Eystein

Jeg har foret i vinter, og hatt godt med besøk av geiter og kje, nylig har denne karen kommet innom og slått seg til, er han på retur?

Nå har jeg justert bildet slik at jeg kan se det i hvert fall, takker og bukker for de fargesterkes egentlige mening om oss fargesvake.

Slike lykter med lys som gjør at blod fremstår fiolett, er det lov å bruke for fargesvake? Virker de i dagslys?

Flott hytte, husk at jeg har mange år på nakken som snekker, hvis det skule knipe med noen lister og litt småarbeid. I tillegg til et jeg er en jævel til å bære tungt i fjellet. (vel vel, er sykmeldt med skiveprolaps, men hvis jeg spjelker ryggen med litt støttebandasje og noen brøytepinner og svelger et brett Voltaren med en svelg 60 % så går det meste.)

Når ungene har flytta ut, så behøver du ikke stort mer en den hytta. Da kan du sende frua til Mallorca og så bo på sommerhuset fra 1. april til 15. november.

Eystein

Vel, på hjemmesiden det var lenke til fant jeg ingen produkter, heller ikke en jaktstige, mulig det er en feil ved nettsiden. Hadde vært fint med pris, større bilde og mer info.

Blir vel litt vel mye støy på post når man skal rigge opp en slik stige, men det er selvfølgelig fint med en stige som kan flytte litt på og prøve et par dager på forskjellige steder.

kom igjen med større bilde og pris, har du sagt a så får du si b, det er nok skjebnen til en snikmarkedsfører:-)

Denne tråden var fasinerende lesing:-) Men hva stod det egentlig i den kronikken?

Jeg leste en kronikk her om dagen som kan være den samme, men siden jeg satt på kafé med min cortado og leste en hel rubbel med aviser, så kan jeg ikke huske om det var VG. Der var i hvert fall årsaken til alle hatske utfall mot norske jegere saken med norske rikfolk som betalte den rosa skjorta for å skyte "the big five" i afrika, gjerne på inngjerdede viltfarmer i Sør-Afrika. Som syndebukk nummer 1 hadde de Rimi Hagen som hadde skutt en flodhest i stedet for et nesehorn. Det utløste slike harmdirrende ord at jeg følte meg satt i bås med samtlige multimilliardærer i landet.

Nå gjorde jo ikke Hagen norske jegere en tjeneste rent PR-messig ved å skryte av hvordan han hadde skutt sine store 5, samtidig synes jeg ikke kronikkforfatteren fremsto veldig fornuftig. Å komme med argumentet om at vi bør avstå fra å jakte når vi kan kjøpe utrangert melkeku på butikken er ikke noe som får meg til å legge børsa på hylla.

Jaktmotstanden er kanskje større nå en for ti år siden og det er viktig å være bevisst. Begge mine unger har blitt ertet på skolen ved at de kaller faren deres for en morder siden han skyter søte dyr, men det er samtidig ikke langt derfra til at de samme ungenes foreldre ber meg komme bort i rekkehushagen deres å skyte de rådyrene som spiser blomstene deres. Når jeg forteller litt om kvoter, våpenforskrifter og et par andre detaljer som står i veien for det blir de skuffet og går ikke av veien for å slå et slag for tjuvjakt.

Men der er viktig at vi jegere er åpne og ryddige, serverer godt kjøtt til familie og venner og opptrer med tanke på at vi representerer hverandre som jegere.

I denne kommunen er en av de største grunneierne jaktmotstander. Han nekter både elg-, rådyr-, og småviltjakt i sin skog, men hvert år på grunneierlagets årsmøte gafler han innpå flere porsjoner med elgkjøtt. Selv er jeg ikke med i laget, men har oppfordret kjente der til å servere ham en vegetarrett på neste årsmøte:-)

Sånn bortsett for tyvjakt (som allerede er forbudt)-hvorfor har vi dette forbudet mot bruk av lys? Oppfattes det som usportslig? Gir det større fare for skadeskyting enn skyting i halvmørke/skumring/måneskinn?

Det å blende dyret for så å knalle det ned oppfattes vel som usportslig, men når et dyr først er dødt så spiller det i hvert fall liten rolle for dyret om vi leter etter det med lommelykt eller famler oss frem i mørket. Lovverket henviser til dyrets lidelser, antakeligvis har de akademisk skolerte departemensindividene kalkulert seg frem til at lidelsene kan bli større hvis de a) blir skutt i kunstig lys b) blir forfulgt med lommelykt når de er såret. På punkt b) kan jeg være enig i at det kan være skremmende å ligge såret i skogen og se alle lysstrålene som nærmer seg. Om det er bedre å ikke se noenting, men bare lukte og høre sine forfølgere skal jeg ikke uttale meg skråsikkert om.

Men å jakte uten kunstig lys synes jeg er en grei etisk regel, å nektes ettersøk med lommelykt synes jeg bare er utrolig dumt.

He, he, det er jo ingenting som er så romantisk som skogstur i mørket med 3D camoklær og øks. Nærmere urmennesket i seg selv kommer man neppe:-)

Det er sikkert mange måter å manøvrere på for å holde seg jurisdisk på tørr grunn, men jeg synes likevel det er for ille at det er allmen akseptert at jegere er kriminelle sjeler som benytter en hver anledning til å bryte loven. Overført til andre områder ville det bety alkolås på alle biler, plumbering på 100 km/t på alle biler osv. Man kunne jo også plumbere kahyttene og stuerommene på småbåter i Østfold slik at man ikke blir fristet til smugling, eller krevd at man måtte ha klær uten lommer når man handler slik at det ikke frister å naske i butikken. (eventuelt innføre nakenhandling).

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg misliker byråkrati og alle former for regler som skal regulere privatpersoners frihet. Det er jo ikke dermed sagt at jeg er blottet for jegermoral eller etikk:-)

Hvordan stiler loven seg til bruk av infrarøde game finders, som uten bruk av synlig lys, markerer hvor viltet ligger?

://www.game-finder.com/thermal-game-recovery.aspx

Selv jakter jeg ikke når det ikke er godt med månelys eller sol, fordi det er klønete å lete etter dyr hvis ddde løper 75 meter og klemmer seg inn under en skjørtegran, slakting mm er også best å gjøre med nok lys til sede. Det som irriterer meg mest med reglene mot lys ved ettersøk osv er det vi kan lese mellom linjene i teksten. Der står det at jegere generelt er uhederlige og vil benytte en hver anledning til ulovlig jakt.

Eksemplet med lys er ikke det eneste, det er f eks også reglen om oppbevaring av våpen i bil. De skal oppbevares utilgjengelig slik at jeg ikke faller for fristelsen og skyter ut av vinduet på bilen. Hvorfor skulle jeg gjøre det? Jeg går rundt med bukkefeber, og alle andre former for jaktfeber hele våren og sommeren. Det å skyte fra bilen, i lyset fra lyktene er jo ikke jakt i det hele tatt og gir meg ingen jaktglede.

Når det er sagt så er det plenty med karer som vrennger pick-upen opp på jordet og skyter fra lasteplanet. Der hvor jeg jakter er det også jegere som skyter kalver og geiter i bukkejakta og bryter en rekke andre regler. Det er jo ikke forde de ikke kjenner reglene, men forde de som kriminelle flest, gir beng i hva som står i loven.

Det jeg ikke kan skjønne er hva som skal være så galt i å ta frem en lommelykt og lete litt etter en bukk som er skutt rett før ned solnedgang og som ligger død innen en radius på 75 meter fra skuddstedet.

... men det er jo ike så rart jeg ikke skjønner det, jeg er jo en enkel jegersjel uten den flotte teoretiske bakgrunnen til akademikerne i departementet.

Ja, jeg har er faringg med Tikka T3 lite. Jeg har en i 223. med lyddemper i aluminium og rustfritt løp. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er fornøyd, det eneste jeg noen ganger har tenkt er at jeg kanskje burde kjøpt den i seks og en halv. Slik at jeg kunne brukt den på elg- og hjortejakten i tillegg til på rådyr.

Det er to grunner til det, den ene er at en hendelse med kikkertsikte på jakta i fjor satte fokuset åp behov for reserverifle. Jeg har flere rifler, blant annet en 45-70, en 300 WM osv, men pga av dårlig tilgang til skytebaner i distriktet er det sjelden jeg får trent og skuutt inn flere enn to rifler, da er det fint om begge er allsidige.

Den andre grunnen er ammunisjon. Det er ubegrenset med rimelig treningsammo til 223., men få gode jaktpatroner.

Men det var jo ikek det du spurte om, sorry, selve riflen har fugert fint. Upåklagelig presisjon og funksjoner ellers er helt topp. Noe mer kan jeg egentlig ikke si, den funker og treffer der den skal. Da er jo mye gjort.

Eystein

Ja, bukkejegere sliter vel også her, men som vanlig så er byråkratisk kompetanse ofte i uttakt med virkeligheten. Det er grunn til bekymring og noe som alle her inne og NJFF børrette mer fokus mot.

Vi går snart inn i en tid av året med få lyse timer. Denne dommen sier at jeg må ta høyde for at det skal gå et par timer etter skudd før et eventuelt ettersøk skal påbegynnes. Dernest skal jeg gi noen timer til at ettersøket skal kunne forgå i dagslys. La oss si 4 timer. Dommen her stadfester at det ikke er lov å skyte på hjortevilt når det er mindre en 6 timer til solnedgang.

Vi må huske at byråkrater og politikere synes at et forbud mot blyhagl er ok, mens andre giftige hagl er fritt frem, at ulven bør få utdelt et kart ved fødselen med tydelig inntegnet ulvesone osv.

De samme personene er skeptiske til jakttårn pga skuddvinkel, mens resten av verden har innsett sikkerhetsperspektivet i det samme.

I enkelte steder er jakt med bue det eneste tillatte i områder med mange turgåere, her i Gnore er jakt med bue forbudt, mens det er helt ok å sitte på bakken og fyre av et skudd med 458 WM på elg, så lenge det er minst 6 timer til solnedgang.

Ja, det er jo fristende å le, late som om DN er Norgest morsomste stand-up komiker, men for de som sitter igjen med bøter og inndragelser er ikke dette særlig morsomt.

Håper NJFF har tenkt å gjøre noe mer med dette enn å ”ta det til etterretning”.

Joda og takk for fin tilbakemelding:-), hun er mer en fornøyd. Synes riktig nok ikke min anatomileksjon med oppdeling i lunger, hjerte, nrer, lever osv var særlig stas, men jeg måtte åpne magesekken for hun ville absolutt vite hva den hadde spist. Det syntes jeg derimot var guffent. Utrolig mye nøtter den hadde spist, i tillegg til havre, og diverse grønne planter. Og sanlig min hatt, fikk jeg inn et bilde. Fortsatt sidelengs, men det nærmer seg jo.

http://img139.imageshack.us/my.php?image=bukkjunifz9.jpg

Slitter med å fi inn bilde, har lest tips på kammeret, men bildet kommer bare som lenke, og rotert i forhold til slik det er på min maskin... Jeg skal forsøke å fine det ut, men tar gjerne i mot tips:-)

Junis første bukkefall☺

Mine to barn på 8 og 10 har selv fått velge når de vil være med på jakt og fiske. I år begynte min datter på 10 for første gang å mase litt om å være med. I forrige uke var vi ute første gang, gikk en kveldstur. Smygjakt langs smale stier og noen korte små poster innimellom var strategien for å tekkes en 10 årings tålmodighet. På vei hjemover etter en resultatøls runde bestemmer vi oss for å ta en siste avstikker nedom et lite havrefelt hvor det hender dyra krysser over. Vi lister oss så stilt på tå og runder et gammelt eiketre. Et stykke ut i åkeren får vi se bukken, den er dekket av havre til ryggen og det er ørene, hornene og halsen vi ser i profil mot det lyse kornet. Den stirrer rett på oss, vi fryser begge to til is. Når bukken et kort øyeblikk snur på hodet for å sjekke bakfoten sin får jeg dreid meg rundt og lirket opp børsa på skytestaven. Det er noen små øyer av skog i åkeren og det kan hende jeg får en skuddmulighet hvis den beveger seg dit. Jeg ser i øyekroken at min datter har fingrene godt plantet i ørene. Bukken, rek som den er, legger hodet flatt og avanserer raskt gjennom kornet sidelengs vekk fra oss, opp mot skogkanten på den siden vi står. Vi dreier sakte rundt og smyger oss langs stien som går parallelt med åkeren. Enda en gang får jeg se bukken, nå står den med rumpa mot oss og kikker bakkover mot oss. Fortsatt ingen skuddsjanse. Vi fortsetter vårt avansement i museskritt opp langs åkeren, i et glimt får jeg se bukken vinkle inn mot skogen. Da gjør jeg en feil. Jeg øker farten for å komme i posisjon til å skyte i det den kommer fri av kornet og skal krysse den lille meteren inn i skogen. Det hender de stopper der og tar en siste kikk. Men det av vi øker hastigheten gir nok lyd til at bukken blir skremt. Nå gjør den høye byks og sprang i åkeren og spretter inn i skogen. Borte. I rusler hjem hånd i hånd og hun maser allerede om neste gang. Sjelden jeg har vært så lykkelig etter å ha sett bukken unnslippe.

I går var vi ute igjen, får avmarsj gir jeg instruksjoner. Ikke vifte med hendene og peke hvis hun ser dyr. Ikke snakke eller hviske men gjøre små tegn, eller prikke meg forsiktig på ryggen, men uten å bevege hendene for mye og for fort. Vi smyger oss i gjennom eikeskogen og over en smal glenne i skogen som ender opp på en åker.. Jeg snur meg når jeg er kommer over glennen og ser at Juni står midt på glennen og himler med øynene, jeg vinker med pekefingeren for å få henne til å komme over til meg. Hun blir bare stående og jeg er rett ved å bli irritert da jeg skjønner hvilket ord hun lydløst former med munnen. Bukk. Jeg smyger meg tilbakke og kikker over glennen og ned på jordet, ingenting. Hun blir morsk i blikket, jeg tar opp kikkerten og kikker en gang til, og der borte på den andre siden av åkeren, i skogkanten, står bukken. Jeg har målt avstanden over dit tidligere med gps og vet at det er mellom 145 0g 150 meter. Jeg legger børsa i skytestaven og stiller meg med bred beinføring og sikter meg inn på bukken. Pulsen er for høy, jeg retter meg opp og puster litt, steller meg stødigere, surrer armen godt inn i børsereima og legger an igjen. Nå har jeg bedre kontroll. Søker bogen, og lar kulen gå. Piskesnertlyden fra lyddemperen blir umiddelbart fulgt av en klask i kjøtt, dyret blir borte i kikkerten og jeg kikker opp. Et rådyr piler langs jordet og inn i skogen. Fanden! Hvordan kunne det se så friskt ut. Juni og jeg iler over åkeren langs en rådysrsti, jeg ser der hvor jeg så dyret forsvinne og kiker etter blod når vi passerer fluktretningen, men ingenting. Så runder vi opp mot skuddstedet og jeg forbanner min egen iver og gruer meg til å begynne letingen. På skuddstedet ligger bukken. Den har sparket opp litt jord, men er død som en sild. Juni ser storøyd på fars krigsdans i skogbrynet og spør, skal vi la den ligge og jakte litt mer? He, he, bitt av basillen. Vi vommer ut og bærer dyret ut av skogen. Og kommer hjem i skumringen. Juni med hodet stolt hengende i neven. Det skal bli smykkeknagg på rommet har jeg fått vite☺