Eystein

Tre ukers frustrerende jakt, endte med suksess i dag.

Har vært stille etter at bukkene var tidlig ferdig med brunst, men nå er det noe bevegelse igjen. Så denne første gang i april, og har hatt den i kikkerten siden da, men har vært sporløst borte mellom 4. august og i dag. Pussig nok beitet den midt inne i reviret til en annen sekstagger jeg ikke har sett på en stund.

Når Skottland nevnes så er det verdt å merke seg hva som sies om det der borte:

Bestanden er redusert med 82 % siden 1911, men har stabilisert seg de siste årene.

Årsakene er oppgitt til å være:

- tap av egnet areal pga beiting av sau (!) og økning i skog.

- Økning av predatorer, rovfugl og rev

- Flåttbåren sykdom, skydom spredd av dyr med flått. Loping Ill, heter den visst

- Nematode orm/parasitt som kan drepe opp til 80 % av kyllingene.

Kilde: http://www.gwct.org.uk/research/species ... ed-grouse/

All kortfattet gjengivelse av forskning blir upresis, men det er i hvert fall klart at det ikke bare er sette fingeren å én ting, og at beiting av sau nødvendigvis ikke er et gode.

Ja, den samme Eystein ja. Fant siden din når jeg søkte etter PBGV sider på Facebook.

Eystein

Hva heter siden der da? Har funnet mange petit bassetsider på fb, men ikke en norsk:-)

Hei, her er mine erfaringer:

Babyer som fortsatt hovedsakelig ammes er jo lite utsatt for matsmitte o.l. Enklest å reise med mors egenproduserte mat.

Jeg har ikke vært i Namibia, men bodd mange år i Afrika og jaktet mye. Blant annet i nabolandet Botswana, der bodde jeg to år og vi jaktet, samt hadde familie med baby på besøk. Det var uproblematisk. Men det er ok å sette seg inn i lokale forhold. Afrika er stort og det er store lokale forskjeller. Så mine erfaringer fra Botswana og Kalahariørkenen er ikke nødvendigvis 100 % overførbare til det stedet dere skal.

I Botswana er det, bortsett fra i sumpområder i nord, tørt fint ørken/steppeland med frisk tørr luft og lite innsekter. Det er godt helsevesen osv. I ørkenstrøk sør i Afrika er det f eks sjelden Malaria. Det er for tørt klima og for kaldt om natten til at det er noe særlig mygg. Land som ligger langt sør for ekvator har omvendt sesong. Varmest til jul og kaldest midtsommer, lurt å tenke på hvor varmt det er og ta hensyn til det.

Har også bodd i Sør-Sudan, der det var tse-tse fluer, malaria, kolera, gulsott, slanger, skorpioner, edderkopper mm. Selv var jeg bare et barn når jeg bodde der (men var med på jakt;-). Så lenge du passer på rent vann, ren mat og tar hensyn til varme osv så er det trygt. Nå opplevde min far og jeg både epidemier, 2 angrep av ugandiske opprørere, lokal gerilja mm. Men det skyltes nok at vi er i overkant jaktinteressert og så bort i fra en del faremomenter når vi skulle jakte.

Men hovedpoenget mitt er at det i det sørlige Afrika er godt klima, politisk relativt stabilt, et godt helsevesen og hvis dere jakter hos et profesjonelt jaktselskap så er dere og babyen i de beste hender. Vil vurdere den største faren i de områdene til å være biltrafikk. Dårlige sjåfører som ofte kjører med promille.

Dette hørtes plutselig veldig farlig ut, men det er ikke det:-)

God tur:-)

Det enste jeg kan utsette på min PBGV er energiforbruket på halen.

Den er konstant i godt humør og den tjukke halen logrer konstant. Resultatet et at en stor andel av det dyre hundeforet går med til å drive den evig optimistiske halen.

Spøk til side: Jeg har hatt og kjent mange forskjellige hunder og har bare positive erfaringer med hund. Det som jeg synes er spesielt bra med min kjære basset er dens utrolig gode og smittende humør, mye karakter og personlighet. Hun er tross alt en dame med skjegg og bart, men klarer likevel å sjarmere de fleste menn.

Hun er en ivrig og dyktig jeger, og det er jo mange dachser, drevere, beagler mm også. Jeg skal ikke snakke ned noen andre kortbeinte raser. Men makan til humørspreder skal du lete lenge etter. Selv sure naboer som vi har hatt flere generasjoner med nabokrangler med, blir bli når den bikkja kommer.

Det blir spennende å hør hva du velger, og hvordan det går.

Eystein

Hei,

Veldig bra å se at dere er tørste etter kunnskap og villige til å lære. Det er ikke for mye av det.

Her på Nesodden, som ikke er så langt unna Drammen, har jeger og fiskeforeningen to jaktdager på rådyr i året som er åpne for nybegynnere. Der er det drevjakt med hund og opplæring i selve jaktformen og også utvomming, flåing og kjøttbehandling. (Hvis vi skyter noe). Jeg er ikke i farten sikker på om det krever medlemskap lokalt, men det finner man nok ut av. De yngste er med eldre på post, de som har kompetanse nok får egen post og veiledning.

Jeg tar ofte med meg unge jegere som ønsker å lære om jakt og være med i skogen. Også utenfor sesong er det nyttig å være med å se etter dyr, drive med litt viltpleie mm. Har tatt på meg litt mer en jeg klarer å levere på akkurat nå, men oppfordrer alle jegerkollegaer her inne og foreninger til å ta med en ungdom i skauen og lære bort alt det man ikke lærer på jegerprøven. (og det er ganske mye:-)

Sees kanskje til høsten...

Stille på tråden, selv har jeg ikke skrevet her på leeeeeeeenge, men nå er båndtvangen her igjen og da er det på tide med en oppsummering. Bella har prestert bra i sin fulle sesong nummer 2. (hun ble 3 år 15. mars.)

Mange loser og mange fall i år. Her er noen situasjoner jeg kommer til å minnes lenge.

- Los med forviklinger: 30 minutter med søk, utredning av beitefot, uttak, los. Losen forsvant over en topp og gps-signalet ble borte, så etter et kvarters tid kom hun inn igjen på 1,8 km, ikke på baksporet. Det vinklet 90 grader ved en slagbor kompressor som drev med veiarbeid, fikk tap ved et sauegjerde, rundet det og tok opp igjen losen. Sneiet flere poster i flere runder før det ble fall. 9 mann på post, los i 1,5 timer, fall, kaffebål og god stemning.

- På rømmen i elgjakta: Plasserte Bella hos svigers som har 3-4 mål inngjerdet hage på gården. Dro av sted med broderns Jamthund for å starte drev. Når jeg stod i starten av drevet ringte telefonen. Bikkja hadde stått midt på plenen med snuta i været, tatt rennafart og hoppet over demningen på gårdsdammen, svømt over og kommet seg ut der bekken renner under gjerdet. uttak og los. Mens jeg vandret rundt uten å finne elgspor, var Bella innom tre poster med geit og tvillingkalver. Etter et par timer når jeg nærmet meg postrekka kom en smilende hund meg i møte og ble med hjem.

- Returbukken: Losen gikk ut av terrenget og jeg satt på grensa og fulgte med på gps. Ned mot bebyggelsen, vinklet ved rundkjøringa og løp et langt stykke parallelt med veien, etter 1,5 km vinklet losen over veien og gjennom den kommunale gjenvinningsstasjonen. De tålmodige postene hadde ikke sagt et ord på lenge, men da kom kommentaren. Det er vel en returbukk dette siden den skal innom gjenvinninga:-) (Det ble tap på trelasten og lenge og vente på en hund som brukte god tid på bakfoten hjem)

- På rømmen 2: Jeg skulle ut og fyre i bålpanna og varme gløgg til et lite førjulstreff. Bella stakk ut i dørsprekken og la til skogs i nysnøen. Etter kort stund hørte jeg uttak. I joggebukse, joggesko og en tynn genser trev jeg til meg børsa og løp ut i snøen for stoppe rømlingen. Uten gps var det bare å lytte. Jeg gikk innover i terrenget og etter en stund fikk jeg høre losen på en åskam. Jeg klatret opp og fikk se hundespor og revespor i snøen. Jeg satt meg hutrende bak en tjukk furu og speidet bakover på sporet. Etter et lite kvarter hører jeg losen komme på runde 2. En stor rev kommer hoppende fra stein til stein opp den bratte ura. Så stopper den på toppen i profil og ser etter hunden. Skuddet faller og reven svever gjennom lufta og ender i bunnen av ura. Etter noen minutter kommer rømlingen og vi slår følge hjem. Skuffelsen er stor når vi får vite hjemme at en nyskutt, julerød rev ved bålpanna ikke er godkjent som julepynt. Forvist til baksiden av huset. (Vi vant til slutt da alle gjestene ville se reven likevel...)

- årets siste los: Lite snø, godt med mat og en mild vinter gjorde at jeg innvilget Bella en siste los den 31. mars. Uttak etter en lengre og uryddig utredning av beiteområde. Losen gikk og turet fint. Jeg satte meg på gromposten og på tredje runden kom en bastkledd 6 takker sprettende rett mot meg. Den fikk panikk i møte med meg og dro av sted i skarp vinkel. Etter noen minutter kom Bella og kuttet svingen perfekt og forsvant etter bukken. Jeg lot henne løpe til hun ikke orket mer, så plystret jeg på henne og vi gikk sammen hjemover i kveldssolen.

Vi gleder oss skikkelig til neste sesong.

Det manglet ikke på advarsler når jeg anskaffet meg en PBGV. Korte søk, sen utvikling, liten jaktlyst, twist dott osv. Men må si jeg er meget fornøyd. God familiehund med masse karakter, personlighet og humør. Jaktlyst i overkant, gode søk, god kontakt, flotte loser. Hun yter stor tillit i jaktmiljøet og vi blir stadig invitert med på jakt. Det siste skyldes garantert bikkja, for før jeg fikk den var det ingen som ringte og inviterte til jakt:-)

God vår og sommer, håper jeg fått tatt meg sammen i år og kommet meg på utstilling og prøve.

Hei, noen her som har kunnskap om følgende:

Vil en eldre pistol fra før krigen. Type minibrowning eller liliput tåle dagens ammunisjonen, den som er i lenken i andre post?

Leste et sted at minipistolene var opprinnelig hadde redusert hastighet og kanskje da beregnet for lavere trykk.

E

Er nok liten mulighet for helbredelse, 40 år har ikke gitt tegn til bedring.

Er pro jaktprøver og trener ofte hunden uten å ha med børse. (på annen manns grunn). Det værste er å reise fra jaktterrenget ubevoktet.

Det har både dukket opp rådyrbukker så store at naboen trodde det var en hjort, gedigne elgokser og annet mens jeg ikke har vært på vakt.

Og det værste av alt var et år jeg dro på vinterferie og to gauper gjorde rent bord på foringsplassen. Slo i hjel 5 rådyr og spiste kun ett av dem.

Fukgte sporene av de to gaupene i mange km. De hadde holdt til innunder en steinur midt i terrenget hele uka. Det værste var vel at når jeg ringte naturoppsynet for å få dem til å komme og dokumentere en familiegruppe, så gadd de ikke komme.

Så det er best å holde seg hjemme og på vakt:-)

Appropos bratte steinurer, jeg fant ut i helgen at Bella har knukket en fortann. Har mistanke om at det har skjedd ved snubling i en steinur. Hunden går jo blindt på, selv i bekmørket. Sto i går kveld og ventet på retur fra los. Den eneste jeg så når bikkje kom var blinkingen i garminhalsbåndet. Har også sett Bella trampe på øret i full galopp, og bokstavelig talt tryne. Nå må jeg vel til dyrlegen og trekke en tann? Eller hva gjør man engentlig med slikt. Det kan jo være vondt + en risiko for betennelse?

Jada, planen er å få Bella på prøve. Var jo invitert opp til deg, men da var det litt tidlig og vi prioriterte trening her hjemme.

Nå håper jeg å få henne på utstilling i januar. Skal innom opdretteren og få hjelp til en utstillingsnapp og så får vi håpe vi blir godkjent slik at vi kan gå videre til drevprøve.

Er desverre så jaktsugen at i 99 av 100 tilfeller vil jeg velge en mulighet til jakt fremfor utstilling. Er mer interessert i å bruke tid på jaktprøver, men liker sjelden å bevege meg vekk fra terrenget i sesongen. Familien har etterhvert lært seg å forstå at sydenferie, dåp, konfirmasjon, bryllup, 50, 60, 70 og 80 års lag mm kommer i tredje eller fjerde rekke fra 10. august til 23. desember. Unger født i jakta får velge mellom omplassering til fosterfamilie eller flytting av bursdagsfest til næmeste jaktfrie dag.

Hvem vil vel bytte bålkaffe, los og skogens ro med utstilling, børster, tant og fjas? Samenstimmlinger av mennesker på mer en 4 per kvadratkilometer er en styggedom såfremt de ikke sitter rundt et bord. Om jeg er en sær landsbytulling? Ja, mulig det, men det lever jeg godt med:-)

Fine jaktdager nå. Barfrost, lav sol og klar lluft. Bella har blitt sluppet 4 ganger forrige uke. 3 dyr felt.

På søndag var det jaktfri og jeg gikk tur med kona og Bella. Bella fikk los og mens kona og jeg satt på en bergrabbe og nøt solen passerte losen med geit og to klaver.

Dyrene passerte 50 meter foran oss og stoppet opp slik at vi fikk studere dem. Så hoppet de videre og et minutt etter kom Belle bæljende.

Losen fortsatte i en stund til helt til dyrene dro rett ut av terenget. Så kom hun tilbake på bakfoten og tok en pause med oss i solen.

Senere på turen ble det en los til. En flott treningsdag og moro at flere i familien får oppleve at sofadråget kan annet en å sove, logre og spise.

Til lørdagen blir det jakt igjen, denne gangen med en gjest fra Canada som studerer i Norge og savner å jakte.

Det er nok en annen jaktkulttur her en der, men ingen jeger vil vel takke nei til en PBGV los, med bålkaffe attåt?

Lenge siden jeg har hørt fra han her inne som mente at en PBGV neppe kom til å bli jaktmoden før den var minst 3 år gammel...

Det er nå en ting jeg lurer på, og det er hvordan bikja vet/føler at den har dratt for langt ut? Hvis losen går rett ut og av sted er det ikke lenge før den kommer hjem. Hvis losen turer rundt i terrenget heger den på minst en time. Tenkte først at hunden var så godt kjent i hjemmetrrenget at den snudde når den kom for langt inn i ukjent terreng. Men i det siste hvor vi har gjestet terrenger hun aldri har jaktet på er mønsteret det samme. Den eneste forskjellen jeg merker på hjemme og bortebane er rekkeviden på søket. I nytt og ukjent terreng er søket litt trangt, men dyr finner vi og los blir det okke som:-)

Våt snø rundt nullpunktet klumper seg i pelsen, men klipper du mellom potene mapper pelsen på beina så er det ikke noe stort problem. En kondomdress som sitter tett og godt holder hunden varm, fri for snø og den yter maks også under vanskelige forhold.

Men du spør kanskje feil person, jeg har nok som de fleste som skaffer seg en petit, blitt inhabil. Min kone, hennes foreldre og min mor har til sammen hatt et et dusin hunder av forskjellige raser. Vi er alle enige om at Bella er den største personligheten vi har kjent fra hundeverdnen.

det er flere som mene det også, frem til jul er Bella invitert med på lagjakt hver helg. Og ja, de ringer og spør: - tror du Bella har lyst å være med oss på jakt til lørdagen? hva jeg nener og tror er visst underordnet...

Sånn sett får du tolke svaret fra meg som særdeles ukritisk. Jeg skal ha flere PBGV og jeg jakter i områder som har blaut, klabbete snø. Men fordelene oppveier for min del ulempene.

Da er det tid for noen bilder. Tatt av Nesodden Jeger og Fisk sin hoffotograf Ole Rognstad.

Det var en spennende jakt med 13 poster, og lang fin los. Dene skytteren, Christian felte her sitt første rådyr. Losen passerte med dyr 5 ganger før han valgte å bryte jomfrudommen og bruke den krumme tappen på undersiden av børsa. Den andre skytteren har utallige rådyr på samvittigheten. Bella som er 1 år og 8 måneder har også flere dyr på samvittigheten nå.

Bella får belløning av Roy en liten godbit fra mellomgulvet:

Bålkos er godt for både hund og mennesker:

Alle mann alle, minus fotograf:-)

Blod i barten og våt rufsete panelugg.

Jeg hadde også dyrene på min post rett etter uttaket, de kom sprettende i full fart gjennom skogen som ping pong baller og rett på meg. Tre av de fire dyrene skiddet forbi meg på et par meters hold, det fjerde dyret mistet fotfestet på glatt reinlav og skled sidelengs helt inn på gummistøvlene mine. Jeg fikk knapt nok løsnet sikringen på min rifle før det hele var over. Men bra var det at jeg ikke skjøt da, slik at losen fikk gå passe lenge før det ble fall.

Bella deltok på Nesodden jff fellessjakt i dag, invitert med. Hun leverte varene. 10 minutter søk, 45 minutter los og 2 dyr felt. Hun hadde fire dyr i drevet og så ingen grunn til å gi seg på første felling, men fortsatte. Også etter felling nummer to fortsatte hun å lose, men da sa matfar at det var nok. Hun kom på innkalling og ble med på bålkos og slakting. Bella fikk masse skryt og ble invitert med til flere terrenger og er booket opp frem til jul. En god, snill og dyktig hund og en veldig stolt eier.

Er dog redd jeg må ut i natt og lufte henne etter at hun har en blanding av pels, blod, pølse, brødskiver, mellomgulv, lunge og tørrfor i magen...

Har lest innledningen og en god del av tråden:-)

Fikk da to ting på hjertet, som kanskje er eller ikke er PK. Det synes jeg ikke er så viktig.

Det er etter min mening viktig å ikke begrense andres ytringer fordi de ikke har n ønsket formulueringsevne, eller for den saks skyld sliter med rettskrivning. Man må ikke ha utdannelse innen debatt for å si sin mening. Sist årsmøte jeg var på i sameiet var det en møtesekretær som etter et noe ampert inlegg fra min side spurte meg om det jeg sa var en replikk eller ett innlegg. "Vetta faen ,sa jeg, jeg sa bare hva jeg mente".

Og så er det det andre, i løpet av de borti 40 år jeg har vært interessert i jakt, våpen, skyting, kruttlukt og friluftsliv har min "frihet" som menneske og jeger blitt kraftig innskrenket. Alt i fra våpengarderobe til blyforbud, og snart er det slik at hvis jeg blir observert med våpen på egen eiendom så ringer folk til politiet fordi de opplver det som mistenkelig å møte noen med våpen. Det med generell frykt for jegere, jakt og våen, er no vi må være oppmerksomme på. Hvis vi for å være "politisk korrekte" hele tiden inngår forlik, gir litt i forhandlinger og er smidige. Så mister vi mye av muligheten til selv å bestemme hva som er fornuftig og ufornuftig. Da blir alt svart hvitt, lovlig eller forbudt. Vi har nok av redsel for å provosere dyrevernere og våpenparanoide gitt for mye ved dørene. På tide å strame inn. Dyrevernerne og de som har våpenangst vil uansett aldri bli særlig glad i oss.

Faen, dette var kanskje et politisk korretkt innlegg? I så fall er det bare å beklage;-)

Det har mer for seg å påby en god håndkikkert fremfor å påby signalfarger. Det er bær-, og sopp-plukkere ute i jakta. Det er orienteringsløpere, syklister, ryttere mm. Alle med lik rett til å benytte skogen. Få i signalfarger.

Samtidig finnes det jegere som kikker på ting de "tror" er vilt gjennom kikkerten på rifla. Det er hinsides all fornuft, men det forekommer. Har selv opplevd på fuglejakt å komme over en elgjeger på sen jakt som kikket på meg gjennom riflekikkerten. Det er ikke hyggelig å stå 40 meter unna en 80 år gamel gubbe som sikter på deg med rifle. "trodde det var en elg som kom" sa gubben...

Håndkikkert er et utmerket redskap for jakt, både på post og ved smygjakt. I dagslys og månelys. Med den kan du sikkert observere dyr, også før de kommer frem på post, og begynne prosessen med å fastslå kjønn, alder, gevir mm. Alt som skal fastslås før våpnet løftes og sikringen tas av. Mye elg og nesten halvparten av rådyrbukker jeg har skutt hadde sluppet unna hvis det ikke hadde vært for håndkikkerten min. Bonusen er også at du helt trygt kan studere kvinnelige ryttere, joggere og bærplukkere også.

Bruker selv signalfarger, eller gjerne refleksvest når jeg går drev. Er ikke i mot signalfarger, men et påbud om signalfarger på alle jakt er en for dårlig sikkerhet og falsk trygghet. Det er mye mer en farge som skal bedømes før våpen løftes.

Så tror jeg det er viktig med åpenhet og informasjon når ulykken er ute. Ingen øsnker å skyte jaktkompisen sin, derfor er det viktig å lære av hvordan det faktisk skjedde. Det er ikke sikkert signalfarge hadde noen relevans i sitasjonene i det hele tatt. i mange tilfeller.

For orden skyld så er jeg ikke for et påbud av håndkikkert heller. Påbud og forbud er det for mye av i samfunnet, på tross av at det sjelden har særlig effekt.

faen... var det til og med 20. august?... Sånn kan det gå når man blir litt ivrig. Bare å beklage....

I dag var båndtvangen over og første treningstur var på programmet etter middag. Jeg var spent på hvordan Bella skulle reagere etter måneder i bånd. Jeg tok den nyladete halsbåndet frem og reaksjonen var der med en gang. Bella "snakket" på petit vis. Uuuuøøøøvvvøøøvvvøøøø og løp rastløs frem og tilbake i gangen. Jeg tok på henne halsbåndet, gikk over gårdsplassen og inn bak låven. Der slapp jeg henne. Hun satte full spiker inn i skogen, snudde seg en gang ca 100 meter inn i skogen og sjekket at jeg var med. Så bar bar det strake veien inn i en tett gammelskog, med et bekkefar og litt myr. Om hun luktet dyr eller gikk på erfaring vet jeg ikke, men kun en to, tre minutter etter slipp begynte hun å kveppe på fot. Hit og dit, på kryss og tvers. Over et kantarellfelt så det sprutet i sopp og ned i bekkefaret. Uttak! Opp i falsett og av sted. 100, 150, 200 meter, over et hugstfelt og inn i furumoen. Etter et kvarters tid passerte hun gromposten. Den var for anledningen ubemannet pga stivbente regler for bukkejakt:-(. Så gikk losen etter hvert over i et naboterreng. Nå kunne jeg kun høre henne fjernt, så ble det stille og jeg så på gps-en at hun gikk på bakfot. Så komm hun inn til meg, våt, lykkelig og fortsatt tent. Hun bare sjekket inn, stupte utfor skrenten jeg sto ved og kastet seg ned i gamleskogen. Så var det stille en stund før det braket løs på nytt. Så turet det rundt i gamleskogen en stund før det skar ut og opp bratte skrenter. Jeg satt stille og fulgte med på Garminen, så at det ble stille, at hun surret litt rundt før hun la av og kom til meg. Må innrømme at mengdetreningen i båndtvangstiden ikke har vært god nok så hun var fornøyd etter 9 km i 8,5 km/t i snitt. Hun satte seg ned ved meg, vi koblet og ruslet hjem til en dusj, mat og kos. Nå sover hun i godstolen og matfar er fornøyd med første treningsøkt. Formen og midjen kommer nok snart og instinktet er absolutt der det bør være. Kvoten er romslig og høsten lang. Kan det bli bedre?

Der jeg jakter finner jeg ofte dagleie i overgangen mellom åpen og tett skog, gjerne oppe på en åsrygg med litt oversikt.

F eks der hvor et plantefelt med tett gran går over i åpen furuskog, gjerne litt opp på en topp eller i på en hylle i en skrent.

Der kan de ligge rett i blåbærlyngen og da er det bare hodet som stikker opp. Går 10 - 15 skritt mellom hver gang håndkikkerten brukes flittig.

Når de føler seg utrygge er det kort vei til dekning. Om natten ser det ut til at de legger seg mye tettere innpå beitet i kulturlanskapet. Gjerne midt i en høy åker, i et hugstfelt som gir god dekning. Men det er vanskelig å gi noen fasit. Jeg går veldig mye i terrenget, i alle årstider og har etterhvert begynt å kjenne favorittplassene.

Når det gjelder fordeling av revir, blir jeg aldri klok på praksisen. Har to kameraer ute, ved to saltsteiner. Tre forskjellige bukker besøker begge stedene, selv om de ligger med god avstand. Feiemerker og sparkegroper er det riklig med ved begge. Ser litt ut som om de passer på sitt eget område mest og så sniker de seg over til naboen og sjekker litt i ny og ne. Noen ganger er de sporløst forsvunnet over en lengre periode, da mistenker jeg dem for å ha tatt seg en liten runde i nabolaget. En slags sex-turisme.

Etter 20. august blir det fest både på meg og hunden.

Hadde forresten en snikpremiere her en dag hvor jeg trdde jeg stod med foten på båndet når jeg kikket i håndkikkerten. Plutselig løper en spissbukk forbi, Bella gikk opp i dobbel falsett og forvant etter rådyret med båndet hengende etter seg. Turen gikk ned i det mest myrete og krattbevokste hølet på eiendomen. Og jeg som kun skulle lufte hunden i lunsjen hadde sandaler og shorts...

Jeg fikk heldigvis tak i henne etter ca 15 minutter los, og måtte dra henne baklengs ut av tetta. Bella var helt svart av søle, våt og veldig lykkelig...

Det jeg er spent på etter 20. august er hva som skjer når jeg slipper Bella på eget terreng og losen går over i naboterreng. Der kan det jo sitte en kar eller to på post og få en bukk på posten som ligger 3 - 4 minutter foran hunden. Det kan jo fort skje at en nabojeger teknisk sett bryter en lov, uten å vite om det.

Jeg vet ikke om det har med at vi har mye gaupe her om dagen, men det skjer ofte et en los går rett ut en km eller to før den begynner å ture. Og så plutselig kan det gå hele veien hjem igjen etter en stund. Det var i hvertfall tilfellet ved en del turer i vinter, etter jakta.

Hva er deres erfarigner, tanker og meninger?

er sjansene dårlig får uttelling på postjakta under regn?

Vil ikke si det, i fjor datt den første bukken i øs pøs regnvær og sterk vind. Satt i jaktstige og så bukken komme beitende ut på et hugstfelt i 5 tiden om morgenen.

Jeg var blitt våt og kald + at treet svaiet så mye at jeg måtte vente på en opphold i vinden for å få et godt skudd.

På smygjakt har jeg hatt veldig hell med regn og lite vind. Da er det så mange konkurrerende lyder at der er mulig å snike seg inn på bukkens dagleie.

Et av mine mest spennende jaktøyeblikk var å sitte i gresset og vente på at en bukk som lå nede i dagleie skulle reise seg slik at jeg fikk et godt skudd. Holde bukkefeber i sjakk, kikkertlinsene tørre og fri for dugg mens minuttene sneglet seg av sted... Til slutt reiste den seg og klødde seg i øret med bakbeinet, før den til slutt stilte seg i profil.

Hører ofte jegere som holder seg hjemme på våte og kalde dager fordi da "trykker" dyra. Erfaringen er vel at det ofte er jegerne som trykker foran peisen/TV

Hei:-)

Hvordan praktiserer dere perioden mellom 20. august og 25. september, sånn fordelingsmessig mellom jakt uten hund og trening med hund?

Var ute å speidet etter bukk i går, en sekstagger kom i vill fart rett mot Bella og meg i høyt gress ute på et hugstfelt. Den oppdaget oss på knappe 2 meters hold. Bella gikk opp på to bein, reiv og sleit i båndet mens hun loset i falsett. Hadde vondt av henne når jeg etter en stund måtte dra henne av sporet.

Ellers har sommeren gått med litt sporing i bånd, selv om hun står i stand på trost og loser friskt på ferske elgspor så er det ekstra drag i tauet når det lukter rådyr.

Herrrrrrregud hvor sakte kan tiden egentlig gå?

Klar som f...., var ute en tur med Petiten og kikket over terrengene i går, på viltkamera har jeg registrert fire brukbare bukker, men jeg ville sjekke litt i andre områder. Gikk i høyt gress på et hugstfelt da det begynte å brake, plutselig kom en stor sekstagger hoppende rett på meg og hunden. Den må nok ha feilberegnet hvor vi kom fra, men bråsnudde et par meter fra meg og Bella.

Bikja gikk opp på to bein og loset i falsett mens hun gikk på to bein rundt i gresset. Bukken stoppet i skogbrynet og bjeffet. Det ble en skikkelig tenning for meg og hunden. Bare synd hunden må vente litt lenger en meg med å slippe til.

Var ute med ryddesag og ryddet litt et par steder for et par dager siden. Rydder noen smygestier og noen skuddsektorer, men er forsiktig med å ta for mye. Da skifter gjerne rådyret sti til en som går mer i dekning.

Så godt med skrapegroper, feiemerker og spor. Så nå blir det mange søvnløse netter mens jeg ligger og vurderer strategi på åpningsdagen. Hvor begynner jeg hvis det blåser fra nord? Skal jeg gjøre som i fjor som ga suksess etter et par timer, skal jeg prøve noe nytt.... Sån går miuttene og timene frem til premieren.

http://www.jaktogfiske.net/id/1632.0

Det skjer i hvert fall stadig oftere.fikk mange treff på søk - hun tatt av ørn