JohnUlv

Takk for svarene. Tenkte meg nok at det egentlig ikke var nødvendig med krymp. Noen som kan forklare forskjellen på "vanlig" krymp og factory crimp mens vi nå er så godt i gang. Ifølge ladedataene var 23,5 grains N130 maxladning på 55grs FMJBT-kuler. Jeg veide opp kruttmengden manuelt på vippevekt til alle skuddene, og dobbeltsjekket med den digitale, så vektmessig skal det ikke bli noen overraskelse.

Hei, jeg har akkurat ladet mine aller første riflepatroner i .223 Remington Men jeg har et spørsmål rundt dette med krymping. Slik jeg har forstått det så er krymping kun for å holde fast kulene når trykk og rekyl er så kraftig at du risikerer å forskyve kulene i de neste skuddene i magasinet. Er det noen andre argumenter for å krympe/la vær å krympe? Og er det egentlig nødvendig å krympe kula i dette kaliberet over hodet? Skal skytes i en Tikka T3. Anyway, jeg ladet Midways 55 grs FMJBT (22,5 og 23,0 N130), Noslers 60grs Partition (20,5 og 21,5 N130) og Hornadys 55grs V-MAX (20,5 og 21,5 N130). Kun midway-kulene var utstyrt med krymperille, så disse fikk en liten en hver seg. Noen kommentarer på ladningene, forresten? I morgen skal jeg på banen og teste.

Sant nok, jeg ville bare forsikre meg om at det ikke var en produksjonsfeil på akkurat dette konverteringssettet. For øvrig betryggende svar fra hele hurven. Takk for hjelpen. Nå skal jeg lade en haug 9mm og gå for gull på helgens klubbmesterskap i Sandnessjøen. Alle Kam(m)erater er sjælsagt hjertelig velkomne på Milan lørdag. John

Hei, jeg har nettopp kjøpt meg 9mm-dier og konverteringssett til en Dillon Square Deal B som jeg klemmer ut revolverammo på. Nå har jeg ladet noen testrunder til Sig-en min, og har oppdaget at hylsene blir ganske rare. Det kan best beskrives som om de klemmes for mye sammen, slik at når kula - .356 - er satt, så er mellomrommet mellom bunnen av kula (tydelig markert rundt hylsekanten) og hylsebunnen buet innover rundt det hele. Ikke fryktelig mye, men absolutt merkbart. Hva kan dette komme av, og finnes det noen medisin for å bøte på problemet. Og dessuten; kan dette få konsekvenser for trykk og presisjon? John

Var på banen igjen i dag etter en skikkelig grundig puss (i hvert fall så grundig som jeg klarte, for jeg fikk ikke ut kloa) og problemet var det samme. Mellom en og to hylser blir liggende igjen. Noen som kan anbefale en god og rask børsemaker? Må jeg sende hele børsa av gårde, eller holder det med sluttstykket?

Fanken! Jeg hadde håpet å unngå å sende inn hele rifla. Det tar sikkert dritlang tid hvis den må tilbake til importøren. For sikkerhets skyld skal jeg a en ekstra puss under utdragerkloa, så får vi se. Takk for svar, alle to.

Er det noen her inne som har medisin for en rifle som nekter å kaste ut tomhylsene? Den halvannet år gamle Tikka T3-en min (boltrepeter, .223 Rem.)slipper noen av hylsene når de er kommet halvveis eller helt ut av kammeret. Så må jeg inn med pekefingeren og hale den ut resten av veien manuelt. Det er litt plagsomt. Til å begynne med skjedde det bare cirka for hvert femte skudd da jeg skjøt noen semilugubre S&B fra en bulkpakke jeg kjøpte. I dag begynte den å protestere både på Winchester- og Wolf-ammo, opp til fire av fem skudd. Tror jeg har pusset ganske godt nedi slagflata på bolten og sånn, men jeg har ikke plukket sluttstykket helt fra hverandre. Så... Noen råd, anyone?

Ja, jeg så den der, men hva med friflukten? Beklager, jeg er helt grønn på dette. Har ladet tonnevis av revolverammo i .38 og .357 magnum, men jeg har inntrykk av at marginenen er mye knappere når det gjelder rifleskudd. Det er derfor jeg spør litt dumt.

Jeg vil også låne denne tråden, som den banditten jeg er. Har bestilt en presse og skal begynne å lade .223. Jeg leser litt ladedata hos Lapua og blir usikker når det gjelder dette med kuletyper. En ting er jo vekt isolert sett - noe helt annet er det med form og friksjon på to kuler med samme vekt. Kan jeg for eksempel overføre ladedataene til Sierras 55grs FMJ-BT over på en 55grs Hornady V-Max? De ladedataene jeg finner hos fabrikantene berører jo i utgangspunktet bare noen få kulefabrikater og -vekter, og det er jo ikke alltid du har/finner nøyaktig de samme kulene som kruttfabrikantene bruker. Kan noen kanskje tipse meg om hvor jeg kan finne god og trygg informasjon om dette.

Men betyr det at den ikke kommer til å funke skikkelig fra jeg tar den ut av kofferten? Eller mener dere at fjærene må skiftes jevnlig "over tid". Hvis det er det førstnevnte så burde jeg vel kanskje forhandle med selgeren om at de tar på seg den/de jobben(e) før de sender den til meg. Pistolen skal først og fremst brukes til militærfelt.

Hva slags andre funksjoneringsfeil er det du har på Trojanen? Er dette en mandagspistol, eller er de jevnt over slik du beskriver? Skjelve, skjelve...

Da har jeg kanskje, muligens, forhåpentligvis landet på en avgjørelse om å kjøpe meg ny feltpistol. En STI Trojan (9x19). Så er spørsmålet: Skal man velge en sekstoms eller femtoms? Sistnevnte er jo mer estetisk, men samtidig skyter man vel ikke bedre om pistolen er fin. Heller vel littegrann til sekstoms pga lengre siktelinje, men vil gjerne høre fra folk med erfaring. Er det noen som kan si noe fornuftig om praktisk forskjell mellom de to? Er sekstomsen vanskelig å lade moderate skudd til, for den har vel mer stål å drive bakover? Jeg leste i noen andre tråder at folk har slitt litt med avtrekket på STI-ene. Er det noe man justerer selv, eller må man løpe gråtende til børsemaker hver gang det er noe plukk? Hva med øvrig funksjonssikkerhet? Og er deler lett tilgjengelig?

Jeg har kommet over et parti utgammel 9-mm ammunisjon. Det dreier seg om to kartonger (omlag 1600 patroner totalt) med "Pistolenpatronen 08" Jeg er ikke særlig stiv i tysk, og det er oppgitt flere årstall på kartongene, men så vidt jeg forstår er den ene produsert i 1942 og den andre i '43. Patronene er for øvrig i ganske bra stand. Eskene jeg har gått gjennom har mellom en og tre ubrukelige skudd (korrosjon og rust) mens andre er helt fine. Sendte noen gjennom Berettaen min, og de funket ennå. Var ikke spesielt harde. Etikettene på kartongene og eskene inne er blå i to forskjellige toner. Og de er pakket i småesker på 16 skudd i hver. En av markeringene på etiketten sier m.E, noe jeg mener betyr at kulene faktisk er blyfrie og består av stål? Noen av kulene er helt svarte og later til å være belagt med et eller annet korrosjonsbestandig. De andre er messingfarget. Hylsene er svarte og belagt med en eller annen type lakk (kan det faktisk være stålhylser?) Kanskje noen av dere kan gi meg ytterligere info om disse skuddene (alt av interesse), og eventuelt korrigere opplysningene overfor. Det store spørsmålet er selvfølgelig om disse kan være verdt noe?

Spesifikasjonene som er oppgitt av fabrikkanten er følgende: 9mm Vekt: 1354 gram med mag. Siktelengde: 206 mm Løp: 153 mm Avrekksvekt er justerbar Takk for alle svar.

Jeg har fått innvilget søknad på en Sig Sauer X-SIX. Da Jeg snakket med selgeren antydet han at den kanskje, muligens ikke var godkjent for militærfelt på grunn av totallengden. Har prøvd å lete litt etter tekniske spesifikasjoner for våpen til militærfelt, men ikke funnet noe jeg betrakter som "sikkert". Dimensjonene på våpenet er oppgitt til å være 250x149x44. Den har sekstomsløp og er utstyrt med utvidet magasinbrønn (jet-funnel) for å forenkle matingen av magasin. Ellers er den ikke kompensert på noe vis, så vidt jeg har klart å finne ut. Er det oen som vet om jeg kan bruke den på militærfelt, eller om jeg må lete etter noe annet?

Jeg har akkurat samme problemet. Har ikke klart å finne serienummer på den. Skrudde av stokken, men fant ikke noe på undersiden heller. Jeg har akkurat sendt inn søknad om å få den registrert på meg i forbindelse med våpenamnestiet. Har ikke hørt noe ennå, men jeg regner nesten med jeg må forevise den hos lensmannen for å dokumentere at den faktisk ikke kan identifiseres. Egentlig litt merkelig hele greia. Jeg mener at selv utgamle klenodier har serienummer...

Da har jeg lett litt mer rundt på nettet, og til slutt funnet svar på mitt eget spørsmål. Haglen er, som noen har antydet i tidligere innlegg, en J.C. Higgins produsert av våpenfabrikanten Hi-Standard. De ble produsert på 50-tallet, og solgt gjennom varekjeden Sears og Roebuck. J.C Higgins var navnet på en tidligere ansatt i Sears, som av en eller annen grunn fikk oppkalt haglen (og muligens andre frilufstlivsvarer fra Sears) etter seg. Hi-Standard var på denne tiden eid av Sears, men senere kvittet de seg med denne fabrikkanten. Uansett, for å feire at jeg endelig har funnet ut av dette, tok jeg like godt med hagle og ammunisjon på banen for å teste den. I barndommen var jeg ofte med han fatter på skarvjakt med denne haglen, så våpenet har ikke så rent liten affeksjonsverdi for meg. Børsa har ikke vært avfyrt på i hvert fall 25 år, så det hele var naturlig nok ganske spennende. Den gikk som en drøm, selv om det ikke var fullt anslag på alle patronene. Moro

Vet du mer om hva slags hagle det er? Hvem som har laget den, når de ble solgt og slike ting?

Nå er bilder av hagla på plass. Bare trykk på dem for å se større versjon.

Kan det ha vært Sears? Jeg har lett litt på nettet, og var borti at Sears markedsførte enten Stevens eller en type som het J.C Higgins. Jeg har litt dårlig hukommelse, men mener å huske at Higgins egentlig ble produsert av en hel haug forskjellige våpenfabrikkanter. Men dette vet kanskje andre her inne noe om. Anyways, i morgen skal jeg leite fram hagla, og da skal jeg smelle noen bilder inn med en gang.

Den der minner veldig, men det er noen detaljer som er litt annerledes. Den delen av rørmagasinet som henger sammen med løpet er helt butt i montasjen, altså det er ingenting som stikker framfor festet på rørmagasinet. Avtrekkerbøylen er litt annerledes, og rekylkåpa er helt ulik. Men dette er detaljer som sikkert kan variere selv om det er samme merke. Har du noe nærbilde av bolten og oversiden av kammeråpningen?

Jeg har ikke bilde på stående fot. Hagla er stæsjet unna i et flyttelass, men skal prøve å ordne et bilde eller to så snart som mulig.

Jeg har arvet en hagle etter min far. Jeg lurer på om noen av dere på bakgrunn av beskrivelsen vet hva slags merke det er. Hagla er noe spesiell og jeg har ikke klart å finne bilder våpen som er i nærheten av å ligne på den jeg har. Hagla er en boltrepeter med rørmagasin (!) i kaliber 16. Rørmagasinet stikker omlag 15-20 centimeter ut av forskjeftet. Kolben og forskjeftet er i ett stykke og forholdsvis massiv i treet. Siktekornet er en enkel messingperle. Rekylkappa er nokså tykk og av lys brun gummi. Produksjonsåret er ukjent, men den skal være kjøpt en gang på 50-60-tallet i Norge. Den var plombert ned til tre skudd da den ble kjøpt, men skal kunne ta fem. Jeg har ikke funnet noen markeringer eller stempel som antyder produsent eller serienummer - dog har jeg ikke hatt av stokken for å undersøke. Så, kan noen hjelpe meg litt?

Jeg har ikke skutt så mange Wolf i Tikka T3-en min ennå, bare rundt om 300 stykker. Men så langt er jeg egentlig godt fornøyd med dem. Med tofot, pust og skikkelig avtrekk samler de på femkrona på hundre meter. Og en god skytter hadde sikkert gjort det bedre. Har ikke merket noe til soting eller forskjellig kraft i skuddene heller. De Wolfene jeg har skutt er 62 grains helmantel. Har kjøpt noe 55 grs nå, men har ikke rukket å teste dem.

Skal ikke være grådig, men Landrø har bydd meg 4800 i innbytte på den, mot at jeg kjøper en aldeles nydelig (og svinedyr ) Sig Sauer de har. Så du må slå prisen jeg er tilbudt. Er du oppriktig interessert, så bare send meg en PM.