Eystein

Takk for tips, jeg blander også tørrfor og vom 50/50. Det er mulig hun er litt slank av natur, søsteren hennes som bor i nærheten er som en flodhest i forhold. Når hun er ute å løper etter rådyr blir det fort mellom 14 og 18 km å logge på Astroen, og så hender det hun stikker av og tar en like lang tur til.... før hun til slutt kolapser i hundesenga.

Nå ringte naboen med følgende spørsmål: Kan vi gjenta suksessen neste lørdag?

Føler at avstanden fra lille julaften til 25. september kommer til å bli lenger en noen gang før.

Får prøve å få henne på utstillng i mellomtiden, for hun er jo en sjelden skjønnhet.

Kanskje noe manger etter utalige mil med los, men det går seg vel til over nyttår.

Er det forresten noen av dere PBGV eiere som har tips til for i jaktperioden. Bella er så mye på farten at hun blir litt skranten...

Nå har jeg ikke vært her inne på lenge. Fikk en trøblete start med min første Petit, Smoothie som ble innrapportert her på forumet. Hun var født med deformerte nyrer, og vi sendte henne til de evige jaktmarker med stor sorg i juni. Hun var en bitteliten valp som ikke vokste, men hadde rukket å gå blodspor og hatt nærkontakt med rådyr. Huff, det er vondt å skrive om det selv nå. Hun ligger begravd på en fin rådyrpost.

Oppdretterne, Ingunn og Jørgen var helt fantastiske. Stilte opp med ny valp og tilbød seg å dekke veterinærutgifter. Dagen etter begravelse hentet vi Bella, en god og rund tispe med godt humør. Hun viste tidlig stort talent i bruk av nesa og fikk raskt tilnavnet Snuta fra Sandaker (gården hun bor på). Hun er svært beskjeden i møte med mennesker og hunder hun ikke kjenner, men når nesa slår inn er all sjenanse glemt.

I sommerferien loset hun friskt på harespor etter harens morgenbeite, hun jaget trost, stær og kunne underholde seg selv mens jeg satt på en stubbe og ventet. Min svigerfar har en øy på ca 40 mål, hvor det er litt mink. Der fikk hun løpe fritt uten å tanke på båndtvang. Jeg kunne sitte på brygga og høre sporadisk los. Når vi kom ut på høsten begynte jeg å bli bekymret for om hun hadde tatt helt av. Hvis jeg slapp henne ut på tunet for å tisse om morgenen kunne hun bli borte i to timer, jobb måtte vente mens far satt på trappen og ventet. Hun virket å lose like mye på trost i bærbuskene rundt gården som et hvert spor i skogen, uansett hva det var eller hvor det gikk. Hun loset på sitt eget bakspor, på mitt bakspor og gjerne på en sommerfugl på veien.

En dag jeg gikk på sopptur fikk jeg høre losen runge, morskere enn noen gang og veldig stasjonært. Jeg listet meg innpå og fikk se henne i stålos med en 10 taggers elgokse. Så kom høsten og bukkejakt, jeg skjøt tre bukker. Hver gang hentet jeg Bella som i bånd fikk gå opp sporet til skuddstedet og finne bukken. Så kom elgjakt. I 10 dager delte hun seng med sin fetter, Jämthunden Leo, var med på elgfall og var midtpunktet i jakthytta. Så skulle jeg slippe henne på rådyrjakt for alvor. Da fikk hun løpetid. Den fine franske frøkna stod ute på tunet med halen brettet til siden og stakk stjerten frem mot en hver passerende hannhund. 3 uker uten at jeg kunnes slippe henne sneglet seg forbi.

Etter løpetiden forandret hun seg, ble mer tilmålt på los og litt trangere i søket. Begge deler en fordel da hun før løpetiden forsvant og ikke kom tilbake før hun var sulten og trøtt. Jeg hadde ikke lenger så mye tid til å jakte, men slapp henne på tissetur om morgenen. Hver gang endte med los. Så jeg måtte sette meg på kontoret med vinduet på gløtt og slippe henne inn når hun kom hjem. Fortsatt viste jeg ikke om hun bare loset på skygger, spurv og trost. Fikk aldri se noen losdyr. Så fikk jeg se henne i los med elg tre ganger på rad. Hmm… var det elghund hun skulle bli? For tre uker siden fikk jeg første gang se henne med rådyr foran seg. På naboens jorde kom hun hakk i hel på fire rådyr. Borte en halvtime. Så neste dag forsvant hun først etter tre rådyr som rømte fra en øy i åkeren og forsvant til skogs, jeg ventet en time og så kom hun i retur, inn på øya og fire nye rådyr tøt ut på den andre siden. Alle dyrene på naboens jorde… De sto lenge og ventet på at Bella skulle ta dem igjen. Slik fortsatte det, med minst en rådyrlos hver dag i 14 dager. Alle på naboens terreng.

Så sist helg ringte jeg til naboen, fik ham til å tromme sammen et lag og sette ut poster. Bella søkte med utslag på 50 til 150 meter. I en time gikk vi slik før jeg hørte det klinge friskt i los og streken på Astroen rettet seg ut, 150, 200, 250, 280. En av postene meldte om dyr som passerte i stor fart, så kom Bella. 300, 350, 380 meter. Så snudde Bella og kom tilbake i ful los på baksporet. På vei tilbake gaulet hun til igjen og på nytt bar det mot postene. PANG! Dyr nede.

Bella snuste litt på skuddhullet på dyret, sleiket litt blod og fortsatte jakten. Hun loset friskt og forsvant. Når vi var ferdige å slakte og hadde hengt dyret på stabburet kom hun tilbake og lot seg koble.

Hun blir 9 måneder i morgen. Har fått sitt første dyr på egen los og er godt på vei til å bli en dyktig jeger. Hun er en topp familiehund, sover i sofaen og sniker seg opp i fars seng på morgenkvisten. Hun er snill med ungene og sover mesteparten av tiden hun ikke er ute og trimmer rådyr. Foreløpig slipper hun losen litt tidlig, men går alltid tilbake til uttaket og begynner på nytt. Så tror trening er alt som skal til for å få en henne opp i mesterklassen.

Takk til Ingunn og Jørgen for en fantastisk hund.

PS beklager langt innlegg

Da kan jeg melde inn en ny Petit i forumet:-)

ØE Smoothie fra Ingunn og Jørgen hos Jaktbasset i Sem kom hjem til oss i går ettermiddag. Hun er nysgjerrig, utadvent og livlig. Halen rett opp i nytt miljø og har hilst overstrømmende på alle naboene. Spiser godt og har sovet stort sett hele natten. Litt piping fra buret ved ett tiden i natt, men det ble fort stille.

Nå har vi vært ute en morgentur og gjort stort og smått på plenen, sliket matskålen ren, gjort stort og smått på plenen en gang til. Lekt med en taustmp, gnagd et hjørne av teppet i stua og sovnet i buret. Benytter det lille pusterommet til å rapportere henne inn i forumet.

Takk for mange gode råd fra forumet underveis i kjøpsprosessen:-)

Skal legge ut bilde av vidunderet når jeg har fått summet meg til det.

Hilsen Eystein

Hm forkortelsen burde jo ikke være PBGV, men APD (all purpose dog) eller AKAHD (all kinds of animals hunting dog)

De eierne av gaupehunder jeg har snakket med sier at gaupa ofte venter til hunden kommer helt inn på dagleie/rådyrkadaver og at de holder stand litt der før de lusker av sted. Gaupa holder nok stører fart og avstand til en Jämthund enn en kortbeint Petit med snø i pelsen.

Igjen takk for gode råd og inspill.

Håper å kunne bruke hunden på flere typer jakt. Jeg lider desverre av langt fremskreden jaktgalskap og jakter elg, hjort, rådyr, rev, hare, gaupe, storfugl, gås + husmus, jordrotter og mm. Så hvis petiten kan bidra på en tre - fire av disse så er jo det strålende.

Og jeg ser poenget med pelsen, det skal jeg passe på. Jeg trente en gang en dvergpuddel til å jakte rådyr. Det gikk veldig greit, den skjønte poenget utrolig raskt, men den samlet snø og kvister i så store mengder på bein og buk at ikke lenger klarte å løpe.

Eystein

Takk for gode svar.

Jeg har kontaktet en rekke oppdrettere, og kona har snakket med de her på Nesodden som har Petit. Så det blir nok snart en liten krabat i hus.

Ser at noen av dere bruker petiten på flere typer vilt. Hva er fordeler og ulemper ved dette?

Jeg jakter på 8 rådyr på eget terreng + at jeg er med på andre terreng også, så det blir mye rådyrjakt, elghunder har vi også godt med, men det hender vi får mulighet til å prøve oss på hjortejakt. Er det noen som har erfaring fra å bruke en Petit både på rådyr og hjort?

Eystein

Hei:-) Jeg er på utkikk etter en Petit basset valp i disse dager. Har dere stolte eiere gode tips til hva jeg bør være obs på ved kjøp? Er det f eks noen arvlige sykdommer mm som må sjekkes?

Eystein

Takk for råd. Den er ivrig på det meste ja. Den sporer opp rådyr, rev, fallvilt mm. Men er definitivt i et annet gear når det er elgspor på gang. Har i nærpmrådet et par unge okser som går sammen og er litt halvtamme. Har brukt dem som markører og latt han spore med bånd. Hunden er flink til å slå runder og finne igjen spor ved tap og gir seg ikke. Ved en anledning kom vi litt tett på og den ene oksen gjorde utfall og løp mot oss på fire - 5 meters hold. Da snudde vi begge og fik oss en løpetur, men han var ikke mindre interessert i å følge på igjen et par minutter senere.

Må si jeg er imponert over Jämten. Godt humør, uredd, glad i familien, kraftig, sterk og ser kjernesunn ut. Tar alt på strak arm. Har vært med på teltturer i fjellet. Sover i lyngen når anledningen byr seg og spretter på beina og er med når det skjer noe. Har hatt og kjen mange jakthunder, men ingen som har vært så utrolig våken og samtidig så rolig og avslappet.

Min bror har en Jamt som nå er 5 mnd. Allerede for en måned siden dro den meg med på en tur ut av stien og inn i et kratt. der var det to elg. De sporet den i mange kilometer. Og den ga tydelig signaler på at dette var meningen med livet. Skal nok la den få forsøke seg mot slutten av jakta. Usikker på når vi skal la den prøve seg første gang. Den er jo så hissig på elgspor at hvis vi slipper den 20. august så er det ikke lange tiden før den har sporet opp en elg, men er redd den skal bli skremt av utras fra elgen. Hva anbefales? Noen med tips, erfaringer eller liknende?

Jeg har gjort en interessant observasjon de siste årene (mer enn 10 000 bilder fra viltkamera....). Som regel så detter det et par-tre bukker i terrenget på høsten. Hvert år virker det som om de yngre bukkene holder seg i området gjenom vinteren og håper på opprykk til sjef neste brunst. Men i midten av april hvert år, kommer det bukker på vandring etter nye områder. Og uten unntak, så langt dukker det opp et par 5 - 6 taggere. De kommer til dekket bord med ferske poteter, kornavrens og saltstein. Der blir de. De feier geviret, jager vekk noen pingler og etablerer revir. Det å finne en kilde hvor de raskt kan bygge opp kroppsvekt og kondisjon blir godt mottatt. Jeg skyter sjelden geiter, så det er også rikelig med "damer" i området. Hvilken medaljebukk kan vel takke nei til noe slikt?

Flott å lese om vilstell, i alle former.

Mine erfaringer er beldig positive, flere dyr, sunnere dyr, kraftigere bukker... Det er imidlertid en ting som jeg ser gå igjen i forumet, og det er snakk om foring av rådyr med høy og rundball. Her er det viktig å være klar over at hjort, elg og rådyr har forskjellige fordøyelsessystemer. Hjort er en grovspiser som kan fordøye å få næring ut av grovt høy og silo, rådyret har en helt annen fordøyelse. Grove strå og gress som er ikke består av ungt bladgress, er ikke lenge nok i rådyrets fordøyelseskanal til at de får ut næringen. Høy med ungt bladgress og kløver kan de derimot fordøye. Stort sett går det bra, de lar bare være å spise det de ikke kan fordøye, men er det knipe nok kan de spise halm og alikevel sulte ihjel. Kraftfor med for høyt proteininnhold skal man også være fosriktig med.

Viltstell driver jeg hele året, og hver uke er det nye oppgaver på gang. Her er noen av tiltakene jeg har iverksatt på mitt terreng.

- Vinterforing med grønnsaker og kornavrens. Har litt mat på foringplassen hele året.

- Felling av løvtrær, kratt på høsten

- Tynning av større løvtrær, over rådyrets beitehøyde, slik at nye skudd vokser frem i beitehøyde

- Planting av viltåker med formargkål. Veldig populært blant hare, elg og rådyr når frosten setter inn.

- Såing av havre i julspor etter skogsmaskiner på hugstflater. Og ellers hvor det er litt jord å rake frøene ned i.

- Rydding rundt store eiketrær i skogen, et stort eiketre kan produsere 300 - 400 kg nøtter. Snask for hare, rådyr, fugler mm

- revejakt og fellefangst

- saltsteiner

Litt rart ser jo folk på landsbytullingen de treffer i skogfen med rake, grensaks, hakke, sekk med frø mm, men alle bukkeskallene i garasjen er værdt det stemplet.

Spennende. Glder meg til oppskriften. Ungene vil ha mykt reveskinn på senga "til å kose med". Så da har jeg følgende på aktivitetslisten utover vinteren. Skaffe åte, skyte rev, garve skinn. Skal se at det får tiden til å gå frem til våren.

Hva er forresten Alun?

:--) E

Det hender i ny og ne at jeg får has på han mikkel under elg eller rådyrjakt. Jeg har vært så dum å love bort revehalen til ungene, men når jeg forsøker å vrenge/flå den for å salte den, ryker skinnet. Noen som har en revestrek å by på som gir et godt resultat. En myk hale å kose med ved leggetid...

Da er bukk nummer 7 et faktum;--)

Ekstra gledelig var det denne gangen at min datter på 11 var med, hun var også med og tukk bukk i fjor samt at vi de siste dagene har skutt 4 grågås. Rekruteringen er viktig. Her hjemme er alle tre, på 8,9 og 11 med annen hver gang. Den eldste begynner virkelig å få sansen. Det kan jeg like.

Bukken er en 1 1/2 åring med et par små knagger, hadde egentlig satt stopp for bukker nå og skulle skyte to kalver, men disse små knottene så jeg ikke før jeg kom frem til den. Uansett, datteren har tinget på skallen som smykkeknagg på rommet:--)

Det skal ikke gjenta seg, nå må jeg imidlertid finne noe mer fornuftig å gjøre en å nilese Kammeret. Skulle vært på elgjakt nå, men laget hvor jeg var gjestejeger doblet både pris og antall gjestejegere. Da takket jeg nei. Har opplevd skumle episoder med jegere jeg ikke kjenner før, og jakter ikke lenger med noen hvis jeg ikke er helt sikker på at de følger og respekterer enkle sikkerhetsregler.

Heldigvis er ikke alle like redde, for en fetter av kona har invitert med med på sitt lag til helgen, selv om han ike har noen garanti for at jeg ikke er en tulling:-)... det er jeg glad for.

Og den 5. braker det løs i hjemmkommunen. Og vi håper det beste selv om de siste 2 årene kun har resultert i én elg.

Nei, nok of-topic for i dag. Over og ut...

Jeg ville aldri skutt en hund, jeg klarer ikke en gang å se de avlive hunder i serien "vetrinærer i praksis". Da må jeg skiftre kanal. Men jeg har vurdert å sette opp revebås i de mest utsatte strøkene og så levere eventuelle løshunder inn til Politi/Falken. Jeg tror det er de sitnevnte som tar hånd om huder på rømmen.

Jeg har som tidligere sagt forsøkt å ta opp problemet med viltnemd og politi uten at de har vist nevneverdig interesse.

På den annen side er ved dette begynt å bli så off-topic at vi må ta oss sammen så ikke moderator sender hele tråden ut i cyberspace på enveisbillett

Ja, både kua og tvillingene er fredet. Som regel så detter en av dem året etter som 1 1/2 år okse og i noen tilfeller kvige.

Er på ingen måte i mot rettet avskyting. Ønsket bare å påpeke at det ikke er enkelt med enslig ku/kvige. Det er ikke få hvert år som skyter en ku i stedet for en kvige, eller skyter en enslig ku som nettop har mistet en kalv på naboterrenget eller har en kalv som dukker opp noen minutter senere. Har ikke gjort det selv, men er varsom med kritikk da jeg på ingen måte kan garantere at det aldri vil skje med meg selv.

Skjøt i fjor to kviger, den ene sammen med kua og derfor enkell å se at det var en kvige. Den andre kom alene og stoppet opp på 15 - 20 meters hold og var derfor lett å se at dette var en ungdyr.

Det beste ville selvsagt vært en trådløs databrikke i elgens pels som sendte opplysninger til jaktradioen om alder, kjønn, evne til å produsere kalver, slaktevekt, fødested og familetre...

Grunneier, som er svigerfar, liker det ikke han heller:--)

Der jeg har jaktet de siste årene er alltid ku med tvillinger fredet. (det er to i området).

De produserer to kalver hvert år, store kalver som klarer seg bra. De har vært viktige bidragsytere med sundt og storvokst avkom.

Enslig ku blir skutt fra kalv og den samme kua gjerne i etterkant, men jeg ser problemstillingen. Jeg synes det er veldig vanskelig å skyte "enslig ku" da jeg har opplevd at både enslige og tvillingkalver har kommet på post mange minutter etter at kua har gått.

Jeg skjøt en kvige i fjor, den sto sammenmed en ku. Jeg måte jage kua vekk fra kviga etter å ha skutt, den løp over hugstfeltet og sto lenge og lokket. Etter en stund kom kalven springenende forbi meg, (sto og tok ut av kviga), og løp bort til kua. Vi hadde enslig ku igjen på kvoten, men jeg unlot å skyte da jeg synes det er nok jobb å ta ut av ett dyr om gangen, og så ante jeg jo ugler i mosen da den sto å lokket. Hadde en mistanke om at det ikek var fjorårskalven som lå med alle beina til vers den lokket på.

Enslig ku og kvige er vel alltid "problemdyr" som blir stående igjen mot slutten av jakta.

@ Apelars, jeg har jo forsøkt å gjøre noe.

- viltnemda har ikke politimyndighet og ingen ressurser til å følge opp. Både ved tjuvjakt på mitt terreng og løshunder har jeg kontaktet viltnemda. De kommer kun ved påkjørsler. De rykker riktignok med jevne mellomrom ut i lokalpressen og oppfordrer folk til å å passe bedre på hundene sine, men jeg har til gode å se hundeeiere som a)leser lokalavisa eller b)tar særlig notis av det de leser der.

- Ringe poitiet, det er jo helt meningsløst. De rykker ikke en gang ut til halvøya vår selv under promillekjøring, slagsmål eller ran. Der blir jeg enten møtt med dumme spørsmål, som hvordan vet du at rådyret er tyvjaktet? (etter at jeg har fortalt at det ligger inne på mitt terreng, med kulehul, og etter at biler har lyst ut på jordet om natta). Eller " har du forsøkt å få til en dialog med eieren?" En bikkje som stormer gjenom snøen etter dyr, har selden en eier i nærheten, og selv om de stør å gauler FIFFI KOM TIL MOR, så kjenenr de ingen hunder når du snakker med dem....

Så når politi, viltnemd og lokalpresse ikke hjelper, eller vil hjelpe. Hva kan man da gjøre? Å skyte en hund for å statuere et eksempel synes jeg er dårlig gjort ovenfor bikja, det er jo ikke dens feil. Dessuten blir man for alltid bygdas store stygge ulv, får anti jakt debatten til å blusse opp og hele lokalsamfunnet mot seg. Men kom gjerne med forslag, jeg er villig til å prøve mye:--)

Hm… Jeg jakter både rådyr, elg, gås, storfugl, hjort med mer, er med andre ord på mange sider av bordet. I tillegg jakter jeg elg i et vald med stor trafikk av skoleklasser og barnehager på tur, sopplukkere, terrengsyklister, turorienterig med mer.

På en søndag utover i jakta kan det formelig kry av folk. Og det er en utfordring, men også en mulighet. Elgen trekker seg tilbake til stillere deler av terrenget og de beveger seg mer, slik at de kan komme på post.

Mine mest skumle opplevelser som jeger har vært på fuglejakt. To ganger har jeg kommet inn på post til eldre jegere som ser så dårlig at de kikker på deg gjennom kikkerten på rifla. Og de ser ikke hva, eller hvem du er før du roper til dem på kloss hold… (Den siste gangen hadde jeg vanlig grønne klær med signalfarget caps, jeg måtte ta av meg jakka og flashet min hvite t-skjorte før han senket rifla)

Anmoder til samarbeid og kommunikasjon. Noen fuglejegere som setter litt fart i dyra må jo være en fordel. Bruk radioen, fortell hvor dere poster og forsøk å få til noe som er bra for begge. Møt hverandre ved kaffebålet og legg planer for ettermiddagen sammen.

Men det er ikke alltid lett, ble sent i oktober en gang hudflettet av tre elgjegere som mente jeg spolerte jakta for dem. De oppførte seg direkte truende. Da klarte jeg ikke å holde ”kommunikasjons-linjen”, men spurte om det var de eller bikkja som var så dårlig at de måtte bruke flere måneder på å fylle kvoten. Da ble jeg truet med juling gitt…

Dette er ikke den første tråden rundt emnet denne jakta, vi har jo også tråden om kvinnfolk på tur som er uønsket i Finnmark:--)

Jeg jakter både elg og rådyr i et område med stor trafikk av løshunder, terrengsyklister, sopplukkere, bærplukkere, skole- og barnehager på båltur osv. Jeg tror det er viktig at vi jegere er oppmerksom på at "publikum" skal ha et godt inntrykk av jakt og jegere. Det er viktig for å sikre vår fremtid som jegere. Derfor prøver jeg i størst mulig grad å jakte slik at det ikke forstyrrer andre brukere av skogen. Hvis jeg møter en skoleklasse eller folk på tur informerer jeg om hva jeg jakter, jakttider om hvordan vi velger poster og skuddsituasjoner ut i fra trygg bakgrunn for skuddet osv. Jeg avslutter alltid med å ønske dem god tur og ber dem ikke være engstelige. Får man snakke litt med en skoleklasse tar det ikke lang tid før selv de mest innbitte jaktmotstandere innrømmer at elg-taco høres godt ut.

Så er spørsmålet, hvordan påviker dette jakta?

- Ulempene er at elg og rådyr i slike områder er svært forsiktige med å gå ut i åpen lende, på hugstfelt, åker og eng så lenge det er skytelys.

- Fordelen er at dyra flytter en del på seg for å unnvike møter med joggere og syklister. Derfor er det fordelaktig å poste på steder hvor dyrene har trekkruter i skjul. Rydder unna litt småkratt langs velbrukte dyretråkk og jakter der.

Sånn er det med mange av aspektene ved jakta, det går an å hisse seg opp og få jakta ødelagt, eller det går an å finne de fordelene det gir oss som jegere. Dyrene forlytter seg bare forsiktig når turgåere passerer på en velbrukt sti og de aller fleste går på eller nær stier. På fjellet ville jeg ikke brukt så mye tid på å jakte langs blå- og rødmerkede stier, men heller tenkt hvor kullene som skremmes opp her slår seg ned. (Jeg vet ikke nok om rypejakt til å gi konkrete tips-)

Det er likevel noen ting som er mer forstyrrende en andre, det er langbente hunder som jager dyr over ås og hei, orienteringsløp som skremmer dyr i alle retninger i vill panikk osv. Men det er nok i de fleste tilfeller bare informasjon og kunnskap som gjelder. (mistenker forresten noen av de langbente fuglehundene som jager rådyr på denne tiden tilhører de samme jegerne som ikke liker turgåere i fjellet, men som trenger å trene hunden…)

Hvis jeg skulle skutt alle løshundene som jager dyr i dypsnø og under båndvang ville det fort blitt slutt på jakt her ute…

- Fordelen er at dyra flytter en del på seg for å unnvike møter med joggere og syklister. Derfor er det fordelaktig å poste på steder hvor dyrene har trekkruter i skjul. Rydder unna litt småkratt langs velbrukte dyretråkk og jakter der.

Sånn er det med mange av aspeketene ved jakta, det går an å hisse seg opp og få jakta ødelagt, eller det går ann å finne de fordelene det gir oss som jegere. Det er likevel noen ting som er mer forstyrrernde en andre, det er langbente hunder som jager dyr over ås og hei, orienteringsløp som skremmer dyr i alle retninger i vill panikk

osv. Men

Gratulerer:--)

... den ligner utrolig mye på bukken på bildet over som jeg håper å spare til neste år. To brødre som ikek er brødre?

E

Jeg har forsøkt dette med vekslende hell, men på tidlig morgen når disen ligger over myr og vann er det som regel alltid orrspill, har lagt merke til at det først ankommer en hane til en spillplass, uten nevneverdig mer lyder kommer det fler haner. Så tjokser en av dem tjooooohhhhho, så setter hele orkesteret i gang med kalkingen.

Men da er de veldig opptatt av hverandre og jeg har aldri klart å lokke dem vekk fra spillplassen og inn i en hagleskur. Men hvis jeg kommer over en hane som sitter og tjokser alene om morgenen har jeg fått den til å flytte på seg, men noen suksess kan jeg ikke påberope meg.

Men en gang fikk jeg en artig opplevelse, jeg hadde sneket meg ned til et vann, tidlig om morgenen, på den andre siden av vannet 150 meter unna, (skulle hatt 223 med) spilte en flokk haner. 10 - 15 stykker. Noen turet rundt i myrkanten, mens andre satt i furuene og voktet spillet. Bak en stor blåbærtue hadde jeg lagt meg i dekning. Jeg hadde orrspill på telefonen min, skrudde opp volumet, la hagla klar, strakte hånden opp og trykket "spill av". Imidlertid hadde det i mellomtiden skjedd at markøren hadde flyttet seg et hakk opp. Det som kom ut av telefonen var ikke orrspill med tjoksing, men låta "Vil du værre med meg hjem i kveld". All orrfuglen lettet og fløy i panikk rett over vannet og slo seg inn i furua jeg lå under. Jeg lo og skjøt og bommet, og skjøt, lo og bommet igjen. Kompisen min som lå i dekning i litt lenger bort lo enda værre, og klarte ikke en gang å løfte hagla...