Kiwi

Denne nevnte PMII 10x42 veier oppgitt 576 gram, mens 3,5-28x50 swaro oppgis til å veie 90 gram mer. Sistnevnte gir endel flere fordeler for en jeger, også på lengre hold, etter min mening…..

Bumper denne, er veldig keen på å få en liten rapport fra noen som har vært nede på NZ og jakta i det siste!

Jeg har jaktet endel med hagledrilling tidligere, med to avtrekkere og oppspenner. Det er Litt tungrodd, er min erfaring, og skjøt rifleskudd etter hare mer enn en gang..... Solgte hagldrillingen og fikk meg en dobbeltrifledrilling der rifleløpene går på fremre avtrekker i et singeltriggersystem, og haglløpet avfyres med bakre avtrekker. På drivjakt (med slug i haplpipa) har jeg smelt av alle tre lynkjapt. Dette systemet er langt å foretrekke. Man ønsker minst mulig fikling med omstiller osv i jaktsituasjoner og det hele må "sitte i fingra". Man får hagldrillinger med samme oppsett på avtrekkeren, og ville vært mitt valg i en hagledrilling også, men da med rifleløpet på bakre avtrekker. Liten kommentar om det å lære seg å skyte med hagle. En drilling er ikke ei hagle..... Men kan skyte greit på rådyr med en drilling, men den blir aldri ei fullgod hagle på fugl. Det er et hav av forskjell på hvor godt man skyter hagle med en drilling sammenlignet med ei velbalansert hagle når man er på skytebanen. Forestill deg forskjellen ute i skogen under feltforhold...! For min del har jeg skrinlagt planen om hagledrilling til småviltjakta. Er man på harejakt så skal harepus ha en sjanse, og er man på fuglejakt er det en mye bedre løsning med en K95 i sekken - den veier lite, også er den uhyggelig presis. Det trengs på en fugl på langt hold.

Ingen som har vært der nede det siste året?

Jeg ønsker å selge ei jaktrifle til en kjøper i Sverige. Hvordan går man frem, og hvilken kostnad har det for meg?

Jeg ønsker å selge ei jaktrifle til en kjøper i Sverige. Hvordan går man frem, og hvilken kostnad har det for meg?

Noen som vet når trekningene foregår hos Statsskog og fjellstyrene?

på NZ har man året rundt jakt på innførte arter. dvs alt av klauvvilt. Det medfører et hardt jakttrykk, og man må kjenne naturen og dyrenes vaner for å lykkes på jakt der nede. Man kan ikke bare reise på lykke og fromme, og forvente gode resultater. Naturopplevelsen er det lite som kan måle seg med! Det er jakttid på ender, men fugler er i utgangspunktet fredet det nede. Man jakter gratis på offentlig land, men må løse områdespesifikke lisenser. Disse er gratis. Det følger med jaktregler som kan variere litt. Ikke lov å skyte om natten, med unntak av spotlighting etter possums. Praksis er litt annerledes. Den guttegjengen skjøt ei freda due. Det var det som ble Hadde de vært maorier så hadde det gått litt enklere. De har en matkultur som inkluderer due grilla(/kokt) over varme steiner i jordhull ikke ulikt hva vi gjorde herover i hine hårde dager. Denne guttegjengens noe feminine fremtoning i korsvei og med smøring av hverandre med solkrem førte til at en god del kiwier løftet øyebrynene til noe de lurte på var en gjeng homser Skjellsordene satt løst over måten de bare seg åt på i villmarka der nede. Jeg synes det ble på grensen til hyklersk all den tid maoriene ikke tar fem øre for å fortære duer og den jevne jeger der nede skyter klauvvilt de bare lar ligge å råtne, staten flyr inn led helikopter og skyter ned klauvvilt for fote, dumper store mengder godt i naturen hvert år for å ta livet av pests, skjønt en god del klauvvilt dør også av det. Det er hard nedskyting enkelte steder for å kontrollere bestandene, og det er uveisomt terreng og lange hold. Dette er stuereint der nede.) Konklusjonen er at man må være lydhør og ta skikken dit man kommer!

I utgangspunktet har all dyrket jord drives. Det er det kommunen krever her. Men. Dersom ingen vil leie, og drift ikke medfører overskudd i økonomisknsammenheng, så blir drift å anse som hobby. Myndighetene har ikke anledning til å pålegge noen hobbydrift. Det har vært saker på dette…. Jeg har lyst til å se den kommunen som kjører denne linja helt ut. Da blir det domstolene neste, og de tviler jeg sterkt på at de ønsker for da slipper grunneier å drive. De ønsker å ivareta pisken så lenge som mulig, den er avskrekkende, men ikke virkningsfull. Poenget er at alle muligheter må ha vært prøvd. Om man ikke forsøker å få leid ut, så har man selv et problem. Nå har økonomien i jordbruket nådd et foreløpig lavmål, og vi kommer til å se en kraftig bølge av nedleggelser fremover. De som kan legger ned, noe annet er ikke fornuftig. De som har investert og har store lån derimot kan ikke slutte….. De må fortsette ei stund til. At disse få skulle ønske å drive hver en snipp og snyte er helt urealistisk.

Spar pengene du blir anbefalt å bruke på advokat og begynn å spare, mye, om du tenker å kjøpe den etterhvert…. Odelsrett er ingen rett til å kjøpe billig. Det er kun en ren løsningsrett. Ikke noe annet. Dvs den odelsberettigede kan kjøpe tilbake eiendommen om den blir solgt til noen andre. Vilkårene for å kjøpe gården tilbake blir satt av retten som oppnevner en takstmann til å sette en såkalt odelstakst. En odelstakst tar ikke hensyn til konsesjonslovens prisbestemmelser osv. Den gjenspeiler rett og slett kun hva markedet er villig til å gi. Den som først kjøpte, og risikerer å miste eiendommen til en odelsberettiget, kjøpte imidlertid gården etter takst iht konsesjonsloven. I langt de fleste tilfeller vil konsesjonstakst være lavere enn odelstaksten. Det koster altså å benytte odelsretten for å få tak i eiendommen. Evt gevinst beholder selvfølgelig den som mister gården igjen i et odelssøksmål. For den odelsberettigede kan det bli vanskelig å få kjøpt gården i et odelssøksmål , fordi banken legger konsesjonsverdien til grunn for lånet, ikke odelstaksten, siden det er konsesjonstaksten som er bankens realisasjonsverdi på eiendommen om de må selge den senere ved feks mislighold av lån. Grensen for hva som er en odelseiendom og ikke har endret seg, og det har fra lovgivers side vært viktig at denne begrenses til konsesjonspliktige bruk, og ikke alle landbrukseiendommer. Eiendommer under 35daa dyrket jord (beiter unntatt) eller under 500daa produktiv skog er ikke lenger odelseiendommer. Eiendommene er derimot fortsatt konsesjonspliktige om de er bebygd og har mer enn 100daa totalt. Er landbrukseiendommen ubebygd inntreffer konsesjonsplikt over 2daa og så lenge den ikke er regulert til andre formål. Angående odelsrett: Onkler og tanter kan hevde odelsretten om en eiendom selges til noen uten bedre odelsrett eller uten odelsrett. Det forutsetter imidlertid at eiendommen ble en odelseiendom mens foreldrene deres eide den. Deretter kan de selge videre til egne barn. Disse barna har ingen direkte odelsrett, så er foreldrene døde har disse barna ingen mulighet til å få tak i eiendommen. Ellers har odelsloven en sikkerhetsventil som gir retten anledning til å fravike hovedreglene om de fremstår dypt urimelige. Her er det rettspraksis. Angående driveplikt: Det er rett som en linket til at det er driveplikt på jord. Dette håndheves av kommunen MEN - den er ikke absolutt! Dersom noen ikke driver jorda så kan kommunene kreve at den leies ut til noen som kan drive den. Dersom ingen ønsker å drive arealet er ikke driveplikten verdt noen ting - da brakklegges det med kommunens velsignelse. Vi har heldigvis ikke innført slaveriet i dette landet, selv om dagens bønder er de nærmeste i å være nettopp det - slaver. Et lite hjertesukk til slutt: Vi skal være sjeleglade for at vi har et noenlunde oppegående vern om den private eiendomsretten i dette landet. Den er imidlertid under stadig press, og staten har i nyere tid tapt noen runder i Strasbourg nettopp på manglende vern om den private eiendomsrett. Eierskap beskyttes nemlig av menneskerettighetsdomstolen, siden eierskap er en menneskerett! Det er det ikke å jakte osv selv om noen later til å tro det? Det skulle tatt seg ut om halve slekta og arvingene skulle mente noe om hvordan man driver den eiendommen man tross alt EIER! Den som eier en eiendom gjør akkurat som vedkommende vil med den innenfor dagens lover og forskrifter. Selger de eiendommen så er det et privat anliggende, eventuelle livsarvinger har ingen krav om arv før vedkommende er død, og da kun rett til pliktdelsarven. Andre mer perifere arvinger har ingen rett - eiendommen kan gis bort i testamentet. Anbefalingen blir derfor å respektere eierskapet og behandle vedkommende med respekt. Da kan det hende det blir muligheter etterhvert, om man har tilstrekkelig mye penger. At selv en gammel vrang krok gjør som han vil med eiendommen må de som ikke eier noe finne seg i. Arv er ingen menneskerett. De har også sluppet å betale noe og dermed sluppet å påta seg forpliktelsene som ligger i å ha en eiendom, der ingen skulle tru at nokon kunne bu!

Noen som har jaktet på New Zealand i det siste? Hadde tenkt meg nedover nå i slutten av mai, men de hadde endra på innførselsvilkårene på våpen. 4-5mnd behandlingstid på søknad. Spent på hvordan bestandene med Tahr etter den økte nedskytingen siste to år i nasjonalparkene.

Målet er å få den endel lavere enn picatinnyskinnen. Picatinny-skinne på Blaser er litt «så der». Man får ikke ei montasje som er 100% vannrett på toppen. Det vil være en eller annen grad av kanting pga at det er toleranser ift montasjen, og denne har fastpunkt og justering som ikke følger lodd eller vannrett akse… Jeg snakker av erfaring og solgte den. Hele poenget synes jeg med picatinny er å kunne flytte montasjer mellom våpen. Det gikk ikke når skinna satt skeivt på det ene Blaseren…..

Her treffer du kjernen av problemstillingen Torf! Når vi monterte siktet så ble vi raskt enige om at børsemakeren senere på sommeren skulle få slakte og modde R8-montasjen. Festeanordningen blir satt på en skinne som forlenges forover, noe som i tillegg gjøre det mulig å forsenke det hele 3-4mm. Da blir dette veldig bra, og fremre ring kommer ca midt på fremre mellomrør. Det bør visuelt se ganske bra ut også

Tror nok jeg foretrekker Z8i 3,5-28x50 med sine 38cm og 665gram, fremfor det S&B siktet der. Det der ble litt vel tacticoolt for min smak på en kipplauf.

Poenget med høyere forstørrelse er om holdet drar ut og/eller man vil titte litt ekstra på oppsatsen før man presser på avtrekkeren. Altså på jakt etter Gemse og annet alpint vilt har større forstørrelse enn 9-10x en funksjon. Man får et siktavvik med feks 6x europeer sammenlignet med feks 18-28x, men om det har noe å si på alminnelig jakt der målet er å bare ha ihjel dyret? Neppe…. Alt til sitt bruk.

Den er nok mot grensa, men siden det er åttekantet pipe så veier den 2,65kg, og balansen er grei.

Da ble det nytt kikkertsikte på K95en. Dette blir spennende å teste ut!

Vurderer termisk clip-on på kikkertsiktet. Hvordan er det å bruke disse som håndholdt enhet også? På Swaro må det skrus på en bit for å bruke den slik. Det samme gjelder Zeiss? Hvordan er repeterbarhet på treffpunkt når disse tas av og settes på igjen? Har hørt det har vært utfordringer med tidligere utgaver med samme konsept. Noen som har erfaring med disse? Hva er batterikapasiteten i praksis med de?

@Roe Det der minner mer om New Zealand, bare at steinene er mindre skarpe… men støvlene ser likedan ut etter kort tid! Artig å forsøke en ny destinasjon! Flott der!

Man fikk rett stokk typ American classic som tilvalg tidligere. Jeg har en slik stokk på min K95. Hadde ikke Roe en slik K95 med rett stokk også, eller husker jeg helt feil? Denne syntetstokken fra Thomas Novak, er den det real shit, eller er den en relativt «myk» stokk? Noen som har hatt kontakt angående evt pris? Fristende med en slik stokk for alpin jakt.

Minuset med slike krumme stokker er at de er stort sett bare brukbare fra hochsitz og mindre egnet om man ligger og skyter bortover og kanskje litt oppover…. Et stokkbytte bør man regne inn?

Hva mente de med åttekantet pipe, R patron og lodenklær? At det ble klunder...? Jeg har faktisk alt det nevnte, og det fungerer perfekt! Ellers så har det blitt to gemser på meg, en sølv og bronse (SCI) felt på New Zealand på egenhånd uten guide, dog med andre geværer. Neste tur blir med kippen!! Jeg lader min 6,5x57R til 6,5x55 nivå. Det går helt fint i RWS hylser. Ser ikke helt poenget med å lade noen større patron til de viltarter og jegermessige hold under 450m hvor en kipp er aktuell? Hadde tidligere 7x65R. Rekylen der gjorde at jeg skjøt dårligere enn med 6,5x57R. Dette vil jeg tilskrive at våpenet er så lett, da er det fort gjort at samlingene åpnes litt pga rekylopptak osv.. Har opp til 450/400 3» i stallen også, så er vant med mer rekyl.

Man trenger egentlig veldig lite... Våpen: 1 hagle 12/70 1 rifle 6,5x55 med et godt sikte. Billig ammo og dreper det meste.... Kjøp 9,3 senere om elg skulle bli det store. kniv og et godt bryne. håndkikkert (med avstandsmåler om du føler du har råd) 1 par gode gummistøvler, med litt fór. 1 par gode fjellstøvler, må ikke være høye, lavere er lettere og mer nennsomt i bratt terreng, de har gjerne smalere såle så slipper føttene/anklene å bli helt gåene etter en dag i sidehelling etter rype eller hjort..). Klær har du nok en del av fra før? Dyr ser lite farger og merker, de ser bevegelse og kontraster. Ellers handler det om å ha det komfortabelt. Fugler ser godt. Til duejakt kan du trekke på en løvkamodress utenpå andre klær i duse farger. Billig og sekker behovet. Skallbekledning er fint, da varierer du med flere plagg under! Aktive hørselvern!! Ta vare på hørselen din! Øresus er jævlig slitsomt. jaktradio om du skal med på et lag. jaktkrakk/sitteunderlag, alt etter jaktform.

Jeg har prøvd det meste på jakt i 33 år. Det jeg har endt opp med er en Loden-dress fra Jagdhund , diverse skallbekledning fra Arcteryx og Kuiu, et par kjeledresser av typen Fimbul fra Jaktdepotet (en hvit og en camo), diverse Harkila plagg med membraner, ei nyere blaze orange jakke med membran for drivjakt i surt vær. På bevegelig jakt er det tynn bekledning som gjelder. Ull underst. Alltid. Loden, skall eller lett jakke eller ingenting utenpå, alt etter forholdene. På skogsjakt har jeg med en ullgenser og en ullteppe ekstra. På fjellet har jeg med fjellduken som jeg trekker på ved stopp. På vanlig jakt med postering kler jeg meg i lett «gå-antrekk», og tar på kjeledressen på post. De kjeledressen er kjempefine. Litt volum på sekken, men verdt det! Man kommer ikke utenom å ta av på endel klær, samt ha et skall i sekken, om man skal holde seg komfortabel på jakt uten å bli for svett, våt eller kald. Vi må bli flinkere til å bruke flere lag, og ta de av og på. Rett og slett. Når det gjelder tweed så står dette på ønskelista mi, men det blir når jeg finner ei uten det gyselige nylonforet mange kommer med...... Tweed er dessuten overraskende vannavstøtende. De nyere typene har membran også, selv om jeg nok helst vil styre unna de. Ull har egenskaper som går utenpå mye annet og tettvevd ull er ganske vindtett også. Tweed er litt undervurdert. Minuset er at det blir tungt om man blir blaut. Blaut til skinnet blir mannikke nødvendigvis, de trekker ikke vann slik som vadmel, men plaggene blir tunge i regnvær,

Her stod alt du ønsket å vite egentlig? Blend av ene tuben når du har målt så ser du tallene. Evt har Leupold en ren avstandsmåler som gir svarte tall. jeg tenker første metoden er enklere enn å ha både avstandsmåler OG kikkert med seg når man jakter. Jeg bruker en Swaro El-range 3gen. Har hatt både Zeiss og Leica før. Kunne aldri gått tilbake til løs avstandsmåler nå......... Termisk optikk ødelegger nattesynet ved bruk. Alt annet blir svart etterpå rundt meg synes jeg.... lenge.... Skal man bruke termisk tenker jeg man må ha det både på rifla OG håndenheten, ellers synes jeg det er enklere med en 56mm zeiss og nevnte El-Range....