei lita steinhelle med fantastisk utsikt:

    Klokken er bare 1745 og vi kan jakte halvannen time til. Vi kjører dyret tilbake til camp og PH informerer at jeg ikke må føle meg forpliktet til å ta med skinnet fra nyalaen hjem. Det blir fort 10’-15’ for bereding av skinn og transport, og om jeg ikke vil ha skinnet så vil han ha det…
    Jeg sier fra meg skinnet og bestemmer meg heller for å kjøpe en gnu til Emil.  «Non-trofe» blu wilderbeest koster kun $350, så da sparte jeg jo plutselig 10 000,-!
    Har fått streng beskjed hjemmefra at sebra, elefant og giraff er utelukket, så det blir ingen skinn med hjem denne gangen.
    Vi går til fots inn mot ei slette med halvhøyt kratt hvor gnuen ofte står på ettermiddagen. Vi støkker dyrene og de runder oss og forsvinner oppover åsen. Vi sender PH tilbake for å hente bilen slik at vi kan kjøre rundt på baksiden og snike oss inn fra motsatt kant. Mens vi venter på PH ser trackeren bevegelse i krattet 130m unna og vi setter oss på huk bak ei buske - det står en okse inne i tetta, og da er det kanskje hunndyr i nærheten?
    Vi varsler PH over radioen og han kommer snikende tilbake. Alle fire sitter på huk bak et kratt mens PH får overblikk over situasjonen. Det kommer etter hvert flere dyr til syne, og en av dem viser seg å være ei stor eldre ku. De snøfter og fnyser ut varsel-lyder, så vi er sikre på at de lukter eller ser oss, og kryper enda lavere bak krattet. Etterpå skjønner vi at de har sett taket på bilen gjennom krattet.
     Etter 15 min snur kua bredsiden til, Emil vil ikke skyte og PH får opp skytestokken slik at jeg kan skyte knestående - akkurat høyt nok til å komme klar av krattet. Emil og PH holder hver sin fot på stokken og jeg lar skuddet gå. Ingen ser noen reaksjon i dyret, men lyden indikerer godt treff.
    Vi går frem til skuddplassen, men finner ikke en dråpe blod. Det lyner og tordner i det fjerne, og det kommer raskt i vår retning. Blir betenkt på ettersøk i regnvær og solnedgangen er heller ikke langt unna. Heldigvis ser vi dyret ligge 50m fra skuddplass - ikke en dråpe blod ble spilt på veien dit. Perfekt skuddplassering og masse blod på funnplassen. Merkelig sak.

     
    Vi laster dyret på bilen, jekker en øl og sier oss meget fornøyd med avslutningen på årets safari. Først dusj og så kudu-gryte til middag. Nå er det bare å samle opp bilder og minner, pakke klart til avreise i morgen og så planlegge neste safari.
     
    Lørdag, hjemreise
    Frokost 0730. Vi skal kjøre rett etter lunch så vi rekker en halvtime inne på Sør-Afrikas største jakt og våpenbutikk. Den ligger på vei mot flyplassen og flyet går ikke før i kveld. Jeg regner med at innsjekk og hjemreise blir begivenhetsløs, så da avslutter jeg skrivingen her og kommer heller tilbake om det skulle skje noe minneverdig. Spør om du lurer på noe!
     
    Tips:
    1.       Fly med Qatar om du skal ha med egne våpen, og ha orden på papirene
    2.       Jakt 2:1 (to jegere og en PH) - det er mye hyggeligere enn å jakte alene
    3.       Ha ekstra penger på kontoen når du reiser - det baller fort på seg
    4.       Culling (eller management hunt som det ofte kalles) er en mye rimeligere enn trofejakt
    5.       Solkrem faktor 50, smør minst to ganger om dagen
    6.       Gode sko med gamasjer, det blir mye gåing og det kan fort bli skarpe steiner og torner
    7.       Spør PH og outfitter, og lytt til rådene de kommer med
    8.       Vær tydelig på hvordan du vil ha det
    a.       Det er mye rare folk som jakter i Afrika og PH kjenner ikke deg b.       Vil du ikke skyte fra bil? c.       Ikke gå deg svett? d.       Ha to pils til lunch eller egg og bacon til frokost? e.       Kun skyte på kort eller langt hold? f.        Gi beskjed! 9.       Bestill gjerne Franscois (francoiscloete.ph@gmail.com) om du vil ha en kunnskapsrik og lavmælt PH med på sin safari
     
     
     
  4. Wintel

    Jaktbilder
    Safari 2022 - tur til RSA
     
    Jeg tok noen notater underveis i forrige uke, og legger de ut i rått format som et blogg-innlegg her. Bilder kommer etterhvert.
     
    Torsdag 24. mars - klart til avreise.
     
    Jeg har kjøpt en culling-pakke på 12 dyr (altså ikke trofe-dyr) av Johan Ludvik Bjørnstad i https://www.afrikanskjakt.no/omoss. 25100,- + flybilletter og gebyr for å ta med egne våpen (+ litt tips). Grei pris for en ukes jakt i 25 pluss mens vinteren fremdeles tviholder seg fast i Norge. Jeg har jaktet i Afrika 3 ganger tidligere, men aldri sammen med andre, så dette blir en ny opplevelse. 
     
    Tollklarering i 2 eksemplarer er fylt ut, tok bare 10 minutter å få papirene signert av tollvesenet på Gardermoen. Deretter møtte jeg Johan og 3 andre jegere - Knut og jeg skal dele PH og jakte sammen. De to siste i gjengen er far og sønn som har jaktet på gården til outfitteren Allan Schenk med Johan flere ganger tidligere.
     
    Knut og jeg har snakket på telefon før avreise og er samstemt om hvordan vi ønsker å jakte. Mest mulig ut å gå i terrenget - minst mulig bilkjøring. Norsk jakt-etikk og begge jegerne blir med på alle jaktsituasjoner og kan være hverandres backup - da får vi mest mulig ut av jakta og kanskje erfaring som er overførbar til Norske forhold.
     
    Qatar krevde at ammo-kofferten ble sendt separat - det koster 2490,- ekstra. En vei.
    Fikk kranglet meg til at låst ammo-koffert kunne sendes inne i ordinær baggasje slik at jeg slapp med 2 kolli. Fikk tips om å kjøpe vekt og ikke kolli neste gang (har aldri hørt om denne muligheten før). Qatar har nye rutiner hvor eget skjema med våpen og ammo må fylles ut i innsjekkingen (skal til flykapteinen) - dette tar fort en halvtime, og deretter skal alle papirer kopieres. Fikk en telefon fra Qatar på formiddagen med beskjed om å møte 3,5 timer før avgang - god service men det blir stadig mer komplisert å reise med egne våpen. Det føles i det minste slik.
     
    Fredag 25. mars.
    Ankommer JNB, henter baggasjen og plukker opp rifla på politi-kontoret i ankomsthallen (etter at du har passert toll-kontrollen). Tok 20 minutter å vise frem våpen og få import/eksportlisensen skrevet under. Søknaden hadde jeg skrevet ut i Norge og fylt ut på egenhånd med sort kulepenn (men ikke signert - det vil politiet i JNB at du gjør i deres påsyn!)
    Nye rutiner her også, våpenkontoret som før lå inne ved baggasjebåndene var lagt ned og nå må man altså passere tollen før man henter våpnene. Men ingen kø og ingen problemer av noe slag. Det har vært historier om at lyddempere har blitt konfiskert - men mine sorte rekyldemperør fikk jeg beholde
     
    Vi sjekker inn på innenriksflyet til PLZ, slipper gebyr for våpen, men må sende ammo-koffert separat. Skulle egentlig kostet en tusenlapp i gebyr, men ble litt frem og tilbake med skranken så de så ut til å glemme dette. Fikk 10 Euro i tips. Også her måtte skjema fylles ut - det tok fort en halv time i innsjekk, og deretter måtte koffertene leveres politi som ligger ved siden av sikkerhetskontrollen i avgangshallen. De var ikke tilstede, så måtte få innsjekk til å ringe dem og så vente ytterlige 10min. Sett av minst 3 timer i JNB om du reiser med våpen.Helst 4. Begge veier!
     
    Ved ankomst i PLZ måtte koffertene hentes ut fra eget kontor ved siden av sikkerhetskontrollen i avgangshallen.
    Fort gjort.
     
    Møtte PH og Outfitter i ankomsthallen, fikk pakket baggasjen på pickupen og så kjørte vi til lodgen på et par timer, tok noen pils og spiste kudu-pølser og grillet entrecote før vi tok tidlig kveld.
     
    Lørdag 26. mars.
    Opp 0650, frokost og så på skytebanen. Får verifisert innskyting på begge våpnene - ingen justering nødvendig - og så kjører vi til nabodalen ca 30min unna. Jakter i 1000m høyde. Ser vannbøffel, kudu, duiker, og flere vortesvin.
     
    Skyter ett vortesvin på 30-40m før lunch, løper 50m før det segner om. Knut skyter ett vortesvin på 180m - løper sannsynligvis inn i ei hule. Vi sporer en times tid før vi gir opp. PH erklærer dyret dødt, men så mange huler i området at det nytter ikke uten dedikert hund.
     
    Ser 3-4 vortesvin på en kvegfarm og kommer inn på 70m på den nærmeste. Skuddet går i det grisen tar ett skritt frem. Treffer begge lungene, men grisen går noen runder rundt seg selv før den detter. Vi plukker opp grisene og tar lunch. Etter lunch ser vi vortesvin på 220m og sniker oss inn på 100m - Knut skyter den største (3 åring på ca 40kg). Faller i smellen og deretter jakter vi oss hjemover. Ser waterbuck, kudu bull og sjakal. Her kommer andre holdninger til syne, sjakal er skadedyr i Afrika og da gjelder ikke samme jaktetikk... PH vil jeg skal sende noen skudd etter dyret, men 385m er for langt hold når man har 1-4 optikk...
     
    200gr Nosler Accubond i 8x68s holder fint distansen ut, men min K95 er satt opp til elgjakta og utstyrt med et lett Leopold 1-4 kikkertsikte - ikke langholdsrigg men fantastisk våpen på smygjakt. Oppsettet duger til elg på 0-200m - blir elgen for liten i kikkertsikte så er avstanden for stor. 1-4 er selvdisiplinerende
     
    Vi avslutter jakta når mørket kommer og får i oss noen pils før Lechwe-kjøttboller serveres med lokal rødvin - usannsynlig gode kjøttkaker!
    Etter opplevelsen av naturen så er middagene med afrikansk vilt det store høydepunktet. Avlivning av vilt blir mindre og mindre spennende utover jakta, 7 dager var nok et par for mange.
     
    Søndag 27. mars.
    Frokost 0630. Kjørte til en farm utenfor Bedford. Knut skjøt en blesbuck og i dalsiden en kilometer unna så vi en flokk på 15 impala, vi rundet dyrene for å få vinden inn forfra. Jeg fikk første kontakt på 130m men ingen skuddsjangs. Knut skjøt først et dyr på ca 100m like etterpå og flokken gikk i oppløsningen. En impala ble stående litt for lenge på 70m hold og vurdere beste fluktrute. Falt i smellen.
     
    Jeg skjøt en blesbuck etter lunch. 140m frontskudd etter PH’s anbefaling. Kula satt i skinnet på skinka - hadde soppet seg perfekt. Eneste kula vi fant igjen - resten var gjennomskutt med 1cm inn og 2-3cm utgangshull. Ble solbrent, hadde glemt å smøre. Jaktet kudu - snek oss oppover en dalside som endte i en jordvoll hvor det var flere villsvin-huler. Sto mellom to huler og speidet etter kudu inn i tetta da et vortesvin dukket opp av ene hula og raste mellom oss - ble nesten løpt ned og fikk såvidt svingt børsa i rett retning før situasjonen var over - da tok vi kvelden
     
    Mandag 28. mars.
    Frokost 0700. Nabofarmen har 80-100 vortesvin som spiser opp gresset til kveget som beiter i utmarka - vi dro dit og skjøt først en gris ved vannhullet. To gris beitet frem og tilbake, fulgte dem i kikkertsikte og ventet på rett øyeblikk da en av dem sto vinkelrett på. Datt i smellen - skutt på 70-80m. Etter en times tid kjørte vi opp til 1300m høyde og jaktet på toppen - vi så flere gris men høyt gress gjorde det vanskelig å få rent skuddbilde. Så gris på 180m og gikk mot vinden til vi fikk den på litt under 120m - datt i smellen.
     
    På vei ned stoppet vi ved et vanntrau til kyrne, og Knut sniker seg etter 3 gris som vi så fra bilen.
     
    Mens PH og jeg sitter med ryggen til kommer det inn en annen griseflokk og drikker vann 20m bak oss.
    Jeg sniker meg ned av bilen og får hentet ut børsa og ladet opp. Vil ikke risikere gjennomskyting og skader på trauet, så går lydløst sidelengs slik at jeg får trygg bakstopp. Skyter sugga på 20m hold og grisungene løper rundt. Sugga har ikke melk lengre og grisungene er store nok til å klare seg selv nå. De vil uansett bli jaget bort om noen uker når mora går i brunst på nytt.
     
    På vei til lunch sjekker vi et vannhull hvor PH har sett gris tidligere. Vi ser 3 griser som akkurat forlater vannhullet og jeg kommer meg på stokken og får skudd på den bakerste. Føltes som et perfekt avtrekk så når PH mener jeg skjøt over nekter jeg for dette. Vi går ettersøk men finner hverken blod eller unormalt spor. PH er sikker på bom, jeg er sikker på at skuddet var perfekt (og jeg skyter nok på banen til at jeg kjenner om skuddet sitter eller ikke).
     
    Jeg legger opp tre tommel-tykke pinner med 30cm avstand på skuddplassen og går tilbake til der jeg sto da skuddet ble løsnet. Måler avtand til 97m og setter nytt skudd i den midtre pinnen. Børsa går beint og ingen busker foran som kunne ha påvirket kulebanen. Vi konkluderer med at jeg måtte ha lagt løpet på skytestokken og ikke fortreet - siden Knut mente å ha sett kula minst 20cm over grisen. Første bom - litt pinlig 😛 
     
    På ettermiddagen skyter Knut ei sugge og en av grisungene som løper rundt halter. Jeg bråbestemmer meg og tar denne med 50 kaliberen jeg også har med. Holdet var kort og traff litt høyt i ryggsøylen - måtte avlive med et ekstra skudd. På 50m går kula 9cm over når den er innskutt på 100m, og grisungen var ikke store blinken. 
     
    Tirsdag 29. mars
    Vi dro på jakt rett bak lodgen kl 0700 - stor geitefarm med flere store flokker impala. Vi tar med en ansatt på farmen som ekstra tracker - han hadde jobbet der i 30 år og kjente hvert et dalsøkk og kunne si hvor dyrene sto når det blåste smådjevler...
     
    Imponerende syn på disse trackerne - de ser dyr uten kikkert like godt som jeg gjør med 10x kikkert - og de ser dem mye raskere!
    Flere mindre grupper impala løper rundt oss - får ikke skuddsjangse på annet enn bukker (som ikke er på lista). Knut skyter en impala som faller etter 40m. Jeg skyter på en impala på 130m og mener skuddet var godt. Ingen blod på skuddplassen, men vi så kvister langs skuddbanen som jeg ikke så i kikkertsikte. PH konkluderer med enda en bom etter et kort ettersøk... Humøret synker og jeg tenker på Z8-i en som sto på børsa tidligere. Hva var nå engang vitsen med å slanke børsa det siste halvkiloet?
     
    Et hunndyr stopper og observerer oss gjennom et buskas på 90m. Får ikke rent skuddbilde stående. Prøver knestående, men ser også her kvist. Legger meg flatt på bakken og klarer såvidt å få klar sikt over gresset og under grenene på busken hun står bak. Datt i smellen på 90m hold.
     
    Et par timer senere jaktet vi en impala som fikk vær av oss og dro rundt. Fikk den på 150m og satte skuddet litt lavt og litt for langt bak. Blåste liten kuling så vanskelig å skyte presist fra stokken. Hentet hund og gikk ettersøk - fant dyret dødt etter 150m. Ikke insta-vennlig skuddsår. Her fikk jeg uttelling for patron og kulevalg. Ikke optimalt plassert skudd, men en marginal patron hadde ikke fått dyret i bakken og et lengre ettersøk ville blitt resultatet. To klare bom så langt og ett tvilsomt plassert skudd. Ikke helt som ønsket - har ikke bestemt meg helt for hva jeg skal føle om dette...
     
    Jeg har igjen en impala og en kudu og 3 dager jakt igjen. Tok tidlig lunch og et par timer på PC-en til å skrive notatene. Viktig å få ned detaljene mens man husker dem, vi jakter 10 timer om dgen og er oppe i mange flere situasjoner enn de som resulterer i løsnet skudd.
     
    Ettermiddag ble brukt til en sundowner på fjellet bak lodgen - fantastisk utsikt, billtong og øl mens man studerte zebraene som gresset en kilometer nedenfor oss. Kjørte ned etter solnedgang og fikk studert stjernehimmelen inkl stjerneskudd - før vi var tilbake ved lodgen til middag kl 2000. Jeg er ikke eldre enn at jeg fremdeles liker motorisert ferdsel i utmarka - og pickupen fikk virkelig kjørt seg
     
    Onsdag 30. mars
    Det regnet villmann i natt med lynnedslag like i nærheten. 0700 var solen oppe som om ingenting hadde skjedd. Ut på kudu-jakt 5min kjøring fra lodgen. Går innover en dalbunn og spotter etter kudu i dalsidene, ser ingenting og gir opp etter et par timer. Drar på andre siden av dalen hvor Knut skyter et par gris før vi tar lunch.
     
    Slapper av på sengen en halvtimes tid da PH kommer løpende - det går bavianer på cricket-banen! Vi kan skyte fra lodgen - hold under 200m. Hiver på meg skoene og tar med børsa - får bavian i sikte på 180m men den stopper ikke på tilrop og forsvinner inn i skogen. Pulsen rett i 100  Bavian er skadedyr og skytes "on sight" - ingen trofeavgift om man ikke aktivt jakter bavian med åting.
     
    Kveldstur etter kudu - tracker ser noen på 1.4km avstand (uten kikkert) og når vi beveger oss inn mot disse møter vi på 2-3 okser. Det lyner og tordner i fjellene rundt oss, og mørket kommer raskt. Vi ser et hunndyr på en jorde med Alfalfa og kjører så nært vi klarer med bilen. Regnet øker på og vi haster oss gjennom krattet mot jordet - men støkker dyrene som har trukket inn i krattet og kommet oss i møte. Bare å pakke sammen og dra hjem. Ser to okser fra bilen - en av dem av trofekvalitet - ingen står på menyen.
     
    Torsdag 31. mars.
    Opp 0430 - kjapp frokost og rett ut før det blir skytelyst. Men kuduene som naboen har observert på enga har allerede trukket inn i skogen - for sent igjen...
    Vi ser vannbøffel og dåhjort. Kjører 2km innover dalen og går videre til fots. Ser flere dåhjort og impala, men får ikke skuddsjangs - støkker dyrene på 110m. Det jaktes mye mer brutalt her enn hjemme - ville nok brukt en halvtime på å stille innpå, fremfor å gå i marstempo til man får dyrene inn på skuddhold... Men så får man mange flere sjangser her enn hjemme, så PH-ene vet nok hva de gjør.
     
    Bavianene varsler som vanlig at vi kommer, men denne gang sitter det en i tretoppen bare 200m unna. Knut og jeg avtaler å skyte samtidig, han fra to-fot og jeg fra skytestokk. PH teller ned, og på 0 sendes det ut en 150gr TTSX fra 308 Win og en 200gr Accubond fra min 8x68s. Begge treffer apen i brystkassen og det 8kg tunge dyret faller rett i bakken. Ikke insta-vennlig bilde, og litt uggent å ta apen i hånden når vi finner den. Minner meg om min datters hånd da hun var liten. Mistet lysten på å jakte bavian...
     
    Vi jakter oss tilbake til bilen og fortsetter ei sløyfe rundt en ås. Ser mye dyr, ink Hartebeest og elan  -men kommer aldri nærmere enn 300m. Tar lunch og sender tracker ut for å finne ruten kuduene benytter inn på naboenga på natterstid - det blir postering langs denne i kveld. Får vi ikke kudu i dag bytter vi til blue wilderbeest i morgen.
     
    Det var planen ja, nå er det kveld og det ble ingen jakt etter lunch. Haggel-storm uten like tvang oss under tak, så da ble det en veldig rolig ettermiddag. Vi satser på kudu grytidlig i morgen, evt. gnu på ettermiddagen. Bare en jaktdag igjen, og to dyr igjen på kvota - håper regnet gir seg for vår del, men bøndene trenger mer av samme sorten 😛 Og appropos bønder: det har vært lite jegere i RSA siste årene pga corona-restriksjonene, så de fleste med jaktfarmer har nå husdyr på beite for å få flere bein å stå på. Det var en nedtur for min del. Ikke så moro å jakta eksotiske antiloper under fremmed sol, mens NRF lusker i bakgrunnen  Vi fikk info etter jakta at de beste områdene (med mindre husdyr) ikke var tilgjengelig grunnet mye nedbør. Så da er det mulig man drar tilbake etter den zebraen man ikke fikk denne gangen... Lærdommen er å være klar og tydelig ovenfor outfitter hvordan man vil jakta og hvilke opplevelser man ønsker. Siden vi ikke sa noe om dette ble det jaktet på nabogårdene som også hadde husdyr på beite, men vi KUNNE jaktet i andre områder om vi hadde gitt beskjed om dette... Norsk beskjedenhet er ikke alltid optimalt.
     
    Fredag 1. april.
    Ut kl 0730 for å se etter kudu. Vått i terrenget, ingen kudu å se. Vi jakter noen timer før vi tar en pause på lodgen og får byttet til tørre klær. Kjører til nytt terreng utenfor Bedford, skyter en Blesbuck istedenfor den siste impalaen som lå i jaktpakken. 870gr blykule i 50 Førland går rett gjennom kroppen uten ekspansjon. Finner etterpå hull i ene lungen - har gått mellom ribbena både inn og ut. Resten av flokken blir stående ca 100m unna - de reagerer ikke på skuddet til PH store overaskelse. A-tec demper for sub ladninger tar det meste av støyen.

    Ser dyret 4-5 minutter etterpå - halter rundt i utkanten av flokken. Setter nytt skudd bakfra - måler ikke avstand som nok er over 130m. Kula dropper 40cm fra 100m! Treffer i skinka, kula går utenom magesekk og tarmer, gjennom hjertet og ut skuldra. Dyret legger seg. Vi går frem og jeg bytter våpen med tracker når dyret spretter opp! Avliver med nakkeskudd på 40m hold.
     
    Skuffende resultat av kula. To dødelige skudd går rett gjennom og etterlater hull på størrelse med pekefingeren, men dyret lever i minst 5 minutter. Her må det forskes på mykere blylegering og hollow point. Ut-hullet må bli mye større for å kompensere for manglende hydrostatisk effekt. Nå fungerer kula som ei pil, men ønsker mer spyd-effekt.
     
    Vi slakter dyret raskt og undersøker skuddskader før vi kjører tilbake til lodge og rett ut på bø-jakt på kudu. Jeg fikk byttet kuduen i enten blu wilderbeest eller oppgradert til zebra for 4900,- ekstra. Vi kom oss ikke inn på noen av disse terrengene da det hadde regnet så mye at området var ufremkommelig. 
     
    Naboen til lodgen hadde imidlertig sett det hopper kuduer inn på alf-alfa åkeren hans hver kveld kl 1810, så vi stiller oss under noen trær og venter. 4 bushbuck kommer utpå åkeren, men det blir for langt hold og for mørkt. kl 1900 avslutter vi og går tilbake til lodgen for grillparty. Et utvalg biffer fra de 50 dyrene vårt jaktlag har felt blir servert og ukas skrøner gjenfortalt.
     
    Lørdag 2. april.
    Pakke sammen, tipse de ansatte 2500,-, egg & bacon til frokost og så 2 timers biltur til flyplassen.
    Våpen blir sjekket inn raskt og effektivt, slipper såvidt unna gebyr for ekstra koffert enda en gang

    Henter ut våpen i JNB og får sjekket inn disse på nytt uten nevneverdige probemer. Det skal sies at innsjekk i JNB spurte meg om jeg hadde med tomhylser to ganger, og begge gangene nektet jeg. Jeg mistet hylsene mine sist gang jeg var i Namibia, men 510 Førland vokser ikke på trær så disse ville jeg ikke etterlate... Skal sjekke opp reglene rundt dette, det er litt rart at man kan ta med ammo ut av landet, men ikke dine egne tomhylser.
     
    Neste tur er under planlegging allerede. Tipper det blir Limpopo denne gang - så slipper man innenriksflyet i RSA.
    Kwalata (https://www.kwalata.co.za/) ligger i nærheten av Sun City og siden det blir lenge til sjefen slipper meg ut på egenhånd igjen, så må hun nok bli med
     
    Blesbuck med R8 i 510 Førland:


    Vortesvin med K95 i 8x68s:


     
  5. Wintel

    Jaktbilder
    Jeg tok en svipptur til Namibia i mai 2018 og postet dette innlegget på Facebook, fant igjen teksten og legger den ut som en blogg slik at jeg har det samlet på en plass...

     
    Her er et lite ustrukturert reisetips om du går du rundt og sparker i grusen i påvente av høstjakta... Jeg kom hjem fra cull hunting i Namibia i dag – her er mine erfaringer som kanskje kan få deg over dørstokken på din første safari i Afrika (er du ikke i modus kan du bare scrolle videre, og lurer du på noe konkret kan du sende meg en PM). Det viktigste først: 2-3 dagers jakt med kvote på 6 dyr til under 20 000 ink flybilletter og alle avgifter.   Jeg slumpet over et tilbud på https://www.bookyourhunt.com/ og endte opp med en 3-dagers jakt med Osonjiva (http://osonjiva.com/). Det skulle vise seg å være et lykketreff. Ingenting i veien med å booke direkte ved å sende mail til info@osonjiva.com . De setter sammen en pakke som passer deg, og hilser du fra meg så får vi kanskje begge en bedre pris? Jeg skal tilbake neste vår dersom de fremdeles tilbyr cull hunting da.   Booket fly med Qatar via Flysmarter.no til 7100,-. Litt kjip reisevei hjem, avreise fra Oslo på ettermiddagen og fremme i Namibia neste dag kl 1500, deretter 3,5 timers kjøring til Osonjiva var helt greit. Dro fra farmen 0700 og hjemme i Norge litt over 1300 dagen etter, men måtte vente på flyplassen i Qatar hele natten, og da ble det en drøy hjemreise.
    Ga beskjed til Flysmarter at jeg skulle reise med våpen og fikk de til å registrere dette hos Qatar. Qatar ordnet deretter alt på Gardermoen og fikk sendt våpnene av gårde uten problem. Ammo og sluttstykke i koffert, børsa i våpenkoffert. Importskjema til Namibia var enkelt å fylle ut (http://www.napha-namibia.com/fileadmin/user_upload/Namibia_Temporary_Rifle_Import_Permit_Application.pdf), men viktig at du ikke signerer før du får beskjed om det (skal skje i påsyn). Ved ankomst i Namibia ligger våpenkoffert og venter på deg i skranken ved siden av transportbåndet. Der åpner du koffert slik at de kan verifisere serienummer – 5 minutters jobb om du ikke havner i kø, da kan det ta en halvtimes tid. Ved avreise følger innsjekkingspersonalet deg de 30m til politiet, som så verifiserer at du tar med deg våpnene ut av landet – thats it – kjempelett. Husk norske våpenkort.
    Qatar tar ingen gebyrer så lenge total mengde bagasje er under 30 kilo, og de hjelper til med innsjekkingen og politikontrollen. Møt opp 3 timer før avgang fra OSL og minst 2 timer før avgang fra Namibia.
    Osonjiva tar $150 for transport til/fra flyplassen (7 timers kjøring totalt). Da henter de deg når du har fått ut våpenet og de drar ikke før du har gått gjennom sikkerhetskontrollen når du reiser hjem igjen.
    Så tar de $200 per dag for overnatting med 3 måltider, en profesjonell jeger og en tracker samt en Landcruiser de kjører rundt i terrenget med.
    Så kan du velge om du vil skyte dyr fra bilen, eller om du vil spotte dyr fra bil, og deretter snike deg innpå (walk & stalk), eller om du følge spor (da blir det mer gåing). Anbefaler at man følger PH sin anbefaling (Lets see what Africa brings us today).
    Denne farmen ligger på en enorm slette på omtrent 150*150 kilometer – det jaktes stort sett overalt, noen kvegfarmer innimellom. Osonjiva har et lite område på ca 6x6 kilometer inngjerdet hvor de har inntil 1500 dyr og fritt område på ca 100 kvadratkilometer. Tar man med de nærmeste farmene er reelt jaktområde ca 300 kvadratkilometer. I år kom det ikke regn så alle dyr som kun lever av gress ligger tynt an. De hadde eksempelvis 400 Oryx, har skutt 150 siden 1. februar og skal skyte 150 til før høsten kommer. De skal også skyte ned 70 Gnu, og tilnærmet ubegrenset antall vortesvin. Det er samme problemet med tørke i hele Namibia.
    Nytt gress kommer ikke før tidligst desember og frem til da må de holdes liv i med importert høy fra Sør-Afrika – det koster mer enn det smaker, så får de ikke solgt dyrene i jaktpakker i sommer så blir det jobb for PH-ene til høsten. De tilbyr ikke cull hunting på dyr som spiser fra buskene som Kudu, giraff osv.
    De tok $150 per Oryx (https://en.wikipedia.org/wiki/Oryx) og Blu wilderbeest (https://en.wikipedia.org/wiki/Blue_wildebeest) og $100 per vortesvin (https://en.wikipedia.org/wiki/Common_warthog). Dette er da ikke trofedyr, hovedsakelig hunndyr, ungdyr og skrapdyr, se bilder lengre ned. Nå er prisen nede i $100 og sist jeg så hadde de igjen 70 gnu og 70 oryx, og nå skyter de også ned vannbøflene...
    Tar du en pakke på to av hver, så kommer du på: 7500,- for fly $400 for to dagers jakt (du rekker en kjapp tur i solnedgangen om du reiser med samme fly som jeg, men slipper å betale for 2-3 timers jakt ankomstdagen) $800 for 6 dyr (bavian, Aardvark og sjakaler er gratis), og så tok de $20 ekstra for øl og vin... Alt i alt under 20 000,- om du slenger på noen kroner til mat på flyplassene osv – det er vel ikke så verst for 6 dyr?
    Du finner sikkert samme tilbud overalt, men denne farmen hefter det ikke noe ved. Gode senger, god mat, WIFI, basseng, god standard generelt, lite kjøring siden farmen ligger midt mellom inngjerdet og fritt område, tilgang til alle nabofarmene om det er ønskelig (ønsker du gepard eller leopard så vandrer de over mange farmer. Derfor blir det det organisert storvald med åting en måned før du kommer, folk som er ute i terrenget og ser etter spor hver dag osv). Akkurat nå har de 3 lisenser på leopard om du har fått skattepenger du enda ikke har brukt opp på våpen...
    Dette er et gjennomregulert opplegg hvor all jakt er godkjent av myndighetene (søknadsbasert). PH-en jobber i en anti-poaching enhet og opplegget er like seriøst/kontrollert som norsk reinsjakt.
    Jeg var eneste jeger på farmen denne uken. Uken før var det 6 svensker som skjøt totalt 80 dyr, så det er nok å ta av. De jakter omtrent hver dag fra 1. februar når sesongen starter, og så dabber det av gjennom sommeren og på høsten blir det fort grisevarmt. Når regntiden starter regner det en time eller to på ettermiddagen, så man kan jakte før og etter regnet.
    Prislisten på trofedyr er (i $): Blesbok 800 Black Wilderbeest 1590 Black face impala 2600 Blue wilderbeest 800 Zebra 1500 Cheetah 3000 Duiker 500 Damara Dik Dik 2800 Eland 2000 Giraffe 1800 Red Hartebeest 650 Impala 800 Kudu 2000 Oryx 650 Springbuck 800 Steinbok 500 Warthog 500 Waterbuck 2000
    Sable, White Rhino, Nyala, Lechwe og Roan må man sjekke tilgjengeligheten og få pris på forespørsel). Disse jaktes det så lite på at de er nesten halvtamme. Strutsen stikker når den ser deg på 800 meters avstand, neshornene står og ser på deg på 30 meter (men hver sin smak, jeg vil ikke skyte dyr fra bilen på 30 meters hold...).
    Når det gjelder våpen så går det meste så lenge du skyter godt med det, og helst fra 3-fot skytestokk. Skyteavstand blir fort 2-300 meter så dette bør man ha trent på. Jeg jaktet med 6.5x55 og 100gr Nosler ballistic tip. En alt for liten kule etter Norsk målestokk, men knallgod på Safari. Skjøt en 180 kilos Oryx gjennom skulderbeinet, tok toppen av begge lungene, gjennom skuldra på motsatt side og sto i skinnet på motsatt side. 110 meters hold og gikk rett ned. Nå skal det sies at kula var marginal og det tok litt tid før dyret blødde ut, måtte avlives på kloss hold. Skjøt gnu på 252m, gikk gjennom skulderbladet og begge lungene og sto i ribbenet på motsatt side. Døde umiddelbart.
    Skulle egentlig jakte med 338LM, men GRS-stokken sprakk igjen (det får bli en annen historie - har bestilt alu-chassi), men en gnu fikk jeg skutt siste kvelden, og det med sprekt stokk – PH tok med reservevåpen om børsa skulle havarere totalt. En 250gr Swift A-Frame i 908ms gikk inn foran høyre skulder og ut buken, deretter inn låret og gjennom lårbeinet før den stoppet i skinnet på baksiden. Gnuen lå på bakken i en bue som gjorde at jeg ikke så at bakkroppen lå bak forkroppen, men som de sier i Afrika: It doesnt matter, its on the salt now.
    Booker du Mani som PH, så har han bestandig med seg en Bayersk viltsporhund og en Jack Russel i bilen. Og har du ikke sluttet å lese til nå, så får du noen bilder til slutt:
    Her er første Oryxen:   📷 Ble skutt onsdag kveld, like før solnedgang. Ca 180 kilo rund vekt. 38 tommers horn, skutt på ca 100 meter med 100gr Nosler BT (PH-en sjekker alle felte dyr og har massiv erfaring med hva som fungerer og hva som ikke fungerer). Neste Oryx skutt torsdag: 📷 Dette var en gammel hunn på omtrent 120 kilo. 36 tommers horn. Første skuddet satt perfekt i venstre lunge, dro avgårde et litt for raskt skudd i buken på dyret i flukt så måtte avslutte med hodeskudd. 100gr kule var marginalt, men turte ikke skyte med 338LM i samme stokken da den sprakk under innskytingen. Blu wilderbeest torsdags ettermiddag: 📷 Vi på skuddhold på flokken med hunndyr (blu wilderbeest) og fikk lagt ned en av dem på 252m. Denne la seg etter 5 meter, kula gikk inn venstre skulder, gjennom begge lunder og aorta og sto i ribben på motsatt side. Ca 225 kilo. Ny Blu wilderbeest fredags formiddag:   📷 Dette var et ungdyr på ca 180 kilo. Ble skutt i nakken på 232 meters hold; liggende med reim (mulig jeg har byttet om på bildene av disse to gnuene...). Gnuen har nakkevirvler som går veldig lavt og denne sto vinklet mot oss. Et bom på nakken ville ha sendt kulen inn i vitalt område. Alle skudd blir avfyrt etter PH sin instruksjon, viktig å skyte rett dyr og plassere kulen der PH ønsker.   Skjøt en Aardevak på torsdag, veide 40 kilo. Det ble mat til tracker . Fikk et par villsvin, ett på 40 kilo og ett på 50 kilo. Lungeskudd på begge.     📷  
  6. Wintel
    Jeg har en Sauer 200 STR med Blaserløp på 67cm.
    Har forsøkt 140gr Nosler RDF uten å finne spesielt god presisjon, heller ikke i en Blaser R8.
     
    Testet 123gr Lapua Scenar og de samler litt bedre enn RDF-en, og da brukte jeg data fra tabell:
     
    Vekt       Krutt           Kule                                                                COL
    39gr N150 Lapua Scenar 123gr 76.5 40gr N150 Lapua Scenar 123gr 76.5 41gr N150 Lapua Scenar 123gr 76.5  
    Testet 5 av hver og fikk best samling med 40gr, 3cm på 200m (med reim og diopter - og heri ligger det nok et par cm på skytter)
     
    Jeg målte max COL til å være noe over 79mm - da blir det lite kulehold, men jeg skal uansett gjøre en test neste gang jeg skal på banen. Har ladet opp en boks med følgende:

    Kaliber                    Vekt       Krutt           Kule                                                                COL
    6.5*55 40gr N150 Lapua Scenar 123gr 79 6.5*55 40gr N150 Lapua Scenar 123gr 78 6.5*55 40gr N150 Lapua Scenar 123gr 77 6.5*55 41gr N150 Lapua Scenar 123gr 79 6.5*55 41gr N150 Lapua Scenar 123gr 78 6.5*55 41gr N150 Lapua Scenar 123gr 77 6.5*55 42gr N150 Lapua Scenar 123gr 79 6.5*55 42gr N150 Lapua Scenar 123gr 78 6.5*55 42gr N150 Lapua Scenar 123gr 77 6.5*55 43gr N150 Lapua Scenar 123gr 79 6.5*55 43gr N150 Lapua Scenar 123gr 78 6.5*55 43gr N150 Lapua Scenar 123gr 77 6.5*55 44gr N150 Lapua Scenar 123gr 79 6.5*55 44gr N150 Lapua Scenar 123gr 78 6.5*55 44gr N150 Lapua Scenar 123gr 77  
     
    Jeg skal forsøke å få kronografert og målt samlingen, og denne gang blir det skutt fra benk.
    Jeg tror nok at alt går sånn rimelig greit, men moro å skyte litt. Og når man noterer hva man gjør, så er det ikke lek men vitenskap
  7. Wintel
    Jeg noterer all aktivitet på skytebanene i et regneark, og har en fane for alle ladninger jeg tester.
    Etterhvert som jeg finner godladningen noterer jeg disse i en egen fane, slik at jeg raskt finner frem til den beste ladningen dersom jeg mot formodning skulle gå tom for ammo.
     
    Her er mine favorittladninger per i dag - disse endrer seg fortløpende:
    Kaliber Ladning Krutt Kule COL Våpen Hastighet Samling Kommentar 6.5*55 39gr N150 140gr Nosler RDF 76.5 Sauer 200 STR   4 innertiere DFS 6.5*55 40gr N150 123gr Lapua Scenar 76.5 Sauer 200 STR   4 tiere DFS 6.5*55 46gr N150 100gr Nosler brown ballistic tip 74,5 Blaser R8 965ms 1cm Ring 3 6.5*55 42gr N150 100gr Nosler brown ballistic tip 75 Krag 888ms 2cm Revejakt 6.5*55 50gr N565 155gr Lapa Mega 75 806ms, es 11, sd 5.2. 1cm samling Dette blir storviltammo i 6.5x55. Går midt i, samme som Nosler BT! I QL er løp endret fra 510 til 568mm for å få korrekt fart 357 Mag 4.6gr TrailBoss 105gr SWC Krymperille El Patron Subsonic   CAS 357 Mag 4.6gr TrailBoss 125gr LRN Krymperille El Patron 181-232ms   CAS 357 Mag 8,5gr N320 105SWC Krymperille Colt Python     Koseskyting 45-70 Gov 47gr N133 405 LFNHP, pulverlakkert Krymperille High Wall 586ms 4cm Jaktladning 45-70 Gov 52gr N150 405 LFNHP, pulverlakkert 66.8 1886 470ms 10cm Koseskyting 45-70Gov 51gr N150 350gr Berry FMJ 62,21 High Wall 514ms 4cm Long range CAS 338 Lapua Mag 96gr N565 Scenar 250gr 92.5 Blaser R8 964ms 2cm Ring 1. Går 5cm høyt i forhold til jaktammo 338 Lapua Mag 93gr N565 Swift A-Frame 250gr 88,8 Blaser R8 887ms 3cm Ring 3. Jaktladning 45ACP 4,3gr N320 209gr LRN 27,2 Ruger SR1 212ms   147 i faktor 45ACP 6.2gr N320 Berrys 185gr HB 32,10 Ruger SR1 Ca 250ms   Veksler fint med lettere fjær 45LC 6.8gr N320 209gr LRN   Winchester 1873 360ms   CAS 45LC 5,5gr TrailBoss 209gr LRN   Derringer 190ms   CAS 9x19 3,2gr N320 147gr LRFN 29,50 S&W 929 260ms   Dynamisk. Faktor 25 375H&H 67gr N150 300gr Swift A-Frame 91 Blaser R8 738ms 3cm Jaktladning 223 Rem 27gr N133 Nosler Ballistic tip 40gr 58 Blaser R8 2cm samling   Ring 3 358 Win 37,5gr N133 Hornady Interlock 250gr Krymperille Sako Finnwolf 591ms 3cm Storviltjakt 460 S&W 38g N110 Speer 300gr JHP 54,74 S&W 460 556ms   Jaktladning 460 S&W 34gr N110 Lyman 325gr GC 55,03 S&W 460 544ms Hull i hull Koseskyting 460 S&W 14gr TrailBoss Lee 211gr, .452 size 53mm S&W 460 392ms   Magnum 2 feltladning 338 WinMag 75gr N560 Scenar 250gr 85 Kongsberg Lakelander 850ms 2cm Ring 2 338 WinMag 64gr N150 Sierra GameKing 215gr 84 Kongsberg Lakelander   2cm Jaktladning - ring 4 18 lødig 80gr Sveitser 5 - Fg 440gr LRN   Kammerlader      
     
    44 Mag 22gr N110 235gr SWC Nest siste smørerille 478ms og 4cm samling Optimal ladning
×
×
  • Create New...