Grimner

Helt enig, hostesaft. Derav mitt lille forbehold om balanse over.

Har veldig lyst på berettaen.

Der har du vel svaret ditt

Til den bruken du skisserer er begge typer like egnet. Til noen typer jakt er argumentet om ulik trangboring godt, men til leirduer og fugl er jeg i tvil om hvor mye av en fordel det er. Savner ikke et ekstra løp når jeg går etter fugl. Som i utgangspunktet er åpen boring med litt ekstra for skogsfugl.

Renhold er et kapittel for seg. Men det har sin sjarme. Trøsten er at du lærer mekanismen i våpnet og vet hva som foregår. Om du har et fnugg av teknisk interesse, så er det halvauto som gjelder.

Får meg har det INGEN betydning om hagla er tung.

Noen burde ta deg på ordet og finne frem den tyngste hagla som er å finne...

Det var da mistenkelig mye hagle for pengene. Kan lure på hvor de har spart, men den der gjør nok jobben.

Hvis koblen bare er litt lav, så finnes det flere mer eller mindre smarte løsninger som du trer på.

Løpslengden ville ikke bekymret meg skytemessig hvis du synes balansen er grei.

Men den børsa er tung nok fra før - gå for 26".

Remington 11-87 har vel et godt rykte uten jeg skal gå god for det. Det er et par modeller før 11-87 som er noe mer beryktet.

Generelt er det fordeler og bakdeler med alle våpen. Halvautomaten har en annen oppførsel i skuddet og en annen balanse enn tradisjonelle hagler. Om det passer deg, må avgjøres med prøveskyting.

Mange er ikke komfortable med sikkerheten i forhold til brekkhagler. Det er din jobb å sikre ditt våpen uansett hva slags mekanisme som er i bruk.

Noen vil vel også si at kompleksiteten i mekanismen er et problem, dvs mer pussing og mer som kan gå galt, men med mindre du må ha gønner som virker etter 30 år i zombiekrigen (det er 870, det), så burde ikke dette være noe stort problem. Dessuten gir det en viss følelse av mestring når du fikser demontering og pussing av en halvautomat.

Benelli, Franchi, Remington - bra saker, hva du går for blir en smaks,- og prissak.

Også mulig å gjøre kupp på bruktmarkedet. Min antikvariske Win 1400 lager aldri bråk med mindre jeg ber om det

Fristende å kommentere utseendet på Remington Sureshot, men ettersom en Magpul AFG er i hus, så skal jeg la være å hoppe opp og ned i klaveret...

Blir artig å se hva mer vi på de skrå bredder kan finne på

Hva du gjør på bane og for morro skyld er stort sett opp til deg. Forleng i vildens sky, så lenge du husker 1+1 regelen på jakt.

Jeg er usikker på akkurat hvorfor det er slik, men kan tenke meg to grunner:

1) hagler er tradisjonelt begrenset til 1 eller 2 skudd før lading. Og tradisjon er viktig...

2) litt mer relevant: en halvveis dyktig skytter med en magasinhagle kan veive ned ett kull ryper/ender/osv osv med tilhørende fare for skadeskyting.

Ordet 'militæraktig' er et begrep som flyter rundt uten den helt store forankringen. Som man ser av Rundskriv av april 2006 til Viltloven, kapitel 5:

'Med våpen av militær karakter menes hel- og halvautomatiske våpen som i utgangspunktet er konstruert, designet og produsert til militært bruk, herunder også modifiserte utgaver av disse beregnet på det sivile marked.'

Såvidt meg bekjent er en Winchester SX3 i utgangspunktet et sivilt våpen. Hva du gjør med våpenet i ettertid er opp til deg, så lenge du holder deg innenfor tillatte lengder samt magasinbegrensningene på jakt. Duracoat i kamuflasje, 8 ekstra skudd, heng på patronholder, optikk, lys og laser - det er fortsatt et sivilt våpen selv om du blir uglesett på leirduebanen.

Men selv jeg vile lure litt om du gjorde noe sånt på en såpass pen hagle

Himmel og hav - jeg sverger på at vepsen blir større år for år; ring Al Gore...

De viktigste ankepunktene fra artikkelen Rådjursjagaren lenker til er at hagla er merkbart fremtung og at rekylen slår med alle andre ladninger enn de letteste. Selv om artikkelen omtaler luksusutgaven, så regner jeg ikke med at dette er særlig annerledes på en rimeligere utgave.

Kolbekappen kan skiftes og manglende merker på løpsvelgeren blir du vant med eller fikser.

Resten regner jeg med at Jaktdepotet står for.

Skjønner godt at du vil ha mindre vekt å dra på, men faren er at du kommer til å betale for det hver gang du løsner skudd. Det er ikke noe problem isolert til Frankonia Gladius, men er faktorer som gjør lettvektsvåpen vanskeligere å gjøre rett.

Jeg har prøvd en Franchi på 2,7 kg som skjøt som en drøm, men prisen lå "litt" over 6000,-.

Har også hatt den tvilsomme fornøyelse å jakte rype med en Miroku i samme vekt/prisklasse - der var balansen god, men det smalt i begge ender...

Vil anbefale å få skutt litt med den før du kjøper. Det kan jo være at du og hagla passer sammen.

Var jeg i samme situasjon, så kunne jeg godt kjøpt Frankonia, men med 3-400 gram ekstra vekt.

Da fikk Linda-saken noen minutter av Eldens tid fra meg også.

Dette er en prinsippsak hvor en avklaring er minst like viktig som resultatet.

Noterer meg at det er myggene NOJS og Alm som går ut på banen...

Maxus ser jo snasen ut.

Som eier av halvautomat (eller pumpe for den del), må du huske på at du blir aldri bedt med på rypejakt hos han koselige lorden når han får høre hva for styggedom du skyter med; samme om du velger tre eller syntetisk.

You have joined the Dark Side.

Hele designet på Maxus skriker 'moderne' og selv om de tilbyr børsa med tre, så er utgangspunktet antagelig syntetisk. Slitesterkt, lett, vedlikeholdsfritt og, hvis de har gjort jobben riktig, overlegent tre i vått vær. Eneste argument for tre er at du liker å sitte og se på hagla i ildskjæret fra peisen mens du varlig stryker den med en liten pusseklut påført en dråpe linolje.

What would Darth Vader do?

Da er saken i boks, rent juridisk. Men scooterfisket blir mer spennende enn isfiske til uken.

Koker ned til at a) grunneiers rettigheter står sterkt b) friluftsloven gir noen unntak (almennsretten) c) motorferdeselsloven bygger videre på friluftsloven d) hensynet til enkeltpersoner stiller svakt.

I tillegg er ikke en juridisk betenkning det samme som en klage på et kommunalt vedtak, samme hvor prestisjetung advokaten er eller hvor fattig kommuen er. Og den fristen gikk ut i går...

Betenkningen er for øvrig sterkt preget av dårlig juss og noe som ligner mistenkelig på et forsøk på å skremme grunneier og kommune. Pussig hva man får i garnet når man blir forvekslet med innenbygdsboende.

Rett i låsekassa er bra. Da er vi på rett øye og tråden på rett vei

Enig med bobby, men uthever 'løs kolbehøyer' - i alle fall før du slipper en børsemaker løs på børsa - da har du mulighet for eksperimentering.

Jeg bommer på leirduene og treffer fuglene. Hadde grått mer i omvendt situasjon.

Tatt i betraktning at Angaard knapt har hatt mareritt om en hagle som min, så tar jeg alt snakk om koblemål med en drøy klype salt. Men underskriver på farene ved å bli skjeftehypokonder - ett flott uttrykk

Det er stor forskjell mellom en jeger og en konkurranseskytter.

Bare for å ha spurt: hva ser du når du legger opp hagla?

Korrekt som bulletboy og Tico skriver: USA er ikke særlig glade i å eksportere 'sentrale våpendeler' (løp, kasse og sluttstykke), til privatpersoner. Reglene later ikke til å mykes opp. Enkleste er vel kontakt med hvem det nå er som importerer Stoeger hit og handle via dem. Eller forberede deg på papirmølle og ventetid som i de henviste trådene.

Fikk en liten sak inn på bordet:

I forbindelse med påsken har en kar fått kommunens tillatelse til å kjøre snøscooter fra A til B "et sted på Østlandet". Ingenting i veien med søknaden hans eller kommunens begrunnelse.

Men: kommunen har sagt som så at han får tillatelse under forutsetning av at de berørte grunneiere sier ja. En sier nei. Søker skaffer 'juridisk betenkning'. Og sånt blir det jo juss av.

Bak ligger det forhold at eiendommen ligger rett ved et hyttefelt og all ferdsel til de mest attraktive områdene (fjell, jakt, fiske osv) går i stor grad over eiendommen. Historisk har grunneier derfor vært særs motvillig ved stadige spørsmål om motorferdsel og småviltjakt i området. Et knippe anmeldelser av bilkjøring og tjuvjakt finner vi også. Om man stiller grunneier i best mulig lys, så kan man si at vedkommende her setter hensynet til miljøet og fellesskapets trivsel fremfor trivselen til et enkelt individ.

Enighet om at det er lov om motorferdsel i utmark og vassdrag som ligger til grunn.

http://www.lovdata.no/all/tl-19770610-082-0.html#1

Jeg mener at det er miljøhensyn, felleskapet og grunneiers rettigheter som stiller først i køen. Dissens?

Har prøvd å legge ut saken så objektivt som mulig, men jeg står på grunneiers side og har dessuten fått god lyst til å tyne en spirrevipp fra et særdeles kjent Oslo-firma

Antagelig en bagatell. Hadde samme greia på en splitter ny Lanber for et par år siden. "Ja, vi kan fikse det, eller du skyter til det ordner seg." 20 skudd senere, så var alt i orden.

Men ettersom du har skutt 'en del' og dette er en Beretta, så ta det på garantien.

nordlandsdrevern:

Love your sig, man, but it's still "just a theory"

Med mindre det er brukt zoom på kameraet, så skulle nok den der pent ha blikket over og blitt liggende, ja.

Har sagt det før, og sier det igjen: de "nye" patronene må testes på papp på ulike hold. Det som lager fin spredning i en børse kan lage svære hull i børsa til neste mann.

Så en testskyting i Villmarksliv (?) for et par år siden hvor de tok med temperatur som faktor. Jepp, til dels store avvik.

Da dro det avgårde noen bismuther i 3 Bi - man tester med det grøvste man har.

Universallim er definitivt ikke veien å gå. Det holdt for ett, men ikke to skudd

Rivets (aner ikke hva det er på norsk), så nære bunnlinja som mulig blir forhåpentligvis løsningen.

Og jeg må legge hodet i bløt for å stanse sidebevegelsen...

Fordelen med dette prosjektet er at det var latterlig enkelt å lage knivslire...

300 grader Celsius holder i masser. Bruker en Bosch PHG 500-2 på laveste ytelse. Ting går raskere på 500' - inkludert smelting av plasten.

Tar litt tid før varmen 'slår til'. Tørrtrening og hansker anbefales.

Varmepistol virker fint for å smelte sjokolade også... bare nevner det som påsken nærmer seg

Polering av Visa-kort krever av man har noe å polere på, dvs en tilgjengelig og brukbar del

Venter på mer materiale og blir vel å lage et par knivslirer for øvelsens skyld før jeg går videre med dette. Kydex som materiale imponerer. I rette hender (dvs ikke mine riktig ennå), har det ganske vide bruksområder. Finner nok veien inn i en eller annen datamaskin i min nærhet...

Treverk er flott - på riktig våpen. Den gamle Winchester 1400 som det her er snakk om har i grunnen aldri vært med i det gode selskap.

Et problem med hagler som nærmer seg femti, er mangelen på deler. Særlig gjelder dette gamle halvautomater som ikke har kultstatus á la Remington 870.

Så hva gjør man når plastforskjefte fra Ram-Line slites for hvert skudd og orginalskjefet forlanger alle mulige smådeler?

En mulighet er å lage sitt eget. Finne en tørr bjørkepinne og spikke i vei. Fin aktivitet på lange vinterkvelder. Koselig med olje i ettertid også. Men skjeftet bak er veldig syntetisk og oppå sitter et rødpunktsikte. Faren for stilkræsj er overhengende.

Hvorfor ikke ta et blad fra knivfolket og lage forskjefte i Kydex? Ikke så ulikt et hylster i form og funksjon.

Etter noe drømming, lesing på Internett og drodling over et par kaffekopper ble bestilling sendt CKK.

Planene tilsa to 'renner' dvs to U-formede flak, ett inni det andre. Stort sett samme funksjon som orginalskjefte: det indre griper om magasinrøret med ca 185'. Foran stoppes bevegelsen av gassovergangen fra løpet og enden på magasinet. Bak ligger låsekassa. Mye er altså gjort om den indre ranna sitter. Litt måling gav ideal tykkelse på 3 mm – hvilket tilfeldigvis er den tykkeste Kydex'en CKK har.

Ytre renne skal stoppe sidebevegelse, holde løpet ved kammeret (egne spor her) og se bra ut. Nei, ikke så 'bra' som museumsklar valnøtt, men så bra som det får blitt når ungdommen slår seg løs med billig ræl. Sånn, der slipper den konservative leieren å kommentere.

Vippet mellom 'Coyote Brown', 'Chocolate Brown' og 'Gunmetal Grey'. Mye å velge i og svart er det nok av på børsa som det er. Ser ikke bort fra at fremtiden bringer Prosjekt Svidd Bacon – kanskje med psykedeliske grep i G-10 til ytterligere irritasjon på leirduebanen...

Tabber jeg gjorde

1) For mye varme. 'Vått lær' betyr ikke at Kydex'en skal se ut som vått lær, men ha samme oppførsel. Lærte feilen i tide til at ytre renne ble reddet. Kanter er også noe man skal være forsiktig med. Her kan det fort bli for varmt.

2) Undervurdere hvor mye Kydex krymper ved varmebehandling. Igjen var det indre renne som fikk unngjelde, men der jeg trodde det var et lite overskudd, ble det akkurat nok med minimal justering etterpå. Flaks skal man ha.

3) Fire skruer m/muttere. To renner. En idiot. Det aner meg at jeg skulle ha borret hullene mens Kydexen var flat. Som det var ble det mye øyemål og et par 'prøvehull'. Eller vi kan late som lensehullene var planlagt fra start.

4) For så vidt ikke feil, men mer en justering av egne antagelser. Til behandling av Kydexen endte jeg med å bruke en varmepistol (etterhvert på laveste trinn), tykke hansker og et par stropper.

5) Fremtidige Kydex prosjekter skal utføres med en nøyaktig sag. Kniv og brekking går jo, men det gir endel arbeide i ettertid som jeg godt kunne vært foruten. Og selv en skarp kniv sliter med dette stoffet.

Hmm – au, hverken sag eller superkniv er nødvendig. Varm opp Kydex'en og det er som å skjære i romtemperert smør. Ellers er det greit å spikke eller slipe.

Jeg er stolt av aluminiumsskinnen. En resirkulering av et stk. CM3X2048-1600C7DHXIN. Mer high tech blir det ikke.

Med fratrekk for all voksenopplæringen underveis, kom jeg fort frem til 80% ferdigstillelse. Indre renne gav meget kjapt bekreftelse på at dette var mulig. Begynte som smått å gjøre det pent i kantene da jeg så hvor fint alt passet sammen.

Vel, problemer viste seg snart i ytre renne. Bevegelse frem/tilbake var i boks, men en test med fullt oppsett og skinnen i bruk fortalte at sidebevegelse sammen med forholdsvis lett slipp nedover krevde en smule innsats fra sjefsingenøren.

Tenkte på muttere og skruer, men prøvde først lim. Vanlig universallim mellom rennene og to timer senere satt det "godt nok" – dvs jeg vet ikke før jeg har skutt og gått noen mil om det holder.

Men stadig mye sidebevegelse. Etter prøving og mye feiling kom jeg til følgende. Ta tak i Pictanny-skinnen, vri maksimalt, varm og legg ned den siden som ikke er under spenn – dvs lukk glippen. Gjenta til glippe og sidebevegelse forsvinner.

Ikke enkelt. Siste millimeter er krevende. Enten en form for lister eller bøye i mindre vinkel utenfor formen.

Jobb i hele linjer først. Om du gjør som meg og arbeider i seksjoner, så blir det krøll og spenninger i materialet. Kom meg ut av det ved å varme opp alt eller begynne på nytt.

3 mm Kydex er solide saker. Helst hadde jeg brukt den tykkelsen hele veien, men det er bare tilgjengelig i svart.

Så nå har jeg en prototype.

Hvor går vi?

1) Forbindelsen mellom indre og ytre renne er problematisk.

Lim kan gå. Antagelig bør det være med i større grad enn i første forsøk. Lag røffere overflater, men liten grunn til å frese ut spor i håp om at materialet skal være mykt nok. Vel, det er det forsåvidt, men plassen er begrenset.

'Rivets' bør kunne støtte limet.

2) God forbindelse mellom løp og ytre renne er nødvendig, særlig i sporene for det formålet ved kammeret. Krevende. Detaljearbeide med varme fører fort til at det som var ferdig blir mykt.

Tetningslister i gummi kan være en løsning for å få den siste millimeteren på plass. Hvordan tåler de varme? Presset mot løpet...

Indre renne må være 100%.

Prototypen har slark bak, noe som skaper problemer.

Kosteskaft stemmer godt med magasinet.

Ideelt sett skulle jeg brukt en presse, men dette er langt fra så flatt som en knivslire. Gode forslag mottas med takk.

PS

For de som lurer på hva jeg skal med en lang Pictanny-skinne på undersiden av en rypebørse, så blir det neppe bilder. Min begeistring for visekonger er lik null, så dere får gjøre opp deres egne tanker.

Men det er ikke lykt, laser, to-fot eller vertikalt håndgrep. Svaret ligger mer i retning av hvordan forskjeftet er utformet på sideliggere (lett desperat forsøk på å påberope meg en smule 'tradisjon') samt sånne moderne påfunn som polymer. Styring, grep og skulderkontakt er bedre enn med dagens rette forstokker. Føyer seg også fint sammen med resten i og med at bærekomforten er vesentlig forbedret.

Ville vært fint om alle brukte metrisk, ja...

Første som dukker opp på Google (shot sizes european us):

http://www.hallowellco.com/shot_size_chart.htm

Ellers er Wikipedia ett sted å starte:

http://en.wikipedia.org/wiki/Shotgun_shell

Forumet er oppe igjen! HURRA! Takker, bukker og letter p?atten for sliterne bak - s? noe er aldri g?? ettertid

Oppdatering, det er farlige saker. Ser s?skyldig ut p?verflaten, men under lurer trollene...

Har en mk 1.

Løpene er stemplet "WINCHESTER PROOF STEEL" og det viser til typen stål i selve løpet og har ingenting direkte med om den tåler stål eller ikke.

http://wiki.answers.com/Q/What_is_winchester_proof_steel

Mer enn du egentlig trenger å vite

http://www.shotgunworld.com/bbs/viewtopic.php?f=60&t=86030&view=previous

Men rett under står det gjerne noe om trangboringen i løpet. Står det FULL, så vil jeg ikke anbefale stål.

Med åpen borring, så er du nok på veldig trygg grunn.

Med en god reim er du vel på god vei.

Patronholder på børsa har jeg muligheten til, men gidder ikke bruke den grunnet ekstra vekt og at jeg lader fort nok fra belte, sekk eller lomme. Eneste vitsen med noe sånt måtte være å lade uten å ta våpnet fra skulderen.

870 er vel den hagla det finnes mest ekstra til - mye bra og mye skrot.

Så en som skrøt av en forstokk fra Hogue. Gummiert og godt grep. Ellers er fiberoptikk nevnt... hmm, større sikringsknapp skal finnes, men om det er lurt eller ei, vet jeg ikke.

Tja... funksjonsfeil er veldig ufint i min bok.

Heller til at de aller fleste våpen har en eller annen form for sjarm selv om det kan være godt gjemt enkelte ganger. Særlig godt gjemt på smykkevåpen. Pondus-stripen hvor det viser seg at 'Giiid, din mann greie på kunst', utrykker min vurdering av slikt. Når får Øverli Nobel-prisen i litteratur?