boganis

Hadde vel selv foretrukket at det kun var damascering på løpene, synes det blir for stor kontrast mellom metallvariantene i låskassen. Fargeforskjellene i kassen kunne vært mer ton-i-ton. Har likevel lyst til å eie en hagle med damascerte løp som det er mulig å skyte moderne patroner med.

Hadde jeg hat litt over en million å bruke på våpen ville jeg nok kjøpt en slik:

http://www.shootinguk.co.uk/guns/498519/Purdey_Damascus_shotgun_review.html

Det kommer til å lages i alt 8 våpen

2 20-bore over-and-unders

1 12-bore w/stacked barrels

1 28-bore

1 20-bore hammer side-by-side

1 hammerless

2 island lock hammer guns (skal være ferdig til Purdeys 200-årsjubileum i 2014)

Haglene er laget i samarbeid med svenske Damasteel.

Forlengst slutta å ha kniv i beltet, bare styr.K

Samme her.

Har kniven i sekken eller en jakke/bukselomme.

Sjelden jeg har bruk for kniven så raskt at jeg ikke kan ha den slik.

Om jeg en ytterst sjelden gang har den i beltet er det på høyresiden. Kommer vel av at knivene jeg hadde da jeg la til meg vanen kunne dras ved å spenne fra med tommelen på knivryggsiden av sliren, dermed holdt det å benytte én hånd. Siden jeg er høyrehendt havnet derfor knivene på høyre side.

Men, som sagt, sjelden jeg bærer kniven i beltet nå til dags.

@ Fulmen:

Hvordan går det med vakumkammeret?

En kombinasjon vakum/trykk er vel det som benyttes til stabilisering av tre?

Har en link til deg her, hvis du ikke allerede kjenner den:

http://www.svenskkniv.se/forum/viewtopi ... =21&t=2146

Användare: knivar

Lösenord: tillforum

Hadde vært artig om det ble mulig å farge/stabilisere treemner her i landet også

Hvis man skal "stabbe" emnene bør nok infargningen skje med spritbaserte snarere enn oljebaserte fargestoffer. De som holder på med slikt i det store utland er ikke særlig glad i olje/resinholdige hardtresorter.

Edit: glemte å adressere det til Fulmen

Takk, stefflus,

det som er interessant i alle disse sammenligningene er densiteten, hvor mye vann som har fordampet er også interessant, men hardhet målt opp mot hva trevirket er egnet til i bygningssammenheng, blir liksom ikke det samme. Man bygger ikke et hus av Brûererot, men man lager tobakspiper av det

Så, er dette vakumkammeret noe du har fri tilgang til? Eller koster det å eksperimentere?

Men, med tanke på vakum på trebiter, ville ikke vakumsetting av utørkede trebiter føre til at vannet drives ut? Og vil dette i så fall føre til sprekkdannelse? (Risan tenker høyt og lite gjennomtenkt nå)

Har forøvrig lest et sted på nett - uten å finne tilbake til lenken, at enkelte foretrekker å sage opp trevirket i mindre biter (emnebiter) -før tørking, lime tverrveden, oppbevare emnene i flis/grov sagspon som skiftes ofte for å unngå mugg.

Fant forøvrig en annen tabell Thomas Löfgren ga meg,

der kan det se ut som det er forskjeller når det gjelder kirsebær:

Träets hårdhet mäts i brinell. Ju hårdare träet är, desto högre brinelltal.

De vanligaste träslagen har följande hårdhet. Samtliga värden är medelvärden:

1,3 - Gran

2,0 - Al

2,0 - Furu

2,2 - Pitchpine

2,6 - Björk

2,8 - Mahogny, Asien

2,9 - Hevea

3,0 - Körsbär, Kina

3,0 - Teak

3,4 - Ask

3,4 - Bok

3,5 - Lönn

3,5 - Ek

3,5 - Mahogny, USA

3,6 - Körsbär, USA

4,3 - Merbau

Vet ikke om det dreier seg om ulike arter, og om evt. USAs arter opprinnelig er europeiske eller om de er stedegne.

Mens vi preiker om tre så har jeg planer om å høste et passende kirsebærtre, men når bør det gjøres? Det lar seg ikke gjøre da de må hentes med båt, vil det være stor forskjell på sommer og tidlig høst?.

Vet lite om dette, men frukttrær har et ganske så hardt virke, og har ofte vridd ved. Følgelig så ligner de sikkert syrinroten jeg har slitt med sprekker i.

Her er en densitetstabell som Thomas Löfgren ga meg

hentet fra www.svenskkniv.se:

Träslag – densitet

Trä och träslag, – vikt (per kubikmeter) hos några svenska träslag, samt procentuell jämförelse med gran.

Syrén 221%, 800-900 kg

Avenbok 216%, 830 kg

Fruktträd 180-207 %, 700-800 kg

Ek 181%, 690-720 kg

Bok 181 %, 670-720 kg

Ask 177 %, 550-800 kg

Björk 169 %, 630-670 kg

Alm 158 %, 550-670 kg

Lönn 157 %, 560-650 kg

Lärk 156 %, 550-640 kg

Pil 146 %, 560 kg

Al (klibb) 140%, 550 kg

Lind 140 %, 530-570 kg

Sälg 139 %, 530 kg

Asp 135 %, 480-530 kg

Al (grå) 134 %, 500-530 kg

Furu 132 %, 480-530 kg

Gran 100 %, 300-480 kg

Så Fulmen, jeg tror kirsebærtreet ditt blir flott knivmateriale når det vel er tørket, litt hardt å arbeide i men...

Øh, trevirke og resin/plastmateriale? Det virker som om Fulmen er i ferd med å starte produksjon av "stabbat" eller stabilisert trevirke? Om du får til å produsere stabilisert trevirke (resinimpregnert tre impregnert i vakum), så melder jeg min interesse når det gjelder å få stabilisert noe syrinrot jeg har liggende. Kan godt betale for det.

Har kjøpt pilker som skal være gode til 'vertikal-jigging', men er litt usikker på hva man kan forvente seg å få på dette i norske farvann?

Hadde tenkt meg en tur til Fosenhalvøya på sensommeren og undres på om slikt kan benyttes der? Hva kan man regne med av fangst? Erfaringer - anyone?

For dem av oss som fremdeles venter på Raudnakkes rødrotoljeopppskrift (etfterlyst for en tid tilbake), så kunne det kanskje passet med en innføring i hvordan oljer og sikkativer fungerer. Oyghhhh - gi meg nå ikke den gode gamle: det finnes i en gammel tråd (med mystiske tegn) om hvordan herding av olje fungerer. Har faktisk lest litt målretettet om det før forumet brøt sammen. Toodle-oo

Denne dekoren er laget i en form for akantusstil, og det er rosemaling også. Stilen har sitt opphav i Hellas for knappe 2500 år siden og er en stilisert avbildning av en ranke fra akantusplanten.

Siden jeg ikke slåss mot trebiter, brød, kjøtt eller vilt kan jeg ikke helt se nytten for egen del.

De er vel snarere tenkt brukt mot mennesker, og det gjør meg litt forbanna at slikt lages.

Uhm, denne tråden er vel egentlig ikke en haglerelatert tråd? Det nevnes pistoler og rifler i stort monn, om den ikke passer i OT burde den kanskje puttes i et "Våpent generelt"-forum?

Den eneste lenken fra deres hjemmeside til andre sider er:

kammeret.no

"Lysestaken" er et belgisk proofing-stempel. Det samme gjelder løven over bokstavene P.V. Det sistnevnte stempelet betyr at haglen er godkjent for røyksvakt krutt.

Uen med en stjerne over viser at Charlier Hubert ved det belgiske proofing-hus på et tidspunkt har godkjent våpenet. Han var virksom ved proofing-huset fra 1923 til 1953. Så haglen er trolig ikke eldre enn 1923. Nå var reglene slik at enhver modifisering av belgiske våpen fordret at våpenet måtte godkjennes og stemples på nytt av det belgiske proofing-huset, så man kan jo ikke helt utelukke at våpenet er eldre, men da burde det ha vært ytterligere ett stempel der. Det ser ut som det er én bokstav til med stjerne over på bildet ditt men jeg klarer ikke å lese hva det står ut fra fotografiet ditt. Er det en K med en stjerne over? I så fall har en annen inspektør, Delsux Walthere hatt hånd om våpenet også. Han var virksom mellom 1929 og 1968.

Edit: under blokken på løpplanet burde det stå en bokstav i kursiv stemplet inn, finner du den bokstaven kan du få vite tilvirkningsåret.

Nei, jeg mener at sikteskinnen på de disse haglene er laget anderledesfor å oppnå differansen mellom siktepunkt og treffpunkt.

Om du mener deg å vite noe annet godeste sportskytter, så hjelp meg å se urimeligheten i min påstand

Og hvorfor benytter du deg av fortid i din omtale?

...kom uten...

Sportinghagler og traphagler lages fremdeles...

Eg må av og til riste på hovudet når eg les slike trådar, desse gamle doktrinane ang. bly og blyforureining ved kulestøyping rådar for mange endå. Ved bly sitt smeltepunkt (327 grader Celcius), er damptrykket 4x10^-7 PA, dvs. 400 delar pr. billion. Ved ca. 430 grader C (som er rekna for å vere øvre grense for kva folk flest held som støypetemperatur), er damptrykket 1x10^-4 PA, dvs. en del pr. milliard. Dette oversettast til 12 microgram bly (microgram=1/1000000 gram) pr. kubikkmeter. Og dette er ved overflata til blyet. For å vere ærleg så kan ein av og til skjønne at desse glupe politikarane i landet vil forby all bruk av bly når slike haldningar tom. rådar blant mange skyttarar og jegerar.

 

At de i det heile teke tør å vere i nærleiken av bly, det skjønar i alle fall ikkje eg.

Vel, mange tenker vel på tetra-etyl bly, anti-motorbankmiddelet i den gamle blybensinen, som hadde en helt annen oppløselighet en gedigent bly.

Men det kan vel være at blyet man forsøker å smelte ned inneholder annet snusk som kan være skadelig og som ter seg anderledes enn blyet selv? Jeg ville vel uansett benyttet halvmaske under arbeidet, for sikkerhets skyld, det koster meg ingenting å være på den sikre siden.

En traphagle har senter av treffpunkt noe høyt over siktepunktet, om lag 65% av svermen treffer over siktepunktet og 35% av svermen treffer under siktepunktet. Trapduer er alltig stigende og på vei bort fra skytteren. Løpet er relativt langt, og haglen har en relativt høy vekt - gjerne over 3,5 kilo.

En sportinghagle har senter av treffpunkt nærmere siktepunktet, om lag 55% av svermen treffer over siktepunktet og 45% treffer under siktepunktet. Dette fordi sportingduer i større grad skal simulere jaktskudd, så duene er på vei mot eller fra skytteren - er høye eller lave. Løpet pleier å være noe kortere og vekten er gjerne rundt 3,5 kilo eller lavere.

Ut fra det ovenstående burde det enkelt utledes at en sportinghagle for mange vil være bedre til jakt enn en traphagle. Når det er sagt må jeg ile til å si at man skyter best med det man er vant til, og det er sikkert en mengde folk som skyter bra med traphagler på jakt.

Videre så ser du av treffpunktinformasjonen i det ovenstående at det ikke blir helt det samme å skyte trap med sportinghagle eller omvendt, i tillegg så vil en sportinghagle gjerne være tyngre enn en dedikert jakthagle, som ofte veier noen hundre gram mindre.

Selve boret uten forlenger er 100cm.

Forlengeren jeg fikk tak i legger til ytterligere 27cm.

Jeg har sett at det fins forlengere på 50cm. til disse, men det har jeg ikke kunnet spore opp i Norge.

Hadde tenkt å legge meg på en byggelengde på ca. 50 cm.

Som regel holder det uten forlenger i lavlandet, men jeg har opplevd å måtte forlenge den manuelle Moraspiralen min såpass at det har blitt krøkkete å sveive, dvs. at sveiva har vært i skulderhøyde.

Spesielt oppe i 800-1000 meters høyde kan isen være riktig tykk og i år har det vært lite snø i tillegg.

Vel, har forståelse for at forholdene kan være anderledes der du fisker enn det jeg har erfaringer med

Har ikke hatt problemer med borlengden hverken i Jämtland eller på hytta i Hallingdalen (uregulerte vann mellom 850-1050 moh).

Midtvinters er det sjelden problem med overvann og bra med snø på isen, og etter påske er det ikke særlig aktuelt å fiske for meg - må innrømme at jeg sjelden isfisker i påsken også, hvis jeg tilbringer den i Hallingdalen.

@ El Gringo:

Hvor langt er motorboret ditt iberegnet forlengningsbiten?

Har isfisket mye i Sverige med svigers og aldri opplevd at motorisboret har vært for kort.

Er du sikker på at du behøver ytterligere forlengning?

Husk at det ikke er slitsomt å bore til boret "bånner" med et motorisert bor

edit: skrivefeil

Jeg vil gjerne komme med et bidrag, det er ikke jeg som har laget kniven men den er laget av dyktig lokal knivmaker.

Fin (eller kanskje det burde være: flott) kniv!

Hva slags materialer er det i skaftet på kniven din?

Japantorget på Majorstuen i Oslo selger også japanske kokkekniver.