Jeg er ingen maskin til å skrive, slik som Sofus, men kan prøve meg på en rapport fra nattas jakt.
Det begynner å bli en stund siden sist jeg prøvde glugga. Og siden det har vært en lang og kjedelig søndag, kribler det litt ekstra, når ordet revejakt slår meg.
Kanskje jeg skal sitte noen timer i kveld? Selv om skolen starter grytidlig mandag morgen, så er det hvert forsøket tenker jeg.
Men før jeg tar børsa på ryggen, må jeg jo få med meg kveldens storkamp, nemlig Rosenborg-Vålerenga. Etter 45 minutters spill, er det rett ned i kjelleren for å pakke sekken, mens reklamen surrer og går på TV’n.
Kampen starter igjen, og etter nye 45 minutter, ble resultatet som forventet.
Men nå er kampen historie, og for meg bærer det rett ut. Jeg ankommer glugga kl 22.00.
Setter meg godt til rette, og skrur på radioen.
10 minutter går, og jeg bestemmer meg for å utnytte tiden, ved å lese en bok. Bjørn Dæhlie ”Gullmedalje” blir plukket opp av sekken. Selv om boken er ubeskrivelig bra, blir også jordet gransket regelmessig.
Klokka passerer 23.00, og endelig!!
Jeg får øye på 2 blanke øyne midt ute på jordet. Radioen skrus av, og boken klappes igjen.
Reven har stor fart i retning åte.. Sekundene går, reven nærmer seg skuddhold.
Jeg stikker ut pipa ut av glugge åpningen, og finner en behagelig skytestilling.
Om reven hørte meg det vet jeg ikke, men den gjør en blå bevegelse og hopper gjennom gjerdet til venstre for meg. Jeg har den fortsatt innenfor skuddhold, men vegetasjon mellom oss, gjør det uaktuelt å skyte. Reven ser ut til å forsvinne bak låven, og like raskt som den dukket opp, er den borte. Nå er jeg redd for at dette var den eneste muligheten i natt. Men det er da jeg kommer på PeeWee fløyten som ligger i lokket på sekken! Roter den fram, og blåser noen vakre toner utover jordet, i håp om at reven skal dukke opp igjen. Og til min store overraskelse spretter den fram igjen, nøyaktig i sine egne ferske fotspor. Den viser tydelig interesse, og tråkker forsiktig ut på jordet.
Jeg sitter helt rolig og bare venter på rette øyeblikk. Reven har nå kommet innenfor arbeidslampa sin rekkevidde, og den røde pelsen lyser opp.
Den er nå på 50 meter, og reven stopper opp. Trådkorset finner sin plass, og skuddet fyres av.
Pfff…Sesongens 3. rev, er et faktum.
Reven dør i skuddet, men som den urolige personen jeg er, løper jeg ut på jordet for å sikre meg at reven blir med hjem. Skuddet var plassert litt langt bak, men med kal, 6,5 og blyspiss dør den momentant.
Jeg legger reven trygd inne på låven, og setter meg tilbake i glugga.
Rev nr 1
På denne tiden av året, kan det ofte komme flere rever etter hverandre, så jeg bestemmer meg for å tilbringe noen timer, til ute i kulda.
Radioen blir skrudd på og boka finner sin plass i fanget.
Rekker ikke å lese mange siden, før en helvettes uling/bjeffing starter. Finner fort ut at dette må være en rev, så børsa lades og Bjørn Dæhlie blir fort glemt.
Jeg lytter, og finner ut at reven er på veg oppover et jordet litt lengre unna. Vet fra før av at dette er et populært trekk, og at de har et kryssingspunkt bare 300 meter unna åte.
Som forventet blir lyden stadig kraftigere og blodpumpa slår kraftigere for hvert sekund.
Jo, jeg hadde rett! Reven dukker opp der jeg mente den ville komme.
Den har det ikke travelt, og er tydelig på leting etter en partner. Hode ligger lavt, og den snuser seg framover i retning åte. Den er faktisk ikke mer enn 50 meter fra sporene til den forrige. Jeg venter tålmodig, og avstanden minker fort. Nå er den maks 20 meter fra der den første reven datt. Virker som om den ble litt mer skeptisk nå, siden ”utålmodige” meg var ute å la igjen litt god lukt. Heldigvis for meg, virker det som om den ignorerer menneskelukten, og fortsetter jakten. Den er godt innenfor skuddhold nå, og jeg ligger klar på avtrekkeren.
Plutselig skvetter den, og stiller bredsiden til. Jeg nøler ikke, og sender i vei et sikkert skudd. Reven detter rett ned, men etter noen sekunder nede, klarer den å komme seg på beina igjen.
Den løper overraskende langt, og klarer å dra seg gjennom gjerdet.
Jeg rasker med meg hodelykta, og løper ned til skuddplassen. Jeg møtes av en stor blodflekk, og blir litt lettet. Den kan umulig ha kommet langt, med den skaden dette skuddet har påført den. Jeg følger blodsporet maks 50 meter, og finner reven skadd. Plasserer et skudd i nakken på den, og reven slipper mer lidelse.
Tar å sjekker reven, og finner ut at første skuddet også var plassert litt langt bak, men også lovelig lavt. Men til min fordel var det så store skader, at den heldigvis ikke kom lengre.
Er godt fornøyd med 2 rever på under en time, så jeg bestemmer meg for å reise hjem.
Hiver de to revene på sparken og sparker nedover mot sivilisasjonen. Suser fornøyd gjennom boligfeltet med revene på sparken og børsa hengende på ryggen. Litt av et syn!
Konklusjon: Jeg er kjempe fornøyd og takknemlig for å få disse spennende timene i glugga.
Dette skal jeg gjøre igjen! ;D
Her har vi revene
Revene ble skutt opp til venstre
Totalt 4 på meg denne sesongen
