Ting tar litt tid, men her er noen bilder og forklaring:
Tanken var å lage en stokk som var spesialtilpasset meg. Etter noen år som dfs-skytter blir man litt sær, særlig med tanke på kinnstøtte, grep osv. Det som også var viktig var å lage noe som tålte en trøkk. Ikke gøy å legge så mye arbeid i noe som går i stykker etter en sesong. Som sagt så stod det mellom valnøtt og flammebjørk.
Bestemte meg etterhvert for å lage en "tommelhull" laminat-stokk i valnøtt. Grunnen til det var egentlig at jeg ikke hadde hørt at det var vanlig med bjørk og siden det ble laminat ville ikke spillet i treverket bli så utpreget uansett.
Kjøpte en 2"x8" i valnøtt på Oslo Finèrfabrikk (de har mange forskjellige tresorter på lager)
Denne ble kappet i tre deler på ca 1 meter. Deretter ble hver del renskåret og høvlet på alle sider og var tilslutt ca 18 cm høy, 5 cm tykk og 100 cm lang. Disse ble delt på langs i ca 5 mm lameller, og siden høvlet ned til ca 3mm.
Som jeg var inne på tidligere var jeg veldig opptatt av dette skulle holde en stund, så valg av type lim var ikke brågjort. Det måtte tåle vann og samtidig ikke reagere på olje og beis.
Etter en del frem og tilbake var jeg så heldig å få tak i (fra DYNO i Lillestrøm) et to- komponent lim, vistnok det samme som de leverer til Tikka-fabrikken.
Limet ble blandet og rullet på lamellene, en etter en, og lagt i press med hjelp av labanker og en haug med tvinger. Dette fikk stå et par dager før stykket ble renskåret og høvlet på alle kanter.
Skal innrømme at jeg klødde meg i huet både en og to ganger før jeg torde å sette i gang. Uten noen som helst anelse om hvordan dette burde gjøres skjønte jeg fort at greia var å ta "den innvendige jobben" først, nemlig tilpasning til løp og låskasse, og så gå løs på utformingen av skjeftet etterpå. Utfordringen lå i å få merket av nøyaktig plassering til løp og låskasse, vinkler og retninger, og så få frest ut dette uten å ta vekk for mye treverk. Meste parten her ble utført fo hånd. Bare å prøve seg forsiktig frem. Det var ikke få ganger "jernet" ble satt inn og tatt ut igjen for mer justering.
Da endelig løp, låskasse og magasindel satt som det skulle kunne den virkelige moroa begynne, nemlig å utforme selve skjeftet utvendig. Noe av det viktigste for meg var som sagt en riktig tilpasset kinnstøtte, et rettere og grøvre pistolgrep enn det som er vanlig på tradisjonelle jaktrifler, og et kraftig forskjefte var også ønskelig. Alt skulle selvfølgelig være spesialtilpaset til meg. Her ble alt grovskåret og siden utformet ved hjelp av Dremel og treskjærer-jern, og så var det til å slipe og pusse. Etterhvert kom det frem mye fin trestruktur fra de forskjellige lamellene. Ordet PUSSING fikk plutselig en helt ny betydning for meg. Det ble til å pusse, pusse og atter pusse. Hver minste lille ujevnhet blir nemlig veldig synlig ved oljing av treverket, så juksing her straffer seg til slutt. Luftehullene i forskjeftet var litt for å få ned vekta, litt for raskere nedkjøling av pipa, men også for syns skyld.
Da snekkerjobben var ferdig sto den videre behandlingen av skjeftet igjen. Det som er viktig for å oppnå en glattest mulig overflate er fukte med vann, tørke og pusse treverket helt til fibrene i treverket slutter å reise seg. Dette ble gjort 15- 20 ganger. Så var det å blande en beis til ønsket farge, og stryke på dette så mange ganger at det blir jevnt og riktig farge. Deretter må den porefylles og pusses igjen for at den skal bli helt glatt. Så ble den oljet x antall ganger med rødolje, hver gang pusset med våtslipepapir str 400 sammen med oljen, før den ble satt inn med en herder som gjør oljen mer robust. Til slutt kan hele stokken poleres for å oppnå en blank overflate, men jeg valgte å ikke gjøre dette fordi jeg heller ville ha en matt overflate med tanke på skinn fra sola osv. ( Fremgangsmåten sto beskrevet i bruksanvisningen til det settet jeg kjøpte) Så ble alt sendt bort til børsemaker for bedding, og her er resultatet:
Det var i grunn hele historien, og jeg håper du ble inspirert til å prøve selv
