dreverjeger

Jeg opplevde at bikkja ble "frosset" i terrenget. Sto på samme plass i tre kvarter, mens losen vitterlig gikk langt unna. Tilbakelagt distanse for bikkja rikket seg heller ikke. Dette ødela muligheten for å postere om for oss. Jeg måtte kjøre inn i området og krysspeile. Til slutt "peilet" jeg bikkja inne i en bil! Der var den ikke, men i stedet ca 1km unna, der den hadde kommet fram til etpar av jaktkompisene. De meldte meg på radio. I ettertid har noen fortalt meg at det hjelper å slå av håndenheten, for så å restarte, når slike ting oppstår.

Takker. Får teste det i felten, om ikke jeg skal sende kjerringa nedover gata i kveldsmørtnan her Håper det virker når jeg skal ut neste gang. (ER det andre syn på hvordan dette gjøres, er jeg takknemlig for ytterligere svar) Hva synes dere forøvrig om rekkevidden på halsbånd. 1 km i kupert terreng, minst tre ganger så mye i åpent. Husker jeg feil når jeg mener det var bedre når utstyret var nytt? Her er forresten et bilde fra dagens los, hundespor overført til google earth http://dreverjeger.blogspot.no/2012/11/ ... -bein.html

Skal prøve her.... Husker du noe mer nøyaktig...?

Har 220 med dc40. Andre som bruker garmin astro, forteller at de ser hundens spor på hånddelen mens jakta pågår, men kan ikke hjelpe meg å finne ut av hvordan jeg kan få til det samme. Jeg ser den stiplete linjen etter meg selv, men ingen etter hunden, og lurer på om muligheten finnes, og i tilfelle hvor jeg går får å slå på denne funksjonen? Er jo ikke noe problem når jeg overfører til kart eller google earth på pc når jeg har kommet hjem. Problemet er ute i felten. Min 220 og halsbåndet fungerer forresten bra. I dag var det signal til 3 km (åpent landskap), mens i kupert område mister jeg bikkja ofte ved ca 1 km. Var såvidt jeg husker bedre når det var nytt, men ikke noe krise foreløpig..

Harr en to år gl Garmin 220 med dc40. Ved de siste jaktene har garminen koplet ut ved noen anledninger når jeg har trykket på "in" for å se kartet mer i detalj. Bildet bare forsvinner. Jeg må slå av apparatet, slå på igjen, og da funker det på nytt. Noen som kjenner til problem og løsninger?

Kan hende det er tråder om dette fra før, men jeg legger det ut likevel: Jeg bor ved kysten av Telemark (Bamble) der flåtten er en forbannelse både for folk og dyr. Bikkja er jamnt dekket av disse småkrypene etter jakt og trening. Selv i gresset langs veiene i bebyggelsen her sitter de ekle blodsugerne og smittebærerne, og venter bare på en anledning til å jumpe på det første og beste som passerer. Jeg har nå gitt hunden min "bayvantic vet" dråper, og er imponert over effekten. En pipette med dråper fordeles fra nakke til halerot. Første jakttur var 48 timer etter påføring, og bikkja kom hjem uten en eneste flått. Slik har det vært siden. Jeg har sett at det har krøpet flått på bikkja, men ingen har festet seg. Imponert!

I sin tid var en søknad fra meg delaktig i at bassetene ble godkjent for jakt på rådyr i Norge. Da er vi helt tilbake til enden av syttiårene. Jeg hadde en Hound jeg brukte til jakt, men det var få raser som var godkjent til rådyr. Prosessen før godkjenning tok svært lang tid, og i mellomtiden jaktet jeg med godt humør. Både her hjemme i Telemark og en periode jeg bodde i Narvik i Nordland. Bikkja vakte adskillig oppsikt i gata der. Alle andre hadde lettbeinte fuglehunder... Det hører med til historien at da godkjenningen for rasen kom til meg i posten, der det stod at jeg nå kunne bruke den på rådyrjakt, hadde jeg allerede avlivet hunden og gått over til ordinær harrabikkje. Skjøt flere harer og ett rådyr for min Basset Hound-tispe. Den drev ganske langsomt, men med et voldsomt losmål. Det var så det dirret i trestammene Min erfaring var likevel at Hound ikke er egnet som drivende hund i norsk skog. Den er for tung for terrenget. Det ble sår og slitasje på understellet. Spener ble revet av, og de svært lange ørene fikk gjennomgå. Spesielt Har siden hatt Artesien Normand med bedre resultat. En mye mer lettvin hund i norsk natur. Bedre egnet. Som sporhund tror jeg nok Hounden er svært godt egnet.

Noen som har erfaring med hvilken type hoftesekk til jakt (småvilt/rådyr), i stedet for ryggsekk? Hva er best? Bør jo helst også være ganske lydløs, samt romme nok til at man greier seg gjennom jaktturen.

Problemet løste seg ved å lese bruksanvisningen en gang til!

Billader følger vel med? Gjorde i alle fall hos meg.

Veldig fyldig og fint svar, Skurtfaen og Stefanvp. Skulle ønske lommeboka tillot like mye "stæsj" som nevnes her, men jeg må dessverre holde meg til ETT actionkamera, ved siden av et ganske bra videokamera jeg allerede har. 1920-oppløsning og 35 x zoom. Så en gang en film på youtube hvor en harejeger åpenbart hadde kameraet festet på hodet sitt, og dette var et fremragende opptak av jakta idèt haren kom mot jegeren. Det er slike scener jeg først og fremst kunne tenke meg å forsøke. Ut fra svaret ditt antar jeg at GoPro vil være det beste alternativet.

Vil kjøpe meg et kamera for jaktbruk, som kan monteres både på børsa og meg ++. Så denne testen vedr forskjellen mellom Contour og Gopro. Noen som har flere erfaringer å dele?

I ei drevergruppe på Facebook skrytes det av et svensk dekken for hunden, produsert i neopren. Finnes i nettbutikken TEBA, og jeg gjengir fra nettsida: Neoprenväst Camo mörk XXLarge 4mm Knäppning dragkedja+kardborre TEBA Västen är tillverkad i ett mycket kraftigt 4 mm tjock neopren försedd med en kraftig dragkedja i ryg... Noen som har erfaring med dette? En bruker skriver at hunden er like tørr og fin under vesten etter tre timers jakt, samt at vesten beskytter veldig bra i røft terreng. Ser forøvrig at det er kr å spare på å handle over nett i nabolandet, uten at jeg har regnet på frakt. Eksempelvis koster Jâgerens JOker (som jeg har brukt til nå) 335 i norsk nettbutikk, men bare 219 i den svenske.

Takker for gode svar. Tester middelet i nakken først, så får vi se. Duger ikke det, blir det halsbånd. Finfint testområde her i alle fall, for det er utrolig masse flått!

Den skal jeg prøve, Rufus. Noen andre som vet noe om hålsbåndene mot flått? Funker de, eller ikke? Kanskje best å ha halsbånd på flåtten... Eller helst en bitte liten garmin, så man ser hvor de er )

Det er starten av desember, og den utrolig milde vinteren så langt fører til at hundeiernes verste plage i min del av landet (ikke annet enn streifulv her ennå) fremdeles er aktiv. Så sent som i dag pellet jeg en flått av valpen. Noen som vet hvilke flåttmidler for hund som er best? Med tanke på kommende sesong, må jeg gjøre noe for å beskytte den. I en annen del av fylket her har faktisk hunder fått borreliose og blitt veldig syke pga flåttbitt. Det er såvidt ille her jeg bor (Bamble i Telemark) at man kan finne 20-30 småkryp som valser rundt om på menneskekroppen etter en tur i kratt og kjerr. På den forrige bikkja hendte det jeg plukket flått som hadde festet seg, opptil flere ganger år dag. http://dreverjeger.blogspot.com/2011/12 ... tervr.html" target="_blank Altså: Hvilke mottiltak er best? Hvor ekstremt det kan fortone seg med flått, får man et skremmende bilde av her: http://lavvumann.blogspot.com/2010/04/h ... ngrep.html

Noen gode råd her. Takker!

Noen som vet om det finnes halsbånd som virker i forhold til unødig bjeffing i hundegården? Erfaringer med dette, og om det influerer på hunden, evt losføring? Det markedsføres flere typer, men jeg aner null om dette, og vil ikke bruke slikt utstyr om det ikke er trygt - og virker! Bikkja mi har et topp, oppvarmet hundehus, en platting i hundegården hvor den kan sitte/ligge høyt og ha oversikten, etc etc., men jeg skulle gjerne se at den var der gjennom dagen uten å plage naboene.

Finfin jakthistorie

Det er åpenbart mange metoder. I min søken om drever på nettet, kom jeg blant annet over dette: http://www.melfaldsjakt.com/jwjana_0001.wmv" target="_blank Jeg tror personlig at jeg holder litt igjen, som jeg skrev lenger oppe her, og lar hunden få sjansen fra høst 2012. Den runder ett år i juli.

Du har et poeng der. Jeg går oftest med peileren i brystlomma, og ser bare på den ved behov. Er fornøyd med min Garmin, men det hender ofte at det kommer en melding om at noe forstyrrer hundeenheten med påfølgende spørsmål om man skal fortsette å spore osv., og om denne meldingen får stå på skjermen (uten at jeg har oppdaget) tilstrekkelig lenge, får jeg ikke fjernet den. I enkelte tilfelle må jeg "tvangsskruav" (jøss, nytt ord!,men det betyr at jeg må holde offknappen lenge lenge inne) garminen, og så skru på igjen for å få utredet problemet. Noen som kjenner til bedre løsninger? Jeg opplever fra tid til annen at det er veldig mange forstyrrelser fra andre hunder, og det blir nok bare verre, siden garmin fremdeles selger som det velkjente hvetebrødet. Kanskje en løsning er å bruke amerikansk likevel? Det er vel helt andre frekvenser?

Jeg har min første drever, og gleder meg til prøver. Det ser ut til at jeg må ha med ei halv ei i sekken til "reparasjon" for hangover til dommer`n... for å høste ekstra poeng! Nei, alvorlig snakka: Sånt er trist å lese, og den rette veien å ta det for å få rettet det opp, er jo å offentliggjøre det. Eller true med det. Da blir det garantert siste gangen!

Det må nok bli sånn her i gården også. Jeg har luftet spm om hvor tidlig hunden skal trenes, og falt ned på ned en løsning der den er i skogen (og godt kan leite, evt jage litt) fra 5-6 mnd, mens man må være varsom når den er under året. Den er halvåret ved nyttår, og forutsatt at forholdene tillater det kan den vel egentlig få lov å snuse litt harespor i januar/februar, men jeg vil tro at jeg må styre dette avhengig av værforholdene. Det er ikke ønskelig at bikkja forstår at den skal bruke synet (spora i snøen) i stedet for nesa, så det bør vel helst være bart eller hard skare. Men selve starten kommer vel da fra båndtvangen oppheves. Her jeg bor, er det ingen særskilte regler, så vi kan slippe 21.8. Og da er det først hare som gjelder.

Det blir omtrent på samme måte som å være kvinne på vei hjem fra fest i Oslonatten - - - - og være i stor fare på grunn av noe som egentlig ikke burde være der - - - -

Jeg har forespurt Kjell Lennartsson, Hârkila gård (oppdretteren av Hârkila-linjene) hva han mener om dette, og her er hans svar: Hej Kyrre Jag rekommnederar att man är ute i skogen med valparna ifrån att den är 5-6 månader. Men skulle de börja jag lite längre drev när de är under 12 månader så bör man vara försiktig så de inte tar ut sig. Viktigt är att ge unghunden vilodagar mellan jakterna. Av svarene fra dere andre, og fra Lennartson, oppsummerer jeg at man tar det litt forsiktig i starten, og lar der står litt mer til etter fylte året. Det er et tempo jeg tenker passer bra til det jeg har startet med. "Skogstilvenningen" min i dag baserer seg på at hunden får utfolde seg fritt (noe jeg tror er utviklende på alle måter), at den blir trygg på meg (finner meg alltid), og at jeg gradvis lærer den blodspor. Ved passert nyttår er den halvåret, og dersom vær- og føreforholdene tillater det, kan jeg fortsette med dette ut til båndtvang. Når båndet kan slippes igjen, er bikkja litt over 13 mnd, og da kan det vel passe å pode den inn på en velkjent harefot.