hovdeknuten

Det er jo løpstyngde til en kaliber 12, så det er jo litt tungt. En SS er normalt litt lettere enn en kaliber 12 OU, nå er det sånn at tendensen er tyngre kaliber 20 patroner, litt pågrunn av at endel ønsker å skyte tunge kaliber 20 ladninger over 32 gram. Men også på grunn av å holde produksjonskostnadene nede. Den Browningen jeg viste til veier ikke 2.3 kg, men 2.75. 30 grams ladninger 20/70 funker fint på skarv med den. Men passer nok aller best på skogsfugl og fjellrype:)

Single avtrekker på en ss kan jeg fint leve med:) På en rett engelsk stokk så passer det derimot ikke helt. Jeg linka til en video oppe, og om jeg oppfatter det rett veier løpssettet 1420 gr. Noe som er tungt, og muligens noe mer graverende, spesielt på en ss i 12/70. Til sammenligning bilde av en Browning i 20/76, til og med en OU. 1140 gram. Får meg til å tro den EELL ikke er en ekte 20 er?

Kul hagle å gå på passende jakt med. Den er jo penere enn det meste jeg møter oppå fjellet iallefall:) eneste bekymringen jeg kan se utifra bildet er sprekk i kolben mot baskylen. Forsåvidt typisk for sideliggere. Så den burde til børsemakeren.

De to er søsken ja, mens Maxusen er den noe mer moderne varianten som veksler et større spenn i patroner uten justering må SX3 benytte to forskjellige pistons. Generelt har Browning noen ekstra features og muligens noe jevnere produksjon. Usikker på om SX3 har speed loading, mens Browningen har, en nyttig funksjon i en halvautomat. Dog bruker de samme inv plus choker.

Brownings speed loading ble patentert av Val Browning, og først levert på DA. Etterhvert også på A5. En uten tvil meget nyttig funksjon. Systemet har aldri blitt overgått.

Jeg kjenner jo ikke til den Rizzinien, men det er jo som du er inne på, hun vil garantert bli fornøyd, kvaliteten ser fin ut. Jeg tenker løpslengden er viktig ja. Om du må korte ned stokken, passe på at den ikke blir for fortung å dermed oppleves tyngre enn den er? Muligens 68 cm løp ikke nødvendigvis blir for kort for hun?

Mangler den rib? Uansett,jeg lefler med tanken om å levere hagla til din far inn til børsemaker for service, restaurere stokken, skjære opp nettskjæringen, og tilpasse stokken til meg:)

Veldig fin hagle. Det er jo en litt glemt skatt. Den slo vel aldri helt an, ikke på grunn av hverken skyte egenskaper eller kvalitet. Det ble vel laget i underkant av 70000 før modellen ble skrinlagt. Den var dyr å produsere. Hver del er maskinert ut av et stykke stål og eller aluminium, som fars A5, og kostet ny mer. Grunnen var nok heller at i enkelte land tillates det mer enn 2 skudd på jakt, og som sagt pris. Din ser ut som stålkasse, med en magnet kan du avkrefte/bekrefte det, om stål sitter magneten kraftig fast i kassa.

Det er to mennesker i en skog,og så støter de på en bjørn. Den ene begynner å be, den andre begynner å snøre støvlene sine. Den ene spør den andre. "Hva gjør du? Du kan ikke løpe fra en bjørn." Og den andre svarer: " Det behøver jeg ikke. Jeg må bare løpe fra deg."

Om jeg skulle hatt ei pumpe til noe sånt, og jeg skulle måtte leve med den i ettertid, og som et minne om en fin fin tur, helt klart tatt den ut og kjøpt en BPS. Og for moro skyld i kaliber 10:)

Pumpe på småvilt er ikke noe særlig gøy, eller effektivt...

Browning BPS er fin. Stålkasse, og om du vil...kan du få den i kaliber 10. Koster å sende våpen frem og tilbake. Om budsjettet er stramt, så lønner det seg å kjøpe på stedet. Og selge den til første og beste kar før hjemreise. Eventuelt gjøre en avtale med våpensjappa om retur etter ekspedisjonen.

Om utgangspunktet er en oljet stokk. Noe jeg antar siden du sier du vil beholde den matt... om du behandler en stokk nok ganger, vil den bli blank. Det gjelder også kokt linolje. Dagens masseproduserte trestokker er så tørre at å fukte det opp med olje, og særlig kokt linolje vil ta laaang tid. Personlig synes jeg ikke det viktige er om den er blank eller matt. Som regel er den noe midt imellom. Hovedmålet er er en stokk som er mest mulig resistent mot fuktighet. Og der scorer en blank finish bedre. (Mer olje, flere behandlinger, mer polering osv) en oljet stokk tiltrekker seg skitt, om du før jakt bruker en god våpenvoks som tillegg. Vil du kunne slippe unna med mange lag olje og en blank finish. Når det er sagt foretrekker jeg en perfekt porefyllt og oljebehandlet blank klar stokk. Med voks:)

Ser ikke helt poenget med 38 gram ut av det der lille hølet, om hastigheten er lik så antar jeg rekylen er frisk nok...

Eley VIP. En av mine favoritter i kaliber 20. Går også opp i 32 gram i 20/70. Det er helt klart trangt da man ser litt luguber stjernebrett relativt ofte.

I like måte. Min onkel solgte hammere som unge. Han plukket bort made in Japan ettersom ingen ville ha japsekvalitet. En tyrkisk 686 kopi kan uten tvil lages rimeligere i Tyrkia og av samme eller bedre kvalitet. Italienerne holder på å gå konk. Ta en titt på nyere Berettaer av lav grad. Ikke kvalitet.

Tyrkiske hagler må nå innleveres av fabrikk / importør for CIP trykktesting før de kan selges innen EU. Det vil i praksis også gjelde for Norge. Om man tror det ikke vil øke sikkerheten og kvaliteten på Tyrkisk produksjon så er det helt greit for meg:)

Fin diskusjon, men om du mener jeg dummer meg ut, så kan jo jeg si du er dum! Forklar meg heller hva du mener med kvalitet, om ikke en skikkelig trykktest er en del av det? Særlig når vi snakker om de billigste haglene som produseres:)

Selvsagt er CIP et kvalitetsstempel, når en ser ei forsåvidt flott hagle som i tråden om russisk børsemagi, hvor mt 109 en testes med noe ræl av 340 -360 ms ammo:) og en får oppgitt en trykkgodkjenning som utelukker de fleste moderne og helt normale jaktskudd:)

Den graveringa var pen...ikke akkurat noe for skarvejakta...

Ganske puslete ladninger den var testa med?

Er jo forsåvidt enig i at tyrkia ikke er med i CIP:) men alle lavkostland som trer inn i standardiserings prosedyrer som CIP, ISO osv, og som benyttes av ledende produksjonsland vil øke kvaliteten. CiP eller SAAMI, er et kvalitetsstempel, om dere vil eller ikke:) Tyrkia var på vei inn i CIP, sammen med Russland, hvorfor det ikke har skjedd må jeg komme tilbake til...