boganis

?

Jeg tror da norske apoteker selger tørket perikum?

Svaneapoteket i Oslo gjorde i det minste det for noen år siden (hmm, sist gang jeg kjøpte perikum begynner vel å bli 15 år siden).

Nå for tiden plukker jeg perikum til snapskrydringen selv.

I fjor tok jeg med meg amarone, parmesan, prosciutto - dulce e crudo, pepperoncino, og pecorino romano (den beste osten til caccio e pepe - spør du meg) fra et Romabesøk. Jeg tok med lokale viner, salsicce, lokale oster, tartuffo og parmaskinke fra en reise til Riva del Garda i Trentino.

Fra ferie på Kreta tok jeg med loukaniko, lokale oster samt kefalotyri-ost (det gjør jeg førøvrig hver gang jeg kommer hjem fra arbeidsreiser til Athen også. Saganaki er en favoritt!).

Må inrømme at jeg sjelden tar med meg mat på returen ved reiser fra land utenfra europa. Jeg kjenner for dårlig til hva som er spesialitetene, hvor jeg skal kjøpe dem, og varene kan få problemer med holdbarheten. Det eneste jeg kjøpte med hjem fra f.eks. Macao i forfjor var noen esker av en slags søtsak laget av ingefær/sitron.

Du nevner ikke hva slags tørket sopp du har, utgår derfor fra at det er en pose blandingssopp kjøpt i butikk. Legg, som nevnt over, soppen i vann, med varmt vann går det raskere. Klem ut en del av vannet og stek soppen i rikelig med smør (mange av smaksstoffene i sopp er fettløselige). Strø litt hvetemel over soppen i pannen og rør litt slik at fett, sopp og mel blandes godt. Tilsett litt av bløtleggingsvannet og kremfløte, krydre med salt pepper evt annet krydderi. Selv synes jeg en knivsodd chilipulver og litt timian gjør seg. La surre til ønsket konsistens

Har du sjekket med Aguirre y Aranzabal hva de skal ha for ny kolbe?

De selger kolber som reservedeler til de modellene som tilbys.

http://www.aya-fineguns.com/archivos/va ... %20AYA.pdf

Ergo oppfatter mange at det er sosial aksept for å hamre løs på folk som deg.

Jeg for min del hamrer ikke løs på løs på folk. Jeg etterlyser bare at folk som uttaler seg skråsikkert må dokumentere underlagsmaterialet de trekker konklusjoner ut fra.

Dette er viktig for at diskusjonen skal bli saklig.

I andre deler av verden brenner folk bøker de ikke har lest og demonstrerer i gatene fordi det står noe i disse bøkene de ikke liker.

Kunne ikke dere som er selverklærte klimaskeptikere i det minste lese den boken dere mener så mye om (seneste klimarapport)?

Med dette hopper jeg av denne diskusjonen som begynner å bli lettere farsepreget.

Takk for god, detaljert informasjon, metallurgen. Jeg kommer nok til å anvende disse målene under forsøk på å fravriste de resterende trebiter ytterligere skaftemner

Det var en del sprekker i virket gitt.

Har likevel fått til et potensielt brukbart skaftemne, er jeg heldig får jeg kanskje til flere.

Har dere noen formeninger vedrørende mål på skaftbredde, skafthøyde og skaftlengde til en generisk kvinnekniv?

Det er liksom litt vanskelig å benytte egen neve som målestokk.

@reinsjeger: hadde du lest klimapanelets siste rapport, eller de tidligere for den saks skyld, så hadde du visst at sola og solflekkaktiviteter ikke kan forklare den ppm-økningen av CO2 som er observert, fra tusenvis av år bakover i tid og fremover, og som gjør et kjempehopp med industrialiseringen fra 1800-tallet og fremover. Hvordan vet vi CO2-nivået så langt tilbake? Iskjerneboringer hvor atmosfærisk CO2 er "fanget" i isen.

Skal man være uenig med forskerne bør man først vite hva de har for slags resultater.

I likhet med Sako 30-06 etterlyser jeg empirien du baserer dine argument på.

Forøvrig begynner jeg å bli lei av å lese hva folk tror. Leser man denne tråden dreller det av formuleringer som: jeg tror, min personlige mening osv. Forhold dere til forskningsresultater og benytt vitenskapelige argumenter for å angripe empiri, metodevalg eller resultater. Global oppvarming er ikke en trosretning, slike kalles kristendom, buddisme o.l.

Hmmm...

Hvis

Forurensing fører til negativt endret klima (Som "klimahysterikerne" hevder) er det lurt å begrense forurensningen.

Hvis klimaendringene ikke er påvirket av mennesket, er det da dumt å begrense forurensning?

Nei da kjører vi på med NOx, svovel og alt mulig annet!

Det ser for meg ut til at svært mange er langt mer opptatte av å sko seg på klimaspørsmålet enn å forsøke å gjør noe med det. Det styrker jo ikke troverdigheten

Kan du underbygge dette med "å sko seg" med litt eksempler? Troverdighet oppnås når man kan vise til hvilket grunnlag man anvender for å nå frem til sine konkusjoner.

Videre vil jeg vise til forskning på sur nedbør i Europa for noen tiår tilbake, det var veldig "i vinden" å forske på det. Forskningsesultatene førte til at politikerene gjorde noe med det. Det verst forurensende svært svovelholdige kullet ble avviklet som brensel i kullkraftverkene. Nå til dags er ikke sur nedbør et nevneverdig stort problem (i Europa, det er kanskje verre i Kina).

Det er heller ikke lenge siden det var veldig hipt å forske på oson-laget. Forskningsresultatene førte til at KFK-gasser ble forbudt av politikerene. Nå sier osonforskerne at osonhullet er ferd med å tette seg (litt dumt å friskmelde det om de kun forsker på fenomenet for å få penger?).

Går disse eksemplene også innunder "å sko seg"-kategorien?

Det er ikke forskeres oppgave å: "forsøke å gjøre noe med det". Det er politikere som må "gjøre noe med det" basert på den kunnskap forskerne har.

I begge de ovennevnte tilfeller gjorde de omsider også det.

Problemet oppstår når det som må gjøres er upopulært hos velgerne. Politikerne skal gjenvelges med fireårsintervaller og de tiltak som må treffes i klimaendringssammenheng får effekt mange valgperioder etter at tiltaket er iverksatt. Få husker hvem som da burde få æren for igangsettelsen av tiltakene.

Og hvis politikerne skal endre velgernes hverdag tilstrekkelig til at det skal ha noen effekt på global oppvarming mistenker jeg sterkt at de ikke blir gjenvalgt.

Hvis velgerne ikke "tror" på forskerne, og mener alt er igangsatt av forskere som ønsker å "liksomforske" seg til penger (som om det er aktuelt for en forsker å gå på jobben for å "liksomforske"?), ja da tror jeg nok ikke politikerne tar den støyten gitt.

I eksempelet med brunkullet ble effekten av de politiske tiltakene bra for velgerne (f.eks. bedre ferskvannsfiske på sørlandet), derfor "kostet" ikke de tiltakene like mye politisk.

I eksempelet med osonet var ikke effekten like åpenbar (f.eks. mindre hudkreft ved soling), men de fikk til en verdensomspennende avtale likevel. Omleggingen av livsstil var ikke så stor som den man mener er nødvendig for å stanse global oppvarming.

Utfordringen er: at når man må gjøre store forandringer, basert på vanskelig observerbare endringer som først topper seg om mange år, så velger mange å ikke høre på dette ubehagelige problemet.

 

lettfattelig slik at selv politikere

Betyr vel forenklet slik at en kun kan forstå det slik forfatteren vil (jeg har både skrevet og lest noen rapporter)

Hvis du mener at synthesis-delen av rapporter er laget for å få frem annet en det hovedrapporten konkluderer med så må jeg nok bare oppfordre deg til å lese hovedrapporten også.

Hvis du fremdeles mener at denne "forenkler" frem forskningsresultater etter klimapanelets ønsker - så foreslår jeg at du leser de underliggende delrapporter og "tar dem" (forskerne) der du mener å se at denne forenklingen avviker fra hva empiri, metode og resultater skulle tilsi.

Poenget med IPCCs synthesis er å få frem en oversikt, et utdrag som presenterer resultatene av forskningen.

Mange er tilfreds med dette (som jeg, når jeg leser forskning fra andre vitenskaper enn min egen), og stoler på at vitenskapens mål først og fremst er å nå frem til ny viten.

Innen akademia er konkurransen såpass tøff at fuskere når de oppdages fort blir blottet av andre forskere. En forsker som er tatt i fusk er ferdig! Han/hun mister jobben og kan aldri mer publisere forskning.

Når det er sagt så har jeg i akkurat dette tilfellet faktisk lest hovedrapporten fordi dette tema interesserer meg.

Hvis du er utilfreds med å bare lese synthesis så les gjerne resten av rapporten.

Edit: tittet i klimarapportene mine og så at jeg burde ha skrevet synthesis, ikke synopsis.

Vitenskapelig tvil vil det alltid være om en slik teori, siden det er stokk stein umulig å sette opp et kontrollforsøk

Sant nok, men det klimaforskerne gjør er å sammenholde hvordan observerte data forholder seg til modellerte data.

Det går fint å modellere klima for historiske perioder, basert på dagens klimamodeller og deretter sammenligne resultatet.

Å sammenholde dette er faktisk deres kontrollforsøk.

Det er slik man finner mangler i klimamodellene (CO2 opptak i verdenshavene er et eksempel på en forfining av modellene på denne måten)

Til de av dere som tror på den store konspirasjonen og Climate-Gate, les IPCC-rapportenes synthesis, det er faktisk lurt å lære seg noe om ting man tror og synser sterkt om.

Slike syntheses er skrevet lettfattelig slik at selv politikere, med det konsentrasjonsspennet de har, skal forstå hva som er gjort av forskning og hva resultatene innebærer.

Edit: tittet i klimarapportene mine og så at jeg burde ha skrevet synthesis, ikke synopsis.

Norrøna Recon Pack har kanskje litt korte rørstubber til bruk som "geværremknagg", men den er super til aksling av tung bør. Det er den beste sekken jeg har båret.

I tillegg til at han kanskje ikke har så mye peiling på våpen, kan det ha med copyright, tm osv å gjøre. Helt vanlig i forfatterskap....

Skulle tro at Gebrüder Merkel, Märklin og Marlin alle er Trade Marks. Kan derfor ikke se hvorfor en kan misbruke TM-et til en leketøysprodusent når et skytevåpen beskrives i skjønnlitteratur.

Ulempen må vel bli at innfarging av trevirket m/rødrotolje e.l. ikke fungerer? Eller gjør det?

Det viste seg å være en fabrikasjonsfeil på den så jeg måtte sende den til fabrikken for reperasjon.

Ble nysgjerrig på fabrikasjonsfeilen?

Hva slags feil var det?

Svigerfar har våpenkort hvor det står at han ikke får kjøpe ammunisjon, så ja, slike våpenkort finnes.

Ehh, nei...

Plomberes våpenet er det ikke mulig å innlemme det i en vanlig våpengarderobe.

Arver man et våpen eller på annen måte erverver et våpen med affeksjonsverdi er det jo fullt mulig å omgjøre dette til en ordinær del av våpengarderoben, om man skulle ønske det på et senere tidspunkt (eller selge det til noen som ønsker å ha våpenet i sin våpengarderobe).

Har aldri forsøkt på sliping av bukåpner før, men det er på tide - forslag?

Betaler meg gjerne bort fra oppsett, vedlikehold av egger kan jeg (kanskje) klare selv.

Hmm, husket visstnok feil, vekten var 10 pund, hvilket tilsvarer 4,54 kg vekt. Dog, svingen burde være relativt fri for rykk og napp

Ser en bor fra norsk lovgining burde det være mulig å skyte med de fleste trangboringsgrader. Jeg kan ikke nok om disse våpen, og siden det kun finnes to avtrekkere undres jeg over hvordan man velger trangboring? Kanskje Purdey kan 'shed light'?

Har ett stk. samekniv, én brusletto trollkniv, én Helle Weidemann, samt to jernalderkniver utformet av Arne Emil Christensen, som jeg gjerne skulle ha satt opp på ny. Bor på Ekeberg uten bil, har noen forslag til hvor jeg kan få utført oppsetting av kniver?

Så tidligere i dag at en Charles Lancaster-firling (i kaliber 12) skulle under hammeren på Sotheby's i løpet av dagen. Prisantydningen var på beskjedne NOK 180-240 000. Det jeg tok feste ved var imidlertid vekten, bestet veier hele 5,45 kilo! Det må sannelig bli stødig sving med en slik i lanken

Undres hva den gikk for?

Takk for utfyllende svar Skal huske på maskebruken. PEG er det vi arkeologer benytter på bl.a. båter og annet trevirke vi finner i fuktig tilstand. Tror ikke det vil fungere på en rot som har tørket i fem år. Håper det er så få sprekker at jeg kan få til et skaftemne eller to...

Har biter av en over 100 år gammel syrinrot, fra den største syrinroten i alle fall jeg har kommet over. Tok vare på rotbitene med tanke på å lage knivskaft av materialet.

Så, etter fem års tørking i kjellerboden, fikk jeg lyst til å lage en kniv med skaft av syrinrot og blad av rosendamask. Jeg har aldri forsøkt på dette før, så jeg kan trygt omtale meg som novise.

Men, jeg undres, har noen erfaringer med dette materialet?

Jeg har registrert at enkelte knivmakere benytter stabilisert trevirke.

Jeg søkte etter 'stabilisert' her på forumet, men fant ingenting om temaet.

Er det nødvendig å 'stabilisere' syrinrot? Hvordan utfører man i så fall en 'stabilisering'?

Litt vanskelig å se om det faktisk er en liten j i kursivskrift som er stemplet på løpplanet (på bilde nr. 2), men jeg tror det er det det skal være. Det stempelet daterer i så fall haglen din til 1931, om det kan være av interesse.