JohnUlv

Måten jeg tilnærmer meg ladedata når jeg ikke finner den kula jeg jeg vil bruke i ladetabellen er - som andre nevner før meg - å finne en tilsvarende kule i tabellen. Altså kuler som er like i vekt og utforming (spiss, flat point, boat tail etc.). Men man må også skille mellom konvensjonelle mantlede blykuler og homogene kuler (kobber tvers igjennom). Selv lader jeg mye til .223 remington. En 55 grains fmj (mantlet bly)er kortere enn en 55 grs Barnes TTSX (homogen). Det betyr at om jeg i vanvare bruker data beregnet for fmj-en, så vil den homogene kula havne dypere i hylsa og dermed gi litt høyere starttrykk. Da jeg gikk over til homogene kuler på jakt, startet jeg veldig forsiktig og brukte mye tid på å forske meg fram til en ladning som passet. Rådet om å starte i nedre sjikt på kruttmengde og lage en stige er veldig godt.

Jeg ladet mine første 32 acp i går. Brukte N320 og 71 grains kule (magtech fmj). Satte til 24,8 mm, brukte 2, 2,5 og 3 grains krutt. 2 og 2,5 grainerne kjentes slappe ut og sotet fælt. 3 graineren kjentes og så bedre ut. Ingen spesielle trykktegn på noen av hylsene så vidt jeg kunne se. Alle tre virket bra i pistolen (Walther PP), og jeg opplevde ikke funksjoneringssvikt. Gjorde ikke noen seriøs test av presisjon denne gangen. Neste test blir å sette kula dypere (24 mm?) og bakke av litt på kruttet, lade med rundt 1,8-2,0 grains muligens, i håp om å få bort litt av sotingen. Har kjøpt et lass med 78 grains blykuler, men de skal jeg eksperimentere med litt etter hvert.

Hornady V-max 55 grains går veldig bra i min Tikka T3, og er lett å lade til presise ladninger. Ellers har jeg god erfaring med Sierra Gameking (nr 1365) som er designet for "long rang varmint shooting". Tikkaen har riflestigning 1/8.

Det kom kanskje ikke fram, men jeg forholder meg til Vihtavuoris ladedata. Spørsmålet er om noen har klart å finjustere ladningen slik at skuddene samler bedre enn det vi har klart så langt (26 mm). Hvis andre som har erfaring med dette kaliberet/kule/kruttet har klart det, så slipper kanskje vi å "finne opp kruttet på nytt", så å si.

Heia! Jeg og en kompis prøver å lage en presis ladning i .338 winchester magnum til en Sauer 404. Kula er Lapua Naturalis, 231 grains. Krutt er Vihtavuori N160, og jeg har magnumhetter fra både CCI og Federal. Beste samling så langt er 26 mm senter til senter. (70 grs N160, COL 84,3 mm, CCI mag primer) Noen av dere som har klart å tweake denne kula og dette kruttet til å samle enda litt bedre?

Ja, det var et godt tips! Erfaringen fra fjorårets testing og jakt, var at ttsx-en gikk best, men hadde noe høy hastighet. Nå er jeg i gang med forberedelsene til årets jakt, og prøvde derfor med n140, 24,2 grains og col på 57 mm. Samlingen var meget god. Jeg hadde ikke med meg tommestokk, men de var innenfor 25 mm senter til senter. Og det var med to 30-06-skyttere på hver side av meg. Høy skvett/stressfaktor, mao. Neste test blir å kronografere skuddene, men er farta som jeg tror, blir dette gulladningen til rådyrjakt framover.

Heia! Ja, jeg er veldig klar over at man ikke skal ha store forventninger til presisjon med denne børsa. Målet er å kunne bruke den på rådyrjakt opp til 100 meters hold (og kanskje helst bare 70 meter). Med det som premiss er jeg fornøyd om jeg samler på 10 cm på 100 meter liggende uten anlegg. De mantlede kulene jeg har testet har ligget rundt der, særlig med litt kjøletid mellom skuddene. Har testet både woodleigh, sierra og berrys + en til som jeg ikke husker i farten. Jeg sikter gjennom en Aimpoint rødpkt uten forstørring. Det påfallende med blykulene jeg tester er at de legger seg betydelig lavere på skiva enn de mantlede. 25-30 cm. Spredningen kommer først og fremst i sideretning (25-35 cm). Som en skrev over her, så er det nok en viss fare for blying i løpet. Første post er derfor grundig puss med kobberbørste og leadaway-kluter.

Ja, her var det mange gode svar som jeg -utakknemlig nok - ikke takker for før nå. Jeg har ikke begynt å støpe til denne børsa ennå. Det lille jeg har rukket å lade til den har vært mantlede kuler for det aller meste. De siste ukene har jeg imidlertid testet litt med innkjøpte blykuler (165 grs .311 uten gas check). Presisjonen har mildt sagt vært patetisk. Har skutt dem både som .311 og nedsizet til .309. Gikk bedre med .309, men fortsatt elendig presisjon. Planen nå er å teste med forskjellige kruttyper/vekt (bruker Vihtavuori og har både n130, 135 og 140 liggende på lur). Et eller annet sted ligger sweet spot'en til bly i mikrorilleløpet - det er jeg helt sikker på. Det gjelder bare å teste, teste og atter teste. Skal prøve å oppdatere tråden når jeg knekker koden. Kom gjerne med tips og triks om dere har dem.

Da har jeg endelig fått gjort et nytt forsøk, og denne gangen gikk det langt bedre. Kulene er altså fortsatt TTSX og TSX begge 55 grains. Jeg byttet to parametere: kulene ble satt 0,4 mm dypere, og jeg brukte kruttvekter beregnet for 55grains blykuler. (Tidligere har jeg gått ut fra data til en tyngre kule for å veie opp for at rene kobberkuler nødvendigvis må bli litt lengre.) Testen ble gjennomført på riktig uvitenskapelig vis i ettermiddag. Tre ladninger på hver kule, kruttvekter lavest, middels og maks anbefalte. Best resultat kom på middelvekt, henholdsvis 11 og 18 mm. Det tror jeg at jeg sier meg fornøyd med.

Takk til dere begge. Godt å høre at det ikke bare er jeg som sliter. Normalt er jo fire cm godt nok, men jeg liker tanken på å tørre å skyte på rådyr på 200 meter også (selv om jeg sikkert ikke gjør det), dersom anledningen byr seg og forholdene ligger til rette for det. Jeg ser at neste test vil handle om å sette kula en hel del dypere enn ladetabellen råder meg til. Det blir litt nybrott for min del, så jeg må prøve å regne meg fram til en grei startladning.i

Heia! Jeg ser at mange her inne er veldig fornøyde med de homogene kulene til Barnes, type TSX og TTSX. Jeg for min del sliter veldig med å få presisjon på disse kulene i min Tikka T3 i .223 Remington. Jeg har prøvd begge kulene i flere omganger med to typer krutt, Vithavuori N130 og N135. Begge kulene er 55 grains. De to kuletypene er ladet med tre forskjellige kruttvekter for hver kruttsort: lavest, middels og høyeste anbefalte kruttvekt (vithavuoris ladetabell. Jeg husker ikke vektene i hodet, men gikk ut fra en tyngre kule i tabellen, for å veie opp for at kobberkulene er litt lengre.). Jeg har IKKE prøvd å trikse med friflukt, men forholdt meg til oppgitt COL i tabellen. Hylsene har ingen tegn til overtrykk, ei heller for lavt trykk. Farta ligger på rundt 900 - 950 m/sek. Tikkaen har 1/8 riflestigning, og skyter godt/svært godt med forskjellige slag kuler (så lenge jeg gjør jobben, i hvert fall). Beste resultat jeg fikk med Barnes, var en samling på 3-3,5 cm på 100 meter, med tofot, på det verste var det 8-9 cm spredning. Jeg synes det er for dårlig, så jeg lurer på om det er noen som har et triks eller to som kan heve presisjonen på disse kulene.

Ja, jeg er klar over hensikten med å krympe i rørmagasin. Men bruker jeg disse kulene, så vil krymperilla ende godt nedenfor hylsemunnen, tre-fire mm, om jeg husker rett. Det er da spørsmålet om det likevel er godt nok hold på kula melder seg. Men jeg tror ikke jeg gidder å sjanse på dette, så kanskje jeg bare lader en og en, eventuelt dropper prosjektet og kvitter meg med kulene.

Det med hastighet og ekspansjon har jeg egentlig ikke tenkt på, men det spiller ikke så stor rolle. Tanken er å bruke det på blink, eventuelt en gås eller to om anledningen byr seg. Egentlig ville jeg sendt kulene tilbake, men siden jeg allerede hadde ladet opp noen patroner før jeg oppdaget tabben, så var på en måte den båten gått. Men dersom noen vil bytte dem til seg, så er det bare åt a kontakt på PM.

Heia! Jeg skal lade til en Marlin 336 i .30-30, og ved en feil klarte jeg å bestille Hornady FTX beregnet for Marlin ekspress, framfor de som passer i .30-30. Nå er det sånn at disse to kulene er helt like i vekt og diameter - forskjellen ligger i hvor krymperilla er plassert. Den står ganske langt fram på kula til .30-30. I 30-30 skal kula plasseres ganske dypt, noe som gir godt hold, og jeg tror derfor ikke jeg er avhengig av å krympe i utgangspunktet (jeg gjør ikke det på andre .30-30-kuler). Derfor vurderer jeg å bare lade dem opp og trøkke dem ned i hylsa så langt som nødvendig, uten hensyn til krymperilla. Noen synspunkter på det?

Hei, jeg har noen pakker med Barnes TSX som hyler etter å bli testet, men jeg har ingen ladadata på dem. Kanskje noen av dere kan peke meg i rett retning: Det er 55 grains Barnes TSX-kuler. Skal skytes i en Tikka T3 med 1/8 stigning Jeg har Vihtavouri N130 og N135 tilgjengelig. Fint om dere kan foreslå kruttvekt og anbefale COL.

Jeg planlegger å kjøpe en Marlin i .30-30 med tilhørende remedier, inkludert støpetang til egen produksjon av kuler. Men jeg er grønn på bruk av blykuler til røyksvakt krutt. Kan noen av dere svare på følgende: Når rifla er kamret for .30 (308), bør man da satse på ei kule i .309 når det er umantlet bly? Jeg har lest at det kan være gunstig med en tusendel eller to større blykule, enn mantlet kule. Må man/bør man bruke gas check? Hvis man går for .309, passer da gas checks for .308, eller skal det være .309, likt med kula? Håper noen av dere kan opplyse en uopplyst stakkar. John

Jeg er ikke noen ekspert, men i en mark IV bør du bruke en kule som er nærmere .470 i diameter. Jeg har et par mk II, noen råtne saker fra IMA, og de slugget jeg til .464. Mk IV er littegrann rommere. Jeg skyter .468-kuler i børsene (ikke papirviklede) og får ganske god presisjon med dem. Buffalo arms selger kuletang fra rcbs som støper 480 grains kuler i .468. Hylser har jeg fått tak i hos britiske peter Dyson & son. Hylsene koster flesk. Skal snart begynne å forme mine egne - så snart børsemakeren er ferdig med mellomstegsdien.

Det stemmer, standarddier passer ikke i square deal. Dillon over dammen har .32 S&W som minste kaliber. Tror ikke jeg orker å kjøpe enda en presse for å lade bare til spesialpistol. Alternativet er vel .380, men det blir liksom litt for heavy i en spesialpistol, tror jeg. I hvert fall for meg - rekylredd som jeg er.

Jeg har ladet tusenvis av gecohylser i samme kaliber. God kvalitet, og har aldri opplevd problemer med dem. Dette er forholdsvis nye hylser da, 4-5 år, og jeg kan ikke uttale meg om gammel produksjon.

Går det an, det da? Parabellum har kun .32 S&W-dier til square deal. Kan de brukes til ACP også? Grunnen til at jeg spør, er at jeg har fått sånn rent fryktelig lyst på en spesialpistol, og helst en jeg kan lade til selv (for det er ganske gøy), men samtidig må den være veik nok til at jeg tør å skyte med den. Helst skal man jo treffe litt også.

Produseres det nye våpen kamret for .32 acp, og er det i så fall et våpen og kaliber som egner seg for spesialfelt?

Jeg gjorde det samme med min gamle mod19. Dobbelt opp med 310 ble 7,2 grains bak en 105 swc. Merket smellen var i hardeste laget men trodde det gikk bra likevel. Helt til at hylsene begynner å sprekke i det bestemte kammeret. Da så jeg en ørliten bul der. Skjerpet laderutinen etter det.

Har hatt en X-six i to-tre år nå. Har fungert utmerket rett ut av esken. Men fikk et problem i fjor da avtrekksmekanismen sviktet fullstendig (selvfølgelig skjedde det midt i et feltstevne der jeg hadde skutt svært godt til å begynne med). Anyways så måtte jeg sende inn pistolen til Capsicum. De byttet avtrekket (sa det var en barnesykdom på de tidlige X-sixene) og jeg fikk den tilbake i god stand. Min erfaring er at den må ha bittelitt futt i ladningene for å fungere sikkert. Mine hjemmeladede fungerer bra. De er tilpasset mil. felt uten for mye rekyl. Ligger på faktor 130. Krever litt mer olje på sleidevangene enn det jeg er vant med fra min gamle Beretta 92 FS (men den putret og gikk uansett hva jeg stappet i den). For øvrig er de en ganske tung pistol, ligger på rundt 1,3 kilo om jeg ikke husker helt feil. Det må du ha i bakhodet. For øvrig er X-six og X-five aldeles nusselige pistoler, og de er artige å skyte med. Løp og kjøp. John

Sekv snekret jeg sammen våpenbua mi fra murveggen av. Da laget jeg et solid treskap med låser under ladebenken.

Jeg er en relativt fersk rådyrjeger, og har et spørsmål rundt rådyrenes adferd om vinteren. Vanligvis har jeg pleid å jakte i slutten av september - tidlig oktober. Min erfaring er at rådyrene da kommer ut for å finne mat grytidlig om morgenen og holder seg ute til et stykke ut på formiddagen før de trekker inn i skogen igjen. Om ettermiddagen har de pleid å komme i skumringen. Men når vi er så langt utpå vinteren begynner dagene å bli rimelig korte her nord. Følger rådyrene dagslyset, eller kan jeg regne med at de nå bare er ute i den tiden det ikke er lys til å skyte på dem, og at hvis jeg stikker ut en tur til helga så er det bare å glemme å se noe til dem? Jeg bør vel kanskje presisere at jeg posterer foran skogkanten, og ikke er mye til smyger når det gjelder jakt.