Eystein

Vel, her rives det hvert år i hjel friske rådyr av løse hunder. Og en elghund tar da ofte igjen en elg. Spørsmålet var om noen hadde erfaring med dette?

Hvilken garanti eventuelt erfaring har dere med at vitskapen hunder som "river" dyr ikke river i hjel et friskt dyr det kommer over når det er sluppet? F eks en påsskutt geit/Kolle som går sammen med kalv?

Nå, hjemme hos meg føler jeg at det går et klart skille.

Hunden er velkommen opp i senga til fruen når som helst, men jeg derimot blir pålagt strenge rutiner om dusjing, fjerning av flott, hjortelus, mose og barnåler.

Når jeg endelig er ferdig desinfisert, flidd og gredd. Og lister meg inn på soverommet, så hører jeg halen til hunden piske muntert mot madrassen på min side av sengen.

Og hvis det dukker opp en hjortelus, hvem får skylda? Det er i hvertfall ikke hunden, for den er jo så søt...

Neida, riktig så ille er det ikke, men det er helt klart at en petit basset griffon venden kommer unna med langt mer enn meg.

Og her kan man tydeligvis få alt av PBGV effekter:

http://shop.cafepress.com/petit-basset- ... een?rpp=28

men før man går på sjekkern med petiten er det jo lurt å være sikker på at den ikke har bærsj i barten

Mange versjoner der ute på verdensveven:

http://www.poochieheaven.com/myownerssi ... shirt.html

Det er mulig M67 skryter, men han har et viktig poeng.

Familieplanlegging er sentralt hvis du ikke ønsker å få barn født f eks uken ettere 10. august, uken etter 10 september, uken eter 25 september osv.

Det er ikke noe morsomt å vinke farvell til jaktkameratene som drar på elgjakt, mens du står hjemme og blåser opp ballonger, og gjør i stand til barnebursdag osv.

Det er viktig å skyte, stelle viltåker og bære ut saltstein + fiske i fjelet osv. Men er også lurt å bli med fruen på en shoppingweekend til Paris eller en uke til syden (jeg får utslett bare ved tanken) i denne perioden. Bygge opp goodwill og plusstid.

Det er veldig sjelden det dukker op mennesker på mine viltkamera, kanskje en eller to i året. Og da foto fra Kent og opp til brystet. Mao ikke mulig å identifisere. Men en dag krydde det av barn på kameraet. Fra en miljødektektiv klubb i en barnehage. Via viltnemd tok de kontakt med meg og ville vite hva dette var. Jeg inviterte dem til meg alle sammen, de fikk kakao og se bilder av alle dyrene på kamera. Så fikk de bildene av seg selv.

Nå stikker de innom i ny og ne og legger grønsaksrester fra barnehagen ut ved kameraet.

Kanskje litt ot, men eksemplet illustrerer viser at åpenhet og informasjon kan bidra til nærmiljøets forståelse og interesse fremfor at det blir en "sak" eller et problem ut av det.

Hei, hundefolk:-)

Tenkte jeg skulle dele en positiv erfaring med dere. Har i en lengre periode forsøkt å få Bela til å gå pent i bånd. Det å nykke, nappe med strupebånd ønsker jeg ikke å gjøre, så jeg har forsøkt å bruke stopp metoden. Stoppe når hunden drar og ikke gå videre før den slutter å trekke. Det har ikke fungert så godt. Bella lener seg båndet og blir stående uendelig lenge med stramt bånd. Ikke f... om jeg har tenkt å gi meg, er kropsspråket.

På lørdag og søndag lagde jeg min egen metode, inspirert av "hundeviskeren". Jeg tok med skytestaven på tur, passet på å holde hunden bak meg mens jeg gikk. Hver gang hun forsøkte å passere holdt jeg skytestokken foran nesen, sperret veien frem med skytestokken som bom. I begynnelsen måtte jeg holde den der mye, så kunne jeg gå over til å bare vippe stokken ut til siden når hun forsøkte å stikke seg frem. Etterhvert la jeg på kommandoen "bak", og så tok jeg lengden på den teleskopiske sktestaven inn. Kortere og kortere sktestav og tydeligere kommando.

En tur på lørdag, en på søndag og i dag går hun rett bak mitt venstre kne kun ved kommandoen "bak". Jeg lar henne stppe og snuse osv, men straks hun kommer forlangt frem sier jeg "bak" og hun bremser farten.

Løsningen tvang seg frem her med speilholke. Da er det ikke lett å gå ute med en 15 kg firehjulstrekker i bånd....

Ja, de er noen rare vesener. Ingen i familien har noen gang hatt hunder med slikt særpreg. Eller som lager så mange lyder. De har et rikt språk i form av lyder og kroppsspråk. Nå sover hun på ryggen, med åpen munn og beina i alle retninger. Venter på neste tur:)

Virker som disse pølseformede pelsdottene jager det meste. Kom akkurat hjem fra morgenturen nå. Bella har jobbet som topphund på spurv. Hun går først etter lyden av fuglekvitter til hun finner et tre med en fugl, så loser hun friskt mens hun går rundt treet. Når fuglen flyr videre løper hun etter og hvis den lander i nærheten følger hun på og loser.

Jeg har fulgt på, koblet henne, gått et stykke fra fuglen og sluppet henne. Måtte gjøre det tre ganger på denne turen. Nå hører det med til historien at det ikke har vært rådyr i terrenget her på en ukes tid. Føler meg sikker på at rådyr er førstevalget, men når vi ikke finner rådyr da duger det meste som underholdning.

Glemte vel også å si at hunden vel er i en alder hvor den er som tenåringer flest, vanskelig å kommunisere med og full av kokende hormoner.

Det varer heldigvis ikke å så mange år som i menneskeverden....

Støtter forslaget om mental trening her, skal begrunne det.

Men først det om losingen. Min hund loset også på alt mellom himmel og jord helt umotivert ved 5 månenders alder, fra 10 måneder begynte den å bli mer målrettet på losingen. Tror at det er en viktig prosess i læringen til hunden. Det å få mye erfaring ved å prøve og feile på fot.

Min hund (PBGV) er nå i en fase hvor den kan bli litt full av påfunn hvis den ikke får nok stimulans, men jogging er for meg ingen løsning. Bikja er er sprekere enn som så. Når hun er ute etter rådyr kan hun fint ta en tur på 14 - 18 km med et snitt på 7 - 8 km/t. Da er hun sliten. Både pga av bruk av snute, hjerne, ulendt terreng osv.

Hvis jeg går på ski med henne oppnår jeg ikke det samme, selv med ganske lang skitur. Det å bare løpe, løpe, løpe på jevnt underlag gir nok ikke nok. Både fordi bikja er langt sprekere enn meg, og fordi det kun stimulerer fysisk. Opplever en mye mer tilfreds hun når den går en lengre tur i rolig tempo hvor den får lov til å snuse utforske mye, hvor jeg legger inn dressurtrening, dekk, sitt, kom, bli liggende, hopp, kryp osv. Det stimulerer hele hunden. Hvis den i tillegg får lov til å leke litt med en "fetter" (min kones, søsters, hund) så sover den lykkelig hele kvelden + natten og må nødes ut ved halv ni tiden på morgenen for en rask tissing.

ikke enten eller, men litt av alt, er mitt tips. Uten at jeg på noen som helst måte skal hevde å være en autoritet ellr ekspert på området

@Skaubjønn. Likner nok mye på han karen fra Vestlandet, har en gammel jaktdress, den første Magasinet kaldte Dovrefjell. Full av hull etter bålgnister, og glidelås om ikke virker. Bruker stort sett to børser, en drilling fra 1950 og en Husquerna fra 1960. Begge arvet. Har riktignok kjøpt meg en ny tikka til bukkejakt. Her hjemme drar jegstort sett ikke i butikker i det hele tatt, forsøker å handle på nett og hode meg hjemme (i jaktterrenget).

Så turen til Cabelas kan ende i at jeg er der en hel dag og kjøper et par ullsokker eller noe slikt, eller at jeg mister grepet fullstendig og kjøper alt i fra skytestaver til avstandsmålere og mye annet jeg aldri har brukt før. Er det ikke mulig å fylle en container og sende etter med båt?

Skal til USA, blandt annet en dag hos Cabelas Store som ligger litt utenfor Minneapolis

Har dere med kronisk havesyke kjennskap til andre shoppingopplevelser i området?

Skal være 4 dager i New York, fly til Minneapolis og så legge ut på en biltur opp til de store innsjøer og ned igjen til Chicago.

Jeg har funnet mange revehi her jeg bor, mange er kun et resultat av at jeg er mye ute i skogen og virrer rundt. Går aldri på sti. En dag fulgte jeg gaupespor og da om jeg over revehi. Det var tydelig at gaupa var ute etter å ta reven. Dn hadde gått fra hi til hi og hadde sittet i snøen på oversikten av åpningen og ventet.

Hiene ligger ofte i bekkedrag hvor det er skråningen med litt løsere jord, men også midt i en granskog under en gammel rot, i en gammel potetkjeller osv. Noen hi er i bruk bare deler av året. Har et hi nærme huset her som er mye vann i om sommeren, men hele vinteren er det i bruk. Har skutt rev der som satt utenfor i måneskinn. Hadde viltkamera der noen uker og så to rev som fartet mye inn og ut. men det var også mange dager i slengen de ikke var innom.

Jeg la et åte rett ved hiet. Da flyttet de inn såpass permanent at jeg fikk tatt dem. I år er det nye dyr på plass.

OK, alle sammen. Da er den ballen lagt død.

Jeg vitset med å spørre om hva som var politisk korrekt, Mork gjorde det eneste riktige og svarte med glimt i øyet tilbake.

Og fordi det ikke er så lett å se og , så tror man fort at alt er selv om det som oftest er

Tilbake til trådtema: Fikk ikke forresten ikke besøk på åtet i natt, men en venn fra Polen satt i et stoltelt jeg har ved et åte. Et slikt trangt lite nylontelt med en komfertabel stol og ingen utsikt til hva som skjer bak deg. Jeg har spadd og krafset stolteltet inntil en busk så det ikke skal skille seg så mye ut. I den busken valgte elgen å legge nattbeitet sitt. Han ble jo ganske redd tenker jeg, men han satt tida ut uten å bevege på seg. Elgen gikk igjen og reven dukket ikke opp der heller.

Se det. Man får jo fort litt dårlige sosiale antenner av å sitte for lenge alene på skolesekken i mørket. Og når kulda kommer fryser man tydeligvis ikke bare ballene av seg, men også folkeskikken.

He he, nå tente sikkert noen av de gamle gretne gubber her inne på alle pluggene.

Jeg jakter rev med åte, lokk og bås. Jeg jakter også husmus, hare, storfugl, gås, rådyr, elg og hjort mm. Sjargongen i jegermiljøet har alltid vært røff og direkte. Så jeg takker for konstruktive tilbakespill. Deltar gjerne i diskusjoner om etikk i jaktformer. Regner med at den krasse første responsen var et sleivsparket jeg la opp til ved å fleipe med det politisk korrekte.

Og hvis det skulle være så ille at denne personen reelt sett mener jeg er feig når jeg setter opp en bås, så bryr det meg midt i brunøyet.

Nå skal jeg sette meg ut ved åtet og vente på reven og bekymre meg null for diskusjonen her inne

Noen her inne som har erfaring med disse fellene?

http://www.jaktselskapet.no/side2.html

Eller er feller politisk ukorrekt i åtemiljøet?

Ser også på fangstmann.no at de har reveurin, noen som har erfaring med det på åte eller i felle?

Ja, nå så jeg at du bodde i Telemark, men det er et fylke med mange muligheter. Stå på

Hei Sobergsolberg

Loven har de andre over her gjengitt riktig. Men jeg skønner det slik at du er jakt og naturinteressert, og det er det viktig at fortsetter å være. Selv om norsk byråkrati og lovverk er som det er.

Fra 14 år kan du f eks delta på revejakt (med hagle), sammen med en jeger over 20. ( a) du må ha samtykke fra foreldre eller foresatte og

b)være under forsvarlig tilsyn av person som har fylt 20 år. Tilsynspersonen må ha utøvd jakt og betalt jegeravgiften i minst tre år. Tilsynspersonen skal også ha tillatelse fra rettighetshaver. Den som har tilsynet skal ha mulighet til å kontrollere og instruere vedkommende.

Det kan jo godt hende du allerede er mye på jakt med en av dine foreldre, hvis du ikke er det, forsøk å komme i kontakt med en jeger og fiskeforening, jaktlag eller liknende. Vær med som hundefører, sitt på post sammen med en voksen, ta med deg kniv og spør om å få lære flåing og vomming. Mas mye og ikke gi opp.

Har hatt den glede av å ha med meg ungdom på opplæringsjakt, på rådyr, rev og elgjakt mm. Morsomt å se ungdom med mye praktisk erfaring som trekker kniven og vommer et rådyr, mens eldre karer som kun har jegerpørven + skytterprøve og null praktisk innsikt står med henda i lomma uten å vite hvor de skal starte.

Husk at det å trekke i avtrekkeren er kun er en liten del av jaktopplevelsen. Kunnskap om viltet, sporing, arbeid med hunder, slakting, behandling av kjøtt mm er viktige ting å jobbe med frem til du på lovllig vis kan trekke i avtrekkeren.

Lykke til.

PS Hvis du bor i min kommune, nesodden, så kan jeg hjelpe deg med å komme med på jakt og få mye praktisk erfaring

Når jeg ser alle elementene på drevprøven så slår det meg at man må være varsom med å få panikk eller iverksette teorier hvis hunden ikke følger oppskriften som liten. Bella er jo enda ung, men i høst så brukte hun mye tid på rotete og planløse søk, mye lossing på gamle spor, min bakfot, spurv og trost. Når hun kom på rådyr så var det i begynnelsen tidlig tap, Los på bakspor og omjag. Mao en hel serie diskvalifiserende elementer. Men jeg sto timesvis i skogen og lot henne holde på. En gang tror jeg vi hadde 5 omjag på rå med to kalver. LOs frem til tap, los tilbake til uttak og los motsatte veien igjen. På den femte runden tok var det blir mørkt og sent. Da tok jeg henne inn. Nå skjer ikke det mer, men jeg gjorde aldri noe annet enn å vente og la hun finne ut av ting på egenhånd. Er heldig som bor og jobber midt i jaktterrenget. Kan bruke mye tid på å vente på bikkja...

Takk for svar. Skriver fra iPod så det blir litt kort. Hun regner meg nok son sjefen. Når kona eller ungene kommer jem løper hun dem i møte og hopper og spretter, når jeg kommer ruller hun over på ryggen og logrer. Hun er veldig myk og krever veldig forsiktig stemmebruk. Hvis hun f eks står på kjøkkenet og vurderer å oppe opp på kjøkkenbenken og stjele en matbit (jo da, det kan hun hvis det lukter godt nok) så kan jeg bare klemte lavt og hun skrinlegger planen, midlertidig.

Men hvis det er slik at en dommer ikke plutselig midt i enn los krever innkalling så skal det gå bra. Hvis hun har fått løpt en stund er hun fullt mulig å få stoppet og koblet om ikke kallt inn. I hvert fall etter et par timer.

Jeg vet ikke hvor langt det er mellom øyene oppe på Vega, men svømmer rådyret svømmer hun etter. Hun svømte over en liten elv her i vinter, mange minus og issørpe. Når jeg fikk tak i henne var hun helt glassert av is, så jeg tok henne inn i jakka og løp hjem og ga henne en dusj.

Lufter en bekymring her for å få noen inspill.

Jeg trener mye inkalling med Bella, greit å få hunden inn når man av ulike årsaker må noe annet en å sitte på en stubbe i skogen.

Dessuten er det vel også et viktig element i en jaktprøve å få hunden inn.

Som sagt trener jeg mye innkalling med Bella, og det går greit i den forstand at så lenge det ikke er et rådyr i 2,5 km omkrets fra der vi går tur så kommer hun på signal. Bruker godbit og signal + bruker signal ved foring hjemme osv. Når jeg plystrer så bremser Bella så det blir skrensespor i snøen og kommer til meg med maks fart. Hun synes dette er riktig gøy og løper så fort som mulig vekk etter inkalling for å komme på plystreavstand igjen. Stopper opp og lytter, skal han ikke plystre snart?

Så langt er alt vel og bra. så plutselig kommer det drivende en eim av rådyr fra et skogholdt et stykke unna, eller et dyr har passert skogsbilveien noen timer før.

Bella setter kulefart og etter en stund blir det uttak og los. Fra det øyeblikket hun får noe i nesa til hun har bakset rundt i snøen en times tid, og veld så det, er det ikke råd å få kontakt. Når timen har passert og hun begynner å bli sliten vil hun fortsatt ikke komme på signal. Men jeg har oppdaget at hvis jeg kommer meg innpå losen så jeg får se henne, så kan jeg rope "sitt". Da legger hun seg ned i sporet og venter til jeg kommer bort til henne. Jeg kan koble henne og gå. Hun forlater mao ikke sporet frivillig, men kan nøde seg til å stoppe.

Så ofte som mulig lar jeg henne fullføre og komme tilbake på egen hånd, men det er jo også noen ganger det ikke passer å vente en time eller to.

Jeg forsøker å gå tur i en høyereliggende furumo, langt fra vinterbeite og jordekanter, men det virker som om det alltid er et rådyrspor på de mest utenkelige steder. Den siste uka har det blitt tre slike "upassende loser". Hun kommer hjem med istapper i barten, litt blod på en pote, spiser en skål med mat, drikker en bolle vann og sover i 12 timer. Så hun synes denne "metoden" er helt topp.

Kan selvfølgelig alltid bruke bånd på tur, og kun trene innkalling på store åpne plasser langt fra skogen. Men tviler på at drillen med selve innkallingen vil bli noe bedre av det.

Det positive er jo at hunden jakter, og får trent litt. Det er fortsatt lite snø og godt beite her hjemme så rådyra klarer seg fint.

Bekymringen er jo at jeg drister meg til Vega, får Ranger som dommer og så drar Bella på en tredagers sammenhengende los.

OK, igjen alt for mange bokstaver fra tastaturet. Så til spørsmål: Hvordan jobber dere med inkalling?

Eystein

PS Bella ligger hjemme i sofaen og sover etter å ha forlenget lunsjen min med over en time. Hun sto på en kolle og tok inn noen dyr på overvær laaangt unna. Terrenget er erklært tomt for rådyr pga av gaupe, men neida...

Trodde dette var en skikkelig tULLetråd, som mange andre tråder her inne, men dette er jo som å komme på et AF - anonyme fottsvetteres møte.

Hvis dere skulle kjøre forbi huset mitt vil dere se alle mine sko står på trappen, de får ikke stå inne...

Jeg går i sandaler, uten sokker, fra midtren av april til snøen legger seg. Tar kun på sokker og sko hvis jeg blir kraftig anmodet om det av min bedre halvdel. På vinteren har jeg minst mulig på føttene... men har ikke løst utfordringen med kalde støvler på post.

Så til kjærnen. De årene jeg bodde og jaktet i afrika hadde vi alltid vannflasker med filt/ull utenpå. Dyppet dem i vann og lot dem ligge i sola. Fordampningen kjøler ned innholdet til kjøleskapstemperatur. Det samme tror jeg er kjernen til problemet med oss som blir kalde på beina i stuen med ullsokker på. Vi blir varme på beina, svetter, svetten fordamper fra den varme foten og kjøler ned foten.

Fot stengt inne i støvel, samler fort mye fotsvette og fuktigheten blir en effektiv kuldebro, ull eller ikke. Egentlig et annet problem en kalde føtter uten sko.

Det første problemet løser jeg enkelt ved å ikke bruke sokker inne. (kun når jeg er på besøk hos andre). Problem nummer to med kuldebro har jeg ingen god løsning på, men kom til å tenke på noe jeg fikk høre fra en jeg kjenner, jeg tror det var Børge Ousland. Når det er skikkelig kaldt sover han inne i en sort søplesekk inne i soveposen. Da unngår han at fuktigheten fra kroppen siger ut i foret i soveposen og skaper en effektiv kuldebro. Ble inspirert til å prøve det på gaupejakt i morgen. Tre en pose på beina, sokk utenpå og så på med støvler. Blir sikkert gnagsår, hull i pose og kulde. Men det kan være starten på et lenngre forsningsprosjekt...

Vi har en "twistdott" PBGV hjemme og to allergkere i huset.

Min stedatter som får skikkelig utslag på hest, katt og en del hunder, reagerer ikke på hunden vår. Den dytter henne over ende når hun kommer fra skolen og rundleiker henne, hun trener lydighet med den og er i mye kontakt.

Min kone som også er allergisk reagerer litt på hunden, men hun mener fordelene med hunden langt overgår ulempene med allergien. Og hun gjør det heller ikke bedre for seg selv ved å invitere bikja opp i sengen og sofaen.

Det er også en drøm av en jakthund og familiehund. Den er problemri å ha i hus og jakter så det holder. Måtte ut med hodelykt i snøen i natt da en kveldstissetur i endte opp i rådyrlos på en bratt fjellhylle. (hun kunne komme seg opp igjen selv, men rådyrene hadde jo gått ned, så hvorfor da gå opp?)

Det er uansett et stort ansvar å ta. Så flere besøk hos oppdretter, og gjerne låne en hund en stund er lurt før beslutning tas. Å omplassere en hund man er blitt glad i er en hjerteskjerende prosess som jeg ikke unner noen.