Denne pistolen i kaliber 9x19 ble kjøpt ny hos Pedersen Vaabenlager, hovedsakelig tiltenkt konkurranseskyting innenfor IPSC Production division.
Den leveres med koffert, to magasiner og pussestav m/ nylonbørste.
FØRSTEINNTRYKK UT AV ESKA
Det første som møter meg, er en koffert som dessverre ikke er av den beste kvaliteten.
Innmaten er stiv skumgummi, med utskjæringer til selve pistolen, magasin nr 2 og et rom for oppbevaring av en enkel pussestav med nylonbørste.
Dersom koffertkvalitet var viktig for meg (og det er det ikke), hadde jeg heller gått til innkjøp av en enkel MTM hardcase.
Pistolen gir inntrykk av å være en robust tjenestepistol, og er i dette tilfellet utrustet med et rødt fiber-frontsikte, justerbart baksikte og forstørret magasinutløserknapp. Utover dette, og ”TARGET”-emblemet på sleiden, ser den typisk military/LE-tjenesteaktig ut.
ERGONOMI OG DESIGN
Grepet og det bakre området av pistolen minner veldig om en Smith & Wesson M&P. Beavertailen er ikke like lang som en M&P, men fortsatt større enn f.eks Glock, HK USP, SIG osv.
Moten for polymerpistoler er utskiftbare grep, og denne er intet unntak. Man kan velge mellom fire forskjellige grepsstørrelser, og den som sitter på som default er den største varianten. Den passer mine størrelse 8,5-hender meget bra. Vær oppmerksom på at PVAS leverer pistolen kun med dette grepet som standard. Dersom en vil ha andre grep, vil jeg tro at dette må informeres om på forhånd.
Serrateringen på frontstrap og det knudrete mønsteret på grepet kunne kanskje vært en tanke mer aggressivt.
Totalt sett synes jeg passformen er veldig bra. Du får kanskje ikke en like åpenbar ”hånd-i-hanske” følelse som når du holder en CZ-75 eller Tanfoglio, men det er jammen ikke langt unna.
Avtrekkerbøylen er romslig nok til å kunne betjene pistolen med hansker. Picatinnyrailen med ett låsespor i front muliggjør feste av lys og laser for de som måtte føle et behov for det.
Pistolen har ambidextrous magasinutløser, sikringsfløy og sleideutløser.
Sikringsfløyen har markerte og tydelige knepp. Disse er laget i plast, med en lav og diskret profil som enkelt lar seg betjene. Det kan dog hende at de med store pølsefingre får en utfordring...
Merk også at sikringen ikke er laget med de-cocker funksjon – kun sikring AV/PÅ.
Det hadde også vært interessant å prøve produsentens ”SPORT”-sikringsfløyer, som har det mer klassiske konkurransedesignet a’la Ed Brown og 1911-pistoler.
Magasinutløseren har en ekstra stor knapp, men på min pistol går utløseren ujevnt og tregt. Designet for å låse/løse ut magasinet er litt spesielt. Etter å studert mekanismen på innsiden, kan det se ut som at toleransene er for tighte. Jeg får prøve med litt olje. Dersom det ikke utbedres av seg selv, blir det en reklamasjonssak.
Sleideutløseren/varsleren låser på tomt magasin når den skal, og virker iht formålet. De med små hender vil kanskje ha trøbbel med å nå den med sterk hånds tommel.
Finishen er ganske grov i under- og bakkant, og tommelen kan regelrett bli sår om den vandrer mye i dette området.
Det å kjøre frem sleiden på tomt magasin krever mye kraft. Dette skyldes stor friksjon mellom tilbringen og magasinveggen i magasinet, og vil sannsynligvis bedres etter normal slitasje. Det er uansett en ubetydelig faktor for mitt vedkommende.
Sleiden har serrateringer foran og bak. Også her er finishen ganske grov. De formelig biter fra seg, så de med fløyelsmyke tastaturhender vil nok legge merke til dette etter kort tid.
Finishen og tilpasningen mellom sleide og ramme er tight og fin – litt sideveis slark helt foran på pistolen, men etter min mening er ikke dette noe å snakke om.
Dersom du har skutt deg tom og sleiden er låst i bakre stilling, vil den løses opp og kamre ny patron automatisk når nytt magasin settes i. Dette forutsetter at du er hard og kontant i utførelsen, gjerne i en ”opp-og-frem” bevegelse når magasinet føres inn i brønnen og låses i øvre posisjon.
Løpet er av et roterende design, som visstnok skal være med å dempe felt recoil. Jeg fikk dessverre ingen merkbar opplevelse av dette – sikteretur og vandring ser ut til å være relativt likt som når jeg skyter en Glock17.
Den tilnærmer seg et bull-barrel design, med en slak kon i forkant. Dette kjennes godt på balansen i pistolen.
Som på en 1911 ligger feedramp’en i ramma på pistolen, ikke på løpet.
Magasinene er typisk CZ-variant i metall, og har plass til 15 patroner.
Som tidligere nevnt, er fjæra er ganske stram og tilbringeren ser ut til å henge litt på magasinveggene.
Det er litt rufsete, men det fungerer. Jeg hadde ingen problemer under testskyting med mine tre magasiner, selv om siste patron kjennes veldig trang når den settes i.
Når det gjelder adskillelse til puss, har denne pistolen en ganske særegen og knotete løsning. De som vil kan sjekke det ut på YouTube. Alt jeg kan si, er at – ja, det virker, men det vil nok kreve en del trening for å få det til på første forsøk. Kontrasten mellom denne pistolen og enkelheten til en Glock er åpenbar.
AVTREKK
Avtrekket er DA/SA.
SA: kort pretravel, solid trykkpunkt og rent avtrekk. Etter første skudd, og umiddelbart etter trigger reset, er det en yderst liten pretravel før du når trykkpunktet igjen – kanskje et par tiendels millimeter.
Avtrekksvekten er litt i overkant av det jeg er vant til, men dette er nok en tilvenningssak. Kjenner bl.a. at jeg må trene mer på avtrekk under skyting med svak hånd.
Produsentens hjemmeside oppgir avtrekksvekter i Nm. Dersom jeg har konvertert riktig, skal SA-avtrekket på denne pistolen måle 5.6 lbs, og det kjennes riktig ut. Med andre ord, lik en standard Glock 17.
Jeg ser nå at X-calibur-modellen har vesentlig lettere avtrekk, så dersom man absolutt skal gå for en Grand Power-pistol, er kanskje det noe å tenke på.
Pretravel på SA og DA ser ut til å være ganske likt, og motstanden fra trykkpunkt til skudd oppleves å være jevn.
En kommentar til dette (SA):
Også her, har jeg dessverre blitt belemret med tighte toleranser. Når trigger-bar i avtrekksmekanismen glir mot ”avtrekkshuset”, er friksjonen for stor. Etter at mekanismen er spent opp, må jeg legge litt vekt på avtrekkeren slik at triggerbar spretter helt opp i øverste posisjon, med et hørbart ”klikk.”
Jeg er overbevist om at dette vil slite seg til under bruk, men det er like fullt irriterende.
SIKTEMIDLER
Frontsiktet med rød fiber er bra utført, med serratering i bakkant og et lite hulrom med luft inn mot fiberrøret. Dimensjonen på røret er 1,47mm. Alt i alt er det ganske likt et sikte fra f.eks. Dawson Precision (som faktisk leverer frontsikte til STI GP6, som var STI sin importerte versjon).
Undersiden er halvmåneformet med et hull i. Siktet slippes ned i sporet på sleiden, og låses av med en pinnetype som jeg dessverre ikke vet navnet på (se for deg et ark som rulles sammen). Dessverre var det litt dødgang på mitt sikte i rotasjonen over låsepinnen.
Får se om jeg løser dette med LocTite, shims, eller via reklamasjon.
Baksiktet er justerbart, av typen Eliasson. Siktebladet er serratert i bakkant, og har noen få graders helning bakover. Justeringsskruene er gode, med markert låsing pr knepp.
Personlig ville jeg foretrukket en litt større lysåpning for å imøtekomme kjapp målveksling, som jo er et naturlig behov innenfor dynamisk sportsskyting.
FØRSTE TESTSKYTING
Jeg skjøt ca 150 patroner, hjemmeladet:
124 grs Frontier CMJ (og noen 115 grs Winchester FMJ HB), 5.0 grs N340, hylser fra GFL, CCI og Magtech. COAL: 29mm.
Skyteøkten besto i hovedsak av innskyting/siktejustering, en-skudds presisjon, dobbelskudd og raske enkeltskudd i serie, fra 5 til 10m.
Av disse hadde jeg bare én funksjoneringsfeil (delvis hylseutkast). Dette skjedde da jeg skjøt med svak hånd, og dette har jeg opplevd under Glock-skyting også. Kan være tilfeldigheter, men jeg velger å tro at dette ikke var pistolens feil.
Jeg hadde noen ”flyers”, men dette var åpenbart skytterfeil, og kommer nok av en tyngre avtrekksvekt enn det jeg er vant til.
Beste samling var 3 skudd i kløvermønster, ca 1,5 cm fra ytterpunkt til ytterpunkt. Dette ble skutt fra 10 meters hold, stående, tohåndsfatning. Dette forteller meg at når alle relevante faktorer er stabile, skytter er i flytsonen osv, så er dette en pistol som er i stand til å levere høy presisjon.
KONKLUSJON
Dette er en solid og god polymerpistol som dessverre har noen ankepunkter. Dette går i hovedsak på hvordan våpenet er skrudd sammen og tilpasset, og bidrar til å dempe den store halleluja-følelsen.
Jeg ser for meg en kulturforskjell mellom øst-europeiske og f.eks. tyske produksjonslinjer, men det får stå som min personlige og høyst udokumenterte påstand.
Ut fra det lille jeg skutt så langt, ser det ut til at dette våpenet har potensiale til å bli en meget god konkurransepistol.
