Jeg/familien har hatt engelsk setter og strihåret vorsteher, men nå er jeg på min tredje breton. Denne er den minste av de stående fuglehundene, bobler over av jaktglede og er en fenomenal familiehund. Jeg hadde to krav til kona da vi giftet oss, det ene var strihåret vorsteher. Problemet med dem er at de er nettop strie, og kona maktet rett og slett ikke å håndtere dem. Derfor måtte jeg velge mellom vorsteher og kone, og det endte opp med en breton, noe jeg aldri har angret på.
Har hatt to hanner før, nåværende er tispe, og det er den første bikkja jeg har hatt som har greid å ta rype på bakken, faktisk har hun tatt tre stykker. Ingen problemer med stand og reisning allikevel, når børsa er med vet hun hva det dreier seg om. Jeg er ikke noe jaktprøve eller utstillingsfreak, har bikkje for kosens skyld så den kunne nok vært bedre dressert, men som familiehund er den til å være jakthund uovertruffen. Dessuten, en passe størrelse. Ser du skriver om småbarn og bleieskift, dette går faktisk bra sammen med bretonene. Og, bretonene hvder seg faktisk veldig bra på jaktprøver, de har til og med vunnet der. Se på www.breton.no for å vite mer.
Engelsksetterne synes jeg er blitt noen nevrotiske løpemaskiner, avlet frem for å imponere med stort og vidt søk på høyfjellsprøvene. Man har gjort noe av det samme med vorsteherne de senere årene også etter min mening, den er ikke lenger den samme robuste brukshunden den var, og så synes jeg ikke at vorsteherne kler lang hale. Bretonene ble også halekupert før, men de har en flott og feiende hale som de kler veldig godt.
Uansett, til lykke med den bikkja du til slutt velger.