Hei, har mye erfaring med tilbereding av bever som amatørkokk. Det blir i de fleste tilfeller veldig god mat. Kjøttet kan minne litt om hare og rådyr, med en mer søtlig treaktig smak, naturlig nok.
Når du ser en bever så skjønner du fort at det er bakparten som gir det meste kjøttet. Er du lat etter skuddet kan du nøye deg med å skjære ut ryggfiletene og lårene, da slipper du å vomme. Men aller helst vommer du dyret forsiktig (pass på å ikke stikke hull på analkjertlene), før du flår det (eller egentlig spikker av skinnet). Etter min mening trenger ikke bever noe særlig mørning lengre enn at dødsstivheten er gått ut, 1-2 døgn.
Da kan du tilberede boger, sider og lår som grytekjøtt, og indre- og ytrefilet som biff.
Hele hemmeligheten med tilbereding er å FJERNE ALT SYNLIG FETT. Det er fettet som kan gi den ramme smaken som mange har blitt opplært til å prøve å skjule med å legge kjøttet i melk eller eddik over natten.
Jeg synes det gjør seg veldig laget som en vanlig viltgryte, med portvin eller bærsaft (solbær, bringebær eller rips) i sausen. Så det er mitt forslag til de som vil prøve seg.
Det er for øvrig ikke trikiner i norsk bever som noen lurte på.
Alle som spiser bever bør være klar over bieffektene, min frue som jeg nå har 2 barn sammen med ble kraftig forført av en bevergryte på 3 date, noe som førte til full pott den kvelden
Jeg synes det er synd at mange fortsatt ikke gi beveren den respekt den fortjener som jaktbytte, matvilt og som nøkkelart for biologisk mangfold i Norge.
Lykke til med beverjakt og kokkelering.
Torgeir