En liten dagbok med et utvalg bilder skrevet underveis i safarien til Emil (min sønn på 23) og meg, slik at vi husker opplevelsene uten å måtte ta med trofeer hjem.

 

Jeg fant et tilbud på nettsiden til en tilfeldig agent og booket en ukestur for 2, med 15 dyr på kvota og all inclusive (https://www.discountafricanhunts.com/hunts/discounted-15-animal-plains-game-cull-hunt-package.html). Værmeldingen så lovende ut:

Med to jegere kom det på ca 41000,- + flybilletter. Kanskje dyrt, men mye jakt for pengene. Når Emil er i forsvaret, nettopp kommet hjem fra utenlandsoppdrag, og med kun et 10 dagers vindu før neste tremåneders tur ut på oppdrag, var det bare å klinke til mens sjansen var der.

22. jan og -15 ute.

Kjører til Gardermoen kl 1130 og får tollet ut Emils jaktbørse, selv har jeg Europeisk våpenpass og tollkontoret mente det ikke var nødvendig å tolle ut/inn våpen når man har slikt pass, selv om man reiser utenfor Schengen.

Det tar en halvtimes ekstra tid å sjekke inn med Qatar når man har med våpen, men dette er kun en formalitet om man har informert om våpnene på forhånd. En koffert med rifla og en egen låsbar koffert med ammo, og så en tredje koffert med klær. Man må betale for ekstra kolli, men ingen gebyr for våpen om man reiser med Qatar!

Turen gikk via Doha og så nattflyet til Johannesburg. Vi møtte PH (professional hunter) ved utgangen og gikk sammen til våpenkontoret. Der viste det seg at manglende eksportdokumenter ut av Norge var et kjempeproblem, og Europeisk våpenpass gjelder ikke i Afrika. For de som kjenner reglene godt, så er dette åpenbart bullshit, men politiet holdt ett sant helvete en times tid i forsøk på å få bestikkelser …

Vi kom oss til slutt av gårde og etter 2,5 timer var vi på campen til Africa Maximum Safaris (https://www.africamaximum.co.za/). Pakket ut og fikk servert lunch, deretter på skytebanen for innskyting og så rett i bushen for ei kort kveldsøkt før solnedgang.

 

Mandag, ankomst

Vel plassert bakpå pickup-en kjørte vi ut i terrenget, og etter 500m så jeg to unge impala-bukker som sto perfekt til på 50m. Men når man er på culling så skyter man ikke trofe-dyr… Vi fortsetter til fots i 30 varmegrader, ser en liten flokk blue wilderbeest som hviler i skyggen av noen busker, men det er kun okser. Mens PH studerer oksene i kikkerten, ser jeg 5-6 impalaer bak ryggen hans. Får børsa opp på skytestokken, men kun hanndyr i flokken. Vi går over til neste dalstrøk og speider et kvarters tid - helt dødt. Vi jakter oss tilbake til campen, men trackeren får i oppgave å kjøre bilen hjemover.

Vi støkker en blandingsflokk med blue og blonde wilderbeest flere ganger, hører det brase i krattet når vi kommer for nært innpå, men aldri noen skuddsjans. To kudu-kuer vi kommer innpå, og de får jeg i kikkertsikte, men de står retti mot og hodeskudd første dagen fristet ikke veldig - selv om de sto på kun 40-50m. Vi fortsetter å smyge oss hjemover i tetta, hører dyr på alle kanter, men ingen skuddsjanse.

Solen går ned og temperaturen synker til 25 grader. Da kommer det en liten tass av et vortesvin rett ut på stien foran oss. Kommer oss faktisk i møte og stopper ikke før han er 5-6 meter unna. Vi står helt i ro og har vinden imot, for moro skyld studerer jeg han gjennom kikkertsikte, og PH-en visker meg i øret: «you can swop him for an impala». Pang, og grisen er død før han treffer bakken. En hardt ladet 230gr Norma Ecostrike i 9,3x62 går inn mellom øynene og ut på siden av øret.

Vi fortsetter å jakte oss hjemover, får gnu-flokken på 100m flere ganger, men står aldri i ro. Like før campen får vi derimot perfekt skuddsjans på en gnu, men PH holder oss igjen - disse er visstnok genetisk spesielle og derfor ikke skytbare. Står en Nyala av trofe-kvalitet 160m unna, men ser oss og hopper inn i tetta og blir borte i mørket.

 

Vi tar kveld og en pils, får servert Springbook-stroganof med Sør-Afrikansk pannacotta med kanel til dessert, og så er det bare å avlegge rapport til familien hjemme og stille vekkerklokka på 0500 og gjøre klar til en full dag ute.

 

Tirsdag

Opp 0500, et par toast og en kaffe og avgårde i soloppgangen. Vi jakter i åsen bak campen, ser flere trofedyr på 2-300 meter og etter en times tid får vi en liten flokk impala-bukker i sikte. Jeg studerer dem i kikkertsikte, men PH-en spotter et hunndyr 80m unna inne i tetta. Så vidt jeg ser ørene på den etter at han peker henne ut… Emil legger an og feller henne med et høyt lungeskudd. 155gr Lapua Mega i 6.5x55 plystrer tvers gjennom og dyret faller på stedet.

Vi jobber oss gjennom terrenget og spotter med kikkert gjennom et par dalstrøk før vi kommer til ei glenne i terrenget under høyspentlinja. PH vet at her krysser ofte dyrene, og vi måler opp 220m til lengste aktuelle skyteavstand. Vi sender tracker på en spasertur nedover lia, i håp om å støkke dyr over glenna vi posterer på. Etter 5min raser en flokk gnu over, det går så fort at jeg rekker ikke flytte øyet ned på kikkertsikte. Et par minutter senere drar det 4-5 kuduer over, og disse får jeg studert i kikkertsikte. PH plystrer på de to bakerste, men de stopper ikke. Men helt til slutt kommer det ei ung ku, og hun stopper opp og ser i vår retning. Da står jeg allerede med fingeren på avtrekker og slipper skuddet fort. Litt for fort. Treffer for høyt og for langt bak, tar ene lungen, men står vinklet mot meg så kula går gjennom vomma. Dyret går i bakken men må avlives med oppfølgingsskudd.

Vi sender tracker til campen med dyrene, og fortsetter videre. PH leter etter en flokk med ca 30 impalaer som skal være i området. Vi finner spor, men ikke flokken. Tracker plukker oss opp med bilen og vi kjører en runde i terrenget og ser etter flokken. Vi finner dem til slutt, de spretter inn i tetta men en blir stående litt for lenge. Feller den, men ser at også denne må avlives med oppfølgingsskudd, og igjen satt skuddet for høyt.

Vi avslutter formiddagsøkta og kjører dyret til flåing og tar en ekstra runde på skytebanen. Det ender med to klikk høyre og 5 klikk ned. Varmen og/eller mer kontant rekylopptak i jaktsituasjonen gir høyere treffpunkt enn hjemme på skytebanen i Norge. Tar en formiddagspils og logger formiddagens opplevelser. Avtaler med PH av vi tar 4 timers pause grunnet varmen og gjør klar til lunch og ny jakt fra 1600.

 

Temperaturen nærmer seg 30 grader (fra oversiden) og vi ser etter impalaflokken igjen. Jeg ser to par ører i silhuett og Emil og jeg får dyrene i kikkertsikte. De står midt imot på 60-70m i skyggen, men halve kroppen er dekket av busker så jeg er ikke helt komfortabel med å ta skuddet. Pang, Emil er mindre skyggeredd og feller dyret. På vei mot skuddplassen ser vi voksen Nyala-bukk og en hel flokk med hunndyr som løper bort fra skuddplassen…

You guessed it! Det ligger en død nyala-hunn på skuddplassen, med inngangshull mellom bogene og med en kule i skinnet ved ribbena. Feil dyr, og dette var et viktig produksjonsdyr. Tracker og PH påtar seg ansvaret og vi kjører tilbake til camp for å informere outfitter. Dette er første feilskyting for oss alle fire, så vi bytter nyalaen med en kudu og fortsetter jakta. Outfitter var ikke helt fornøyd, men jakt er jakt og det var umulig å se forskjell på artene i akkurat denne situasjonen. I Norge skal man se hele dyret før man løsner skudd, i Afrika venter man på OK fra PH…

Det ble likevel litt amputert stemning etter feilskytingen, så selv med flere 100% sjanser blir det ikke løsnet flere skudd denne dagen. Med fingeren på avtrekkeren sjekker vi både 2 og 3 ganger at impalaen ikke har horn og at det faktisk ER en impala, og sååå lenge står dem ikke i ro. Men det blir nok et fint teppe av nyalaen - virkelig et pent dyr!

 

Vi avslutter dagen i solnedgangen og får oss ei pils før det serveres innbakt impala-ragu til middag etter en kort bordbønn (det er det 30 år siden sist jeg hørte).

 

Onsdag

Opp 0500, 4 toast med honning og så tilbake til åsene rundt campen. I dag ser vi etter blue wilderbeest. Men jakt er jakt, og før vi har kommet oss 100m fra campen ser vi impala på 270m. Utvendig tårn med kulebanekomp kommer til sin rett og dyret faller på stedet.

Vi veksler på å kjøre rundt i terrenget og snike til fots, men ser ingen dyr. Posterer under kraftlinja slik som i går, og jaggu kom det ikke gnu og kudu over glenna i dag også. Emil skyter kuduen fra 170m men treffer for langt bak. Vi følger blodsporet 100m men så tørker det opp og vi mister sporet. Vi søker en times tid til fots i tetta, men finner ingenting. Tar en runde og kjører rundt i terrenget, men ser ikke et eneste dyr. PH erklærer dyret for tapt og vi jakter litt tafatte og molefonkne før vi avslutter kl 12 og tar lunch. Vi overstyrer PH og setter av resten av dagen til ettersøk, ikke moro å forlate påskutt dyr.

Vi saumfarer terrenget men finner ikke kuduen. Ser ikke andre dyr heller - det er over 30 grader og dyrene ligger i skyggen og hviler. Tett kratt og sikt på ned til 5m gjør oppgaven umulig. Vi biter i det sure eplet og gir opp, avtaler med PH at vi skal undersøke vannhull hver dag fremover for å se om kuduen får feber og trekker dit for å kjøle seg ned. Sjansen er dog liten.
 

Det står et par impalaer igjen på kvota, og på kveldingen tar vi en runde med bilen og ser etter noen mindre flokker. Støkker dem gang på gang og kommer ikke på skuddhold. Like før solnedgang ser vi to yngre bukker i veikanten 120-30 meter foran oss. Står litt forkjært til, anlegger børsa på bilen og zoomer inn bukken. Idet skuddet går gynger bilen og vi får et nytt ettersøk å handtere ☹

Finner blodspor på skuddplass, og lungeblod inne i tetta. Men det mørkner veldig fort, og vi har ikke hund eller hodelykter. Vanskelig å se rødt blod på rød sand i dagslys, umulig i skumringen. Vi følger blodsporet inn i tetta og finner sårleie og hører når impalaen blir støkket og drar ut. Tracker får et glimt av den under en busk og vurder den til å være dødelig såret - når mørket kom måtte vi gi opp og ta tapet. Kvelden avsluttes med Afrikansk barbecue med viltkjøtt på grillen og fyr på bålet. En stang-ut dag, håper morgendagen blir bedre - da blir det jakt på Blesbuck i et terreng som ligger 1,5 timers kjøring herifra.

 

Torsdag

Som vanlig opp kl 0500 og avgårde før 6. I dag dro vi til Bona Bona safaris (https://bonabonagamebreeders.co.za/bona-bona-safaris/)  - 1,5 times kjøring, men vel verdt turen.

Fantastisk landskap med enorme åpne savanner og frodige skyggefylte daler. Eieren er søkkrik og driver 5-6 store farmer på hobby-basis - her jaktes det minimalt (visstnok ikke åpent for booking, med mindre du kjenner noen) og det bygges opp levedyktige bestander av springbook, oryx, impala, vortesvin, giraff, kudu, bushbuck, nyala, mountain reedbuck, sabel, roan, zebra, waterbuck, blesbuck, elan, neshorn, bontebok, red hartebeest, struts og en rekke andre arter jeg har glemt. Stor opplevelse å se utallige flokker spredt ut over savannene som strakte seg kilometervis i alle retninger.

Outfitteren vår har fått kjøpe 6 blesbucker på denne farmen som vi skal jakte på, og forhåpentligvis bringe hjem kjøtt til campen. Blesbucken er nesten like løpssterk som oryxen, og de slapp oss sjelden inn på 200m før de løp en kilometer. 5 av 6 dyr på skutt på 215-250m, siste var vi heldig og fikk inn på drøye 100m.

Det har ikke vært jaktet her på 3 måneder, så dyrene er nesten tamme. På slutten av sesongen løper de om de ser deg 600m unna…

Det blåste friskt på de åpne slettene - og ingen av oss har erfaring med å skyte i vind. Etter gårsdagens skadeskyting bestemte vi oss for å skyte samtidig fra biltaket. Det var også nytt for oss, og bilen gynger nødvendigvis noe i vinden og to skudd som skytes _nesten_ samtidig er heller ikke optimalt. Men dyrene ble avlivet kontant og humant med to dødelige skudd hver. Kjøttødeleggelse var kraftig nedprioritert (og blesbuck smaker ikke godt uansett)

230gr Norma Ecostrice i 9,3x62 - den eneste kulen vi fant igjen denne dagen:

9,3x62 ga et brutalt utgangshull med treff gjennom bogene:

PH kjører bilen med tracker bakpå. Når vi er i passe avstand til flokken måler han avstand og forteller hvilket dyr som skal tas ut. Vi zoomer inn på korrekt dyr og korrigerer for kulefall. Så er det bare å telle ned til 0 og la skuddene falle så samtidig som mulig.

Første blesbuck ble skutt 5 minutter etter at vi kjørte opp på savannen:

230gr Norma Ecostrike i 9,3 og 155gr Lapua Mega i 6,5 side om side. De to Ecostrike jeg fant igjen veide 227.5gr og 228.9gr. Megaen veide kun 100.6gr.

 

 

Neste falt 3 minutter etterpå:

Den tredje falt en halvtime etterpå der igjen, denne skjøt jeg alene:

 

Fjerde kom en time etterpå:

Emil med femte:

 

Siste skjøt vi begge to, ett av utgangshullene havnet veldig langt bak. Estimerte vinden til å være 10ms tvers over skyteretningen og sjekket tabellen senere på kvelden. Vindavviket ble beregnet til 29cm på 9,3x62 og 34cm på 6.5x55 - det var 3 ganger så mye som jeg trodde! Heldigvis hadde vi vinden rett i mot eller rett bakfra på de fleste skuddsituasjonene, men dette må det øves mer på før neste tur.

 

PH Francois Cloete og tracker Simon legger opp siste dyret til fotografering med Emil:

 

Dette er litt mer slakt og litt mindre jakt, med business er business og antall dyr må holdes nede så de ikke snaubeiter farmen. Vi får avlivet de dyrene som er bestilt og tar tidlig kveld. Nå har vi kun en impala igjen på kvoten, så morgendagen settes av til ettersøk på impala og kudu fra gårsdagen, og så tar vi nok med en impala i slengen om det dukker opp en 100% sjanse eller to.

Jeg har allerede sprengt budsjettet med nyala-teppet som jeg følte meg forpliktet til å ta med hjem, et sebra-teppe har jeg ikke forhåndsaksept for av sjefen hjemme, men om det plutselig ligger et skinn foran peisen en kald lørdagskveld om et års tid, så kanskje det tilgis? Jeg har bare bedt om pris, det kan vel ikke skade?

 

Fredag

Sen frokost kl 0730 og ut 0800. Vi jakter oss frem til plassen hvor vi forlot starten på blodsporet etter impalaen jeg skjøt på onsdags kveld. Her tar vi opp sporet på nytt og følger det frem til vi finner dyret dødt. Ligger 30m fra plassen hvor vi måtte avslutte ettersøket grunnet mørket. Et kvarter dagslys til, eller hund, så hadde vi fått dyret med oss hjem i spisbar tilstand.

 

Vi kjører til et vannhull i nærheten av der kuduen ble påskutt, i håp om å finne den der eller se spor etter den. Masse spor, men ingenting å gå på. Vi bestemmer oss for å gå manngard opp og ned åsen mot skuddplass, i tilfelle dette dyret også ligger dødt inne i et kratt. Vi går med 15m avstand og kikker inn under hvert kratt. Vi dekker nesten 80m i bredden på hvert drag, så 3-4 turer opp og ned så har vi dekket hele åssiden hvor dyrene flyktet.

PH fant min impala og jeg får en bestemt følelse av at jeg kommer til å finne Emil sin kudu.  Etter knapt 100m kjenner jeg lukten av tarminnhold og følger lukten oppover til jeg hører summingen fra fluene, og da vet jeg at dyret ligger dødt i nærheten.

Kuduen hadde løpt nedover åsen ca 250m fra skuddplass, før den la seg ned og døde. Vi gikk forbi knapt 15m unna to dager tidligere da vi lette etter kua… Det har ingen hensikt å dra dyret ut, ingenting kan brukes så vi lar naturen ordne opp på egenhånd.

 

Da er alle påskutte dyr gjort rede for, og det får i det minste være en trøst.

Nå er det lunch; vi har en impala igjen på kvota og setter av kvelden til denne. Outfitter Jacques Senekal skal sjekke hva bereding av nyala-skinnet + transport til Norge koster, og hva naboen skal ha for en sebra. Mulig det blir jakt i morgen tidlig, flyet går ikke før kl 2025 så vi har frem til lunch.

1630 og vi drar ut bushen på jakt etter den siste impalaen. Og for en fantastisk avslutning på safarien det ble! Vi marsjer i høyt tempo oppover åssiden like ved campen i 30 varmegrader, men ser ingenting. Tilbake på bilen tråler vi på kryss og tvers, og finner til slutt flokken. Den drar naturligvis avgårde, men vi hopper av bilen og posisjonerer oss i bunnen av åssiden med utsikt til et krysningspunkt 188m unna. Og der trekker flokken sakte over. PH plukker ut dyret, Emil legger an på skytestokken og feller dyret med et perfekt skudd i bogen. Dyret faller på plassen - ei lita steinhelle med fantastisk utsikt:

Klokken er bare 1745 og vi kan jakte halvannen time til. Vi kjører dyret tilbake til camp og PH informerer at jeg ikke må føle meg forpliktet til å ta med skinnet fra nyalaen hjem. Det blir fort 10’-15’ for bereding av skinn og transport, og om jeg ikke vil ha skinnet så vil han ha det…

Jeg sier fra meg skinnet og bestemmer meg heller for å kjøpe en gnu til Emil.  «Non-trofe» blu wilderbeest koster kun $350, så da sparte jeg jo plutselig 10 000,-!

Har fått streng beskjed hjemmefra at sebra, elefant og giraff er utelukket, så det blir ingen skinn med hjem denne gangen.

Vi går til fots inn mot ei slette med halvhøyt kratt hvor gnuen ofte står på ettermiddagen. Vi støkker dyrene og de runder oss og forsvinner oppover åsen. Vi sender PH tilbake for å hente bilen slik at vi kan kjøre rundt på baksiden og snike oss inn fra motsatt kant. Mens vi venter på PH ser trackeren bevegelse i krattet 130m unna og vi setter oss på huk bak ei buske - det står en okse inne i tetta, og da er det kanskje hunndyr i nærheten?

Vi varsler PH over radioen og han kommer snikende tilbake. Alle fire sitter på huk bak et kratt mens PH får overblikk over situasjonen. Det kommer etter hvert flere dyr til syne, og en av dem viser seg å være ei stor eldre ku. De snøfter og fnyser ut varsel-lyder, så vi er sikre på at de lukter eller ser oss, og kryper enda lavere bak krattet. Etterpå skjønner vi at de har sett taket på bilen gjennom krattet.

 Etter 15 min snur kua bredsiden til, Emil vil ikke skyte og PH får opp skytestokken slik at jeg kan skyte knestående - akkurat høyt nok til å komme klar av krattet. Emil og PH holder hver sin fot på stokken og jeg lar skuddet gå. Ingen ser noen reaksjon i dyret, men lyden indikerer godt treff.

Vi går frem til skuddplassen, men finner ikke en dråpe blod. Det lyner og tordner i det fjerne, og det kommer raskt i vår retning. Blir betenkt på ettersøk i regnvær og solnedgangen er heller ikke langt unna. Heldigvis ser vi dyret ligge 50m fra skuddplass - ikke en dråpe blod ble spilt på veien dit. Perfekt skuddplassering og masse blod på funnplassen. Merkelig sak.

 

Vi laster dyret på bilen, jekker en øl og sier oss meget fornøyd med avslutningen på årets safari. Først dusj og så kudu-gryte til middag. Nå er det bare å samle opp bilder og minner, pakke klart til avreise i morgen og så planlegge neste safari.

 

Lørdag, hjemreise

Frokost 0730. Vi skal kjøre rett etter lunch så vi rekker en halvtime inne på Sør-Afrikas største jakt og våpenbutikk. Den ligger på vei mot flyplassen og flyet går ikke før i kveld. Jeg regner med at innsjekk og hjemreise blir begivenhetsløs, så da avslutter jeg skrivingen her og kommer heller tilbake om det skulle skje noe minneverdig. Spør om du lurer på noe!

 

Tips:

1.       Fly med Qatar om du skal ha med egne våpen, og ha orden på papirene

2.       Jakt 2:1 (to jegere og en PH) - det er mye hyggeligere enn å jakte alene

3.       Ha ekstra penger på kontoen når du reiser - det baller fort på seg

4.       Culling (eller management hunt som det ofte kalles) er en mye rimeligere enn trofejakt

5.       Solkrem faktor 50, smør minst to ganger om dagen

6.       Gode sko med gamasjer, det blir mye gåing og det kan fort bli skarpe steiner og torner

7.       Spør PH og outfitter, og lytt til rådene de kommer med

8.       Vær tydelig på hvordan du vil ha det

1. a.       Det er mye rare folk som jakter i Afrika og PH kjenner ikke deg
2. b.       Vil du ikke skyte fra bil?
3. c.       Ikke gå deg svett?
4. d.       Ha to pils til lunch eller egg og bacon til frokost?
5. e.       Kun skyte på kort eller langt hold?
6. f.        Gi beskjed!

9.       Bestill gjerne Franscois (francoiscloete.ph@gmail.com) om du vil ha en kunnskapsrik og lavmælt PH med på sin safari