Sofus

På nesten samme viset som sist. Men nå viste jeg litt mer om hva jeg hadde i vente. Var ute og hentet ved, da jeg hørte de ”juble” i skogen. Jeg hadde litt tid. Kunne ikke dy meg. Måtte en tur bortover for å se på åta. 5 minutters spasertur. Om ikke annet, hive ut mer godsaker. Hvis det allerede var rev der, måtte jeg på grunn av sterkt motlys fra månen, snike meg et stykke innpå for å få tilfredsstillende siktebilde. Bakken var bar og mørk, derfor ikledde jeg meg ”tactical black” . Reven, taktiker`n og månen Vell fremme ved fjøset, kunne jeg gjennom kikkerten skimte aktivitet på åta (rådyr) lengst bort. Fra der jeg sto, ca200m. Men motlyset fra månen var så blendende, og sidevinden så sterk (ca 10m/s) at jeg måtte faktisk snike meg innpå 100m før jeg torde å løsne skudd. Drit tøft og vanvittig nevepirrende . Flat på magen, med skygger og konturer på bakken som eneste skjul, karet jeg meg frem i ca 10-15 minutter. Og fikk til slutt plassert en Berger HP i brystet på en 8,2 kilos han rev. Rett ned. Puuuuh!! Dette har jeg lyst til å prøve igjen. Det er tydelig hardere tider nå. Det er langt mellom tispene og han revene må vandre lang. Været er for jævelig med over -15 og stiv kuling til tider. Men reven er mer en villig til å besøke åta, når de egentlig burde holde hus. Helt umulig å ta bilder i denne vinden, men det ble nå det det ble. Et forsøk på stemningsbeskrivelse: Forholdene som rådet. Legger ved et bilde med lengere eksponering. Så lyst var det da altså ikke. Da var det i alle fall felt 20stk denne sesongen. Skal etterhvert komme meg ut i mere aktiv tjeneste, så får vi se hva det blir til slutt. Grattulerer til dere andre reveskyttere . Peis på Mvh "Sofus"

Der er en del her omkring som bruker denne formen for jakt. Mange plasser er det så lang grunt at man kan skyte selen på flo, for så å spasere ut å hente den på fjera. Eller ha med mobil båt å hente den med en gang. Etter min erfaring er det lettere å komme hjem med bytte med dene jaktformen. Dette er andre gangen jeg taper sel på denne jaktformen. Når vi er ute og jakter på tradisjonelt vis, mister vi sel ofte. Transportmiddlet er ikke grunnen til tapt sel. Jeg måtte rett og slett på noe viktigere enn å klippe underkjeven på en kobbe. Enkelt og greit. Når jeg først får anledning og kommer meg ut på jakt, er det mye som skal til for at jeg avbryter den. Det skal være viktigere en det jeg holder på med akkurat der og da. "Å gjøre et ærend" var sikkert et dårlig valg av ord. Men å utdype telefonsamtalen noe mere enn at det var viktig, gjør jeg ikke. Helt og holdent privat. Hva gjø du med rev, kråke, måke....osv. Jeg legger det ut som åte. Selen legger jeg ut til krabbene. Samenligner ikke seljakt med storviltjakt på annet vis enn at jeg gjør alt jeg kan for at det skal fåregå sikkert, humant og smertefritt. Det holder med et par sel biffer i året for min del. Fangst raport blir lever uansett om jeg får tak i kjeven eller ikke. Hva du gjør med selen, får bli opp til deg. Men bare for å ha det klart: Jeg etterstreber alltid, så godt det lar seg gjøre, å hente/berge påskutt dyr/sel. Det ligger i jaktens natur.

Ikke mye til seljakt å skryte av, men en grei start på sesongen. Det er planlagt en del turer i år. Blir vel mere kjøttfulle beretninger etter hvert. Uansett. Fikk ny vindmåler i går. Og på formidagen i dag fikk jeg et par timer fri fra pappaperm. Dro først bak fjøset og testet på papir (opp til 300m). Alt fungerte perfekt. Deretter gikk turen ned i fjæra på seljakt. Det var full flo og meget pent vær. Langs ved kyststripen der jeg bor vet jeg om flere populære hvilesteder for kobbe. Brukker å plukke en og anne fra land hvert år. Full klaff på første plassen jeg gikk til. To fine kobber på en stor stein. Knerta den ene. Den andre dro til havs, selvfølgelig. Så ble ting bare rævva. Like etter på begynte det å snø og det blåste opp. Frisk fralandsvind . Kobben (som jeg skjøt) skle av steinen (sjøen ble farget rød) og fløt et godt stykke utover før den sank. Så ringte telefonen....jeg måtte kapitulere og gå i et ærend . Alt jeg fikk med hjemm var disse 2 bildene. Langhold? Klippet/zoomet bildet litt. Her kan man skimte selen til høyre for steinen. Hurra for et trofe Senere på ettermidagen (full fjære) rodde jeg utover for å se om jeg fant den (Båt med motor ligger på land...enn så lenge). Alene i denne vinden hadde jeg ikke en sjanse. Fremme ved steine kunne jeg i alle fall konstantere at skuddet var dødelig. Det var blod og hj....masse over det hele.

For en halv time siden datt tispa jeg så sammen med hanreven forleden natt. Tror hvertfall det er den. Stor tispe på 7kg. Beklager dårlig mobilbilde. Hadde ikke med kamera. Satt litt langt inne den der. Var egentlig for å mate på åta. Børsa hadde jeg med fra nå av og for alltid. Men da jeg var fremme ved tårnet, så jeg tilfeldig vis ned i bøtta. Jeg hadde glemt fiskepuddingen som lå oppe på låven. Jeg parkerte børsa på gjerdet bak tårnet og hentet puddingen. Da jeg rundet hjørnet på fjøset på vei tilbake, så jeg en skygge midt ute på jordet. Sakker om timing. Det var bare det at børsa sto nesten midt mellom meg og reven . Og det var blikk stille. Av med bråkete klær og sko. Iført bare genser, stilongs og sokkert rykket jeg frem i lav krål. Da jeg var nesten fremme, begynte reven og ane uråd. Det er jo tross alt en rev.. Og den satte kursen mot skogen. Jeg økte farten. Lirket ned børsa og fant reven i siktet med en gang (noe som i og for seg er ren flaks siden den sto på 20xzoom ). Jeg ventet og fulgte reben til jeg hadde den i et områden med litt mere lys. 30m fra skogkanten stoppet jeg den med et vellydende musepip. Sekunder senere datt den rett i bakken. Avstand 105m. En liten illustrasjon:

Jo takker for det Kan og kan. Dette er det nok ingen fasit på. Kommmer nok ann på fra plass til plass. Hvor stor og hvor tett bestanden er, og hva den inneholder. Og ikke minst, etter min erfaring, når på året man jakter. Det har faktisk varier mellom jaktsesongene de siste to årene hos meg. I fjord på denne tiden kom det plutselig et "rush" med tisper. Men som oftes, når sjefen(e) har falt, kommer det et lite knippe unge "friere" på søken etter en prinsesse og et kongerike. Skal ikke se bort fra at det blir tilfelle hos deg også. Godt jobba forresten Og grattulerer Fortsetter du slik i sesongene fremmover blir det nok resultater. Husk å få med sambygdningene på jobben også. Da blir det vei i vellinga

Må bare benytte de få sjansene man får til revejakt i år. Det har vært mye aktivitet i åte området den siste tiden. Både ved tanke på observasjoner av min far, spor og reve hyl. Nr 18 ble en liten han rev på 6,5kg. Ikke noe særlig pent eksemplar. Kom sammen med en annen og litt større rev. Tydelig et elskovssjukt reve par. Mye lek og moro før de bestemte seg for å spise. Trodde faktisk det var tispa jeg skjøt, siden den virket lit mindre og at den la seg ned og så på mens den andre spiste av rådyrkadavret jeg har liggende. Da ble det et sikkert og velplassert hodeskudd. Avstand ca70m. Den andre reven forduftet, selvfølgelig... Det går seint å runde 20stk i år Nytt kikkertsikte ble bestilt fra ”over dammen” (med påfølgende ventetid) og ikke lokalt som først planlagt. Siden det var gode lysforhold ble Howa`n og Conquest`n med på en tur til. Bilde av tårnet og en del av området jeg observerer.

Takker for innspill Castor Dette med kikkert bytte er ikke noe som gjøres på impuls, men jeg har tenkt på det lege. Den har rett og slett ikke ønsket skumrings egenskaper. Ikke for å strekke holdene lengre. Men det er enkelte soner i området som ikke er tilstrekkelig opplyst for bruk av min nåværende kikkert. Det med holdene har heller aldri vært noe problem, og siden bomskytingen inntraff på ca 40m, er det heller ikke konklusjonen. Jeg avfyrer heller aldri skudd uten at jeg har kontroll på både skytebilde eller avstan. I den omtalte situasjon, tegnet reven etter vært et fint og klart bilde bak retiklet den. Det at jeg bommet kan ikke skyldes på hverken hold eller kikkert, men en frossen finger som ikke kjente hvor hart den trykket på avtrekkeren. Skuddet gikk av lenge før korset fant reven. Brukerfeil rett og slett. Metoden jeg bruker nå, blir jeg fortsatt å bruke. Selv om holdene kan bli "lange" (alt etter hvem som ser det). Etter mange år med prøving og feilig, greier jeg ikke å få has på tilfredsstillende nokk mange rev på annen måte, etter at bestanden i nærområdet er blitt så liten. Her er det snakk om å plukke streifende hann rever som i lang tid nøyer seg med å inspisere fra avstan. Tisper fins nesten ikke lengre. I fjord var det ikke valpekull i nærområdet (ikke som jeg vet om), og denne sesongen har jeg tatt bare 3-4 valper hvis jeg husker riktig. Og slik akter jeg å la det fortsette, så lenge jeg har skade skytings prosenten på min side Kjør på med innspill. Bare hyggelig Mvh "Sofus"

I går kveld skjøt jeg "endelig" min første bom på åtejakt . Det måtte bare komme. Irriterende nok var det den store han reven jeg nevnte her tidligere, som slapp med skrekken. Pokker ÅÅÅ Konklusjon: Jeg begynner for alvår å se begrensningene med den kikkerten jeg nå har på Howa`n. Har vist det lenge, men har fortrengt det. For øvrig en Zeiss conquest 6,5-20x50. Opplegget mit består av å flommbelyse et stort område med svakt gult lyst. Får så å kunne ta alle rever i området runt åtene. Selv de som nøyer seg med å inspisere på avstand. Reven brukte lang tid i området med dårligst lysforhold. Mye å spise der ... Med vottene i fanget satt jeg lenge å fulgte reven gjennom siktet, uten å få et tilstrekkelig skytebilde. Men det største problemet var 5- og stiv kuling. Så når reven endelig tegnet klarere forran retiklet, var følelsen totalt borte i avtrekksfingeren. Så det allerede da det smalt. Skuddet gikk over. Man lærer så lenge man lever. Undertegnede har blitt håven og sløv med tiden. Dette var en vel fortjent vekker, og neste gang jeg tar med Howa`n på post, er sansene skjerpet og hodet klart. Og børsa er kronet med en ny og bedre kikkert til formålet. I mellomtiden skal jeg kose meg med vurdering og innkjøp. Har alerede et par alternativer jeg sikkler på. Grattulerer Hunter aja. Det er slik det skal gjøres .

Nå trur jeg jaggu det snør i helvete I morrest rigte fater`n. Han hadde funnet en død rev i den gamle siloen (som nå er lagringsplass), og lurte på om jeg har skadeskutt noen i natt. Jeg hadde verken jaktet i natt eller skadeskutt noen rev i år, så dette var meget besynderlig. Men dro selvfølgelig bortover for å undersøke saken. Tror du jaggu ikke det har krøpet inn en rev og daua i siloen til fater`n Hvor lenge den har ligget der vet vi ikke. 2-3 dager tipper jeg. Det er ikke så lenge siden jeg var nede i siloen og letet etter noe. Da var det ingen rev der. Noen skuddskade tror jeg ikke det er. Ingen knuste ben eller tegn til at noe "eksplosivt" har skjedd. Den eneste synelige skaden er på en bakfot, der kneet er åpent og ute av ledd. Mulig trafikk skade Den var også snau på buken og innsiden av bakbena. Den har i hvertfall fått sårfeber og søkt tilflukt bak "fiendens linjer" , og dødd en lang og pinefull død . Fortsetter det slik så slippe jeg jo å jakte rev

Snakker om sola . Var for en stund siden og mattet på med middagsrester. Der så jeg en rev forlate jordet. Var selvfølgeli ubevepnet . Men lokkefløyta lå i bilen. Måtte bare. Hentet den. Ventet litt, så gikk jeg ut og kastet fra meg maten. Gikk deretter opp i tårnet og begynte å lokke. Etter 5min kom pinadø (mest sansynelig samme) reven tilbake. Den stoppet opp på ca 100m og speidet. Så begynte den jaggu å legge i seg av middagen min Der sto jeg og så på, og kunne ikke gjøre en dam shit. Det føltes bare så feil . En stor rev. Kom på hareskrik. Godt å vite at det er liv . Så får vi se hvor lenge det varer .

Er delvis enig med deg Carl-gustav12. At det ligger noe stort og råtner oppå bakken har sin misjon, men mest for å spre god lukt i trerenget. Dette fungerte også brukbart bare som åte noen år i begynnelsen av min kariere. Men etter at jeg og mine jaktkompiser fikk reduseret bestanden betraktelig, og trengselen ikke lengere så stor, ble di "få" reven som kommer hvert år og lever herrens glade dager med overflod i skogen, ikke legere like villig til å gå på en åte i form av hel gri, ku, elg eller rådyr. Jeg måtte rett og slett skifte taktikk. Men... (Etter å ha snakket med mange ivrige jegere rundt om kring) Hvor effektivt en åte er, tror jeg variere en del fra område til område, fra landsdel til landsel, om man er dypt inne i skogen eller rett ved husveggen, og hvor stor og tett bestanden er. Min erfaring er at reven finner det mere naturlig å spise av små ting (muse størrelse) på bakken eller under bakken, før den går til det skrittet med å gyve løs på et stort åtsel. Det som er helt sikkert er at jeg venter ikke med å skyte reven før den er på selve åta. Slik jeg har mitt "oppsett" ( med lys og greier) nå, tar jeg reven lenge før den i det hele tatt er i nærheten. Står den på 200m og bare inspiserer, så tar jeg den Dette er dog min erfaring. Og skal ikke kverulere mere på dette området. Skyter du 10 til 15 rever hvert år, gjør du en god jobb Carl-gustav12. Stå på vidre Mvh "Sofus"

Hvorfor legge maten i hauger? Spesielt hvis det er matrester vi snakker om. Det er jo alerede i småbiter. Spre det utover i en stooor omkrests. Gjerne langt utenfor "skytesektor". legg smaksprøver 100m inne i skogen også, slik at reven får smaken på sorten. Det viktigste er å få reven til å begynne å spise det du har å by på, der du skal jakte. Da blir de fortere varme i skjorta . Åta skal ikke "ruve" mye i terenget før mange av revene blir skeptiske en stund. Enkelte rever kan rett og slett se ut til å ha skikkelige nerveproblemer. Et lite rådyrlår liggende oppå bakken, litt feil plassert i forhold til revens vante ferdselsområder/trekruter, kan ligge urørt en hel vinter hvis man er "riktig heldig". Spesielt hvis reven har gode tider i skogen med mye smågnagere og annen naturilg føde. Min egen tommelfinger-regel er: Hvis det du serverer er større enn en munnfull, grav det ned eller skjær det i småbiter og spre det utover. Dette også for at reven ikke skal kunne ta det med seg og lagre på det ute i skogen. Hvis det er en munnfull eller mindre, spre det utover. Alt som ligger i hauger er skummelt . Det er ikke bestandig så enkel som å legge ut en stor haug med åte, for så å tro at alle reven i området gyver løs på den etter kort tid. Enkelte rever er noen tøffinger, andre er noen irriterende pyser. Hva man legger ut er egentlig klinkende likegyldig. Det viktigste er hvor og hvordan man legger det ut. Det er min erfaring. Det jeg har brukt som åte den siste tiden er pult-ost, potet, kveite og kjøttdeig. + Middagsrester. Mvh "Sofus"

I natt kl 00.45 ble en fin han rev på 7kg lokket inn i døden. Jeg har vært flittig til å mate reven den siste tiden, og åte jordet mitt er nå en eneste stor tapas. Og ut fra en del “jamring” inne fra skogen den siste tiden ser det ut som om dette frister vandrende hannever på utkikk etter damer. Spesielt rundt midnattstimer ser ut til å være en gjenganger. Så i natt lot jeg det friste. Ikledd gode klær, med lokkefløyte og børse satte jeg meg til oppe i tårnet ca kl 00. Vinden var sterk og uberegnelig. Fall-vind fra fjellet førte til av vindretningen skiftet ofte, i tillegg varierte vindstyrken mye. Ca kl 00.20 hørte jeg et rev hyl et godt stykke unna. Umulig å beregne hvor lang. Hadde is i magen. Vindretningen var totalt feil. Etter 10 min dreide vinden slik at jeg fikk den på skrå inn bakfra. Jeg begynte å lokke. Enkle og kraftige hareskrik uten noe særlig variasjon og nyanser. Lokket over et minnut uten stans. Ventet i et halvt min, og etter en to/tre nye salver ser jeg med et en skygge som skyter fart ut av skogen, rett foran meg på ca 150m hold. En rev …(Kjempe puls… Puh.. ). Den stopper 10m fra skogkanten. Den virker med et litt forsiktig. Kryper ihop og trekker seg til siden. Vinden har dreiet igjen og jeg tørr ikke lokke mer. Finner heller reven i kikkertsiktet og følger den. Holdet er for drøyt i denne vinden (kuling i kastene). Med et tilfreds smil ser jeg reven “snubler” over en godbit. Det var vist den eneste så langt borte, og reven må trekke nærmere. Den løper 30m til siden og føler skyggen av tårnet. Jeg ser konturene av reven men ikke mer. Alt jeg kan gjøre nå er å vente. Så setter reven kursen ut mot lyset. Jeg legger korset i kant av skyggen, og et hode kommer til syne. Skuddet går og reven ligger på stedet. Hodeskudd. Hold: 70m. Bildet er tatt på skuddstedet. Ikke mye tisper igjen her omkring. Bare vandrende hannever. Et godt tegn . Holder det seg slik blir det interessant å følge med valpe tettheten i sommer. Stå på jaktens kamerater . Dere gjør en viktig jobb. Mvh Sofus

I natt kl 00.45 ble en fin han rev på 7kg lokket inn i døden. Jeg har vært flittig til å mate reven den siste tiden, og åte jordet mitt er nå en eneste stor tapas. Og ut fra en del “jamring” inne fra skogen den siste tiden ser det ut som om dette frister vandrende hannever på utkikk etter damer. Spesielt rundt midnattstimer ser ut til å være en gjenganger. Så i natt lot jeg det friste. Ikledd gode klær, med lokkefløyte og børse satte jeg meg til oppe i tårnet ca kl 00. Vinden var sterk og uberegnelig. Fall-vind fra fjellet førte til av vindretningen skiftet ofte, i tillegg varierte vindstyrken mye. Ca kl 00.20 hørte jeg et rev hyl et godt stykke unna. Umulig å beregne hvor lang. Hadde is i magen. Vindretningen var totalt feil. Etter 10 min dreide vinden slik at jeg fikk den på skrå inn bakfra. Jeg begynte å lokke. Enkle og kraftige hareskrik uten noe særlig variasjon og nyanser. Lokket over et minnut uten stans. Ventet i et halvt min, og etter en to/tre nye salver ser jeg med et en skygge som skyter fart ut av skogen, rett foran meg på ca 150m hold. En rev …(Kjempe puls… Puh.. ). Den stopper 10m fra skogkanten. Den virker med et litt forsiktig. Kryper ihop og trekker seg til siden. Vinden har dreiet igjen og jeg tørr ikke lokke mer. Finner heller reven i kikkertsiktet og følger den. Holdet er for drøyt i denne vinden (kuling i kastene). Med et tilfreds smil ser jeg reven “snubler” over en godbit. Det var vist den eneste så langt borte, og reven må trekke nærmere. Den løper 30m til siden og føler skyggen av tårnet. Jeg ser konturene av reven men ikke mer. Alt jeg kan gjøre nå er å vente. Så setter reven kursen ut mot lyset. Jeg legger korset i kant av skyggen, og et hode kommer til syne. Skuddet går og reven ligger på stedet. Hodeskudd. Hold: 70m. Bildet er tatt på skuddstedet. Ikke mye tisper igjen her omkring. Bare vandrende hannever. Et godt tegn . Holder det seg slik blir det interessant å følge med valpe tettheten i sommer. Stå på jaktens kamerater . Dere gjør en viktig jobb. Mvh Sofus

En fin start på morningen. -10, sol, vindstille med lufta stinn av kruttrøyk og revefall. Det å være hjemme på pappa perm har av og til sine jaktmessige fordeler (man er nærmere sine jaktmarker). Og lit flaks skal man da også ha. Klokken var ca 09.30, og jeg hadde akkurat lagt junior i sengen for en liten formiddagslur da fater`n ringte og lurte på om jeg hadde ”lyst på rev” . Alltid svarte jeg . Da måtte jeg komme med en gang, for nå satt det en og spiste av et gammelt og forlengst glemt rådyrkadaver jeg hadde bardunert fast midt ute på åkeren innfor fjøset. Kona ble varslet og jeg strøk på dør. CZ`n sto i gangen ferdig pakket for seljakt (var meningen jeg skulle ut en tur fjæra i dag ). Første stopp var oppe i redskapshuset på låven, for å kunne speide ut over jordene på østsiden av fjøset. Der møtte jeg fater`n. Nå hadde jeg dårlig tid, for reven var forlatt åta på tur nordover mot skogen. Han kunne også fortelle at reven haltet. Jeg tverrsnudde i døra. Med kammeret børse og hørselsvern på løp/krøp/snek jeg rundt på nordsiden av fjøset og videre langs den samme kollen jeg skjøt den forrige reven på. På veien hadde jeg observert reven, lett haltende, på tur inn i skogen. Jeg la meg til bak en liten mur og ventet. Inne fra skogen hørte jeg reven gjø. Ikke klassiske reve hyl, men mer som en hund. Den var ikke langt inne i skogen. Jeg rigget børsa oppå muren og begynte å lokke med muse lyder. Reven reagerte tvert og kom fykende rett på gjennom buskene. På ca 80meters hold stoppet den og lyttet bak en bust før det bar ut på åpent lende. Jeg siktet, zoomet inn og fant en åpning mellom grenene. Kulen gikk på skrå inn I brystet og ut bak bog. Reven snublet 2m og ble liggende. Kunne ikke finne noen ytre tegn til skade som førte til at reven haltet. Skal obduseres senere. Veide forresten 6,5kg. virket litt tynn . Cal 308. Lapua Scenar 155grs. Snitt 805m/s. Fantastisk presis i min CZ, og en fortreffelig varmint kombinasjon. Min langholdsoppskrift nr1. Effekten med denne kula har aldri vært mindre en tilfredsstillende i caliber 30. Grattulerer til dere andre reveskyttere Stå på . Mvh "Sofus"

Jo takker for det Er nok ikke grå pels, men en optisk illusjon . Blitsen fra kameraet lyser opp den våte og litt blekere dun-pelsen.

Ca kl 04.30 i morrest datt det en våt og lurvete henrev på ca 7 kg. Den siste halvannen uken har det vært fritt for revespor i nærområdet. Ikke har jeg hatt noe særlig tid til å være ute i felten heller, men et par rusleturer uten våpen har jeg sneket meg til. Og spor fant jeg ikke før jeg hadde gått ca 3-4 km. Kulda den siste tiden må nokk ta en del av skylda for at reven ikke gidder å gå noe særlig langt etter mat. Men, som flere her har antydet, ble det aktivitet igjen etter at temperaturen har steget. For 3 dager siden kunne jeg lokalisere de første revesporene i nærområdet. I elvedalen nedenfor huset kunne jeg konstantere spor fra to forskjellige individer. Og disse to har gått langt. Den ene har tydelig vis gått på sporet til den andre, og begge har “selvfølgelig” funnet veien frem til åte-jordet mitt. Da var det bare å ha litt is i magen. Og med været tatt i betraktning, snek jeg meg til noen timer på åte jakt i natt. Magefølelsen sa at sannsyneligheten var størst for å treffe på rev sent, på natt-morgenen. Kl 03.30 var jeg på vei til åta (ca 300m å gå), men reve hyl i heiene innenfor jordet der jeg sitter, fikk meg til å endre taktikk. Hvis reven allerede var på jordet/åta, måtte jeg opp på en kolle/høyde som lå et “lite” stykke fra jordet. Siden det var totalt vindstille og kram snø, ble dette beste løsning for skudd uten å-risikere å støkke reven. Et drygt hold når sant skal sies, uten å nevne meter. Men med vindstille, avstandsmåler og kulebanekompensering har jeg tatt rev her før. Og reven den var der den. Tydelig komfortabel og med nesa ned i snøen mesteparten av tiden. Jeg fant reven i siktet. Hadde den rett forfra. Reven dukket på ny hodet ned i snøen, og kom opp med en bit frosset kjøttdeig (forøvrig storfe ) som den tygget grundig på. Så satte reven seg, og i samme øyeblikk smalt det. En 55grs Berger Match Grade, hittil uprøvd på rev, dundret inn i brystet på reven med meget tilfredsstillende resultat. Kula inn i brystet og to utganger blåste ut på hver side bak bogene. Wow . Men det skal nå sies, etter å ha prøvd en del forskjellige kuler i kaliber 22-250, har jeg enda til gode å IKKE få umiddelbar knockdown effekt (sett bort fra helmantel). Alle kuler har fungert forrykende. Det viktigste er treffpunkt.

Rettelse. I 24" pipa får jeg et snitt på 1130 m/s.

36grs N-140. Patronlengde: 59,6mm. Snitt 1090 m/s i 24" pipe. Ga meget god presisjon. Gode kuler. Har brukt denne kombinasjonen på rådyr en del ganger med gode resultat. Vil tro den gjør en god jobb i gaupa også.

I går datt det en fin henrev på 7kg. Lokket inn med Nordik Predator Pro. Avstand: 120m. Cal 22-250. Kom fykende etter 10min intens lokking. Lokket i mørket på kvelden mens jeg satt på åta. Begynte lokkinga etter at jeg hørte revehyl i det fjerne. Satt oppe i jakttårnet og det var helt stille. Sikker på at de hørte meg helt til Brønnøysund . Deilig å være i besittelse av et lokkeinstrument igjen, etter at jeg mistet Critt`r Cal fløyta min for et par år siden, og har ikke karret meg til å bestille en ny før nå. Trodde jeg skulle være mer rusten en som så, men denne karen “slukte det rått”. Bildet er forresten tatt i dag, etter et lite lokkeforsøk som nesten endte med en rev til. Reven kom ut av buskene på 30m hold. Oppdaget meg da jeg begynte å heve børsa (må nokk ta denne på åta). Ble nokk avslørt av litt for bråkete klær. Skulle egentlig ut for å mate på åta og kledde meg rimelig “casual”. Men måtte bare ta en omvei på tur hjem . Det er ikke så ofte jeg har anledning til å jakte nå for tiden. Har nå fått tid til litt forberedelser til predatorjakt i julen. Mens kona satt med håndarbeid, trakk jeg meg inn på “furterommet”, mikset noen doser medisin og bestilte lokkefløyte. Til venstre: Cal 22-250 Rem. Berger 55grs Match Grade kuler. 34grs N140 krutt. Snitt 1050m/s. 24”pipe. Til høyre: Cal 308 Win. Lapua Scenar 155grs. 43grs N140 krutt. Snitt 808 m/s. 24”pipe. Det absolutt mest presise jeg har kommet frem til pr i dag. Et lite forslag til de som går å grubler på ladedata til presis varmint amo. Lykke til videre i jakta og gratulerer til dere som har skutt. Nå har jeg ikke tid til å skriver mer. Vi høres. Mvh “Sofus”

I går datt det en fin henrev på 7kg. Lokket inn med Nordik Predator Pro. Avstand: 120m. Cal 22-250. Kom fykende etter 10min intens lokking. Lokket i mørket på kvelden mens jeg satt på åta. Begynte lokkinga etter at jeg hørte revehyl i det fjerne. Satt oppe i jakttårnet og det var helt stille. Sikker på at de hørte meg helt til Brønnøysund . Deilig å være i besittelse av et lokkeinstrument igjen, etter at jeg mistet Critt`r Cal fløyta min for et par år siden, og har ikke karret meg til å bestille en ny før nå. Trodde jeg skulle være mer rusten en som så, men denne karen “slukte det rått”. Bildet er forresten tatt i dag, etter et lite lokkeforsøk som nesten endte med en rev til. Reven kom ut av buskene på 30m hold. Oppdaget meg da jeg begynte å heve børsa (må nokk ta denne på åta). Ble nokk avslørt av litt for bråkete klær. Skulle egentlig ut for å mate på åta og kledde meg rimelig “casual”. Men måtte bare ta en omvei på tur hjem . Det er ikke så ofte jeg har anledning til å jakte nå for tiden. Har nå fått tid til litt forberedelser til predatorjakt i julen. Mens kona satt med håndarbeid, trakk jeg meg inn på “furterommet”, mikset noen doser medisin og bestilte lokkefløyte. Til venstre: Cal 22-250 Rem. Berger 55grs Match Grade kuler. 34grs N140 krutt. Snitt 1050m/s. 24”pipe. Til høyre: Cal 308 Win. Lapua Scenar 155grs. 43grs N140 krutt. Snitt 808 m/s. 24”pipe. Det absolutt mest presise jeg har kommet frem til pr i dag. Et lite forslag til de som går å grubler på ladedata til presis varmint amo. Lykke til videre i jakta og gratulerer til dere som har skutt. Nå har jeg ikke tid til å skriver mer. Vi høres. Mvh “Sofus”

Har demontert avtreksmekanismen på cz`n. Hehe Den så ut som en istapp hele dritt`n . Årsak: En kombinasjon av lite lur jeger og kraftig væromslag. For noen dager siden låste jeg inn rifla på låven etter en tur i regnet. Ikke så lenge etterpå slo været om, og tempraturen datt ned til -12 denne kvelden i følge temratur loggeren min. Og kalt har det vært frem til i dag. Alt dette med været visste jeg, men enda "ringte det ingen bjeller". Kjedelig men viktig erfaring. Gjør ikke det samme igjen. Med dette kalibret bør du etterstrebe så gode skudd som mulig. Feilmarginen er straks mindre her, enn med større og hissigere "skyts". Med en god kikkert og skyteavstand mellom 50-70m burde det ikke være noe problem. Vær tolmodig og ikke stress når mikkel åpenbarer seg. Du har som regel bedre tid en man tror. Sett deg til slik at du er skyteklar med så få bevegelser som mulig. Lykke til med jakta .

Da falt det nettopp en stor han rev på 8,5kg. Satt ca en time. Mye hyling og spetakkel inne i skogen før den viste seg på åpent lende. Ikke tid til å skrive så mye annet en at nå skal jeg bytte til Howa`n en stund. Det tok nesten 2 sekunder fra jeg dro i avtrekkeren til det smalt. Lykken var at jeg holdt siktepunktet hele tiden, og reven sto og spiste. Dette er ren sløvhet fra undertegnede, og cz`n har fått lide av slapt vedligehold den siste tiden. Tregheten ligger i avtreksmekanismen, men har ikke fått sjekket om det er frost eller rust som er problemet. Børsa har vært lagret i kalt og uisolert lokale i lang tid, uten noe særlig stell. Tror foresten mest på fukt og frost, siden den har fått noen gode doser med olje på mekanisme nå og da. Dette skal aldri gjenta seg igjen Grattulerer til dere andre reveskyttere. Stå på vidre. Mvh "Sofus"

Erfaringene gjelder mest for 30cal, men har også litt erfaring med 6,5. Felles for begge er at du ikke må noe særlig over 800m/s. ca 760m/s har jeg ligget på. Ellers har treffpunkt en del å si. Hvis skuddet går høyt eller på skrå gjennom dyret og tar med seg mye bein (eks boger og ryggmarg), blir det uansett en del ødeleggelse med de "større" kalibrene. Man kommer rett og slett til et metningspunkt mellom rask human take down og pels besparelse. Vil man ha minst mulig skade på pelsen, er det beste alteranativet små hissigpropper 40grs Blitz King i 22-250 er min medesin på pelsjakt. Gi raport nå du har prøvd de nye Nosler kulene. Spenende saker

Jeg ladder selv. E-tip finnes foreløpig bare i 270, 7mm og 30 kaliber. Alternativet blir å prøve Barnes sine kuler. Har inger erfaring med Barnes på småvilt, men vil tro (ut fra samenligninger på storvilt) at den gjør samme jobben som E-tip. Et annet alternativ er div. match kuler med hulspiss. Lapua scenar har (etter min erfaring) vist seg å være en vinner. Mvh Sofus