Spitfire

Verdien avhenger av tilstanden, selvfølgelig, men på Svartkrutt.net selges av og til slike hagler. Har inntrykk av at verdien kan være i området kr 1 000 - 3 000.

I Sverige går "torparbössene" (Husqvarna Modell 17 og 20) for noen hundrelapper. Jeg ga kr 1 300 for en som var nesten som ny.

Litt off topic kanskje, men er det bare jeg som er prippen her? Tittelen på denne tråden burde vært endret, det er vel unødvendig å støte kammeretbrukerne som er religiøse.

Oppfordringen sendes herved til moderatorne.

Bruttern har en slik Beretta 685. Han kjøpte den ny midt på 80-tallet, hos Brun Sport i Trondheim. Ga kr 8500 hvis jeg husker rett.

Dette er en kvalitetshagle, en litt rimeligere versjon av Beretta 686. Brukte, bra og nyeree 686'er får man jo for 8 - 10 000, markedspris for din hagle vil jeg anslå til 6 - 7 000.

Du kan skyte med stål lerduepatroner med denne haglen, hvis løpet har halv choke eller åpnere. Stål jaktpatroner bør ikke benyttes, bruk for eksempel vismuth i stedet.

Lykke til med en fin hagle!

Henry'ene er jo lekre da, med messing-låskasse og "oktagonale" løp...

http://henryrepeating.com/rifle-goldenboy.cfm

Alle hagler som er beregnet for røyksvakt krutt tåler stålpatroner av den "milde" trykklassen, hvis løpet har halv choke eller åpnere og hvis patronens haglstørrelse er 4 (hvis jeg husker rett) eller mindre. Lerdue-stålpatroner kan derfor skytes i Husqvarnaen din hvis den har et åpent løp (minst halv choke).

Stålpatroner for jakt bør ikke benyttes, da de ofte tilhører den kraftige trykklassen. Bismuth eller andre "myke" hagl anbefales.

Har selv noen eldre hagler der jeg bruker disse patrontypene - stål på lerduer og bismuth på jakt.

Den nye mikrofon/ørepluggen er bedre enn den gamle typen. Den gamle typen tålte fuktighet dårlig, jeg byttet to av dem på tre år. Den nye har fungert problemfritt.

Det sto forresten en artikkel om hvordan man kan gjøre våpenskap "snyggare", i svenske Vapentidningen for et snaut års tid siden hvis jeg husker rett. Hadde omtrent samme overskrift som denne tråden.

Hvorfor er alt som selges i Norge stygge grå bokser som mer minner om akrkiv skap.

Synd du skal ha stort skap. Våre Safehouse våpenskap (for innlåsing av vitale våpendeler) fikk Merket for god design 2011...

Det var reklamen. Hilsen Raufoss-ansatt

Var en tur ved Torsdalen i helgen, så litt skogsfugl men ingen ryper.

Jeg kjøpte en Sako i 375H&H for noen år siden. Den går det greit å skyte med. Naboen syntes det så artig ut med grovt kaliber og kjøpte en tilsvarende rifle i 416Rem. Den blir for mye for meg. Tenna skrangler!

Etter min mening er 3,7 kg for lett på en rifle i 416Rem.

Dette blir litt etter hukommelsen, men Vapentidningen hadde en test av to Beretta-hagler i kaliber 20 for noen numre siden. Den ene var en (svært) dyr SO-versjon med vanlig løpslengde (71 cm hvis jeg husker rett), mens den andre var en standard Beretta med lange løp (76 eller 81 cm, husker ikke helt i farten), som man nå kan bestille dem med. De lange løpene gjorde at denne kaliber 20-Berettaen fikk svært god omtale pga balanse og skyteegenskaper. Bestill en slik da vel.

Send PM med epostadresse hvis du ønsker kopi, tror jeg har artikkelen et sted.

Andreas, artig med innleggene dine og patronbildene. Det er gromt å skyte med grove kaliber, gromt at det koster litt, og greit med åttere og niere når det smeller så pass. Så får heller super-presisjons-gutta glede seg over hull-i-hull samlingene

Er Lyman sin grei å bruke uten den fremre klemma? Gjør endel bedding for folk, og er greit å ikke ha noe over stokken i vise'n da.

Det bør gå greit, geværet ligger da løst i en "V" framme, men er festet godt i skru-klemmen bak.

Forøvrig er den framre "festebroen", som settes over løpet for å holde det fast, meget rask å sette på og ta av.

Hei Roy,

Jeg har nylig vurdert de samme gun vise'ne som deg og endte opp med å kjøpe Lyman sin (øverste bilde). Først og fremst fordi jeg synes de andre ga inntrykk av mye (billig) plast. Lymans bruker jo stålstenger mellom de to hoveddelene, og plastkomponentene er i bra kvalitet.

Med Lymans kan man rotere geværet i tre posisjoner, dvs at det kan stå rett opp og ca 45 grader til hver side. Dette gjør det lettere å komme til i alle kriker og kroker. Låsehjulet for disse posisjonene har dog en liten svakhet: Det består av et plast ytterhjul og en messing gjengeinnsats, og forbindelsen mellom disse er for svak. Det var enkelt å lime disse sammen, så nå fungerer det prima.

Tidligere brukte jeg en enklere "vogge" fra Hoppes. Den tar mye mindre plass og kostet under $30, men geværet ligger jo løst oppi den. Men det er mye bedre enn kun et bord.

Lykke til med valget.

Det er enkelt å skifte slagfjæren. Nå er det sikkert ti år siden sist jeg demonterte sluttstykket på min Brno, men hvis jeg husker rett er trikset er å dra sikringen rett ut (opp) fra sluttstykkehuset.

Jeg mener du først må spenne ned bolt-armen (det er bare å vri), deretter presse inn tennstempelet (press midt i sluttstykkets bak-ende, bruk f eks en (butt) pussestang) og dra sikringen rett opp. Og vips så har du det i sine enkeltdeler. Lykke til!

Interessant å se kommentaren om at sekken er litt lav. Det motsatte er vanligvis problemet.

For å skyte stødig, sittende på stolsekk, er det viktig at man finner en god skytestilling med albuene på knærne. Dessverre er de fleste stolsekker litt for høye for dette. I fjor hadde blant annet Jakt & Fiske en stor test av stolsekker, der dette ble framhevet. Mitt råd er derfor å velge en sekk med lav sittehøyde.

Lykke til fra en med (for høy) stolsekk

Jeg var innom Cabelas i Phoenix og der hadde de nettopp en slik Pedersoli dobbeltrifle i 45-70. Det var ganske grove og tunge greier...

Ellers er vel ikke Sabatti "dobbeltbudsjettrifle" nummer 1...det må være Baikal dobbeltriflen i 45-70 til kr 9 000!

Jeg har lyst på en hanehagle og ser at gamle Husqvarna'er selges for en meget hyggelig pris. Det kan passe bra for å prøve denne våpentypen.

Men tåler disse Husqvarnaene røyksvakt krutt, eller må svartkruttpatroner benyttes? Det er mest aktuelt med en Model 17 eller 20 med underliggende låsearm (Lefayeux-system?)

Hei,

Har en Sako i .243Win som jeg lader selv til. Bruker Lapua Scenar 90 grs kule til trening og Nosler Partition 95 grs til rådyrjakt. Med disse kulene får jeg samme treffpunkt. Har også lest tester av rifler i 243Win, der en del kuler er prøveskutt, og der treffpunktet var forbausende likt med alle.

Så ut fra min ringe kunnskap vil du få ubetydelige treffpunktvariasjoner med kaliberet, selv med forskjellige kulevekter. Men her har sikkert andre bredere erfaring...?

Lapua Scenar-kula skyter hull i hull, og det i en bøylerifle (Sako Finnwolf). Partition-kula samler ikke like bra, så nå skal jeg prøve Oryx 100 grs.

Lykke til med kaliberet! (hvis du går for det)

Ole Gjermund,

Vær obs på at stål lerduepatroner kan skytes i alle hagler som

- er godkjent for røksvakt krutt

- har halv choke eller åpnere

Det betyr at man, med de fleste eldre hagler, kan øvelsesskyte med stål lerduepatroner. Til jakt bør for eksempel Vismuth benyttes.

Finnwolfen er "the Caddilac of lever rifles", som amerikanerne sier. Min er i .243Win og skyter hull i hull. Den er av den siste "minneserien" som ble produsert i 1982-83, og var ubrukt (new-in-box) da jeg importerte den fra USA for 4-5 år siden.

Jeg er enig i overstående prisantydninger - brukte Finnwolfer går vel for rundt kr 5 - 8 000.

Enig med innleggene over - kort løp har intet å si for utgangshastigheten men endrer svingegenskapene.

Både naboen og sønnen min har hagler med 66cm løp. Begge angrer på at de ikke kjøpte 71cm. Det er merkbar forskjell i stabilitet i svingen.

Hei,

For et år eller to siden sto det en lengre artikkel om 65 og 67mm kamre i svenske Vapentidningen. Så vidt jeg husker har mange hagler som er merket med 12/65 i virkeligheten 67mm kammer. Jeg har selv en gammel Darne-hagle der dette er tilfelle.

Kammerlengden kan måles med et skyvelær. Det er ganske greit å kjenne hvor overgangskonusen begynner.

Jeg har forresten levert inn Darne'n til børsemaker, for å brotsje opp kammeret til 70mm. For å kunne skyte stål lerduepatroner.

Ah, selvfølgelig, burde jo ha tenkt på låseringtang. Takk for tipset Pedersen!

Nå har jeg funnet fram tangen og strammet rekylbolter på fire rifler. Det gikk som ”k i Grethe” (gammelt uttrykk fra ungdommen). Har aldri strammet dem før, og de fleste var litt løse. Regner med at man bør dra til ganske godt...?

Rekylbolten på en av Sako'ene mine har skrudd seg opp. Skal det brukes et spesielt verktøy for å trekke til slike bolter?

Hodet på den ene siden har to små hull, mens hodet på den andre siden er helt glatt.

Takker for tips!