rdalen

Jeg er akkurat en snartur til USA, og ser at viltkameraer er en del billigere her borte. Jeg er ute etter et kamera som kan sende MMS-bilder ved hjelp av 3G/4G eventluelt e-post. Å bruke et norsk sim-kort tror jeg ikke er noe problem, men det er kanskje en utfordring hvis ikke kameraet kan benytte norske frekvenser. Er det noen som har erfaring med dette? Jeg har forsøkt å lese meg opp på et par tidligere tråder, men jeg ble ikke noe særlig klokere.

Jeg forsøker å laste ned den detaljerte sporloggen for hunden som ligger i halsbåndet. Jeg følger bruksanvisningen og alt ser ut til å gå bra. Astro 220 bufrer korrekt, og jeg får melding om at det er klart til overføring til pc, og at jeg skal trykke enter når overføringen er ferdig. Så trykker jeg overfør fra Basecamp, og ser at det overføres filer fra astroen. De overførte filene legger seg i en ny liste i Basecamp, men der er det ingen detaljert sporlogg. Ikke kan jeg finne den noe annet sted heller. Har noen vært borti dette?

Ja, det ble Finnmarkstur på oss også. Vi dro til Kautokeino, og bodde på Arctic Motell Kautokeino Camping. Vi jaktet i flere jaktfelt, blant annet KAU10 inn mot Bidjovagge. Der var det bra med rype - for en som er vant med søringforhold, var det veldig bra. Det var 10-12 fugl i kullene og det gikk sjelden mer enn 20-30 minutter mellom hvert kull.

Det går helt greit å overføre filene fra brikka til MAP mappa på PC'en, men det hjelper ikke. Basecamp klarer ikke å lese filene. Det er sikkert feil filformat. Eventuelt er det kopibeskyttelse eller kanskje begge deler.

Nei, det er akkurat det. Ingenting dukker opp, unntatt base map. Kartene som ble levert på CD og overført til GPS'n via Basecamp er ikke noe problem. De kommer opp som kartvalg. Det er når kartet er levert originalt på brikka problemet oppstår.

Endelig er det mulig å få kart som dekker hele Norge til en fornuftig pris. "TOPO Experience PRO v3 for Garmin devices" koster 12 - 1300 kroner, og kommer på en liten brikke som passer rett i Astro 220 og andre Garmin GPS'er. Men jeg ble lang i trynet da jeg ville se på kartet på PCen. Det ser ikke ut til å være mulig å få Basecamp til å lese kartet fra GPS'en eller å kopiere det til PC'en. Det er noe dritt, for det er sevfølgelig svært mye lettere å planlegge turer og analysere spor på PC'en enn på den microskopiske GPS-skjermen. Er det noen som har fått til å vise kart fra GPS brikka i Basecamp? Finnes det noe tjuvtriks eller workarounds? Jeg er ikke interessert i å piratkopiere brikka, eller legge det inn på andre GPS'er, kun å få kartet til å synes i Basecamp.

Jeg er enig. Selvsagt skal hunden ha stort nok bur. men jeg har ikke lyst til å kjøpe for stort bur heller. Og det er naturligvis snakk om IATA-godkjente bur, ikke nettingbur. Spørsmålet er egentlig om et bur på Størrelse 5: L 79 x B 58 x H 60 cm holder, eller om jeg må gå opp til Størrelse 6: L 92 x B 64 x H 64 cm. http://www.zooplus.no/shop/hund/hundebur_tilbehor/airtravel_hund/368386 Det første buret er for store/mellomstore hunder, men jeg er usikker på om det er for kort. Så synes jeg det er rart at en forholdsvis liten hund som breton skal trenge så stort bur som størrelse 6. Det må jo være beregnet på store hunder som pointere, vorsteher og lignende. Så det jeg lurer på er om det er noen som har noe praktisk erfaring med dette?

Da er det ingen annen råd enn å ta turen nordover, skal det bli noe sjanse for seriøs fuglekontakt i år. I "mine" terrenger er alt fredet. Men jeg må ha IATA-godkjent flybur, og hvis ingen har et å låne bort , må jeg kjøpe ett. Da kommer fort spørsmålet om størrelse inn. Etter hva jeg kan lese meg til kan enkelte flyfunksjonærer være tenmmelig firkantede, og nekte å ta med buret hvis de mener det er for trangt for hunden. Har noen erfaring med hvilken burstørrelse som passer til en normalt stor breton? mvh Raymond

Sa ser det ut til at det blir Finnmarkstur, men litt tidligere enn først antatt. Fra 15 sep. Utfordringen da kan vel bli å finne ledig overnatting. Siden det er så mange år siden jeg var der, så er jeg nesten blank. Vi tenker å fly til Alta og finne noe i nærheten av riksvei 93 mellom Alta og finskegrensa. Tidligere har vi bodd på Masi Turistsenter. Men vi er åpne for alle muligheter med utgangspunkt i Alta. Er det noen som har noe tips?

Jeg har ingen mulighet til å komme meg på jakt før 1. oktober, og vurderer å ta med hunden og dra en tur til Finnmark. Noen som har formening om det har noen hensikt på det tidspunktet? Jeg tenker på om det er stor fare for snø, om det er blir vanskelig for hunden fordi rypene blir for lette og om de har begynt å flokke seg. I Sør-Norge har jeg stort sett peiling, og vet at begynnelsen av oktober ofte byr på gode forhold. Men dette er jo betydelig lenger nord, og et annet klima. Jeg jaktet en del i Finnmark for mange år siden, i områdene i nærheten av Masi, rundt Bidjovagge og i nærheten av Aidejavrre fjellstue. Ikke vet jeg om noen av disse områdene er noe tess i dag. Jeg husker ikke hvor lenge utover høsten vi holdt på, men jeg jobbet i Forsvaret og hadde en kompis som jobbet på Kautokeinoradaren. Jeg husker jeg fløy oppover ganske mange helger, så det må ha vært litt utover høsten.

Du vet, med kruttslam i øyenbryna, så ringer det ei bjelle.

Hjertelig takk for hjelpen. Det er fort gjort å drite seg ut med dette her skjønner jeg..

Der kom nok forklaringen. Når jeg bruker en pussestokk for å måle totallengde av løpet og lengden med kula satt meget lett mot bommene finner jeg den maksimale lengden, uten noe friflukt og den lengden ble i dette tilfelle 73.28 mm. Trekker jeg fra et par mm frigang, burde totallengden på patronen være 71.3 mm. Når jeg måler mine ladede patroner, er de 78 mm. Det betyr at de har vært nesten 5 mm lengre enn maksimal mulig lengde, og nesten 7 mm lengre enn ønsket lengde. ( Wow! det var mye - hva har jeg surret med? ) For å få dette inn i kammeret, så kan jeg ikke skjønne annet enn at kula har blitt presset inn når jeg har lukket våpenet, og dermed ligget hardt an mot bommene?

Det med bommene kan være interessant.. Det er en stund siden jeg ladet dem, men jeg mener jeg jobbet litt med å få minst mulig friflukt. Kanskje jeg skal måle dette på nytt, og sjekke mot de ladede patronene.

Jeg fikk meg en overraskelse da jeg kom på skytebanen forleden. Da jeg avfyrte min kombi 7x57R var våpenet vanskelig å knekke etter skuddene og på et av dem kjente jeg varm gufse i fjeset. Da turte jeg ikke å skyte mer, fordi jeg hadde en følelse av at trykket var alt for høyt. På en av hylsene var det hull i tennhetta og de andre var tydelig flate rundt der tennstempelet hadde truffet. Skuddene var ladet selv og helt etter minimumsverdien i Den store Ladeboka. Kula var en 160 grs Sierra Game King og ladningen var 44 grs N160 krutt (maksladning er 46 gra). Hylsene var ladet en gang før og skutt i samme våpen, og da var det ikke noe problem. Da jeg kom hjem vred jeg av et par kuler og sjekket ladningen, og den var temmelig nøyaktig 44 grs (Jeg brukte digitalvekt på hver eneste patron da jeg ladet.) Klømegihodetoghvagjørjegnå. Er det andre ting som kan gi for høyt trykk? Skal jeg lade med samme ladning i helt fabrikknye hylser? Skal jeg gå ned på ladningen, og i tilfelle hvor mye?

Takk for nyttige svar. Da skal jeg i hvert fall slipe ned tuppen, og litt bakover. Det samme bak. Bly: Jeg har stålkontroll på bikkja. Men siden hun ikke kan norsk, og du åpenbart har greie på hundedressur, så hadde det vært fint med tips til hvordan jeg skal legge opp øvelsen "ikke tråkk på skia".

Hei, jeg har akkurat kjøpt nye fjellski med stålkant. Det er jo litt dumt med tanke på at jeg av og til har med hunden. Men jeg har tidligere lest her inne at en løsning er å slipe ned stålkantene foran på skia, så de blir mindre farlig for hunden. Så er spørsmålet: Hvor langt bakover skal man slipe? Jeg vil jo nødig slipe bort hele stålkanten, for da er poenget med dem borte. Er det noen som har erfaring med dette?

Jeg jobber som journalist og har de siste dagene forhørt meg hos forskjellige kilder om utsiktene for Sør-Norge. Vi har litt å glede oss til, etter noen magre år mange steder. Et takseringsresultat fra fire linjer på Hardangervidda denne helgen viste for eksempel syv kull med 44 (store) kyllinger. I fjor var resultatet på disse linjene null. Dermed virker det som vi kan forvente et godt år, selv om det er langt igjen til det som ble betegnet som et godt år tidligere. MEN, alle kildene jeg har snakket med maner til fortsatt moderat uttak, fordi et av problemene har vært mangel på stamfugl. Hadde vi hatt nok stamfugl og de smågnager- og klekkingsforholdene vi har hatt i år, kunne det blitt virkelig bra. Det er tilsvarende rapporter for skogsfugl. http://www.nrk.no/buskerud/kanonar-for- ... 1.11869696

Jeg tror ikke jeg kan skille vær og vind i denne debatten, vi har jo alle våre personlige erfaringer. Men jeg tenker jo mitt om det. Jeg tror det kan være nyttig å se litt på motivet for jakta. Allerede der ligger det noen gunnleggende forskjeller som ikke taler mot jakt med hund, snarere tvert i mot. For hundejegere (jeg er en av dem), er det et hovedpoeng å se hunden du har brukt så mye tid på å trene fungerer. Det er en stor nytelse og meget tilfredsstillende når det klaffer. I tillegg kommer selvfølgelig jaktutbytte og naturopplevelse. Men jeg tror jeg taler for mange hundejegere når jeg sier at jaktutbytte er underordnet. Vi har STORT utbytte av jakta, selv uten fugl i sekken. Bikkja er viktigst. Og for meg er det mye viktigere at det fortsatt er fugl i terrenget, enn at jeg kan få med flest mulig hjem. Jeg har med andre ord stor egeninteresse i at det fortsatt skal finnes fugl jeg kan trene hunden min på. Og på grunn av dette er jeg selvfølgelig meget bevisst på bestanden. For meg er jaktkvoter ikke noe problem. For en støkkjeger tror jeg det kanskje er annerledes. Jeg vil tro mange vil karakterisere jaktdagen som mislykket, dersom det ikke blir fugl i sekken. Hele poenget med denne jakta er jo å støkke fugl og komme til skudd. Jeg mistenker at en større andel av støkkjegerne ikke er så bevisst på bestanden. Jeg vet det ikke, men det er mitt inntrykk. Selv gidder jeg ikke jakte uten hund - da blir det for mye kjøttauk for meg. En stilte spørsmålet tidligere i tråden: Hvis hund ikke er mer effektivt - hvorfor bruker dere hund da? Det illustrerer meget tydelig mitt poeng over. Spørsmålsstiller røper med det at det er jaktutbytte som er det viktigste - det sier det meste. Når det er sagt, så tror jeg likevel det er mange ansvarlige støkkjegere - og mange ansvarlige hundejegere. Men ubeteksomhet og r...høl finnes det overalt.