Prasmus

Hos oss venter vi med dottsupen til jaktslutt samme dag. Da er det samling på slaktplassen med BRENNsterk bloody mary. (Vodka, tomatjuice og masse tabasco. Pluss pepper).

@jonnyvang: Det er en Phantom. Riktignok er den ett par år, og jeg ser at det er kommet noen nyheter på eberlestock sine sider. Allikevel ser det for meg ut som systemet for rifla er det samme. SOm jeg altså ikke syntes noe særlig om.. Kjøpte istedet ei god riflereim i neoprene, og ser egentlig ikke vitsen med å ha rifla i sekken lengre. All den tid det ikke fungerer bedre enn jeg synes det gjorde ihvertfall..

Eh, er det bare meg som synes sekkene fra eberlestock ikke er noe særlig...? Prøvde min under reinsjakta i fjor. Og til det formålet (taktisk forflytning i timesvis med rifla i sekken) var den tett innpå ubrukelig. Riflehylsteret er for romt, slik at sekken beveger seg fra side til side mens du går. Selve hylsteret sitter ok på ryggen mens altså resten av sekken lever sitt eget liv utapå der igjen. Har nå tatt av riflehylsteret og magebeltet og bruker sekken kun på elgjakt. (ved inn- og utpostering) Ett annet drawback er at den ikke er i nærheten av å være vanntett. (jada, jeg vet at det er et trekk nederst til å dra over sekken. Men det synes jeg er upraktisk) Flere kompiser har ventet på min brukererfraring før de evt skulle kjøpt en slik sekk. Det blir ingen kjøp. for å si det sånn..

TA MED KAMERA neste gang dere skal ut! Et hvitt rådyr bare MÅ jeg se bilde av.

Vismut BB er super medisin for hagla på rådyrjakt ja! Kompisgjengen min har 'forlenget elgjakta' de siste årene med noen helger rådyrjakt på SENsenhøsten. Vi startet med elgbørsa, store drev og poster oppsatt for skudd på hundre meters hold sånn omtrent. Men forholdsvis fort fant vi oppskriften: Små drev, to eller flere drivere (vi går uten hund) og poster med korte men oversiktlige skuddsektorer. Ett rådyr som får en ladning vismut bb rent fra sida på tjue meter går RETT i bakken. Og blir der. En elg kan du nærmest 'sette i marsj' rett fram i kilometervis. Slik er det ikke med rådyra. De vil hele tida prøve å runde deg, gjerne veldig trangt,altså nære deg. Driverne får ofte de beste sjansene hos oss. Må vel også ta med at vi etter hvert kjenner terrenget meget godt. Stor fordel, for også rådyra er i noen grad forutsigbare i forhold til ruter i terrenget. Er frelst av hagle på rådyrjakt! Det er utrolig mye mer spennende å vente på å få dyret omtrent i fanget før skudd kan løsnes. En helt annen jaktopplevelse enn å prikke et dyr på hundre meter med rifla.

Gammelfiskaren, det er et kjempeforslag Men du skal se jeg allerede lever av å fortelle historier..

Du er herved arrestert, Bobcat Feil blad, men ønsker som sagt ikke at denne tråden skal fungere som gapestokk for vedkommende. Selv om jeg der og da kunne tenkt meg å rive av ham skjegget med bare hendene..

Jeg har buksa! Dette er mye bukse for pengene. Den har god passform og er, som det står i produktomtalen, 'en særdeles stille bukse'. Minuset er at den ikke er verdens mest vanntette bukse. Ikke min i alle fall. Mulig jeg kan skylde meg sjøl... Har vasket den uten å impregnert den igjen etterpå.. Bruker den mest til bukkejakta. All-in-all, Godt fornøyd med den

Dette er historien om min debut i reinsfjellet, og om en overivrig jaktkjendis: Jeg debuterte som reinsjeger 20. august i fjor. Attpåtil var jeg så heldig å ha kort på selveste storbukken, og jeg skulle jakte i området Sletthøa, Eventjønnhøa, Bratthøa inn fra Tolga. Grytidlig om morgenen våknet vi til en makalaus skodde i fjellet. På vei inn i området var sikten svært begrenset, og etter om lag en times gange var det bare å sette seg ned for en matbit og ta tida til hjelp. Utover dagen lettet skodda, og omtrent umiddelbart observerte vi dyr i terrenget. Dyrene kom på en måte bak oss på trekk nordøstover. Denne dagen ville gi sjanser på bukk! Garantert! Men dagen gikk, og med litt marginer imot kunne vi bare kose oss med synet av MANGE storbukker som passerte oss utenfor rekkevidde. Etter hvert avtok antallet observasjoner. Dyrene var iferd med å trekke ut av området vårt. Skulle allikevel ikke storbukken lures denne dagen? Vi trakk helt opp mot grensa i nord for terrenget vårt, og satt oss ned for å speide. Håpet var at vinde skulle dreie noe. Nok til at en eller flere av de små hopene utelukkende bestående av storbukker som vi nå hadde i kikkerten igjen skulle svinge inn på rett sida av grensa og gi oss en sjanse. Så skjedde det. Jaktguden var med oss, vinden bøyde noe av, og en av hopene satte i marsj. Og det i en svært lovende retning i forhold til der vi satt. Jeg kastet et blikk over skuldra, og observerte en enslig jeger en liten kilometer bak oss, litt lengre opp i den lia vi nå satt. Han hadde, som oss, sittet og speidet etter dyr en god stund. Nå så jeg at han kastet fra seg sekken sin, og kom småløpende nedover lia i retning mot oss. Vi hadde los på dyr. Dette kunne være dagens siste sjanse, og vi var i ferd med å snike oss i posisjon. Vi var tre personer, men kun jeg hadde bukkekort, så i grunnen var dette MIN sjanse. (De to andre var nå med som moralsk støtte, og for spenningens skyld). Etter hvert ble vi tatt igjen av 'Løperen i lia', og jeg gjenkjente han straks. Her kom i mine øyne en av de flinkeste jaktskribentene i landet, og en aldri så liten jaktkjendis. Morsomt! Han var tilsynelatende ikke interessert i de bukkene vi nå snek på, men lurte derimot på hvor nordgrensa på terrenget gikk. Etter en kort orientering om grensene, inviterte vi han allikevel med på en felles ansmygning på bukkene foran oss. Han hadde nemlig også kort på en storbukk. Vi var klar til å spille på lag med jaktkjendisen vi. Det skulle det vise seg at han ikke var.. For idet dyrene er i ferd med å dreie litt ifra oss, skjærer kjendisen ut av vår lille gruppe og ned i et lite bekkadrag som hopen har retning mot. Uten å veksle et ord med oss andre. Måpende blir vi liggende å se på at kjendisen bokstavelig talt sniker i køa der han småspringer på huk for å avskjære dyrene. Dyrene får været av han, men han rekker allikevel å få skutt før panikken brer seg i hele hopen. Igjen ligger en forholdsvis liten storbukk, og gjennom kikkerten ser vie en godt fornøyd kjendisskribent som fisker opp pipa si mens hans venter på bærehjelp. Dirrende av skuffelse er jeg kommet langt i tankerekka mi som går på å springe rett bort til han og dele ut en skikkelig lusing. Men mine langt mer erfarne reinsjaktkamerater får snakket meg fra det. Allikevel tok det ikke langt tid før det var full enighet i gruppa om at denne karen IKKE skulle få noe hjelp av oss! Hva tenker dere andre reinsjegere om denne episoden? Er ikke dette en historie om utrolig frekkhet, og brudd på all etikette i reinsfjellet? Som et slags etterord skal det nevnes at jaktguden allikevel var på min side denne dagen. På dagens ALLER siste sjanse falt en storbukk for min velplasserte 7mm Rem mag. Og det var MYE større enn den som jaktkjendisen 'stjal' fra meg.. (Sjekk bildet på avataren) P.S Dette er først en historie til erfaring og ettertanke, og ikke uthenging av en enkeltperson. Men hvis du er nysgjerrig, så send meg en PM..

Kuriøst bilde, Egil! Har ikke sett lignende selv, men er nysgjerrig på hva svaret er. har tilhold på Fosen rett over fjorden for Trondheim, og også her har flåtten så til de grader kommet. Plukket den første av dattera mi her forleden. Så min første flått på bukken jeg skjøt i fjor. Bukken til en kompis i år var dekt av flått på hode/ører og nakke. Årets bukk for min del hadde 6-7 flått totalt. Har nå lagt inn flåttsjekk som fast rutine på ungene mine, mens jeg sjøl alltid henger fra meg jaktklærne ute og hopper rett i dusjen etter en tur i skogen.

Polardego! I dag er du ingen dego, men en KONGE! Takk for tipset om Forelhogna. Tok turen sporenstreks innom oslosportslager.no og kjøpte meg en hel dress Norrøna Forelhogna. Har ønsket meg den lenge, men har ikke tatt meg råd. Den koster jo normalt 7.500,- Ifølge min svigerfar (som har over 150 elger på samvittigheten gjennom en helt jaktliv) er dette den beste dressen han noensinne har hatt. Jeg har hatt en chevalier outland dress til nå. Godt fornøyd, men har svingt motorsaga med buksa på. Bra å ha buksene på forsåvidt -Men ikke når jeg reiv opp gore-tex'en tvers over låret. Noen griner på nesa over den bronze-fargen på Forelhognadressen. Men sannheten er at det er en mye bedre camo-farge enn den mer tradisjonelle militærgrønne..

Du hadde ikke kjøpt deg lisens på en tysker eller to da, skjønner jeg Skip Må huske på det til neste år. Om det er mine lokkekunnskaper som gjør det vet ikke jeg, men har ikke fått noe fart i bukkene på lokk i år ihvertfall. Finner du matfatet hans, finner du bukken sier nå jeg. Du bør vel få tatt han karen der i år, er vel sannsynligvis ikke like fin 10/8 2010.

ENDELIG!! Fem over ti i går kveld ble det bukkefall. Denne bukken har det jaggu blitt jobba for! Posterte i utkanten av det som for mange år siden var et jorde. Nå er det nærmest for en bjørkejungel å regne.. Min faste jaktkompis hadde nesten bukken på kornet der forrige gang vi var ute, men en elgokse kom bokstavelig talt i veien. Han trodde tilogmed at oksen kom på lokken! Etter tjue minutter tok det for alvor løs i skogen med voldsom brøling. Og det bar i retning rett mot meg skratt bakfra! Til min store forbauselse var det ei geit som braste ut av skogen mens hun fortsatte å gi meg huden full av kjeft. Mens vinden gikk rundt... Jeg var avslørt så til de grader, men valgte allikevel å bli sittende. Lot det gå en halvtime før jeg henta fram buttoloen. Kunne det være at bukken allikevel lurte i buskene? Niks. Ingen respons verken på hets eller angst. Det var på tide å ompostere. Men tida var knapp, kun en halvtimes tid igjen med skytelys. Kun en gang i hele år har jeg sett han. Områdets eneste 6-tagger. På et jorde ca 300 meter unna der jeg først posterte. Uten å være i nærheten av å ha kontroll på reviret/ruta hans, måtte jeg gamble på at han dukket opp der jeg fikk et glimt av han før jakta. (Jeg har registert en viss skepsis her inne mot å jakte bukk på jorde, men tro meg, DETTE var krevende. De siste 150 meterene inn mot posten innebar smyg i hoftehøyt gress og ungskog. Er altså lite mottagelig for kritikk på dette). Og der stod han. Det vil si, han gikk og spiste kveldsmat. Og heldigvis for det. De siste tjue måtte uten dekning smyges ved å stjele ett par meter hver gang han var nede og tok nye munnfuller av sitt siste måltid. Jeg hadde lagt fra meg skytestokkenfør jeg begynnte smyginga, så nå var gode råd litt dyre. Hundre meter pluss, stående, og med en stor og tung Hausken demper på tuppen av Saueren er ikke akkurat min favoritt skytestilling på et rådyr.. Løsninga ble en unggran. Jeg tok tak i juletreet, og brukte det som støtte. Det funket ok, selv om treet svaiet faretruende.. Bukken døde i smellen. En godt voksen, og delvis tannløs kar. Et perfekt uttak Nå kan lillebror bare komme! Kjerringa har termin på mandag

Finnlight: Meldinga di til A.E var morsom! Spesiell historie, og godt innafor med meldinga. Synes nå JEG. Sliter selv i innledninga på årets bukkejakt. Har muligheter på fire bukker, men har hatt utur og marginer imot så langt. (Det handler IKKE om udyktighet. NEIDA. IKKENO) Fikk en tolv-spirs elgokse på post første morran. Morsomt. Var oppe klokka tre i natt. På post klokka halv fire. Åtte grader og høljregn. Morsomt.. Feil dag å stå opp på, kan du si! Prøvde buttolo'n ,men bukken bare bjeffa til meg langt inne i skogen. Ville ikke komme ut i skitværet. Ser kun bukk på kveldene nå. Forholdsvis ukjent terreng, så jeg prioriterer postering langs åkerkanter framfor smyg i terrenget. Er det som normalt? At bukken er ute på matauk på kveldene og ikke i grålysninga? Men har fått meg blodferskt haill nå, så det er vel uansett ikke lenge til det er bilde av den første bukken min her inne Grattis til alle som har hatt bukkefall så langt i år

'Maurtue-trikset' er et dårlig alternativ. La skallen av en storbukk (rein) i ei maurtue i fjor. Det fungerte ikke i det hele tatt! I tillegg hadde det vært dyr der og tygd på geviret. Stooor nedtur. Leverte det på slutten av sommeren inn til en preparant. Han mente dette var en myte som slett ikke fungerer. -Og jeg er enig. Skal du få skallen SKIKKELIG hvit, må du få på hydrogenperoksydet tvert. Først koke rent, og så på med blekestoffet. Ellers kan du glemme det. På reinsbukken min ble løsninga kunstig skalle (hysj, ikke si det til noen) P.S Bilde av den omtalte bukken på avataren min

Godt å se at systemet fungerer. Grattis med frifinnelsen! Så i forhold til 'outing' av denne tjenestemannen: Som journalist er jeg daglig oppe i problemstillinger lik den de siste innlegg stipulerer. Gitt at de faktaopplysninger som er gjengitt om den konkrete tjenestemann og hans uttalelser i media i denne saken er korrekte, er det for meg helt klart at moderatorene har lagt seg på en streng sensurlinje. Objektivt sett. -Det bør være greit å sitere det tjenestemannen faktisk sa OG forholde seg til dette med egne meninger om det samme tema. Dette vil ikke være 'å shoot the messenger' som VestlandsJeger skriver. Han uttaler seg som tjenestemann, ikke som NN (som i arbeidstida tilfeldigvis er tjenestemann), og som sådan er det rimelig at hans uttalelser kan bli/blir kritisert. -Men det er selvfølgelig ikke greit å komme med negative karakteristikker/'utdriting' av den samme mannen. DA skyter du budbringeren. Og det er HER moderatorene bør være krystallklare og sitte klar med sletteknappen.