Del

40 meter, ja. Hørtes grunt ut, men etter Tommys erfaringer har jo ikke dybden så mye å si for hågjelen, sånn som jeg trodde. Så da er vel artsbestemmelsen nesten avhengig av bilde...

Hvittingen, eller av noen kalt "havets kylling" fordi kjøttet er hvitt (og like kjedelig, synes jeg), er langt fra giftig. Det er en liten torskefisk som i tilsynelatende ekstremt sjeldne tilfeller bikker 3 kg, og her i sør hvor jeg fisker, er stor når den bikker halvkiloen... Så hvis torsk på 3-4 kg er agn, så er vel hvittingen agnet til agnets agn...

Jeg brukte araldite, og ja, det sitter fortsatt som støpt. Er dog ikke mer enn et snaut år siden, så hvor relevant det er i forhold til holdbarhet kan vel diskuteres...

Sjøørreten fikk være i fred, prøvde ikke det nei. Har dårlige erfaringer fra isfiske etter sjøørret tidligere, med kun frosne føtter som resultat...

Edit: Hågjel ja, det er en mulighet det også. Men er ikke det en dypvannshai? De jeg har vært med på å ta, har tatt på flere hundre meters dyp i Tronheimsfjorden... Hvor dypt ble haien tatt, Graahund?

Kan det være en slik? Eller eventult denne? Sistnevnte er dog noe sjelden, så første er vel mer sannsynlig.

Ellers var jeg på isen utenfor Melsomvik i går, ca. 35 cm med god is. Var litt småhvitting og småtorsk å få, men egentig rimelig dødt i forhold til hvordan det har vært flere ganger tidligere. Men det er ikke første gang at det er lite aktivitet, slik har det vært flere ganger mellom perioder med mye fisk.

Det er nokså stor variasjon mellom 17 HMR-løpet og 22 LR-løpet, ja. Men innstillingene til hvert av løpene jeg ender på etter løpsbytte, er rimelig likt for hver gang, uten at jeg har forsket spesielt nøye på det. Egentlig burde jeg prøve å ta løpet inn og ut og teste treffpkt. mellom hver gang, men jeg har verken hatt tålmodighet eller behov ennå. Får vel ta det når snøen er borte, løssnø, løse deler og kalde fingre har en tendens til å bli dyrt...

Jeg har hatt litt problemer med mating av siste skudd og "høvling" av underliggende patroner under mating (medfølgende 22 LR femskuddsmagasin), og opplevd at man med 17 HMR må ha litt "fart" på bolten for at mating skal fungere uten problemer. Ved sakte mating spretter patronene opp, og kanten mellom hylse og kule støter mot kanten av kammeret slik at patronen må dyttes litt ned før det kan fortsettes. Ved rask repetering, har jeg aldri hatt problemer.

Skal man virkelig pirke, så kunne vel stokken (har Americanvarianten) med fordel ha vært noen cm lenger, men en kolbeforlenger fikser dette enkelt. Ellers er ny innskyting ved løpsbytte litt småplagsomt, men helt klart til å leve med da 17 HMR er moro, 22 LR billig, og løpsbytte ellers er både enkelt og raskt.

Ellers er jeg kjempefornøyd, spesielt etter montering av Yodave-kitet, både presisjon og "komfort" ved skyting er upåklagelig om man ser bort fra overnevnte. Kan helt klart anbefales!

Tja, ble vel ikke laget en offisielt godkjent versjon så vidt jeg kan huske, men i og med at jeg ikke skyter godt nok til å imponere uansett, så tok jeg meg friheten til å jukse litt... Det var helt umulig å se senterprikken av blinken medforstørrende retikkelet, for å si det mildt, så da ble det modifisering:

Jeg husker ikke helt hvordan jeg gjorde det, men jeg fikk streken til å bli 99 mm, altså godt nok for meg. Er du perfeksjonist, kan du jo sette opp blinken på 99 m Tror jeg fikk skalert blinken/bildet ved å lime den inn på word?

Hvis dette er utenfor "reglementet" til denne testen, så gi beskjed, og bildet blir fjernet.

Noen som vet hvordan isforholdene er i Melsomvik?

Det har visstnok vært folk på isen. Uten at det betyr så mye. Er det noen som vet noe om istykkelse i Melsombukta?

Ja, det er veldig enkelt. Lurer du, så kan du alltids bite i det sure eple og lese bruksanvisninga som følger med (mener jeg å huske, i hvert fall)

"Tegninger/skisser" fra beskrivelsen over:

@Gubben38: Jeg har lurt på det samme tidligere: viewtopic.php?f=112&t=58041

Tegning har jeg ikke, fella har jeg bygget etter idéen i hodet. Skal se om jeg ikke kan lage en tegning på paint ( ) senere, og editere innlegget. Uansett, midt på fella, altså der bakveggen er på fella du lenket til, stikker det opp ei lekt med ei øyeskrue, med den oppgava å holde “dørene” oppe via en snor, når fella er satt opp. Disse to snorene holdes fast av en mekanisme basert på samme patent som musefeller; altså den “stanga” som holder bøylen (musefelle) nede i spent posisjon, holder her løkkeendene til dørene. Alt dette er utenfor selve buret for enklere oppsett.

Til den delen av musefellemekanismen der åtet vanligvis plasseres, er det festet en tråd, som herfra går ned i buret, og som igjen er festet til tramputløseren som er formet som ei slags bøyle rundt åtet. Når skjæra hopper på denne utløseren, skjer altså det samme som når ei mus løser ut musefella, bortsett fra at det er dørene som faller. Trampet som skal til for å løse ut fella, kan veldig enkel justeres ved å bøye og modifisere musefellemekanismen, slik at småfugler som eksempelvis meis og stær ikke løser ut fella.

Alt i alt en kronglete beskrivelse av en veldig enkel patent

Jeg har ikke vært veldig ivrig med å sette opp fella, men det har vel blitt rundt 15 skjærer til sammen, tror jeg. Merk at skjærer, som andre kråkefugler, er intelligente og lærer fort. Det er dermed som regel ungfugl som går i fella, som er minst skeptiske, selv om første fugl gjerne er eldre fugl. De påfølgende to-tre fuglene er så godt som alltid ungfugl. Etter noen skjærer pleier det å være slutt på fangst for flere måneder.

Et annet tips er å la fella stå permanent åpen og en stund først, slik at skjærene venner seg til å finne mat der. Det pleier å gi mer uttelling når man først er i gang.

Feller av den typen virker fint, selvom jeg har laget den dobbel (slik at det er fri gjennomgang, og begge "dørene" smeller igjen samtidig, de er mindre skeptiske da), og med en annen utløsermekanisme slik at det blir tramputløsing. Her har skjærene generelt vært skeptiske til alt som er bundet fast, og altfor forsiktige til å nappe i åtet såpass at fella har løst ut, slik fella det er linket til er konstruert.

Takk for svar!

Hvor i huleste var den stokken gjemt? Boyds-sidene er da ikke sååå rotete

Vet du tilfeldigvis om de nyproduserte stokkene også omfatter stokker til American uten thumbhole? Det kommer vel neppe som en overraskelse at jeg heller ikke har funnet en slik variant...

Den nye Boyd stokken som er laget til CZ455.

Er det denne? Er den eneste stokken på Boyds sine sider jeg greier å finne til 455. Dersom det ikke er denne, har du link?

Ja, all jakt er forbudt i dette tidsrommet. Dessverre.

Edit: fredninga gjelder selvsagt også fangst.

Merk imidlertid at selvom avtrekket blir "renere"/midre kryp med og lettere med nevnte sett, så er avtrekket fortsatt direkte. Skal du ha trykkpunkt må du bytte avtrekk el. (ikke vet jeg, trives personlig godt med direkte avtrekk).

Det er klart, drar aldri på jakt uten ny innskyting/kontroll av treffpunkt etter demontering, tiltrekking av skruer ol. Det passer egentlig veldig greit å fikse dette nå, da trådkorset ikke er helt i vater i forhold til rifla, ikke så mye, men nok til at det er irriterende. Av en eller annen grunn blir det ikke riktig uansett hvor nøye jeg er...

Takk for hjelpa, forresten!

Jeg har ikke prøveskutt ammoen uten demper, da mye av skytinga jeg driver foregår hos bønder i nærheten, og jeg ikke ønsker å forstyrre mer enn nødvendig. Men med demper, lå gruppene rundt 12 cm unna der så godt som all 150 grains-ammoen jeg har prøvd, har havnet.

Jeg får vel pusse litt i morgen...

Dette med spredning med forskjellige ammotyper, har jeg egentlig bare hatt problemer med når jeg har gått fra rundt 150 grains, og opp til 180 grains. 180-grainerne hadde heller ikke spesielt god presisjon, så enten gikk bare ammoen dårlig i rifla, eller så kan jo dette med inntilliggende kant ha hatt noe å si. Ut i fra det som har vært skrevet over, er skader det altså ikke å fjerne kanten. Så da må jeg vel gjøre det...

Bare for sikkerhetsskyd:

Det er ikke slik det skal se ut? Den lille glippa som kan se ut å være på bildet, går ikke helt rundt, og det er ikke nok til å få papir av noe slag under. Hvordan fjerner dere denne kanten uten en maskinpark av noe slag, pussepapir?

Da var jeg ikke helt på bærtur ang. ekstra støtte, i hvert fall.

Uten demper gikk riflen i klisterlappen, med demper opp mot 5 cm samling.

Det var såpass ja... Da er jeg heldig, for rifla med demper går heldigvis bedre enn det. Men, da er jeg klar over det, den gangen jeg har problemer med presisjonen. Demperen min er forresten en A-tec Maxim, kal. er 308.

Mener du bakkammerets bakerste kant (mao. første hullet du trer løpet gjennom når demperen skal skrues på)? Hvis det er den du tenker på, så ligger den kanten inntil løpet hele veien hos meg, uten at jeg skyter godt nok til å ha merket noe negativt med det. Jeg trodde dessuten at denne kanten skulle funke som en ekstra støtte for demperen, slik at ikke all belastning ved slag ol. skulle støttes kun på gjengepartiet. Hvor mye var det du hadde å hente på presisjonen ved å "frilegge" løpet?

Det finnes i hvert fall et krav om human jakt. Og det kravet overstyrer i mitt hode forbudet mot å skyte hjort med hagle, gitt at man er sikker på at hagleskuddet medfører momentan avliving. Noe jeg faktisk tror at viltmyndighetene er enig i, når saken er så tydelig som denne.

Nei, bever går som småvilt.

Endelig!

Da har jeg omsider gått fra å være Norges beste revelokker uten uttelling™, til å faktisk ha skutt rev. Jeg har under tidligere turer etter rev fått inn plenty med rådyr, kråker, skjærer, nøtteskriker, fått uldende svar fra hunder i nærheten, jeg har måttet slutte å lokke grunnet innpåslitne ugler, men aldri sett snurten av rev. Typisk nok. Men, selv blinde høner kan finne korn...:

Tidligere i kveld satt jeg og lokket, lent inntil et råttent traktoregg. Det vil være en overdrivelse å si at jeg hadde troa på uttelling, men jeg måtte jo prøve likevel... Etter omlag ett kvarters lokking, med mest mulig oppmerksomhet mot stedene jeg trodde det var mest sannsynlig at reven ville dukke opp, snudde jeg på hodet så langt det var mulig, og jaggu stod mikkel på 35 meter og stirret på meg. Helt plutselig, jeg hadde fulgt med i den retningen jevnlig. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne, og nærmest måpene fikk jeg samlet meg. Men, reven stod altså rett bak meg, med full oppmerksomhet på meg, og rifla "satt fast" i tofoten, som igjen på mirakuløst vis hekta seg inn mellom noen grasstrå som dannet løkker med tuppen ned i snøen. Og du verden hvor sterke og seige slike grasstrå kan være, når alt skal foregå med rolige bevelgelser! Uansett, reven snudde etter hvert, og jogget noen meter, noe jeg fikk utnyttet og flytter rifla noe. Så var det bare å stoppe bevegelsen når reven igjen så på meg, og etter å ha gjentatt prosedyren noen ganger, var jeg nesten klar. Dvs, tofoten satt jo fortsatt fast i rifla, og på grunn av traktoregget, kunne jeg ikke spre beina til tofoten, som mistet sin funksjon og ble degradert til en enbeint skytestøtte. Utrolig nok stod reven fortsatt der, og det smalt. Min første rev var et faktum Var for øvrig ei tispe på 6,5 kg.

På vei hjem igjen gikk jeg i mine gamle spor, og oppdaget ferske revespor i snøen, i retning av posten min. Jeg er helt sikker på at sporene ikke var der da jeg gikk til, så de var ferske. Sannsynligvis tilhørte de reven jeg skjøt, noe som jeg synes er gøy, da dette er ca. 700 meter fra stedet der jeg lokket. Så det er ihvertfall ikke noe i veien med rekkevidda.

Det eneste negative jeg sitter igjen med nå, er at jeg ikke fant igjen tomhylsa etter skuddet