Hmmmm.... mye til ettertanke her. Jeg bor ved skogen, og kan slippe bikkja (4,5 mnd nå) bare hundre meter fra huset. Den er nå på skogstilvenning. Det betyr i klartekst at den skal være tryggest mulig på meg, og gradvis lage lengre turer ut. Den skogstilvennes flere av ukedagene (passer med jobb), i tillegg til at jeg så smått har begynt med de enkleste blodspor, og innkalling. Jeg tenker ikke å forsøke å "lure" den inn på rådyrspor eller harefot, men regner med at dette kommer av seg selv.
Pr nå er bikkja på stadige turer fra meg, og finner lettvint tilbake. Jeg bruker stolsekk, kaffekopp og videokamera. Bikkja er kjapt innom, drar avsted på nytt, men det er snakk om nærområde, normalt ikke mer enn ca 40 m luftlinje, og det kan like gjerne dreie seg om graving i bakken etter noe spennende, eller tygging og lek med kvister og røtter. Bikkja sporer elegant hjem igjen i bånd, og er veldig spornøye. De enkle blodsporene går lekende lett, så her må jeg nå lage litt vinkler og avstander. Blodspor 2 ggr pr uke.
Husker fra harrabikkjene at de etter datidens standard skulle få venne seg til skogen tidlig, være trygg på eier, og så skulle man gradvis slippe i et område hvor man var rimelig sikker på at det var beitefot i nærheten. Det var vanligst å skyte for bikkja mens den ennå var unghund, selv om noen mente det var best å vente til andre året.
Jeg forstår det slik av kommentarene at hare i alle fall må være første prioritet, og at man da skal konsentrere seg om jaging, ikke om å skyte haren, for å være sikker på at den ikke blir for "hareglad". Jeg kan jo tenke meg å få til jaktprøver, så da får jeg gå den veien, men rådyr har som jakt større verdi for meg.
Men jeg tviler på at det tar så lang tid som halvannet år før bikkja jager. I august neste år er den 13 mnd., men det er ikke umulig at det blir los allerede i vinter. Det er både hare og rådyr i nærområdet mitt. Spørsmålet er om jeg da gjør veldig mye feil?