knutis

Sjekka fellene i kveld. Honningposen var borte fra to feller. Begge relativt "åpne" conibearsett på skrå stokk. Kan godt ha vært måren som har klart å hoppe over fella og så kost seg. Den ene fella var den jeg flytta litt på etter at måren adde vært innom uten å gå i. Snøen var steinhard så noe spor var det ikke. Håper værmeldinga som melder snø til helga stemmer. Både for å få sporsnø og for bedre skiføre.

Stygg redskap. Skader mye fisk. Vi bør vel holde oss for gode til å bruke slik redskap?

Hvor stor var de svære? Fint vann det der. Mye ørret også, bra kvalitet og vannet tåler hardere fiske.

Det kan være flere grunner til at du ikke har fått mår. Det at du ikke har sporsnø gjør det litt vanskligere å vite hva grunnen er. Felle kan være feilplassert. Prøv overganger, bekkedaler, under skrenter o.l. Måren kan ha tilgang til så mye mat at den ikke trenger å ta sjanser. Det kan være at kassene lukter. Godt synlige kasser kan skremme, men måren er også nyskjerrig.. Enig i at du med fordel kan gjøre det lettere for måren å komme til enn det ser ut til på bildet. Du kan prøve å variere åte mere. Noen med honning, noen med kjøtt og noen med fisk. Er måren veldig vanskelig kan ren trafikkfelle kanskje fungere. Hvis måren krysser en bekk på en stokk kan du sette fella på denne stokken. Dette settet er vel mest aktuelt der terrenget passer.

Det er meget vanskelig å si om måren har vært i nærheten hvis du ikke har sporsnø. Det er ikke uvanlig at måren er innom feller uten å forsyne seg. Spesielt hvis det er en gammel å slu mår. Plasseringen er kanskje den viktigste faktoren. Selv prøver jeg å finne steder hvor måren har faste vandringsruter. Måren liker ikke åpne flater som hogstfelt, myrer og vann og går rundt disse. Smale passasjer mellom slike områder er sikre steder hvis det er mår i området. Har du sett måren et sted kommer den ganske sikkert tilbake! Hvis du har noen bilder av settene dine kan du sikkert få flere tips. Det virker i alle fall som om du bruker nok åte. Selv pleier jeg kun å bruke honning og luktestoff, evnt kjøtt.

Jegerprøvekurset er rimelig kraftig forbedret og utvidet fra den gang du beskriver her, Og bra er det! Perfekt er det jo ikke. Da burde man blant annet hatt en del dager med praktisk jakt. Opplæringsjakt er dermed er meget godt supplement.

Ja med tilsyn er det tillatt. Tilsynet må fysisk være tilstede. Ikke bare si sitt her og skyt sånn og sånn for så å gå å legge seg.

Opplæringsjakt er jo nettopp opplæringsjakt. Et fint supplement til jegerprøvekurset. Verdt å merke seg er at den som er under opplæring skal være under kontinuerlig oppsyn. Den som er med skal kunne gripe inn å korrigere når som helst. Aldersgrensene er knyttet opp til om det er småvilt eller storvilt det jaktes på. Rådyrjakt med hagle kommer dermed inn under samme regel som elgjakt med rifle. Dvs 18 grense, 16 års for opplæringsjakt. Småviltjakt med rifle behandles som småviltjakt med hagle. Altså 16 års grense, 14 for opplæringsjakt. Reglementet fra forskrift om utøvelse av jakt og fangst: Kapittel 2. Aldersgrenser § 5. Generell aldersgrense for jakt, felling og fangst Aldergrensene når det gjelder jakt er knyttet opp mot viltgruppene småvilt og storvilt, og ikke hvilke våpen som brukes. Det betyr at under jakt på rådyr, er aldersgrensen 18 år selv om den foregår med hagle. Aldersgrensene gjelder fra den datoen vedkommende jeger fyller år, det er ikke tilstrekkelig at jegeren blir henholdsvis 16 eller 18 år i løpet av jaktåret. Fangst av gaupe og jerv krever særskilt tillatelse fra fylkesmannen, jf. § 31 bokstav a). § 6. Opplæring i jakt og fangst Den som utøver jakt på småvilt må være fylt 16 år, og den som utøver jakt på eller felling av storvilt må være fylt 18 år. Fangst kan utøves av personer som har fylt 16 år. For fangst av gaupe og jerv er aldersgrensen 18 år. Den som med hjemmel i § 6 er under opplæring i jakt eller fangst er fritatt for å betale jegeravgift. Direktoratet for naturforvaltning kan etter søknad frita for betaling av jegeravgift i enkelte særlige tilfeller for å ivareta et allmennyttig formål. Den som har fylt 14 år og fram til fylte 16 år kan likevel delta i småviltjakt med våpen og delta i fangst av villmink, mår, rype, kråkefugl og måker i opplæringsøyemed når vedkommende: a) har samtykke fra foreldre eller foresatte og b) er under forsvarlig tilsyn av person som har fylt 20 år. Tilsynspersonen må ha utøvd jakt og betalt jegeravgiften i minst tre år. Tilsynspersonen skal også ha tillatelse fra rettighetshaver. Den som har tilsynet skal ha mulighet til å kontrollere og instruere vedkommende. Den som har fylt 16 år og fram til fylte 18 år kan delta i storviltjakt med våpen i opplærings-øyemed når vilkårene i første ledd bokstav a og b er oppfylt, jf. dog lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. § 29. Det stilles i tillegg krav om bestått jegerprøve og skyteprøve for storviltjegere.

Grattis med en til. Her går det treigt. Men i dag hadde det i alle fall vært mår inntil den ene fella.

I følge forskriften om fangst er snare bare tillatt til rype.

Sjekka fellene i dag. Var en viss spenning ettersom åte to ganger har blitt borte i et kassesett med conibear 160. Festa en nøtteskrikebit på utløseren forrige gang og regnet med at tyven hang der nå. Det gjorde den også, men det var ikke røyskatt som jeg mistenkte. Men et ekorn. Ikke det jeg helst vil ha i fella, men når skaden først er skjedd får man gjøre det beste ut av det. Halen ble med hjem for å brukes til fluebinding. Resten ble tatt i bruk som åte. Plasseringa er i ei smal skogstripe mellom to større skogsområder. To mårspor der, så det er tydelig at den hopper forbi av og til. Ellers har det vært veldig lite ferke spor å se. Kanskje på grunn av kulda. Nå blir det mildere så kanskje det blir mer aktivitet igjen da.

Takk for tips. Ser ut til at jeg ikke har tenkt helt dumt! Har dere noen tips når det gjelder avstanden fra åte til post? Begge stedene jeg har sett meg ut ligger forøvrig ved en skogsbilvei som ikke er brøyta, men som brukes til skigåing og tildels hundekjøring. Ser ut til at reven følger denne veien en god del.

Har kokt blåbærsaft i kveld. Da blir det jo en del rester. Måren spiser blåbær og er glad i søtsaker. Blåbærguffe med en del ekstra sukker i burde kunne fungere som åte. Noen som har prøvd?

Er forberedt på at det kan bli kaldt... Men har lang erfaring med overnatting utendørs på vinteren så det skal nok gå bra. Men det blir nok ikke aktuelt å sitte ute de aller kaldeste nettene!

Da står åte klart og tillatelse fra grunneier er i orden. Spørsmålet nå er hvor langt unna posten åte bør plasseres, evnt hvor langt posten bør plasseres unna åte. Jeg har ikke noen bu å sitte i så jeg må postere i terrenget. Har tenkt å legge åtene litt ut fra skogkanten i to hogstfelt, begge steder har jeg sett bra med revespor. Åtene består av 2 bøtter som jeg har fylt opp med kjøtt, fisk, reke mm som har tilbrakt for lang tid i fryseren. I tillegg litt hundemat. Har så tømt vann på slik at det blir en stor klump reven kan gnage på. Har i tillegg tenkt å strø litt hundetørrfor rundt som snacks. Noen gode tips og innspil mottas med takk! Er helt fersk på dette!

3 mår på 35 felledøgn må sies i være meget bra. Godplass!

Å kalle all fugl som er større en trost, men ikke hønsefugl er totalt skivebom og tyder på en holdning som ikke hører hjemme noen steder! Det er klart at f.eks. hønsehauk tar skogsfugl, men våk og det meste av ugler lever stort sett av smågnagere. Og å dra inn hakkespett blir bare for dumt.... Når det gjelder regler om fangst kan du sjekke her: http://kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=20&t=12628 Ikke så veldig vanskelig å sette seg inn i!

Mener å huske en artikkel rundt temaet lite skogsfugl. Finner den desverre ikke nå, men innholdet husker jeg sånn noenlunde. De viktigste faktorene ut fra forskningen dette baserte seg på (forsker er vel et skjellsord i noens øyne?) var måten skogen blir drevet på i kombinasjon med rev. Hogst av leikområder ødelegger mye, men like viktig var hvordan oppvekstområdene for kyllingene blir behandlet. Den første tiden er disse avhengige av fuktig skog, slik du finner i kantsonene ved myrer og langs bekker. Ved å bevare disse ble det økning i bestanden av skogsfugl (tror det var hovedsaklig storfugl det her dreide seg om). Viktig var det at sonene som ble satt igjen langs f.eks. bekker var breie nok. Med bare 10 m på hver side ble mattilgangen sikret, men det blir det veldig lett for reven å finne kyllingene. Med 30m på hver side ble det en god del bedre. Mange steder ble skogsfuglbestanden mye bedre da reveskabben herjet. Mårbestanden økte også, men mye tyder på at den ikke har samme negative virkning som reven. Når det gjelder brunfugl har jeg her i nærområdet to relativt like områder som blir forvaltet av hver sin forening. I det ene området er brunfuglen freda, i det andre ikke. Jeg har ikke merket noen forskjell.

Jeg slengte ut litt godsaker til reven da jeg var ute å sjekka mårfellene i dag. Ettersom jeg ikke har noen glugg e.l. å sitte i er jeg henvist til å sitte ute i terrenget. Hvor langt unna åte bør man sitte? For øyeblikket har jeg kun hagle, så da begrenser det seg selv, men ei rifle er forhåpentligvis i hus ganske snart.

Spente opp fellene på torsdag. Hadde første sjekk i dag. Var generellt lite spor å se, sikkert på grunn av kulda. Åte var borte i ene kassen med conibear 160. Eller rettere sagt, deler av åte. Nøtteskrikebiten var borte, honningen hang urørt. Det samme var tilfellet da jeg skulle spenne opp fellene på torsdag. Mistenker røyskatt. Festet nå skrikebiten på utløseren for om mulig å få has på tyven.

Et sett som har fanga mår er et bra sett. La det henge!

Revesaks er to forskjellige ting. Fotsaks, som ikke er tillatt. Og svanehals som er tillatt på spesielle vilkår. For å se hva lovverket sier anbefales forskriften om jakt og fangst i stedet for paragrafene ettersom forskriften spesifiserer mye mer. Link finnes i mitt forrige innlegg. Svanehals ikke bare anbefales i åpne kilder, det er den eneste plasseringen som er tillatt.

Står litt her, i tillegg til at det ligger link til hele regelverket her:http://kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=20&t=12628

To er brune, resten er blanke, men, ut fra bildene, tynne. Dårlig matfisk i så fall. Slike bør få svømme. Mange steder er sjøauren under hardt press. Uvettig fiske på overvintringsplasser kan faktisk nesten utradere stammer. Til sammenligningsgrunnlag. Sjøaure bør se slik ut:

Fin fangst! Men fisk som er brun / og eller mager gjør seg vel adskillig bedre i sjøen enn på matbordet. Så kan man heller fiske dem i juni når de er feite og fine! Mye brun fisk i fangsten tyder dessuten på at man gjerne kan finne seg et annet fiskested. Fort gjort å overbeskatte når man fisker på overvintringstedene. De virkelig feite og fine, gjeldfiskene, finnes gjerne på andre steder.