Kalstad

Har ikke noe bilde her nå, men min hund snorker! Ofte.

Den ligger under vinduet på somerommet, under kaldtrekken der, og den drømmer, ser det ut til. Vet om det er kattejakt som foregår, men bena til hunden beveger seg hurtig, som om den forfølger ett eller annet.

Merkelig personlighet den hunden der.

Krefter som tas opp kalles vel arbeid.

 

Nei, arbeid er kraft ganger vei. Du yter en kraft mot bakken selv om du ligger rolig uten at du utfører et arbeid av den grunn (med mindre du er madrasstester av yrke da).

Du ordleger deg litt upresist,V111, men jeg ser det slik at du har helt rett i det du sier. Med 'arbeid som tas opp' mener du vel økt potensiell energi i form av økt kompresjon i en fjær, f.eks. en rekylfjær eller hammerfjær? Dvs. at fjæren(e)s (økende) motkraft reduserer massefarten til glidestykket. Det gir økning i fjæren(e)s potensielle energi, og altså et resultat av 'arbeid' utført på fjæren(e), slik du sier.

Den som måtte mene noe annet anbefales å bla litt i sine (elementære) lærebøker.

+-poeng til V111 der.

Jeg HATER virkelig at forvaltninga blir mer og mer styrt av symbolpolitikk og følelser, ikke forskning og fakta.

En sterk debatt dette her. Tillater meg å utvide temaet litt ved å trekke inn sideproblematikken om bruk av kunstig lys ved jakt. Ser dette litt i sammenheng.

Jeg jakter selv, ikke om natten, og ville ikke likt det om noen drev hjortejakt med med bruk av kunstig lys i form av 1000-metere på bil brukt borte på jordene her. Har faktisk hørt om slike ting i media fra andre deler av landet.

Vi jegere er i mindretall i forhold til de ikke-jaktende, selv ute på 'glæsbygden', tror jeg. I denne debatten savnes tanken på hvordan jakt oppleves av ikke-jaktende, og spesielt på slike brukere av ut- og villmark, både sent og tidlig. Disse bør også tas hensyn til, og være, skal vi si 'stemmeberettigede' siden dette også angår dem.

Har ikke vansker med å forestille meg at skuddsmell til uvanlige tider av døgnet kan nok virke urovekkende på ikke-jaktende, og derfor bli misbilliget.

Tør si at jeg ser det litt slik at vi har nokså romslige jakttider slik det er nå, og ser ikke noen stor hemning (for meg) i forbud mellom kr. 21 og 05.

Her har jeg vel stukket hånden inn i et ormebol, og ertet på meg hissige motdebattanter. Tror ikke jeg har ord på meg for å være skvetten, og det heter vel også at 'kun død fisk driver med strømmen'.

Og for å være forut for visse hissige 'entities' her på forumet: dette er ikke et forsøk på trolling, men på å få litt utvidelse av horisonten i debatten.

Ja, og vi tar med H&K P7 også, selv om den ikke er ute blant sivile her.

 

P7M8 og P7M13 var for ikke lenge siden tilgjengelig fra http://www.jevnagent.no og dukker opp på bruktmarkedet av og til. Fine våpen med litt kort siktelinje. Mange sivile som eier slike.

Her må jeg igjen be om syndeforlatelse. Det hele skyldes en nedstøvet hukommelse: jeg tenker på ikkepå H & K 7, men på H & K VP 70 i M utgave, altså militærutgaven. Fikk prøve en slik en i USA for noen år siden. Mener at den hadde mulighet for skulderstokk, og at den også hadde mulighet for full auto, selv om jeg bare brukte den i halvauto. Stygg var den. Mener å huske (med noe usikkerhet) at den utgaven faktisk hadde 'fluted chamber' også, men er ikke helt sikker.

Ladninger for 9 mm, brukt i .38 Spec hylser i en .38 Spec. tønne, hvor kulen er satt så dypt at hylsevolumet bak kulen tilsvarer 9 mm, kan nok gi overraskelser. Særlig i tynnveggede tønner.

I tilegg kan økning av settedybde i rake hylser, som er ladet med hurtigbrennende krutt, gi trykkekskursjoner.

hvis jeg ikke husker helt feil, så hadde M3 "Grease gun" et system som var basert på et tungt sluttstykke, blow back og "open bolt".

Her husker du riktig.

og sene med ren blowback og himla tungt sluttstykke.

I tillegg fins en variant som ikke er "select fire" og som skyter fra lukket bolt. Alle har ihvertfall helt fast pipe.

Enig med du der.

Men det finnes pistoler med delayed blowback, bl.a. H&K P9 som benytter samme prinsipp som G-3

Ja, og vi tar med H&K P7 også, selv om den ikke er ute blant sivile her.

I overkant topptung den der?

Luger P08 har fast pipe, og her er "låsing" av sluttstykket mer en forsinket åpning enn en egentlig lås

Lurer på om ikke H&K P9 og P7 kan puttes i kategorien forsinket låsning.

Skulle en lage en 1911 (i .45ACP) med fast pipe måtte en enten finne en ny måte å låse/låse opp sleiden på, eller bruke et svært tungt sluttstykke og kraftig rekylfjær. Se f.eks. Thompson maskinpistolen - slutstykket veier vel mer enn en 1911-pistol?

Ja, og det finnes flere maskinpistoler, både i 9 mm og .45 ACP som skyter med 'tungt' sluttstykke. Og de avfyres med sluttstykket i bakre stilling.

Den gamle amerikanske WWII M3, 'The Greasegun' i .45 ACP gjorde vel det.

Ja, er klar over det der. Men 8x57 er ikke en Mauser konstruksjon, den ble konstruert av en nedsatt teknisk kommisjon.

Men den ble jo kamret i en rifle konstruert av Mauser. Derfor har patronen (noe misvisende, vil jeg påstå) hos noen fått betegnelsen 8 mm mauser.

Husk at Wikipedia er skrevet av amatører, og at personlig synsing der ofte kommer til uttrykk.

Men det forstås av de fleste hva som menes med 8 mm Mauser, eller 7.92 (8 x 57 S-kaliberet) som vi kaller den.

I patronene hjemland, Tyskland, ser jeg betegnelsen 'Die 7,9 Infanterie Patrone' brukt i teknisk litteratur over temaet. Den liker jeg.

Spørsmål til trådstarter (og andre for den del), hvorfor ønsker en å bruke plastbelagte kuler? (Fordeler/bakdeler?)

1. Håp om mindre blying i løpet?

2. Håp om mindre blystøv i luften på innendrøsbaner?

3. Vedvarende god presisjon over et større antall skudd før puss blir nødvendig?

@1: Dersom riflingen skjærer gjennom gjennom plastbelegget kan det blye på riflebommene. Det er ofte der blying først viser seg.

Man kan antakelig også få plastbelegg i løpet i tillegg til litt bly på bommene? Antar, uten å vite sikkert, at det kan bety at grundig puss før ny skyting med blykuler må til for å få godt resultat.

@ 2. Godt mulig det. Men det lukter brent plast, uten at jeg skal våge å si noe om sunnhetsgehalten i den lukten.

Blystøv dannes også når kulen treffer kulefangeren på innendørsbaner. På fornuftig konstruerte nyere baner er det luftavsug som hindrer dette i sige tilbake til standplass.

Ikke alle innendørsbaner er slkt konstruert har vi erfart.

(Husk at selv om bly er tungt vil de minste blystøvfraksjonene kunne holde seg i luften en god stund).

@3. Dette vet jeg ikke noe sikkert om, men andre her vet antagelig noe. Kan dette være noe analogt med skyting med skarp ammo etter trening med blåplast i 'Forsen'? (Ikke vet jeg).

mengden med annonser er snart like stor som vanlig stoff.

Egentlig minner det sterkt om hvordan de siste årene av Våpenjournalen var, før den dødde ut..)

Ja. Og hvordan amerikanske våpenblader ser ut i dag. Der må det letes for å finne lesbart stoff.

Det svenske VT har nå gått opp til NOK 69 i løssalg her i landet. I Sveariket koster det SEK 49 (ca NOK 43). Ytterligere grunn til å dra over grensen det.

Mye bedre å kjøpe en Bullet Puller die med løs klemhylse til aktuelle kaliber. Sett i pressa, dra til og og kula er ute. Ikke blir det kruttsøl heller.

Ja, bullet puller 'collet' die, (kuleuttrekker-die), er tingen til mantlede kuler. Raskt, og uten kruttsøl.

Til blykuler er bullet puller dien uegnet.

Man trenger nok ofte både kulehammer og kuleuttrekker-die. Lader man blykuler, være seg til rifle eller pistol, trenger man en kulehammer. (Det blir noe kruttsøl da, ja.).

@ G. Larson: Jeg må presse ladeapparat-armen OPP for å få ut kula jeg.....

Har to kulehammere: en eldre Lyman og en 10 år gammel Dillon. Ingen er perfekte, men Lyman sin eldre type er verst. Den har en tynn plastkork,som klemmes ned på hammeren. Denne 'korken' har et spor for en tynn plate med utfresning som skulle passe det meste av patroner. Men denne platen er for tynn, slik at den bøyer seg om man slår til litt, og det må man!. Denne platen har for lite inngrep, kun to punkter, og glepper av og til ut av utdragersporet i hylsa.

Dillon sin hammer har et tredelt 'klips' holdt sammen av en gummiring, som holder tak i hylsa. Funker litt bedre.

Dersom 22wm er grovere enn 22lr hvordan har det seg da at man får 22wm tønner til div. 22lr revolvere?????

Er det noen av de skråsikre som faktisk har målt??

Meg bekjent løses dette med at manm velger den groveste løpsdiameteren (altså den for .22 mag) og driter i at .22 lr slingrer litt...

Her har Hassel rett, og jeg har fått korrigert en feiloppfatning jeg har gått rundt med i mange år

Men tilbake til .22 Remington Jet. Denne er som kjent fremstilt ved å presse ned .357 hylser til å ta en kulediameter på .222, dvs. samme som .22 r.f. : http://en.wikipedia.org/wiki/.22_Remington_Jet" target="_blank

Men det er en c.f. patron. Gjengediameteren på kragløp er nokså romslig i forhold til rifler for småkalibrene.

Er det helt umulig å dreie ned gjengeskanken, og gjenge på nytt sentrert etter løpsboringen? Kan nok by på børsemakertekniske utfordringer, men neppe helt umulig.

.22 Rem Jet var på en måte forut for sin tid (1961), men ble først kamret i uegnet våpentype.

Fordelen er rikelig tilgang på relativt rimelige 'basis'-hylser.

Mantlede kuler i .222 finnes vel enda. Mulig at kuler for eldre .22 Hornet våpen kan brukes (de var .223"). http://www.gunnersden.com/index.htm.22hornet.html" target="_blank

 

og nei, kan ikke kamre i andre enden, det er de for tynne til...

.22 L.r. kammeret er et kort kammer. Kan løpet kappes litt i kammerenden og kamres om? Siden .22 løpet er beregnet for randtenning, og altså antagelig boret litt off-center, kan det kamres til .22 mag?

La oss se...dette er altså et trangt .22 kaliber løp, trolig tilpasset kulediameter .222".

Omkamring til .22 Remington Jet? Fungerte mindre bra i revolver, men hva med en rifle i det kaliberet?

I Krag? Nei, men i en annen låskasse for de mindre patronene.

.22 remington Jet? Kråkemedisin?

Nå undres jeg på om det bør begynnes i den andre enden, altså eliminasjonsmetoden?

Uharmonisk? .22 Loudenboomer er en klassiker. Ubrukelig til alt.

I mangel av noe annet å kjefte om bare må jeg få kommentere at 8 x 57, I eller IS, ikke er 'Mauser'.

Men det forstås hva som menes, så da kan vel slike som meg bare holde tett?

Da gjør jeg det.

Til informasjon, jeg har lest det du har skrevet. Jeg prøver heller ikke å drite deg ut, det greier du meget godt selv- uten min hjelp

Pyyhhhh.......

@Kalstad: Nei, det metriske svaret på .358 er 9mm , men du har vel forsåvidt rett likevel, siden utvalget i europeiske, levende riflepatroner i 9mm er forsvinnende lite, om i det hele tatt eksisterende.

Ja, jeg er klar over at 9 mm (rifle) er .358. Har vært med i 'skytebevegelsen' i mange år, og har fått med meg det.

Ja, tenkte presis som deg: vi har noen nær, eller helt, 'obsolete' patroner med nær 9 mm kulediameter. De kamres det ikke våpen for lenger (unntak kan være for nostalgikere som bestiller custom kamringer).

6,5 x 55 gir med en tung kule (9,3 g) for kaliberet 850 m/s.

7 x 57 gir, med en tilsvarende tung kule (ville tilsvart 200 gns med tilsvarende lengde i forhold til kaliberet ) ville slitt med å komme opp dit, tror jeg.

En 175 grains kule i 7 x 57, selv om den ble ladet til 'moderne trykkstandarder' for jaktpatroner? Godt under 800 m/s?

Men 7 x 57 er, som du sikket mener, en pen og tjenlig, men litt 'underskattad' patron. Den er en god representant for den europeiske metriske kalibertradisjon, slik jeg ser det. Forholdet 7 x 57 vs. 7 x 64 ligner på forholdet 9,3 x 57 vs. 9,3 x 62.

Mange våpen i 7 x 57 forstår vel mest spansk?

Spania er ett av de få land i Europa (eneste?) som har hatt 7 x 57 som armépatron, såvidt jeg husker. Det kan være en grunn for den snevre utbredelsen patronen har, også som jaktpatron.

Men gode alternativer etter de kriteriene er faktisk de tre mest kjedelige vi har.

6,5X55, 308win og 3006.

6,5 x 55?

Her kommer jeg med en påstand som de fleste nok vil stille seg helt uforstående til:

6,5 x 55, i solide nyere våpen, ladet til samme trykk som moderne jaktatroner, har prestanda som i realiteten ligger i magnumkategori.

6,5 x 55 er kapabel til å sende avgårde en relativt tung kule for kaliberet i 850 m /s. Magnum-ytelse det.

Derfor er det forsvinnende lite å gå opp ytterligere i hylsevolum forhold til 6,5 x 55, man vinner nokså lite, i løp med rimelig lengde for jaktvåpen.

Huh? 6,5 x 55 er magnum? Skal høre j.... mye før ørene detter av, heter det.

Harmonisk kalibrer .30-06? Nei, er ikke med på den.

Men 7 x 57? Litt nærmere den der.

Da er vel 9.3x57 den beste kanidaten.

Ja, ja, ja, som jeg skulle sagt det selv.

Kommer ikke forbi den når det skal tenkes harmoni og effektivitet (dvs. utnyttelsesgraden av energien i kruttet i patronen... )

konkludert med at det generelt sett var .35(9mm)-kaliberet som best utnyttet kruttmengden i de forskjellige "patronklassene". Jeg husker ikke alle kriteriene og parametrene så godt, men hovedpoenget var vel kruttmengde kontra hva en fikk igjen av energi

Ser det der som en bekreftelse.

Moderne 9,3 mm patroner har kulediameter .366", og jeg ser det som det metriske svar på .358" kategorien i 'tommelandene'.

En kamerat kjøpte for nokså mange år siden en HK halvautomat i .223 med tanke på rådyrjakt.

Våpenet kastet hylsene, (med sivil fabrikk-jakt-ammo), over taket på ei bu som stod litt bak og til høyre for skytebenken, styggmange meter det (!). Hylsene vi fant igjen hadde også fått hard medfart i utkastet, det var tydelig.

Våpenet hadde et litt for militært preg, mente han etterhvert, og han har siden gått over til en boltrepetér til rådyrjakt.

Har selv en oppskrift på Islandsk rugbrød.

Bring gjerne oppskriften.

Det enkeleste er ofte det beste:

Baker ikke sjøl, og slett ikke brød, men madammen gjør det. Hun baker flere slags brød, men fellesnevneren er at brødene har en litt kompakt konsistens.

Så jeg kjøper med meg billigkneip fra COOP/Xtra (NOK 6,-) eller fra RIMI/First Price (NOK 5,50). Brødene kappes i maskinen i butikken, pakkes i dobbel brødpose i butikken. Smaker ikke sagflis slik noen mener. Legger heller litt mer kroner i godt kjøttpålegg.

Da har jeg brød til turen, og det tiloversblivne legges ut til rådyr eller fugler. Det kan jeg ikke gjøre med madammen brød, Fikk hun vite det ville hun nok ikke bli nådig.